Søk i nettsamfunnet

Nok med snø, fin julestemning, Glühwein på hytta. Skål og god jul!

Etter å ha hatt turklær/utstyr liggende klart til å stappes rett inn i en bil kjapt (høyeste beredskapsnivå) i noen dager skulle endelig været her oppe i Trøndelag roe seg såpass at det lå til rette for årets første skikkelige fjelltur (og første skitur). Turen gikk til Resfjellet, en passelig tur for januar, en måned der det er like sikkert at formen er elendig som at dagene er korte. Jeg startet i Resdalen på en pent måket parkeringsplass (tror det er der det heter Kåsan) og måtte tråkke løype i tung nysnø gjennom skogen og over myrområdene sør for fjellet. Fra foten av fjellet og opp til topps gikk det videre på til tider litt isete skarde ad den brede sør-ryggen. Ikke de aller beste forholdene for skitur altså, men man har sjelden vondt av å måtte svette og streve litt. Resfjellet har to topp-punkt der det nordligste lå akkurat utenfor kartet mitt. Det så likevel ut til at det var det sørligste punktet som var høyest (sørtoppen hadde også den desidert største varden), men også det nordligste måtte selvsagt besøkes for "sikkerhets skyld". Det var noe grått vær, men likevel ganske god utsikt i alle retninger fra toppen, med Trollheimen i sør som det mektigste synet. I en liten kasse på toppvarden lå det en loggbok til å skrive seg inn i. I den var det loggført påfallende mange besøk av en viss Arild Krovoll. Veien ned igjen er det ikke stort å si om annet enn at det i egne skispor gikk betydelige raskere og lettere enn turen opp. Ellers hadde jeg, som alltid, med det lille fotoapparatet mitt, men pga kuldegradene (minst 10 minus) ville det ikke fungere skikkelig. Neste gang får jeg putte det i en lomme tett inntil kroppen i stedet for å ha det i sekken. Jeg fikk likevel tatt noen få bilder i starten av turen. De ble kanskje litt mørke og grå, men jeg legger ved et par stykker likevel. Til sist...er det noen som vet om Resfjellet regnes som en del av Trollheimen? Jeg ville tro at det IKKE gjør det. Trollheimen er uansett kanskje ikke noe veldig presist definert område? Har det forresten noen gang blitt vurdert å gjøre Trollheimen til nasjonalpark?

Hei folkens Torsdag 5 april dro Bjørn og jeg til Spiterstulen, spente på pulk og labbet i vei til foten av Heilstugubreen. På venstre side fant vi ly for vinden og slo opp teltet. Real turmat sto på menyen, men da vi fant ut at vi hadde kjøpt med feil gassflasker til brenneren ble det Real turmat bladet ut i urte-te og honning fra termosen (?!) Forøvrig var det delilig å ligge dypt nede i soveposen med bok og hodelykt mens vinden ulte over oss. Tissepause midt på natta avslørte stjerneklar himmel - og forventningene til dagen derpå begynte å stige. Vinden ble sterkere jo lengre opp på breen vi kom. Vi hadde grei sikt "mellom kastene" - vi så bl.a de vestre Memurutoppene over oss på venstre side. På toppen av breen skrådde vi over og kom oss opp den siste kneika og opp på sadelen mellom nestsøre og Store Heilstugutind. Her satte vi fra oss skiene og tuslet først opp på Store. Det var enkelt å gå opp - vi hadde knapt bruk for isøks. Utsikten var heller dårlig, og det blåste sterkt. Men jeg har opplevd tettere tåke før, så det var faktisk ikke så verst Nede ved skiene bar det inn i vindsekken til lunsj. Greit å spare neste oppoverbakke til å få varmen i tær og fingre igjen! Ryggen opp til nestsøre var også enkel, men her var det greit med isøks. Litt isete noen steder, men stegjern var overflødig da det var nok av mykere snø rundt som gav oss andre akternativer. Fra toppen var det en fin rygg sørover og flott utsikt mot Store som vi nettopp hadde vært på. Jeg innrømmer det gjerne - jeg er litt pysete på kalde vinterturer. Jeg blir rett og slett gretten når jeg fryser Jeg har ca 10 telt-netter vinterstid hittil. Bjørn har sikkert 150; både fra militæret og på fjellsport-turer. Og han fryser nesten aldri. Han går i tynne handsker når jeg har vindvotter opp til albuene... Jeg tror ikke han var spesielt imponert over meg, men jeg har en ambisjon om å bli flinkere til dette med tiden; både utstyrsmessig og mentalt... Gleder meg til neste vintertur! De blir jo bare bedre og bedre jo mer jeg lærer. Tips: Det var veeeeldig deilig å komme ned til perfekt avkjølt boks-øl i teltet. Først delte vi en. Så så vi på hverandre: Ingen vits i å ha mer enn nødvendig å dra på videre... Der forsvant den andre. Og så forsvant vi nedover til Spiterstulen mens vinden fortsatte å ule over breen. Nå har sikkert snøskavlene fått perfekt form til neste gang vi kommer opp... Se turfilm og bilder her: www.mitandi.com Klem - Christin

Etter først å køyrt til Ålesund, sjekka inn på hotell, og så køyrt til Ørskogfjellet, vart det ein sein start lørdag. Dagens mål var Sprovstinden, og planen var å gå opp langs alpinbakken mot skardet under Sandtinden. Men med all nysnøen som kom før helga vart det tungt å trakke spor, så eg bestemte meg fort for å ta ein anna retning. Så eg la i veg innover dalen mot Måslia, der det var godt opptrakka spor frå før. Langt inne i dalen var det ein som hadde teke opp lia, så då var det berre å følge sporet. Oppe i skardet vart føret fastare, men det vart å krysse opp mellom steinane mot den avblåste Sandtinden. Runda denne i sørkanten, før det bar litt nedigjenn før siste stigninga mot Sprovstinden. Oppe på toppen var det hardt og glatt, og svære skavlar mot stupa i nord. I det flotte været var det eit fantastisk panorama frå toppen. Frå Ålesund i sørvest, og heile synsranda i sør og aust låg ei utruleg tinderekke, med alle Sunnmørsalpane og Romsdalsfjella. Alle krittkvite etter siste snøfallet, og bada i sol frå blå himmel. Ein sur austatrekk på toppen, gjorde opphaldet kortare enn ønskelig, men klokka sa òg at det var nødvending med ein rask retur til bilen. Søndag var det grått igjenn, men det vart ein liten tur til Storhornet på Godøya.