Søk i nettsamfunnet

Driver fortsatt og surrer rundt i lavlandet I dag benyttet jeg sjansen til en rask tur på formiddagen for å komme uværet i forkjøpet - det var meldt sterk vind og regn ut over dagen. Turen har vært beskrevet før, så nøyer meg med å fortelle at jeg la turen oppover om Elgsethytta grunnet tidligere erfaringer med "bading i gjørma" på tidligere turer langs den ordinære løypa. Fra Elgsethytta er det mulig å gå litt opp fra stien og få mer fjellgrunn enn myr, men på grunn av nedbøren de siste dagene var det allikevel temmelig oppbløtt. Var litt usikker på om jeg hadde siktet riktig inn mot stien opp mot toppen, men overasket meg selv med å komme frem bare 10 meter fra innsteget Sleipt underlag oppover og god grunn til å være forsiktig med hvor føttene ble plassert. Vel oppe var det befriende å se en topp hvor det er minimalt med menneskelige inngrep/bygninger og tilskuerne var på plass i form av en saueflokk som ennå ikke var hentet ned til heimgården. Det var lite vind på turen opp, men på toppen begynte det å blåse litt, men langt mindre enn den varslede kulingen. Men matpakken ble først hentet frem etter at jeg hadde begynt på turen ned og fant et godt le. På turen nedover fikk jeg øye på "badeplassen" og der var det nå lagt ut trevandringer så jeg valgte den ordinære stien tilbake. Helt udramatisk og vesentlig raskere enn omveien om Elgsethytta. Temperaturen var fin og jeg kom passe svett frem til bilen og kunne sjekke inn heime før lunsj. En flott tur i marka i gråværet, og uten for mye nedbør - det er godt å komme seg ut, selv om det ikke fører til noen førstebestigning.

Ikke alle turer trenger å ha fine, flotte og eksotiske navn ved seg. Som gammel inntrønder, tenkte jeg å bruke denne kjempefine helga til å besøke besteforeldre - men også få litt trim og tur ut av helga. En ting jeg aldri har tenkt noe over før - er hvor godt eller dårlig deler av strekningen er tilrettelagt for syklister. Med en god dose kg for mye på kroppen - bestemte jeg meg for å dele opp turen i 2. Først Trondheim - Lofjorden, og så Lofjorden - Steinkjer. Fra Trondheim sykler man typisk gammelveien langs Ranheim. Gang- og sykkelstien er stort sett ok helt fra Trondheim og inn til Gjevingåsen - bortsett fra litt oppsprekking her og der. Det verste stykket, er faktisk fra Stjørdal og inn til Åsen. Ingen gang- og sykkelsti, liten veiskulder og masse trafikk. For å avrunde fredagen litt pent - tok jeg turen inn til Lofjorden (tok av i Vududalen) for å besøke svigers på hytta og grille litt i finværet. Selve vududalen er vel noe av det kjipeste på turen om man er syklist. Trangt, dårlig veiskulder og svingete. En dårlig kombo når det er masse trafikk i tillegg. Men det skal bilistene på denne turen ha - de var veldig flinke til å ta hensyn (jeg la meg så langt ut som jeg turte), ingen stygge forbikjøringer og ingen vogntog som suste forbi med et voldsomt dragsug etter seg. Fra Lofjorden gikk turen igjen inn til Åsen sentrum. Rett nord for Åsen begynner motorveien, og der er det ikke særlig å være for syklister. Det man da gjør er å ta gammelveien om Ronglan til Skogn. Det er skiltet sykkelsti til Skogn rett ved der motorveien og 90-sonen starter. Det er tydelig at gammelveien ikke får like mye omsorg som motorveien. Slitt og oppsprukken asfalt til tider krever at man har øynene fremover veien i stedet for å nyte natur og omgivelsene. Sykkelværet viste seg fra sin beste side denne lørdagen. Siden jeg aldri har syklet denne strekningen før, kunne jeg gjerne tenkt meg litt bedre skilting underveis. Spesielt når sykkelstiens hovedretningbytter side under hovedveien etter Mule ved Levanger. Fin sykkelsti helt til Verdal. Her ble jeg i tvil. Mellom Verdal, Røra og Steinkjer er det ikke mye tilrettelagt for syklister, med noen unntak litt her og der. Det er rimelig høy fart og delvis ganske trangt på deler av strekningen. Jeg bestemmer meg fort for å kjøre "safe" - og tråkker opp til Stiklestad. Fra Stiklestad går det en alternativ rute til Steinkjer over Leksdalen (kjempeflott langs Leksdalsvannet, glemte badeshorts!) og Henning - før man til slutt når Steinkjer - 3 mil fra Stiklestad. Turen over Henning brakte mange gode minner fra Henningvola - både sommer og vinter, men mest vinterstid. Mang en lørdag og sønad ble tilbragt i kaffedalen i Henningvola som base - og små avstikkere derfra. Får vel ta en tur tilbake dit til vinteren igjen kanskje. Dag en ble det logget 63km og et snitt på ca 18km/t og dag to, 83km og 17km/t. Fikk akkurat ikke med meg innspurten på prologen i Tour de France - men fikk reprisen senere på kvelden

Hei lurer på om noen har tips på hvor man kan dra på telttur i Trondheim og omegn? helst ikke hvor det er veldig mye folk, og hvor man evt kan kjøre bil/buss litt av veien (da vi bor i sentrum) . Vi er 2 stk nybegynnere og planlegger vår første telttur, så ønsker veldig gjerne tips om hvor man kan dra og generelt litt nybegynner-tips

Jeg er paranoid og lurer på om det fins bjørn i bymarka?

Er det noen som er interessert i å lese en liten rapport fra en aldeles u-spektakulær, men trivelig rusletur i skogen sør for Trondheim, tro? Vi prøver... Det var nydelig vær i dag, så etter en kort tur på campus bestemte jeg meg for å finne frem turskoene, kameraet og kikkerten og ta en liten skogstur i "nærområdet". Først gikk jeg opp på en ås som heter Brattsbergåsen. Der oppe satt jeg en god stund på en gammel stubbe og bare slappet av og nøt utsikten mens jeg kjente hvordan vårsolen varmet. Når snøen er i ferd med å forsvinne er det alltid på sin plass med en slik spasertur i skogen. Synet (gjensynet) av lyng og mose og rabber med lav, pjuske etter vinterens åk, er alltid stas, og får meg til å tenke på turene som skal komme i sommerhalvåret. Etterpå tok jeg en rundtur over Rundhaugen, en ås litt nærmere Vassfjellet. Denne åsen har et voldsomt stup på den ene siden og er lett gjenkjennelig fra flere steder i selve Trondheim. En ensom ravn fløy av gårde og sendte sine hese skrik utover skogene, og jeg så til og med en rovfugl (fjellvåk? musvåk?) på himmelen i det fjerne. Jeg så dessuten årets første... 1) rødstrupe 2) stær 3) svarttrost (hørte) 4) løpebille (de digre, svarte beistene ) 4) skogsmaur (misunnelsesverdig iver og arbeidslyst på disse små krabatene allerede nå) Og nok et sikkert vårtegn...... Etter turen klødde det som satan i øynene, og nesen rant som bare det. Til sist...jeg har veldig lyst til å oppleve en tiurleik eller orrhaneleik i år. Det har jeg nemlig aldri sett før. Jeg vet det er en del trøndere som vanker her på forumet. Er det noen som er godt kjent i Trondheim-området og vet om noen fine plasser? Beskrivelser eller kartreferanser mottas med stor takk!

Hold mæ fortsatt i lavlandet; i dag våkna æ med en lengsel etter et fjell å gå opp på, men gårsdagens utskeielse på sykkel satt fortsatt i beina, så det mått bli i nærheten, og uten alt for store utfordringa Geitfjellet e den fjellknausen som e nærmest og samtidig kan gi litt "fjellfølelse" - når en sjer bort fra vegetasjonen som går nesten til topps. Det ble bil te Baklidammen på tidligmorran, og så va det bare å legg ivei over demningen. Det e en flott demning, bygd i 1898-1900, og etter at dammen va tørrlagt i fjor for oppussing av demningen sjer den ut te å vær tett, og med nytt tettar rekkverk. På den andre sida tok æ en sti som går rett fram, og som ende opp på Tømmerdalveien litt te høyre for veien opp te Helkansetra som e tilholdssted for speideran. Derfra og opp te toppen av Geitfjellet e det bare 1,7 km. Veien opp te topps va grei, lite fuktighet gjor det lett å kom sæ opp. Heilt opp mot toppen e det litt svaberg som gir inntrykk av at det faktisk e et fjell. Høydeforskjellen fra Baklidammen e på 219 meter, og man slit sæ itj ut på turen. Da æ tok av heimefra, pakka æ den gamle Prakticaen i sekken og hadd planlagt å fyll opp en film som va påbegynt i Norangsfjorden i slutten av mai. Det ble noen bilda på veien oppover, men på toppen va det klart at disen itj tillot noen store utskeielsa med zoomen. Prøvd me et bilde innover mot Frosta/Tautra, men selv om det såg bra ut på bildet, vart det bare graut når æ scanna det inn for å kunn bruk det her. Oppover mot Trollheimen va det itj stort å sjå, de siste skyggan forsvant vel oppi Hølonda et sted Men det va trivelig å sitt oppå der kl. 9 på en lørdags morra og hør at byen begynt å våkne te liv. Vinden kom fra øst, og dermed hørtes summen fra trafikken helt te topps. Legg ved noen bilda, men selv med en ganske god scanner e æ itj imponert over gjengivelsen. Neste gang ska æ ta med digitalkameraet i tillegg.

Gymsal og klatrevegg er vel og bra men noen ganger må man bare ut. Snøen har begynt å gi tegn, de nye skifilmene har kommet og utstyret er ordna til vintern med nytt fellelim, skarpe stålkanter og fin såle. Men i trondheim er det vanskelig å finne seg en flekk å gli på, og jeg er heller ingen gelender-kjører. Så jeg pakka sekken med 10 liter vann, stor sovepose og vannkoker+kaffe og la i vei mot Estenstadhytta med det mål å ikke benytte noen sti. Skal si det er stemning i skogen når det er skinnende frost på strå og trær, vannpyttene har frosset og tåka ligger som grunne innsjøer! Over var det stjerneklart, og hele veien rundt meg gikk lysløypene. Av med musikk, på med kaffe. Stemning og trening på en gang... Og helt riktig trening i forhold til skibestigning! Oppfordrer alle der ute til å få seg et lite eventyr i mørkeste november - snart kommer snøen og da blir det plutselig mye lysere igjen

Med grønne dager på huggtabellen og et skummelt flomvarsel for lørdagen i Trondheim sentrum så jeg bare én mulighet: flykte til fjells med pilkestikka og god fisketro. Som ny i byen er jeg lite kjent med fiskevann i området, men etter litt research på www.tofa.no pekte jeg ut Herberndammen som offer for mitt beryktede pilke-vrede. Med nyinnkjøpt og modifisert skibrett som pulk var jeg ivrig etter å se om løsningene var brukbare eller måtte endres. Første test ble allerede på vei til busstoppet, med mye stein og annet bygrums på bakken. Brettet besto fint jomfruturen. Regnskyene hang tungt over Bymarka, men med godt mot trasket jeg avgårde fra Skistua ved Gråkallen. Ivrig etter å finne nye prøvelser for pulken valgte jeg en løype innom Kobberdammen, via veien opp Tømmerdalen, og derfra opp til Herberndammen. Mange spenstige skrenter og tette skogsområdet ble forsert. Pulken klarte seg fint, men det hele ble en større prøvelse for meg. Uten ski i byen gikk jeg på truger og trodde ikke det skulle by på noen problemer utover litt lavere marsjfart, men en uke med regn setter sitt råtne preg på snøen, og resultatet var som følger store deler av veien: Med mine beskjedne 95kg ble jeg nærmest litt skuffet når de 36" store trugene svikta meg for første gang. Til tross for de truende skyene holdt det seg relativt tørt i været, og jeg hadde gått meg sånn passe tørr i det jeg nærma meg målet. Skyene gav selvfølgelig etter like før jeg fikk opp teltet, og jeg ble gjennomvåt før jeg kom meg i hus. Mørket hadde også begynt å sige på, så noe fisking frista lite foreløpig. Etter et par timer med fæl sløsing av drivstoff fikk jeg klærne passe tørre, og jaggu hadde ikke regnværet roet seg. Fram med maggot, isbor og hodelykt, her var det bare å komme seg på isen. Uten så mye som et eneste napp hele kvelden begynte jeg å føle meg lurt av huggtabellen, og hoppa i posen med et snev av senket motivasjon. Natta var særdeles regntung, og jeg våknet opp til dette synet: Etter en god og varm frokost dro jeg regnponchoen over hodet og traska ned til vannet. Etter litt navigering mellom sølepyttene fant jeg et sted jeg følte måtte være det rette: Og jaggu hadde jeg rett. Ikke før hadde jeg fått blinken til bunns var røya etter. Motivasjonen steg til værs, dette måtte bare bli dagen. Huggtabellen hadde ikke svikta meg allikevel. Jeg fikk 1.5kg røye (passe jevnt fordelt på 10-12 stk, men det er vel bare bagateller): Morgen ble til formiddag, og det var på tide å begynne å tenke på tilbaketuren, men først en solid lunsj (etter tips fra noen på forumet: tomatsuppe, nudler og potetmos ferdigblandet. Tilsatte også noen biter ølkorv, og lunsjen ble prima): Mett og god pakket jeg pulken og satte i marsj. Da var det bare å bakse seg gjennom den kjipe snøen tilbake. Ruta tilbake la jeg en smule kortere enn oppturen, men det ble nok slit utenfor de oppkjørte løypene. Litt underholdning fikk jeg allikevel mange steder underveis når et par hundre kvadratmeter snø "kollapset" under meg. Morsomt fenomen som jeg sjeldent har opplevd så hyppig. Som planlagt ankom jeg Skistua 1.5 minutter før bussen gikk. Våt av både svette og regnvær gjorde det godt med en oppvarmet buss, samt en dusj vel framme. Ruta jeg fulgte, sånn ca: Pulk var definitivt en positiv opplevelse alt i alt, til tross for fire-fem velt. Har vært en svoren sekkemann til nå, men med de ekstra kiloene i vinterpakningen var det greit å slippe belastningen på rygg og knær. Modifisert skibrett kan absolutt anbefales. Billig og brukbart, og som en bonus følger jo også all moroa slike hjemmeprosjekter gir med. Håper neste tur blir preget av minustegn foran temperaturverdien, en brøkdel av nedbørsmengden og samme fiskemengden fordelt på et færre antall (beklager skaleringen av bildene, ble litt i største laget) Håkon

Amelie00 skrev den 29.10.2010: Siden jeg holder til i samme område som Amelie00 var det med stor glede i dag da jeg oppdaget noen flerrer i skydekket ut på dagen. Etter et par dager innendørs med nesa ned i ei bok passet det bra med en tur i nærmarka. Nærmarka for meg er Estenstadmarka og jeg går vanligvis rett ut døra og setter kursen mot marka, så også idag. Det var en del vind, men så snart jeg kom opp i skogen ble det roligere og, selv om det var temmelig sølete, ble det en alle tiders tur. Var oppom Estenstadhytta og månen før returen via Styggdalen i god tid før det ble mørkt. Sist natt frøs det på, men vind og varmegrader hadde tatt knekken på det meste. Litt rart å se bort på Gråkallen og Storheia uten en snøflekk. Det var ikke mange dagene siden det var helt hvitt der oppe. Alle tiders med en rask tur på ettermiddagen - kom dere ut folkens!

Det e lite av turrapporta for tia, så sjøl om mang begynne å bli lei de stadig gjentatte turan min te Liaåsen, prøve æ mæ igjen I går morges va det kjempeflott vær her, av piggdekk-knasinga forsto æ at det hadd frøse på. Kanskje nok te at myran kunn bær mæ? En rask tur i marka vart bestæmt på sparket - hadd egentlig mer lyst på en tur te Omsfjellet sammen med Fjellfinn, men hadd itj nok ti te det. Ska itj trøtt dåkker med turdetaljan, har skreve om det for mang gang allerede Satsa på støvla, og det va bra, for myran bar itj Og med bare ferdigmåka snø den siste tida, va det temmelig bløtt. Men kunna trengt brodda te støvlan, vart temmelig glatt på tebakeveien, da det va mer is enn barmark Lar bildan fortell historia - vart halvanna mil og støle bein etter vaklinga på isen. Men det va no på ski den her turen skulla gått - 28. november

Jeg, Ulvegutten og min kompis Fjellreven bestemte oss i går Fredag 2.Mai 2008 for å begi oss ut på en liten fjell- og friluftstur. Turen vil i de flestes øyne anses som ganske amatørmessig (og den er det), så derfor vil eventuelle svar i den retning sees på som lite gjennomtenkt og taperaktig;) Vi ble kjørt ut mot Byneset til en plass som heter Berg. Vi som er lite vandt i natur og mark visste lite hva vi hadde i vente, men i ettertid så tenker vi oss nok om et par ganger når vi utøver slike ferder i ukjent terreng og med manglende utstyr. Jeg kan nevne med en gang: Kart og kompass! Målet med turen var å bestige Storheia(ca 500moh), så til Gråkallen(ca 400moh), samt bruke sistnevnte fjell som veiviser mot byen da vi som ekte fjellmenn ikke trenger utstyret som nevnt over;) ( Smileyen " ;)" er en blunkende smiley som i mange tilfeller beskriver en setning som ironisk eller sarkastisk) Vi satte ferden direkte mot Storheia, for på toppen visste vi at vi kunne beskue Gråkallen som var vår hjelpende hånd i denne uvante situasjonen. Det vi ikke visste var at Storheia hadde noen barn, noen små fjell, som vi måtte opp og ned noen ganger før Storheia åpenbarte seg. På turen opp mot Storheia så fikk vi med oss noen artige opplevelser: En spøkelsesfisk, Elgbæsj og Froskeegg (Ja vi uvante friluftsfolk syns bæsj og egg er veldig artig!). Ja, og vi møtte faktisk en spøkelsesfisk. Den lå flytende ved foten av et lite vann. Fisken var hvit med utstående øyne og et stort gap. Fisken var forøvrig liten, men tidens tann hadde tært såppas mye på den lille fiskekroppen at den tildels hadde forvandlet seg til et monster. Stakkars fisk, den har nok en trist historie bak seg. Vel oppe på toppen, og livet ble enklere. Vi ble ganske fort slite av den kontinuerlige stigingen og det ujevne terrenget slik at noen 5minutterspauser ble skutt inn i ny og ne. Vi gikk ofte tom for vann, så vi ble glade hver gang vi hørte bruset av de små bekkene luske i nærheten. Vi gikk også forbi en spøkelsesbåt halvt nedsunket i et lite vann på ferden. Med Trondheimfjorden på venstre side og gråkallen til beskuelse slakt høyre var turen en fornøyelse. Vi spradlet Storheia på langs helt til vi fant en passende lavvoplass. Må legge til at under hele turen var det flotte værforhold; Sol og åpen himmel samt fin temperatur, men når vi skulle overnatte begynte det å skye kraftig til seg, så lavvoen ble satt opp på rekordtid (tid hemmelig) Vel inne i lavvoen kunne vi høre de første regndråpene treffe, vi var glade for at første dag var ferdig. Vi fikk hilse på regnet en stund senere, for da jeg skulle tenne bål i lavvoen så ble det såppas røykfult at vi måtte ut å puste (Ja vi luftet godt, Ja topphatten var av). Bål ble det ikke noe av, men primusen vår ga oss kokte pølser i lumpe, samt kanskje noen ekstra plussgrader. Soveposene vi hadde kjøpt på Jula(ny butikk på Lade i Trondheim) lovte komfortabel temperatur ved 15minus, men dessverre så kan man ikke stole på svenskene. Det ble småkjølig men overlevbart. Det ble morgen, og vi våknet omsider. Og vi våknet ikke bare av oss selv, men med hjelp av regnet som hadde økt i styrke. Nå var det ikke bare "prikking" på duken, men mere "2 VERDENSKRIG". Fjellreven tok et gløtt ut lavvoen og kunne med redsel konstantere at det var TÅKE overalt. Motet ble mindre, men vi mandige jævler holdt hodet høyt Vi pakket sammen stesjet, tok ned lavvon og var klar til dag 2. Vi mente å huske hvor Gråkallen lå i forhold til lavvoåpningen, så vi ble enige om hvor vi skulle sette fart. Fra sol og lykke til å gå i blinde var en rar følelse. Vi gikk langt og lenge og ble brått deprimert da vi kunne se våre egne fotspor komme til syne. Vi hadde gått i ring! Motet ble mindre.. Og når man mister mot, er sliten og trøtt, så begynner man å diskutere/krangle. Jeg og fjellreven visste at ting kunne gå galt dersom dette fortsatte. Så vi bestemte oss: "Vi fullfører ikke turen, vi kommer oss ned!". Enige om en ny rute(forhåpentligvis ved Trondheimsfjorden og trafikert vei), karte vi oss nedover. Gjennomvåte av regnet og slitne i knær og rygg fant vi noen nyopptråkkede elgspor. Vi fulgte etter sporene og satset 100% på at elgen visste hvor vi skulle. En god stund etterpå så begynte skogen å åpne seg opp og vi fikk nok et nederlag. Skjellbreia, et stort vann lengre inn i bymarka kom til syne og vi som hadde tenkt oss 180grader i den andre retningen forstod at tåka hadde gått oss til hodet. Vi gikk langs vannkanten på en grusvei da vi oppdaget et skilt der det stod følgende: "Har du sett Bever? Hvis ja, Ring ********. Vi trenger informasjon om beverbestanden langs skjellbreia pga ditt og datt osv osv blablabla". Jeg ringte; ikke for å fortelle om en bever jeg hadde sett, men for veidireksjoner og nødvendig hjelp. Den hyggelige mannen jeg snakket med guidet oss til en hytte med navn Grønlia. Vel fremme møtte vi en snill dame som drev hytta. Hun skulle akkurat til å pakke sammen og tilbød seg å følge oss til Fjellsætra. Fjellsætra ligger ikke så langt unna Skistua slik at vi kunne ringe etter henting. Gåturen fra Grønlia til Fjellsætra tok 45 minutter, men det var bare en dråpe i havet etter alt vi hadde vært igjennom. Damen hadde også en kul Beagelhund som likte oss ubudne gjester fra byen. På Fjellsætra fikk Fjellreven ringt en venn som kunne hente oss, og om litt kom det en reddendes bil og fikk kjørt oss trygt hjem. Målet med turen var å komme oss helt tilbake til byen igjen med 2 overnattinger og 3 dager til fots. Men dessverre så klarte vi det ikke denne gang. Det var det. Men vi skal ut flere ganger! Høyere opp med godkjent utstyr for vandring i fjell og mark! Film og bilde av turen finner du her: http://www.norgestalenter.no/view/82/norgestalenter.no-p-fjellet-2/

hei, jeg skal trolig til trondheim / harbak i juli. vurderer å kombinere dette med en flerdagers tur med telt - gjerne 5-7 dager. har sett litt på NorgePåTvers turen https://www.norgepatvers.no/ . den er merket som krevende uten at det er så innlysende hvorfor. beskrevet som flatt terreng. skal være på Harbak en uke på slutten av oppholdet.. jeg er åpen for forslag om turer mot kysten også.. Setter pris på input !

I Sør-Trøndelag har vi en turkampanje som er opplagt som en konkurranse mellom kommunene om å være mest aktive. På grunn av størrelsen havner Trondheim langt ned på lista, men jeg gjør så godt jeg kan for å sanke poeng for kommunen. Derfor tok jeg etter et par mislykkede forsøk tak i de 4 postene i Klæbu igjen, men denne gangen uten sykkelen som transportmiddel. Første post lå oppe ved Hallsetdammen i marka opp for Klæbu sentrum så jeg parkerte inne på det gamle institusjonsområdet på Hallset og fulgte en sti jeg hadde funnet på kartet. Det gikk bratt nok oppover i begynnelsen og jeg valgte en rute rundt Brattåsen oppover mens jeg tok en merket snarvei nedover. Det var et kjempeflott vær, og jeg koste meg mens jeg hev etter pusten og svetten silte. Vel oppe var det riktig idyllisk og jeg koste meg med matpakka og nøt solen. Det ble 6,9 km og en god del høydemeter. Se bilde av gps-sporet. Vel nede ved bilen så jeg at jeg kanskje kunne rekke enda en post før middagen ventet der hjemme og kursen ble lagt over Ståggån(den gamle sledeveien mellom Selbu og Trondheim som har fått navnet som følge av graden av stigning) inn til Selbusjøen. Der går det en kultursti som starter ved parkeringen for Klæbu bygdemuseum på Teigen. En trivelig og snill sti som starter med å passere et gammelt vannhjul med tilhørende renne under et uthus - se bilder. Det er satt opp informasjoner om de forskjellige husmannsplassene man passerer og underlaget er behagelig mot føttene. Posten lå ca. havveis på kulturstien, og lå på et av de få stedene der det var utsikt mot Selbusjøen og Brungmarka. Men middagen ventet og jeg satte kursen heimover uten å fullføre kulturstien. Nye 3 km, men ikke særlig mange høydemeter. Etter middag og en vel fortjent avslapping tok jeg på nytt turen til Kæbu for å lete etter en post nede ved Nidelva som jeg ikke fant på sykkelekspedisjonen min i sommer. Denne gangen hadde jeg forberedt meg bedre og fikk en kort og kjapp tur langs en lysløypetrasé og stier ned til elva ca. midtveis mellom Tanembrua og Svean. I ettermiddagssola var det et idyllist sted og en flott avslutning på dagen. Det går da an å ha det trivelig i nærmiljøet også

Jeg var på tur rundt disse vatnene i bymarka i Trondheim ikveld sammen med hunden min. I Baklidammen gikk vi først på denne karen som er på bildet under. Bildet er tatt med mobilen så det er ikke det beste. Den satt noen få meter unna stien. Den snusa etter oss, men på grunn av manglende vind så merket den oss ikke. Dermed fortsatte den å spise videre på pinnen sin. Den plumpa uti når vi da fortsatte turen vår. Når vi da kom ned til Theisendammen satt det to stykker på motsatt side av innløpet. Ikke antydning til å bli skremt av oss eller andre turgåere. Ganske kjekt med bevere så nær byen. Det gir en liten villmarksfølelse å gå tur med hunden

Hei. Noen som har kjennskap til turområder i nærheten av Trondheim som egner seg til bruk av fjellsko pr nå? Altså barmark. Vet at det fortsatt er en del snø i bymarka, men hva med Stjørdal, Estenstadmarka etc?

Hei! Jeg og kjæresten prøvde oss på å telte på Samsjøen i går, men det kom utrolig mange store dyr som kom nærmere og nærmere, og jeg var sikker på at de skulle angripe! Er, som dere kanskje da forstår, livredd for store hjorter og elger og slike som ikke stikker av når det er folk i nærheten. Derfor lurte jeg på om dere hadde noen tips til plasser å telte i Trondheims-område som ikke har så masse dyr vandrende rundt? Og da spesielt store hjorter og elger osv. Trenger ingen tips til hva man skal gjøre i slike tilfeller da det ikke hjelper på skrekken, haha. Jeg vil veldig gjerne telte så håper dere har noen fine plasser å anbefale :) Takk på forhånd!!

Hei! Jeg har nylig bestemt meg for å utforske litt mer av Trondheim enn bare asfaltjungelen, og leter etter en fin plass å sette opp telt. Jeg er helt fersk i tur- og telt-gamet, og tror jeg trenger litt hjelp. Jeg teltet ved Theisendammen for et par uker siden, og det var fint men litt mye ungdom som støyet om kvelden/natten. Det var riktignok natt til søndag, og ikke midt i uka som er planen nå. I dag har jeg gått til Baklidammen via Theisendammen for å sjekke ut mulige plasser, men er bekymret for om det kommer til å være mye folk der også. Er det noen som har gode tips til steder man kan slå opp telt, uten å måtte gå alt for langt? Jeg har ikke bil, så det er også en fordel om det er greit å komme seg dit med kollektivtransport. Gjerne ved et vann, men det er ikke et must forslag mottas med takk!

Vi har begynt å lete etter spennende turmål for dagsturer/en overnatting med barn. Men ønsker gjerne og å finne flere slike. Ettersom det er i hovedsak ungene som leder ann, så er det begrenset med avstander man kan nedlegge. De mest kjente plassene har vi vært, så nå er vi ute etter hemmelig huler, gamle forfalne hytter, spennende lekeområder etc. eller severdigheter. Alle tips mottaes med stor takk

Etter en vintersesong ødelagt av halstrøbbel måtte påskestmningen utnyttes med en tur i nærområdet, og det ble området rundt Geitfjellet nord i Trondheim Bymark. Bløt snø førte til at arven etter opphavet - et par 25 år gamle smørefrie ski ble tatt fra og fungerte utmerket - oppover bakke. Nedover var en helt annen sak - lydnivå som en B-737 under take-off og glid som tønnebåndski Tok som vanlig utgangspunkt i parkering ved Ferista og gikk opp Åengløypa forbi Sommersetra. Dvs jeg brøytet løype selv, og det fortsatte jeg med mesteparten av turen. Sola stekte og påskestmningen tiltok - livet er herlig når man kan gå i tynn ulltrøye med opprullede ermer Turen var temmelig begivenhetsløs, men stemningen var topp, å sitte med brunostskiva i god ly for den svake vinden som var er helsebot. Det største med å gå utenom løypene er at hele terrenget virker så jomfruelig - skinnende hvite myrer uten et skispor, men kanskje med spor etter elg og rev og hare. Og samtidig kan byen skimtes uten å høres Jeg gikk ikke opp på toppen av Geitfjellet, men hadde allikevel en trivelig 3-4 timers tur i solskinnet. Men i dag er det tilbake til hverdagen det snør/sludder ute, og vinden er sikkert ikke behagelig oppe i høyden. Men i morgen er det meldt sol igjen - kanskje blir det råd med en skikkelig fjelltur? Trollheimen trekker

Nå i slutten av mars er dagene blitt så lange at det går an å bruke ettermiddagene og kveldene til noe annet enn å sitte inne og se på TV. I dag var jeg ferdig på Gløshaugen i 13-tiden. Jeg gikk innom bakeren på veien hjem og kjøpte den største krembollen de hadde, som jeg pakket i sekken sammen med noen andre småting før jeg kjørte utover i retning Draksten og la i vei mot åsene Svarttjørnåsen (418 moh) og Krokåsen (445 moh). Nydelig dag i skogen med milde temperaturer og fuglesang. Jeg skulle imidlertid ha kikket litt nøyere på Andersnos rapport fra Jervfjellet før jeg dro, da hadde jeg tatt med skiene i stedet. Jeg så for meg at det ikke skulle være stort mer snø igjen enn det der er rundt Trondheim, så det ble trugetur.