Søk i nettsamfunnet

Årets høsttreff er gjennomført. Som vanlig har det blitt holdt i Østmarka. Og som vanlig har vi holdt oss til et tema. Denne gangen var temaet å kose seg mest mulig. Planen var ganske løs. De som ville kunne møte opp ved Langvann et lite stykke øst for Østmarkskapellet på fredag. @‌Mossy og jeg tok først t-banen fra Grønland Helsfyr, så til Skullerud. Derfra gikk vi i seneste laget mot Langvann. Gikk ikke så lang tid før vi måtte finne fram hodelyktene, og etter et par timer var vi framme ved Langvann. Mulig jeg husker feil, men der ventet ‌@Rolf_E, ‌@Grimner, ‌@LightDan, ‌@Xperiment og @MagneJ når vi kom. De hadde fått bålet i gang, og flere hadde vært dere flere timer allerede. De hadde valgt akkurat den plassen jeg hadde sett for meg. Og like sør for oss hadde en annen kompisgjeng slått leir. Litt senere på kvelden kom ‌@opmyl og ‌@raster. Vi var allerede 9 stykk, og jeg var allerede strålende fornøyd med oppmøte. Det var finvær denne kvelden. Stjerneklar himmel gjorde det litt kjølig, noe som bidro til å forsterke gleden av bålet. Det passet meg bra. Når jeg hadde satt opp teltet, og fått oversikt over hva jeg hadde puttet i sekken, så fant jeg ut at jeg hadde glemt downmaten, liggeunderlaget jeg skulle sove på. Heldigvis hadde jeg med bamse i tillegg. Også hadde jeg glemt vinopptrekkern. Hadde jo en glassflaske med vin. Også hadde jeg ikke sett i handleposen til ‌@Mossy, så jeg hadde med 3 ganger så mange egg som planlagt, samt noe annet kjafs jeg ikke trengte. Dette begynte å se ut som en typisk markatur for min del. Men noen alvorlige problemer var det ikke. Jeg har aldri opplevd at løpet er helt kjørt på disse enkle turene. Man finner alltid en løsning. Var mye enkel matlaging denne kvelden, men snacksen og hyggelige drikkevarer satt løst hos gjengen. Vi rakk litt sjitprat før vi tok kvelden en etter en. Lørdag morgen var det skyet litt til. Folk kom seg opp ut av telt og hengekøyer sakte men sikkert. Og når nesten alle var ferdigpakket ble vi overrasket av ‌@qwer993 som gamblet på at vi fortsatt var ved Langvann. @raster måtte dessverre hjem lørdag morgen. Så vi var fortsatt 9 FFere. Da la vi i vei mot Hauktjern. Tok strake veien via Slettfjell, tidvis veldig hyggelig terreng å gå i. Hauktjern er blitt en ganske tradisjonell tur for FF. Dette er vel 3. år på rad vi er her. Det er liten sannsynlighet for å være alene her, men det er et fint mål for folk som ønsker å prøve seg på disse mytiske Fjellforumtreffene Når vi kom fram i 15:30 tiden var det fortsatt ledig ved de to største etablerte leirene. Vi tok den som lå mest skjermet til, da det var noen barnefamilier som hadde lagt seg til rett over vannet. Vi måtte bygge opp sitteplassene rundt bålplassen på nytt, samt få opp tarper rundt. Det skulle komme regn fra 18. tiden. Må si meg imponert over arbeidsviljen til hele gjengen. Alle stod på med rydding, vedsanking, saging og kløyving. Og før vi visste ordet av det hadde vi ved til hele kvelden og dagen derpå, tak over hodet, klar for en helaften. Før mørket kom over oss fikk vi besøk av ‌@Johan2000, ‌@LilleTrippe, ‌@tklami og ‌@hesthov med søster. Ble nesten litt trangt rundt bålet når alle satt der samtidig. Men det var alltid noen som var på farta og gjorde noe annet, så det gikk fint. Kvelden ble meget hyggelig. ‌@Mossy og jeg laget lørdagstaco i skauen for første gang, og det var mye forskjellig lørdagsmat fra Real til passe spicy kylling som kokkelert. Og om man ikke ble sprengmett av middagen, så ble man garantert sprengmett av all godisen som ble sendt rundt, både i fast og flytende form. Det kom noen regnskurer ned på oss den kvelden. Men ikke så mye at vi ble søkkvåt og kald. Jeg tror alle holdt seg tørre og varme. Og neste morgen var det igjen skyfri himmel, og sola tittet etter hvert igjennom trærne. En fantastisk deilig avslutning på en fantastisk helg med fantastiske FFere. Vi fikk i gang bålet, tok vekk tarpene, og tok oss god tid med frokosten før en etter en valgte å ta seg hjemover. Takker alle for oppmøte. Vi ble totalt 15 stk. Det mener jeg er ny deltakerrekord, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper å se dere alle på treff igjen!

Beklager, men jeg tok altfor lite bilder denne gangen Fredag 13:40 Rute 200 - Ekspressbussen fra Oslo til Hønefoss hadde et øyeblikk av identitetskrise da den langt fra er noen ekspressbuss. Det vil si – kan hende den kjører ekspress fra Sundvollen til Hønefoss, men fra Oslo Busstermainal til Sundvollen stopper den på alle stopp som finnes og noen ganger der det ikke er holdeplasser også virket det som. Bussen ble stappfull og vi var etterhvert 10-12 minutter forsinket, men med hytte-nabo Heidi som reisefølge gikk turen ok. På Sundvollen var der bare å vente på Rakel som, uten at vi hadde spesifikt bestemt noe, jeg var rimelig sikker på skulle ankomme omtrent 15:00, som oss. Sundvollen....det er litt mer enn bare et kryss (ikke mye mer, men litt) så vi bestemte oss for å sette oss ved noen benker på bensinstasjonen så vi var lett synlige uansett hvor på Sundvollen Rakel måtte være, eller om hun skulle komme kjørende. Da vi hadde spist is og sett på kart og enda ikke hadde sett noe til henne klokka 15:45 bestemte vi oss for bare å begynne å gå. Det var en del høydemeter som skulle tas første timen, så de kunne jo være ok å ta i bedagelig tempo. Og akkurat i det vi reiser oss opp fra benken får jeg øye på Zombie Apocalypse K-9 Response Unit-bilen til Rakel på andre siden av parkeringsplassen. Rakel var, som "Response Unit" seg hør og bør klar til å gå med en gang, så vi satt avgårde oppover bakken, 3 personer og 2 hunder. Etter en runde med feilnavigering rundt på byggefeltet bestemte vi oss for å gå nedover igjen til der stien mot «Kongeutsikten» begynner. Akkurat i det vi kommer ned til stien møter vi et par nye FF fjes; Daniel og Jørgen som hadde kjørt bil fra Økern kl. 15.00 - så da var vi plutselig 5 personer og 4 hunder. Stien oppover er en 1-3 meter bred ubehagelig hardpakket sak som stort sett går spiker-rett oppover. 130 meter for sent oppdager sjefs GPS-fikler Jørgen at vi har klatret noen meter for mye i forhold til den avstikker-stien vi skulle tatt, så da bærer det ned igjen littegrann til vi finner stien som skjærer østover og oppover til den krysser asfalten, går gjennom bregner og frodig underskog, forbi en hytte og spytter oss ut på en grusvei. Er vi oppe på flata? Ja, ser nesten sånn ut. Jeg har lyst til å bade. På kartet er det noen hundre meter til et lite vann så da lar jeg meg ikke be to ganger. Årets første dypp er himmelsk og etterhvert har alle fått vasket av litt svette og myggmiddel og er klar for nye utfordringer. Det tar ikke lang tid før svetten pipler igjen. Vi er inne i årets hittil varmeste helg og det er meldt opp mot 30 grader i sør Norge. Da vi står og ser på litt kart og vurderer ferden videre over en stor setervoll hører vi folk nedenfor oss på stien og ikke lenge etter har alle hilst og vi er en svær gjeng på til sammen 9 personer og 4 hunder. Vi er ikke så langt fra dagens mål; Myromstjern, men det går ikke sti helt frem så vi må pløye gjennom et hogstfelt før vi til slutt står på feil side av vannet. Litt etter har alle hilst på en gammel kjenning; Roger, som sitter ved tjernets eneste leirplass og soler føttene mens han teller maur og ellers bare nyter. Tradisjon tro hadde Roger startet på Røa i Oslo dagen før, men mot normalt hadde han faktisk kommet frem denne gangen og ankom Myromstjernet omtrent 4 timer før oss andre. De fleste begynner å lete etter en ok plass for telt, tarper og køyer da treffets siste deltaker kommer smygende. Carl Christian var nok et nytt fjes for meg – artig at det stadig dukker opp nye fjes på disse FF treffene. Av boliger mener jeg vi hadde følgende spredd rundt mellom furuer og maurtuer Telt Thomas Jørgen Heidi Roger Køye Eirik Siri Amalie Tor Magnus Tarp Carl Christian Daniel Rakel Det var lite paprika å se rundt om middagsbordet litt senere, men diverse hjemmelagde brennere fikk kjørt seg så vannet kokte. En forbannet seg over at han ikke hadde med skje, en annen at han ikke hadde med multitool, men generelt var stemningen på topp. Verst var det for han som ikke hadde med myggnett.

FF Juleheng 2014 :santa: :santa: Når man tror man har full kontroll og er kongen på haugen, har det en lei tendens til å kladde veldig.....ting kommer liksom aldri helt på gli. Siden jeg ikke skulle jobbe denne fredagen hadde jeg i min uovertrufne logikk unlatt å stille vekkerklokken. Når den normalt begynner å kime 05.30 frister det lite at den også har livets rett på fridager. Jeg hadde forøvrig en plan om å ikke duppe av ved bålet i ni-tiden så jeg krøyp under dyna allerede 21.45 torsdag kveld. Del 1 Fredag, 28. november 2014 Fornøyd og uthvilt åpnet jeg gluggene klokka 10 fredag morgen og var strålende fornøyd med det inntill jeg fikk tenkt meg om og innså at klokka var 10. På formiddagen. Jeg måtte reise om 4 timer om jeg skulle rekke å hente @Tor Magnus som avtalt. Før den tid måtte jeg en tur ut til foreldrene mine og deres garasje hvor tarp og køye hang til tørk siden forrige treff, samt at jeg hadde lovet en kollega å hente et hjørne-stue-lampebord som kona hans hadde bestilt fra England som lå klart på terminalen til en transportør på Rygge. I tillegg innså jeg at vedsekken fra Kiwi jeg hadde i bagasjen nok var i minste laget med sine 40 liter og dessuten var veden kløyvd i ganske tynne pinner. Derfor var det ingen vei utenom å skaffe en sekk til. Jeg ville nødig drive å rote rundt i Oslo’s sørøstlige drabanter på leting etter ved så jakten fant sted i store deler av Moss kommune hvor jeg til slutt fant en sekk ved omtrent halveis inn på Jeløya. Utrolig at ingen bensinstasjoner i Moss eller Rygge har ved – det har de da på besninstasjonene på øvre Romerike. Så vidt jeg kan huske. Kanskje ikke. Nuvel. Jeløy ved hadde iallefall så det monnet og det var der jeg møtte verdens lateste østeuropeer. Han var hyggelig og pratet bra engelsk, men valgte å starte opp og snu en JCB løfter for å kjøre de noen og førti metrene bort til plasthallen hvor småsekkene var lagret. Lastet med to 40 liters sekker av forskjellig størrelse (!) snudde jeg snuta hjemover igjen og med avreise 14 som opplest mål var tiden knapp da jeg med kun èn time igjen kom hjem og ikke hadde begynt å pakke eller finne frem noe enda. Nå har det blitt en del turer denne høsten så organiseringen i sekken er ganske innøvd, alikevel kommer første feil allerede ved første moment – å pakke ned soveposen. Den skal jo ikke i kompresjontrekket fra Mammut, men i en 15ltr Lifeventure pakksekk sammen med under quilten. What a mistak-e to mak-e. Bortkastet tid å måtte pakke den opp igjen og ned i neste beholder. Det er vel ikke nødvendig å gå i detalj da de fleste som leser dette har pakket en sekk før, men jeg var litt kry da jeg bare hadde igjen å låse utgangsdøra da kokka slo 14. En siste titt inn på kjøkkenbordet (som har vært dekket av et lett lag med turutstyr siden høsthenget i september) for å sjekke at ikke noe viktig lå igjen, og det gjorde det heller ikk.....vent litt....hva er det som henger over ryggen på den ene kjøkkenstolen om ikke et par whoopie slings... greit å ha med om man skal bruke hengekøyen som tenkt, nemlig at den henger og uten whoopiene er det vanskelig å henge den opp da det er det som forbinder køya med stroppene som er festet rundt trærne. Ok, NÅ får det være nok småfeil og forsinkelser. Ikke noe mer som ligger igjen....ok....fint....småløpe ned i kjelleren og kommer brått på at liggeunderlaget også lå til tørk i garasjen hos muttern og fattern etter God turmattreffet. Etter kun 30 km lokalt i Moss denne dagen aksellererte jeg endelig opp i motorveifart i retning Oslo. Jeg har tidligere fortalt at jeg er en av de smareteste jeg kjenner og heller ikke denne dagen skuffet jeg nevneverdig. Utover det jeg allerede har nevnt over så klart. Jeg hadde bedt kollegaen min møte meg på Ulsrud T-bane stasjon kl. 15.10 - samme sted og 5 minutter før jeg skulle møte Tor Magnus ! Fiffig – ikke sant ?! Da rakk jeg akkurat å avlevere bordet før bilen ble fylt opp av en hengekåt FF’er. Og nesten slik gikk det faktisk. Tor Magnus og jeg la avgårde fra parkeringa på Østmarksetra en liten stund senere. Tor Magnus sa han skulle dytte sekketralla nedover hvis jeg tok den oppover. Haha tenkte jeg – nå er det jo 2 vedsekker på tralla, når vi skal hjem på søndag er den tom så det er en deal jeg kan gå med på. Han mente nedover bakke og oppoverbakke. Crap. Ved Sarabråten la vi igjen tralla bak en stein i skogen og lastet en vedsekk hver på nakken. Digg. Det er ingenting som kan måle seg med vedkubber som ligger å gnisser mot nakkeskinnet, mens det drysser litt lett av bark og gammel jord og støv nedover den svette ryggen akkurat ned dit hvor presset fra sekken legger smårasket i klem. Med øynene i spenn mot pannebrasken fordi hodets vinkel ligner mest på noe Jean Claude Van Damme eller Jason Statham etterlater seg i et mørkt og regnvått smug mens popcornet detter ned mellom to sofaputer, og hodelyktene justert et sted mellom rett ned og litt frem forsøker vi å navigere rundt det lille vannet Hautjern, bort til den plalagte leirplassen. Vi går omtrent riktig og kommer etterhvert plutselig frem. Det var mye kortere enn i fjor tenker jeg mens jeg våt av svette prøver å grave opp barkbiter fra ryggen uten å at det lugger altfor meget. Vi hadde brukt den tiden vi trengte inn og klokkeslettet var uvensentlig (17.00). Diskusjonen gikk livlig om vi skulle flytte bålplassen innover på odden opp mot bakken i bakkant fordi trekken var, på en skala fra 1-2 nærmere 2 enn 1. Etter at vi hadde bestemt oss for å flytte bålplassen begynte vi å lete etter de virkelig bra trærne å spenne opp køyene mellom. Etter min mening bør trærne ha akkurat passe avstand uten at det er for mye buskas eller høy lyng som kan ta borti under-quilten eller stå i veien for oppspenning av tarpen. Det skal ikke flere krav til før det faktisk er litt begrenset med muligheter i en helt vanlig skog på østlandet. 15 minutter senere har begge bestemt seg for at vi har funnet det vi leter etter; riktig avstand, ingen hindringer og ikke minst - ikke direkte nedvind for bålrøyken, og kun 30 minutter etter det igjen er hotellrom rigget med nyredde senger og kursen mot de livgivende gnistene tas ut. Det må nok skyldes en kombinasjoin av tiltaksløshet og frosne fingre, men bålet forblir der det har ligget siden bålplassen ble anlagt midt på 70-tallet. Med 2 sekker ved er det snart god varme og både varmt drikke og middag tilberedes. Vi er mette, praten går og bålet fôres. Livet er enkelt når veden kommer i sekker.....den fra Kiwi har nok ligget på lager hele sommeren for den brenner veldig fort opp. Fint når man skal fyre opp, men ikke så praktyisk når veden skal vare litt. Nordavinden er skikkelig sur og Tor Magnus legger opp surbrettet som et slags le mellom stokkene han bruker som ryggstøtte og der vinden trekker over det åpne vannet og slår iland 3 meter bak oss. Nå kan det hende du lurer på hva ordet «surfbrettet» betyr. Normalt er det jo et nrett man står på uten på vannnet og da normalt på saltvann og, i Norge, oftest med et seil foran seg så det kan ikke være det Thomas i tredje person snakker om her, men joda, det er faktisk det og om du leste om vinterhenget i 2013 har du hørt om surfbrettet tidligere. Det brukes etter sigende av buldrere som tar seg over til motsatt bredd og buldrer i den vertikale veggen som stiger ca 20 meter opp fra vannet. Sikkert morsomt om man kan den slags. Så satt vi der da, oss to, vi som ankom først, de ivrigste.... eller kanskje bare vi to som hadde mulighet til å reise tidlig denne fredagen, men hvorfor dukker det ikke opp noen andre ? Det begynte å bli skikkelig seint, klokkeslettet er uvesentlig (nærmere 21.00), da en hodelykt dukket på andre siden av vannet og beveget seg opp stien mot der vi utgangspunktet hadde tenkt å avholde treffet, der hvor motorveinettet av stier vanskeliggjorde en bra leirplass uten forstyrrelser fra alskens turfølger hele lørdagen. «Jeg tror jeg må gå andre veien» ropes det ut i natten. Det bekrefter vi og lyskjeglen beveger seg ned igjen og tilbake der den kom fra. Vi har ikke noe i mot at andre bruker marka, men når man har spent opp hengekøyer mellom alle trærne passer det dårlig at syvogsyttitusen turglade voksne, barn og labradoodles helst skulle gått akkurat der vi sitter i ring rundt bålet og lager indianerlyder med hånden mot munnen. En halvtime senere ankommer @Hengern Tormod hadde vært opptatt med alskens sjåføroppdrag for kone og barn hele ettermiddagen, men var nå klar for å slappe av. Max. Han fant seg en plass ved glørne og grillet par pølser før han forsvant til skogs for å henge opp rommet inkludert den nye Superfly tarpen som han var spent på – den ser jo så fet ut med dører og greier. Praten går og knitringen lever i beste velgående. Etterhvert er det mer stirring på glør enn prat uten at det er noe feil med det, men til slutt sier vi at nok for være nok og begynner å planlegge tannpussen. Begge vedsekkene er halvtomme da vi går hver til vårt og kryper inn mellom lag av dun en halvmeter over bakken. Klokkeslettet er uvesentlig (01.00). Fortsettelse følger......

FF Koordinattreff 2014 Torsdag 02.10.2014 På de siste 200 metrene fra rundkjøringa melom Byporten shoppingsenter og Oslo City, opp til Sentrum Scene var jeg nær ved å bli påkjørt av en bil i rundkjøringa, var nær å ikke klare å stoppe for en beruset hjemløs som gikk på rødt i neste kryss og sannelig var det ikke grønn mann samtidig som det var grønt lys i det påfølgende krysset. Da jeg kom inn i Calmeyersgate holdt jeg deretter på å kjøre rett på den jeg var i Oslo sentrum for å plukke opp, @tronn I siste tilfellet var det ikke noen fare for liv, men det var litt komisk å treffe på ham komme spaserende opp fra kaffeshopping; var litt Marsellus Wallace møter Butch Coolidge over det hele – du vet scenen fra Tarantinos Pulp Fiction hvor Marsellus krysser gaten, ser til venstre og oppdager at det er mannen han har startet klappjakt på som sitter der i den lille Honda Civic’n og venter på grønt lys.....motherf......... Hopp fire timer senere og vi ruller inn i Otta sentrum, som på ingen måte kan sammenlignes med Oslos travle gater, men d ehar det vi leter etter. På polet handles det inn et minimum av kveldskos til kjølige teltkvelder før vi taren til matbutikken hvor jeg hilser på to nye FF’ere; @graham og @Henrik . Eirik kjenner begge fra tidligere turer. Jørgen er treffets treffets iniativtaker og skal vise vei til koordinat UTM 32 E 542475 N 6867458 (eller WGS84/grader E 9.809 N 61.937). Jeg skal være ærlig og innrømme at hadde ikke vært for Eirik hadde jeg antakelig sittet på en liten flyplass akkurat nå – på vei til en enda mindre. Mine utallige forsøk på å lokalisere stedet de oppgitte koordinatene pekte til ved hjelp av google og diverse online kart og GPS steder sendte meg hver gang til et sted i Amasonas, Brasil.... Vel oppe ved Spranget gikk praten lett og det var ikke til å komme unna litt mobbing av startvekt.... Jørgen.............ca33kg Henrik..............ca31kg Eirik.................ca16kg Thomas...........ca13kg Legg gjerne merke til størrelsen på sekkene... Lunsjen i form av burger på YX’n mellom brua til Otta og avkjøringen til Spranget satt som en sekk med sement i buken, men ble fort glemt da vi begynte spaserturen opp mot Rondvassbu. Som det så ofte gjør begynte turen med utsyrsprat før det ble litt løst og fast om erfaringer og kunnskapsnivå på følget. Henrik og Jørgen er veldig fjellvante og Eirik har opparbeidet seg mye kunnskap de siste par-tre årene etter at han ble bitt av tur basillen. Selv merker jeg godt at det er omtrent 20 år siden jeg la gamasjer og bålkjele på hylla og siden den gang har jeg praktisert særdeles lite friluftsliv – det som en gang var en viktig del av fritiden min. Det var først for et par år siden at jeg så smått begynte å trekke på meg turstøvlene igjen. Mye er kjente ting (litt som å sykle), men jeg merker det er stor forskjell på friluftsliv i tette østlandsskoger kontra steinete høyfjell. Jeg var også jeg veldig spent på å gå med sekk for første gang siden lettvektstreffet i mai hvor jeg måtte avbryte etter første dag med veldig vonde hofteledd. Da hadde jeg et par kilo mer i sekken, men siden da har jeg solgt unna Helsportsekken til fordel for en amerikansk lettvekter og håpet er at det skal gjøre underverker. Sånn sett bar jeg egentlig på like mye denne gang iom at Helsportsekken hadde en egenvekt som klokket inn omtrent 2kg høyere enn Gossamer Gear sekken. At jeg i tillegg gjennomgikk en ryggoperasjon i slutten av juni hevet spenningsnivået noe. Jeg måtte melde avbud til en 2 ukers tur til Tafjordfjella og Reinheimen først i September da jeg manglet grunntrening for en sånn tur. Treningen er det fortsatt så som så med, og med trening tenker jeg på å gå med sekk på ryggen i ulent terreng – ikke kondisjon. Da vi omtrent er på det høyeste punktet og kan se ned mot sørenden av Rondvatnet, blir det proklamert at det er pause og Henrik (tror jeg det var) fisker opp en pose med fire skoleboller. Det smakte godt, men la seg bare på toppen av sementsekken og var høyst unødvendig der og da. Ti minutters pause ble til femten før vi igjen tok beina fatt, det var deilig med frisk fjellluft. Sola steiket fortsatt fra sin sør-vestlige posisjon og livet var i grunnen herlig, selv om fingrene var litt klissete fra melisen. Og før vi visste ordet av det sto vi i kø i resepsjonen på Rondvassbu for å kjøpe rom og middag. Jeg hadde ringt opp dit tidlig i uka og forhørt meg om det var nødvendig å booke – det var det ikke, de hadde masse ledig og selv om jeg sa det var høstferie var svaret det samme – no problem og velkommen. Da vi bare hadde planlagt en overnatting på hytta før vi på fredag skulle styre mot koordinatene for treffet valgte vi å ikke booke (forhånsbooking er for minimum 2 overnattinger). - Vi er fire som trenger rom - Vi har ett firemannsrom igjen - Ok...da tar vi vel det - Fint, det er skiboden, neste hus. Det var litt underlig at de hadde såpass dårlig kontroll på forventet belegg denne uken, men så lenge vi fikk sove i en seng og ikke sovesal var det greit. Sal ville betydd telt istedet. Sekkene ble lempet inn i Skiboden, eller fengselet som rommet fort ble døpt om til. Et kaldt lite rom med betong gulv og vegger, men to knøttsmå glugger på toppen av den ene veggen. Lyset bestod i en liten lampe med svake batterier sånn på slutten av sesongen, så hodelykt var nødvendig selv om det var dagslys og sol utenfor. Vi rakk akkurat en halvliter på en benk rett utenfor idet sola svøpte sin varme glød over tunet. Så ble det relativt kjølig relativt raskt så vi trakk inn og okkuperte en krok vis-a-vis resepsjonen. Jørgen og Henrik var forsvunnet og var savnet en times tid før de dukket opp igjen med en ny FF’er @ragnar olaus . Og ikke lenget etter ramlet nok en kjent FF’r inn; @Adelheid Den gode stemningen ble bare overdøvet av ca en milliard troll fra barnas turlag før de forsvant inn til første bordsetting og det ble nesten skummelt stille...men det skulle ikke så mye til for å opprettholde stemningen utover kvelden. Og selv om tematikken kunne være alvorlig ble smilene bare bredere utover kvelden mens vi ventet på å få stable en tre-retters på toppen av sementsekken ved siste bordsetning kl. 20.30. Forts. følger

FF Høstheng (Oslo) 2014 Fredag 19. - søndag 21. september Etter litt diskusjoner, avstemninger og dertil flytting av dato var det igjen på tide med et nytt FF treff. Denne gang var det hengerne som skulle dingle litt. Som sist vi hang organisert, gikk turen til Oslos østmark, og denne gang Askevannet. Her er det viktig å ha tunga i riktig munn, for det er flere Askevannet i Østmarka. Det nærmeste ligger 4,65km øst/sør-øst. Fredag Som første mann parkerte jeg på den store parkeringa omtrent 500 meter sør for Askevannet, men jeg rakk ikke å gå ut av bilen engang før nr. 2 parkerte ved siden av. En rask introduksjon og vi labbet inn i myra; @Pettrus og jeg. Stien går oppover i en bitteliten sølete dal og det er ikke noe problem å komme frem til bålsirkelen med våte føtter om man ikke er forsiktig. Dette er en veldig populær plass som benyttes av mange grupper. Hvem som har bygget bålsirkelen vet jeg ikke, men det er sikkert de samme som har lagt kloppene i bakgrunnen. Det er skikkelig forseggjort, om enn litt for stort om det hadde vært litt kjøligere. Enten måtte vi hatt et sertifisert Monsen-bål, eller så hadde vi hatt iskalde baksider all sammen. Men, som så ofte ellers, er det førstemann til mølla og siden vi var de første fremmøtte, kunne vi finne oss de feteste plassene. En liten runde med radie på rundt 100m så var området kartlagt. Minisatan (hjortelusfluer) ble plukket fra klærne og advarsler til hverandre om å holde seg unna skauen og ikke minst toppen av høyden nord for bålsirkelen ble gjentatt til alle nyankomne hele kvelden. Jeg valgt meg slutt det første stedet jeg "spottet" og begynte monteringen (les: reserveringen) Utsikt var reservert, og halvtimen seinere var en rimelig proff utedass bygget 56 meter øst for bålsirkelen. Vi fant noen stokker og kappet til litt ved også, men jeg hadde hatt tanker om litt skinnydippin' hele dagen og siden solen skinte og vi hadde slept litt stokker og granbar var det tankene et annet sted. Termometeret på sekken viste 14oC så det hastet litt å få det overstått, så det var bare å kaste seg uti. Dette med bading var litt lite gjennomtenkt...for det første er det mye gamle trær som ligger utover fra bredden og en del skarpe stein ligger begravet i mudderet. I tillegg hadde jeg ikke med håndkle, men tenkte som så at det var sol ihvertfall 30 minutter til på den lille odden jeg hadde bestemt meg for å bade fra. Grasiøs som en lekk søppelkomprimator kom jeg meg etterhvert uti. Det var jævlig kaldt. Overraskende ettersom vi har hatt en så bra sommer. Mens jeg delvis svømte og delvis spasmet meg utover forbi de sunkne stammene med de korte, skarpe greinene kom jeg på at selv om det var varmt i juli betyr ikke det at det er varmt i september... Jeg fikk iallefall tatt en seiersrunde mens det dukket opp noen soppplukkere på motsatt bredd, og akkurat idet jeg ålet meg FORSIKTIG tilbake over greinene og opp på land ringte telefonen min. Etter litt slåsskamp med våte fingre på mobilen fikk jeg til slutt tatt den. Det var @tronn. Han var i stereo. Det viste seg at det var han og @Adelheid som gikk på den andre siden av vannet. De startet på turen rundt vannet mens jeg begynte soltørking av det bleikfeite legemet. Man tørker ganske sakte når det begynner å bli høst i lufta, men for å spare dem for det værste fikk jeg iallefall dratt på meg bokseren før de kom helt bort for å håndhilse. ------------------------ [Plutselig gikk serverne til Photobucket offline - hvertfall den der min konto ligger - så da får jeg fortsette senere når jeg har tilgang til bildene] ------------------------ .

Som kjent planlegger vi et treff på Finse senere i vinter - og noen av oss planlegger ymse skiturer i den forbindelse. På chatten har diskusjonen gått att og fram om mulige planleggingsalternativer og turer - helst i Trøndelag. Men slik forholdene er der sør er det mer skogbrann (!) eller is enn skiføre. Vi fant derfor ut at sørlige delen av Helgeland burde være et godt alternativ - nærmere bestemt ved Fiplingvatnet og Bæråsen. Jeg er etter hvert blitt veldig godt kjent i dette området og har gått turen flere ganger både sommerstid og vinterstid. Vi har også hytte her. Den planlagte ruten ble også gått på sommeren for noen få år siden av meg og @TL her på forumet - den beskrivelsen finner man her. Her kommer altså noen få ord og bilder fra en kjempefin turhelg jeg, @graham og @Henrik Hadde nå denne siste turhelgen i januar. I grove trekk fulgt vi altså samme ruten som den gangen - med unntak av det var noe lengre i begge ender. Karene ankommer hytta på Torsdagen og etter en bedre middag - og mye jabbing utover kvelden - ble det noe langt utpå dagen før vi kom oss avgårde. Vi er i slutten av Januar og egentlig burde vi vel kanskje vært tidligere pån for å komme i gang i rett tid. Samtidig er det ikke noe stress siden vi har 2 dager på denne turen - som er omtrent 25-26 km De fleste bildene i denne rapporten er tatt av @graham Det er rimelig kald værtype. Østavind - og temperaturen varierer mellom minus 6 til ned mot minus 19°. Når det er på kaldeste er det lite vind, men en trekk er det jo. Værtypen har medført at føret er ekstremt hardt. Skare og is og de fleste steder bærer snøen selv en tung mann i skisko. Vi starter turen ved å kjøre en bil til Bæråseenden - og returnerer og starter altså skituren ved Ørnoddtjønna - for de som er lokalkjent. Det er møteplasser å sette bilene på og det er ingen fare for at det skal komme snø med det første Vi ser her tilbake og sørover - i mot Kvannfjellet - og bak der ligger også Tomasvann og Storelvhøgda - der vi startet forrige forumtreff. Det er virkelig en flott dag - og det har vært mange slike i det siste. Vi finner ut at det er best å gå med kortfeller denne turen. Om vi prøver å smøre går smurningen av i løpet av ganske kort tid. Vi går ca 5-6 km bortover Bæråsen før det begynner å mørkne og vi slår opp teltet på en høvelig plass. @graham lager en flott kuldegrop i forteltet så vi kan stå og lage mat og etter hvert ta av klær osv når vi skal legge oss. Gryteretten til @Henrik smakte fortreffelig. Vi lagde alt klart kvelden før - så det var bare å varme opp "klumpen i gryta" når vi skulle spise Et lite bål ble det også , men vanskelig å få det til å brenne skikkelig og lenge i den dype snøen. Det ble tidlig kveld i teltet. Nå vi holder på å køye ringer en kar som har sett bilene våre og som lurte på om vi var i nød i fjellet siden vi hadde bilene parkert der. Han hadde søkt opp navnet mitt etter bilnummeret... ***************************************************************************************************** Neste morgen var vi oppe i rett tid, men vi brukte uforholdsmessig mye tid på å smelte snø. Dette burde vi selvsagt gjort på kvelden, men det vet vi altså til neste gang og også noe med poenget med turen. Å få inn gode rutiner. Vi er i gang utpå formiddagen og har ca 2 mil med flott terreng foran oss. Mot slutten er det mer kupert og her har jeg surret med retningen et par ganger før, men mener det skal gå greit selv om det da vil være langt utpå ettermiddagen. Det er mørkt kl 1630. Uansett er det vei rett på nedsiden av der vi går på ski så ved krise kan vi gå ned til en vei og gå til parkeringen derifra. Et lite hint om hvilket flott turområde dette er. Vi har veldig god glid og festet og snøen er mye bedre oppå her enn lenger nede i starten av turen. @graham smører skiene Henrik i siget Mobildekning er det også hele veien Jeg klarer å knekke en stav her så de siste 2 timene blir ganske harde for min del - men jeg kan vel som vanlig unnskylde meg med at jeg er øyværing! På slutten av dagen blir terrenget mer vanskelig å finne frem i - snøscootersporene går i alle retninger og det er ikke noe mønster å finne. Vi må av med skiene og gå ned gjennom en skog og ned på en myr som jeg kjenner igjen - og derifra er det er plankekjøring rette veien inn mot der bilen står parkert. Men det er stupende mørkt når vi kommer frem. Temperaturen har gått betydelig opp underveis og er bare minus 3 når vi er fremme ved bilen - men betydelig østavind. Ved ankomst hytta på kvelden blir det badstu og dusj og masse hvalbiff med god drikke til. ********************************************************************************************************* Siste dagen - altså søndagen - benytter vi sjansen til å ta en tur oppi Simskaret. Statskog har en åpen hytta ca 6-7 km skitur opp fra vinterparkeringen for Børgefjell, og det kan være fint å strekke litt på kroppen etter den harde økten dagen før. Henrik og jeg helt i starten av turen. Det er veldig hardt og isete. Jeg velger etter hvert å gå uten feller og kliner noe voks under skiene, men de andre går med feller. Det blir hipp som happ. Kvigtinden ligger så flott i det fjerne der. For noen år siden var jeg på toppen der på dagstur fra sommerparkeringen. Vi ser Biseggskardet oppover. Det er minus 7° ute og noe vind. Det har ikke vært noen som har skrevet i hytteboken siden November i fjor, men dagsbesøkende har det nok helt sikkert vært her. Vi tar fellebilde med mobilen og med Graham sitt kamera samtidig - ikke tvil om hvilket som ble best Vi renner ned til veien igjen - de ca 6-7 km, på bare en times tid! Takk for en fin turhelg. Planlagt fikk vi også gjort!

Starter like godt med slutten - takk for en flott tur alle sammen! Flere bilder og tekst kan jo føyes til av de som har det etter hvert i samme tråden. Torsdag 14 Mars 2013 Vi ankom Grønnbakken som planlagt i 18 tiden på ettermiddagen. @villmarksmann83, @marihøna og @ satt på fra Trondheim, mens @graham kjørte egen bil. @ - som kom sørantifra med toget skulle hentes ved ankomsten. Vi avtale at vi 3, pluss @graham , skulle starte å gå oppover - så skulle de andre 2 sprekingene komme etter i våre spor. Det skulle ikke gå helt slik Klokken er 18 og vi er straks klare til å gå. Temperaturen vaker rundt minus 22° og det er et lite vindtrekk som kjennes av og til Vi gjør unna de første stigningene og legger tregrensen bak oss. Klokken er blitt 18:40, og vi slutter å se på den. Nå er det lys eller mørke som teller - og hodelykter Planen for kvelden er å komme oss inn til Reinheim. Vi har som mål å finne merkestikkene. Løypen kommer i fra Kongsvoll og det er et ganske åpenbart hvor vi skal gå og lettlest terreng. Vi har alle gode hodelykter og er godt kledde og utstyrt for en vinternatt. Vi rekker akkurat frem til stikkene før mørket faller på. Underveis har vi oss noe mat og passe med pauser. Vi er ikke fremme ved Reinheim før ved 0100 tiden på natta. Det er ganske kaldt og alle er veldig glade for å komme frem. Det er demotiverende å bare se disse stikkene i mørket - ikke terrenget. Det viser seg at hytta er full av folk så vi legger oss inne på stua - der det er ledige rom. Underveis har vi sett antydning til hodelykter bak oss - men Henrik og Rolf er ikke til å se noe sted - så vi går til ro sånn i 0300 tiden i en god og varm hytte. Fredag 15 Mars 2013 For en nydelig dag Vi ligger som nevnt på stua og her er folk tidlig oppe! Vi som la oss kl 03 er ikke akkurat parat til å sprette opp kl 0630, men litt senere utpå morningen kreker vi oss oppe av køyene. Vi ser Snøhetta fra hytta og det frister stort å ta turen opp dit alt i dag i dette flotte været. Jeg og Marihøna og Villmarksmannen bestemmer oss for å gjøre et forsøk på toppen. Henrik og Rolf er ikke kommet enda - så de har nok slått leir underveis oppover. Villmarksmannen har mer fart i beina enn det jeg har! Jeg kjenner fort at bena ikke er helt på min side denne dagen. Totalt slappfisk og det går veldig tregt for meg. De andre to er derimot ganske uanfektet av lite søvn og lang natt på tur. Pause på veien opp Vi parkerer på ryggen opp mot toppen - der den faste merkingen er. Resten av toppturen gås i skisko - på delvis skare. snø, is stein etc Pause på veien opp Kom igjæn - peis på! Mari - som har vært på toppen før - snudde ved ca 2000 meter på grunn av en del kald vind - ikke særlig koslig. Jeg var i to tanker om å snu selv. Oppladingen til toppturen var langt i fra perfekt, men litt til og litt til - gjorde at vi til slutt nådde toppen. Det var flott! På toppen - Klarte å sende dette bildet til forumet fra mobilen. Speilrefleksen konker ut på grunn av kulden. Amatørmessig å ha kamera i bag foran under slike forhold. Vi ble ikke lenge på toppen.. Sur vind gjorde sitt til at dette ikke var et blivende sted å være lenge. Vi karrer oss nedover til hytta igjen. Ganske OK nedkjøring ned ryggen ved hytta - ellers var det nesten håpløst med isete forhold nedover. Når vi kommer ned til hytta igjen er Henrik og Rolf kommet opp. De hadde stoppet halvveis forrige natta og overnattet i teltet til Rolf. Et lite tomanns Berganstelt. De hadde sovet godt - men var glade for å være fremme i hytta. De hadde hatt en hendelse med en ølboks som eksploderte i sekken til Rolf - Kaldt ja! Rolf gikk med M-77 og Natoplank fra en annen tid. Litt kultur, men lite behagelig. Allikevel ikke noe å si på tempoet Vi har en rolig kveld i hytta. Mye folk i hytta men vi har funnet oss 2 stk 4manns rom. Det blir tidlig kveld. Jeg har tatt med en eneste Nordlandspils som jeg setter til avkjøling i vinduet på soverommet vårt Lørdag 16 Mars 2013 Våkner av noe prat i rommet sånn i 5 tiden. Viser seg at den pilsen min har eksplodert av kulde i vinduet - og søl er kommet i karmen. Villmarksmannen kaster boksen ut vinduet. De andre hadde våknet av et lite smell! Denne dagen har jeg bestemt meg for å ta det helt med ro - mens Henrik, Graham og Rolf skal på toppen. God tid til å ta bilder av hytta og området rundt De andre har en knallfin tur på toppen - mens vi gjør litt indretjeneste og ellers soler oss i solveggen. Noen tar seg også en skitur i området - i det hele tatt - en dag uten de helt store begivenhetene for meg Vel nede fra turen på toppen for Henrik og co, tar vi dette fellesbildet. Utpå ettermiddagen kommer @Kristian123 så da er vi alle mann på plass. Han har også overnattet i telt på veien oppover - på omtrent samme sted som Henrik og co hadde teltet På kvelden er det klart for fellesmiddag. Finnbiff og potetmos etc. Dugg på linsa - men maten ble servert og var veldig bra! En stille stund. Det er mindre folk i hytta denne lørdagskvelden. Søndag 17 Mars 2013 Henrik vekker alle sammen klokken 07. Skal vi komme oss hjem så må vi bare komme oss opp. Kristian i tet ned fra Reinheim Vi bruker ca 4 timer ned til Grønbakken. Flott forhold Noen få bilder fra turen ned Fellesbilde til slutt med alle 7 på parkeringen ved Grønbakken Lang dag for meg - kjøre nordover til Nordland - hjemme etter midnatt. Jeg har kun lagt inn mine bilder - men dere andre kan jo kommentere og legge inn flere av deres egne bilder