Søk i nettsamfunnet

Hei! Jeg er på jakt etter en softshellbukse til bruk på tur, fjelltur og muligens også til topptur med ski. Jeg har sett på Norrøna Trollveggen og Norrøna Falketind. Ikke veldig store forskjeller på disse synes jeg, men det er noe forskjell i pris. Jeg liker veldig godt at Norrøna gir karakter for de ulike egenskapene til buksene deres. Det gjør det lett og oversiktlig å finne de egenskapene man ønsker. Jeg har også sett på en litt billigere bukse i form av Okla Bergans. Jeg har prøvd samtlige bukser og denne satt absolutt best, men her kommer altså det jeg lurer på. Er det noen som har erfaring med denne buksa? Bergans gir ikke like konkret informasjon som Norrøna når det gjelder egenskaper. Og er det generelt noen anbefalinger angående Norrøna VS Bergans? Garanti, service, kvalitet osv. Blir svært takknemlig for tilbakemeldinger.

Siden det har vært mye trollprat her på forumet, så passer det kanskje med et turreferat fra en trolltur? Da det som trolldom vart blå himmel etter at det hadde regnet trollkjærringer i flere måneder, så kriblet det etter en fjelltur. Tur til Brureskaret og Store Trolltind har stått på turlisten i høst, men siden jeg vil ha med den trolske utsikten fra toppen, så er en avhengig av gode værforhold. Når ikke vårherre har spilt på lag de dagene jeg har hatt anledning, så har det ikke blitt noe av. Før nå. Var noe usikker på forholdene, men jeg ville hvertfall se hvor langt opp jeg kom. Trollstigen var fremdeles åpen, og jeg parkerte som eneste bil på plassen nærmest utkikken. Asfaltert sti mot utkikkspunktet før tar av til høgre opp noen knauser og følger høyden innover dalbotnen. Stien er enkel å følge. Etter ca en halv time kommer en til Stigbotnen og stien går over til ur. Resten av turen er urgåing. Varder viser vei et stykke. Ingen trollete kuer var å se, ei heller sorte prikker foran eller bak på stien. Bare nede ved Trollstigen kom det jevnt en og annen bil som stoppet og tittet trolltatt på utsikten. Her oppe virket fjellet livløst, bortsett fra en enslig rype som forskremt flakset opp som troll av eske. Etter å kommet seg opp uren til enden av Storgrovbotnen, så åpenbarer "baksiden" av Trolltindene seg. For damer av den gode gamle sorten der håndverk er en flid, er utseende av vrangsiden like viktig som rettsiden. Trolltindene/Trollveggen består prøven siden også denne siden er et majestetisk skue... En kan bli trollbundet av mindre. Veien går videre rundt enden av Storgrovbotnen før en svinger utover langs siden. Her går mange ukjente "feil" og istedet for å gå utover fjellsiden, sikter de seg inn på nærmeste skar rett frem. Varder viser ikke alltid rett vei, og har mange nok gått feil og dernest bygget sin egen varde så blir det ikke noe bedre... Trollunger! Utover fjellsiden vises tråkk her og der, men består for det meste av ur. Det er bare å holde kursen høyt oppe. Desto raskere en vinner høydemetre, desto bedre. Etter et felt med grov ur, hvor også hendene måtte taes i bruk, kommer jeg til begynnelsen av snøfeltet. Dessverre viser det seg at snøen er hard og isete og uten stegjern blir det å sparke seg spor skritt for skritt. Innser etter hvert at jeg må gi opp Brureskaret, men jeg vil i allefall gå et stykke på vei. Ser flere spor i snøen. De har tydeligvis blitt laget når snøen har vært mykere. Etter islaget i sporene og avrundingen i sporkanten, kommer jeg til at de ikke kan være fra samme dag. Stusser over at alle sporene går oppover, ser ikke noen returspor noe sted. Sitter det en gjeng landtroll oppe på toppen mon tro? Får svaret i avisen dagen etter, da en bonde i romsdalen rapporterer om basehoppere som omtrent landet i forhausteren hans lørdag formiddag... Oppe ved foten av Trollkjerringa gir jeg meg. Da er jeg på høyde med Brureskaret, og bare horisontal forflytning langs Heen's highway gjenstår. Men highway'en er smal og utsatt, og med det glatte underlaget tar jeg ikke sjansen videre. På returen passer jeg på å plante hælen med god tyngde i de oppgådde sporene. Med glatt membranbukse er det lite fristende å ta seg noen aketur. Er snart nede i ura, og da blir det å hoppe fra stein til stein igjen. Etter underkant av seks timer er jeg tilbake i bilen og klar for å ta landeveien fatt. Underveis blir det en kort stopp på Linge for å kjøpe frukt og honning av en fruktdyrker som hadde stilt seg så laglig ved garasjen sin. Nærmere kilden kommer en vel ikke? Legger ved noen bilder fra turen, samt et bilde fra Brureskaret, tatt en klar høstdag for noen år siden, for å vise utsikten. Bildet er tatt ved siden av exit eller som det står på stenen: 800m until impact.

Hei! Jeg skal ha meg ny skallbukse og sitter igjen med en følelse av at jeg bør ende på en av følgende: - Bergans Storen pants - Norrøna Falketind GTX - Norrøna Trollveggen GTX Light Pro Dette er alle dyre bukser, men jeg har tenkt å ha denne lenge og bruke den til det meste av tur både sommer og vinter, så det bør funke litt allround. Har tidligere erfart at jeg har behov for mye lufting da Stormberg sin Nonsbu bukse med sine 10-15cm lufting på sidene ikke var på langt nær nok. Dette var på vinterstid ved -2 til +1 grader ca. Er det noen som sitter med noen tips eller råd til valg av bukse setter jeg veldig pris på det. Selv om det skulle vært noen bukser som ikke er nevnt her. Takker for svar Mvh Sørkite

Hei😀 Jeg leter etter en god skalljakke på Finn, og står foreløpig mellom Norrøna Lyngen dri3 og Norrøna Trollveggen dri3 (selges ubrukt). Jeg trenger en jakke som kan brukes til det meste av friluftsliv i alle sesonger, både toppturer på ski, fjellturer med plutselige kraftige regnbyger og sterk vind, hytte-til-hytte skiturer i høyfjellet, og mindre turer i lavlandet. Viktigst for meg er vanntetthet, vindtetthet og en god pusteevne. Lyngen er en topptur-jakke, mens Trollveggen er spesialisert for klatring. Jeg har holdt litt på med utendørs klatring, men ikke i så stor grad at jeg tenker dette skal gå utover egenskapene til den typen fjellsport jeg vanligvis holder på med. Det som trekker opp med Trollveggen er at den er ifølge Norrønas nettsider veldig slitesterk. Jeg hadde tidligere en 10 år gammel Falketind som revnet opp i sømmene ved glidelåsene. Riktignok var den litt eldre, men tenker at det er greit med en jakke som tåler litt røff bruk, f.eks klyving. Jeg savner også mer info om membranen dri3. Jeg finner lite informasjon om denne membranen, og Norrøna selger ikke lenger Lyngen og Trollveggen i dri3. Hvordan er denne membranen? Begge modellene jeg har funnet skal ha en vannsøyle på 20 000 mm. Alt i alt lurer jeg på hva dere tenker om hvilken jakke som passer best behovet mitt. Blir Trollveggen som en klatrerjakke upassende for aktiv friluftsliv når det ikke er klatring? Jeg vurderer også å vente på at det legges ut en Falketind som skal være mer allsidig. Eller om Gore Tex er bedre, og at jeg heller bør finne en variant med Gore Tex? Takk for svar:)