Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene 'test'.
Fant 8 resultater
-
Jeg har gått til innkjøp av 2 stk Woolnet trøyer som er meget populær og som jeg selv ikke har alt for mye erfaring med. De fleste som har gjort seg erfaringer med disse produktene sverger på at det ene er bedre enn det andre. Dette har jeg nå tenkt å gjøre noe med. Jeg skal de neste månedene og året bruke disse to produktene like mye, vaske de likt (henhold til vaskeanvisning og anbefalinger fra produsent) å se hvilken som utmerker seg som "best i test" Brynje Wool Thermo Shirt W/Inlay Aclima Woolnet Crew Neck Det ryktes at de kan krympe litt i vask, så jeg har kjøpt begge i størrelse 2XL som er en størrelse større enn jeg vanligvis bruker. Jeg vil se om de krymper nevneverdig, om de begynner å lukte tidlig eller en før den andre og generelt hvordan kvaliteten er ved normalt bruk. De vil bli brukt på småturer i nærområdet, lange fjellturer og motorsykkelturer i nordisk klima (behov for klær som varmer) Vil poste oppdateringer i denne tråden underveis. Jeg har kjøpt trøyene for egne penger og har ingen tilhørighet til noen av produsentene.
- 43 svar
-
- 14
-
- test
- ullundertøy
-
(og 2 andre)
Merket med:
-
Produkt Osprey Xena 85 L Levert av Jarbeaux sport AS Veiledande pris kr.3 000,- Fakta frå leverandør Storleikar: Ein storleik, justerbar. Vekt: 2,35 kg. Volum: 85 L. Fakta frå Fjellforum Vekt 2,4 Fakta om testperson Kvinne 35 år 166 cm og normalvektig Van med å bere tung sekk, i variert og til dels krevjande terreng Punkt til vurdering Bæresystem og passform Lommekonfigurasjon, festemoglegheiter Brukarvennlegheit Praktisk bruk sett opp mot "kva sekken lovar" Handtverk og materialar (ver og vind) Vekt mot volum Pris Om sekken Sekken er retta mot lange turar og ekspedisjonar, i fylgje leverandør. Den er utvikla og satt opp for å kunne bere tung last, med hoftebelte som er førehandsforma, justerbar rygg og ventilert ryggpanel. Sekken skal vere sjølve kulminasjonen av Osprey sine kunnskapar, opparbeidd gjennom 40 år. Å kjøpe sekk Når ein skal kjøpe sekk er det mange omsyn å ta. Bruksområde med omsyn til type tur og terreng, behov for lastekapasitet, detaljar og tekniske finesser vert ofte diskutert opp og i mente. Likevel er det eit omsyn, som tronar over alle; passform. Om ein sekk ikkje høver eins anatomi, er det til sjuande og sist knekkande likegyldig kor lett eller tung han er, kva lommer som finnast, og kva type materialar som er brukt. Ein vond sekk er vond, og han er vanskeleg å diskutere med. Prioritet nummer ein ved sekkekjøp er altså prøving. Gjerne over tid. Kanskje kan ein låne maken til den ein vurderer kjøpe? Å gå ein tur i marka med sekk på 20 - 25 kg, over ein dag eller to, eller fleire timar i strekk, plar ofte luke ut dei minst aktuelle sekkane ganske raskt. Elles er det å nytte seg av butikkane sin 100% fornøyd garanti. Om testen Sekken har bak seg i overkant av 15 bruksdøger både sommar og vinter , i alt av ver og vind, både på ski, bre og vandretur. Testar er ikkje spesielt "fintfarande" med utstyr, det vert brukt som det er meint; som eit verktyg på tur. Vurdering Bæresystemet er enkelt å justere rygglengda på, men kan med det same framstå som litt "skjørt". Borrelås har alltid gitt den effekta på meg. Som vanleg må eg etterkvart innrømme at det funkar, når ingeniørkunsten bak resten av bæresystemet er bra. Bærekomforten er god, og eg ville kalle den særs god når ein tek eigenvekta på sekken med i reknestykket. Eg tenkte ei stund at skulderreimane og hoftebeltet verka litt "mjukt", og frykta at det skulle bli for lite tak i det når vekta auka, men det viste seg også å vere feil. Denne sekken toler fint last på 30 kg utan at det vert ukomfortabelt. Med omsyn til passform er skulderreimane på denne sekken tilpassa damer. Det vil seie at dei står litt tettare og er noko smalare. For meg gir det alltid eit lite klyp i musklane over skulderbladet i starten. Det opplever eg ikkje med herresekkar. Dette skuldast nok mi noko breie ryggtavle meir enn det skuldast passforma på sekken. Reimane går seg som regel til ved litt bruk, og "legg seg" breiare. Hoftebeltet er kanskje det beste eg har prøvd, og ber tunge bører godt utan å klemme hverken på setemuskulatur eller gi ømme hofter. Plassert korrekt sitt det veldig godt, og "motarbeidar" ikkje kroppens mekanikk på nokon måte. Dette er veldig deilig å gå med, spesielt når ein er van med store/breie herrebelter som anten klemmer på setemusklar eller kjem heilt opp under ribbkassa. Ein har også godt med stramming å gå på, så ein slepp problemet med at ein etter to dagar på tur, når magemusklane har trekt seg saman, ikkje har meir å gå på. Eg personleg likar at det er ei glidespenne på skulderreimane som ein kan justere vinkelen på toppstrammarane med. For meg har det litt å seie for å få hoftebeltet til å gripe kring hoftene i staden for "å trykke ned" i dei. Det har ikkje denne sekken. Til meg høver vinkelen som han er, men den som treng ein annan vinkel, må til med nål og tråd, eller ei anna form for fiksering. Lommer og festemoglegheiter er etter mitt syn, ved sia av det komfortable hoftebeltet, denne sekkens store styrke. Detaljane er mange, og for den som verkeleg vil ha lang-lesnad, tilrår eg å gå inn på Osprey sine sider for oversikt. Eg omtalar her det eg opplever som kjernepunkt i bruk. Xena har Osprey si eiga løysing, "Stow-on-the-go", for å kjapt kunne pakke vekk eller ta fram vandre- eller skistavar. Meshlommene på sidene gir reint faktisk plass når du er på farten, og ein får ting nedi dei sjølv om sekken er full. Lommene på hoftebeltet er romslege, og ein får plass til også den største av dagens smarte telefonar. Ei hanskekledd hand kjem også enkelt til. Ei lomme er i mesh og den andre i tett ty. Ingen av dei med vasstett glidelås eller stoff. Topplokket har tradisjonell opning mot nakken, i to etasjar, og lommene er romslege. Det kan takast av og brukast som rompetaske. Ei lita sitteplate ligg på innsida av det, for den som synes det er greit å kvile ein rumpeball i slengen. 4 hemper for karabinere/tau/ekstra feste oppå lokket. Sekken har ikkje opning i front, men på kvar side. Desse funkar greit, men gir ikkje same oversikt som ei frontopning. Eg hallar likevel mot å seie at det er greit, då framsida er så godt løyst at eg ikkje trur eg ville hatt den på noko anna vis. Der finn ein to isøksfester, to romslege "halvmånelommer" og ei meshlomme utanpå desse igjen. Isøksfesta kan nyttast både til spade og isøks, og ein får fint frå seg desse utan at dei er i vegen når ein treng noko i sekken eller lommene. Halvmånelommene er romslege, og ein kan enkelt skilje eventuelle brenselsflasker frå resten av oppakninga. Dei vil då vere lenger vekk frå ryggen, enn til dømes om dei var plasserte i sidelommene. Det vil seie at det dersom resten av oppakninga er lett, kan vekta av flaskene gi drag bakover. Eg tenkjer likevel at ein i dei fleste tilfeller der ein har med fleire tunge flasker av type fuel, thermos osv, er på ein tur som også krev ein del anna utstyr, og vekta i sjølve sekkerommet stabiliserar dei kiloane som er i ytterlommene. Har ein lettare sekk, kan ein jo også plassere flaskene i meshlommene på sida. Det er då verdt å tenkje over at dei ikkje er "innelåst" ved ferdsle i til dømes bratt snøbakke. Meshlomma i front har bra strech, og på linje med dei på sidene, tenar den faktisk til noko, også når sekken er full. Xena har opning nedst i fronten, for enkel tilgang til det som ligg der. Hovudrommet har moglegheiter for deling, til våt og tørr sone. Alternativt kan ein dele det av om ein ikkje har nok "fyll" i botnen (typisk sovepose), og ynskjer unngå eit sekkerom som heng å sleng nedst, med små tunge gjenstandar. Reimane nede på framsida er i kortaste laget for telt eller skumplastunderlag med litt volum. I tillegg er dei feste berre på framsida, altså går dei ikkje under sekken. På det viset mistar ein høvet til å la tyngre utrustning som ofte havnar på utsida, i alle fall på starten av turen, trekke sekkens tyngepunt ned,men i staden vil det drage bak. Dette er eit minus på skiturar. Kompersjonsreimane på sekken er gode, og sekken eignar seg av di også greit som dagstursekk, ved til dømes avstikkar frå basecamp, dersom rompetaska vert for lita. Alle glidelåsdragerar på Xena er hanske-og vottevennlege, og glidelåsa kiler seg lite. Sekken er enkel å forstå, og slik brukarvennleg, til tross for mange detaljar. Ein treng ikkje ver ingeniør hverken for å gjere justeringar, eller pakke den. Fasongen på sekken gjer likevel sitt til at ein ved skitur skal tenke på å plassere vekt i sekkerommet rett, slik at han ikkje vert topptung eller baktung. Dette av di han er noko lang og smal. Kva gjeld praktisk bruk vs "målsetting" for sekken frå Osprey, synes eg dei langt på veg har lukkast. Det første som slår ein når tek i sekken og byrjar forske litt på han, er at han verkar enkel, men likevel full av velplasserte detaljar. Ved bruk viste dette seg også å stemme. Han funkar fint til utstyrstunge turar, der ein kan få med seg mykj både inni og utanpå sekken, utan at noko er "i vegen" for kvarandre. Dette er kanskje ein av dei få sekkane eg har prøvd i denne storleiken som ikkje får meg til å sakne den gamle storsekken av typen med gigantiske sidelommer, men med ei eigenvekt på 4 kg. Eg synes dog literane er "små", samanlikna med til dømes Gregory Deva 80 L. Ved pakking av akkurat samme mengde bagasje, rommar Gregoryen meir. Så, med tanke på bærekomfort og løysingar på sekken, vil eg seie at han held den han lovar. Men, eg synes litrane gjerne kunne vore noko meir romslege, på ein sekk som lovar å ta deg til "the end of the world". Materialar og kvalitet på saumar verkar så langt bra, men det skulle jo også blott berre mangle etter berre 15 bruksdøger. Eg har registrert klager på slitestyrken på tyet til Osprey, utan å ha erfart det sjølv. Når ein tek i materialet i hovudsekkerommet, kjennes det noko kraftigare enn til dømes på Gregry Deva. Om det likevel skulle vere slik at slitestyrken er låg, kan det vel tenkjast at det er prisen ein må betale, for så mykje komfort for relativt lett vekt? Vekta på denne sekken ligg hverken høgt eller lågt, samanlikna med andre sekkar med omlag same volum, sjølv om eg er usikker på om den held 85 L. Sett opp mot bærekomforten og dei gode løysingane derimot, synes underteikna likevel at vekta må seiast å vere i nedre sjiktet. Prisen på denne Ospreysekken plasserar han hverken blandt dei dyraste eller dei rimeligste. Med 3 000 kr som veiledande, ligg han nokså midt i mellom. Komfort og praktisk bruk tilsvarar etter mi meining det du kan finne i langt dyrare sekkar, men det kan tenkjast at dei dyrare modellane er hakket meir slitesterke, og noko romslegare. Testers erfaring er at få sekkar i tilsvarande eller lågare prisklasse kan matche bærekomfort, men dette er sjølvsagt også individuelt betinga. Oppsummering og konklusjon Underteikna vil plassere Osprey Xena 85 L i kategorien "komfortabel allrounder, med gode og gjennomtenkte løysingar, til ein overkommeleg pris". Graden av bærekomfort er høg. Pluss for gode lommeløysingar og akseptabel vekt. "Små liter" og noko korte reimar trekk ned. At sekken er smal og lang gjer at den kan vere utfordrande å pakke til skitur, der er ein gjerne vil ha lågt tyngdepunkt. På den andre sida gjer måten den er løyst på med fester og lommer, at den høver veldig godt til utstyrtunge turar, som til dømes vårskiturar på bre. At den er smal gir også rom for aktiv stavbruk og fridom for røyrsle i overkroppen. Dette skjedde med sekken etter endt testing Testar opplever at denne sekken gir ein bærekomfort som er så bra, at den enda som den "utvalgte" sekken til ei Grønlandskryssing hausten 2017. Den skal få legge "kilo til motoren" på veg opp brefallet på austkysten, og bære all last ut Austmannadalen på vestkysten, dei tre siste dagane av turen. Test vil verte oppdatert etter endt tur. Alle foto er frå leverandør eller underteikna.
- 11 kommentarer
-
- 19
-
Her kommer en kort test med mine tanker om Arctic Bedding HD Les testen på bloggen ved å trykke her! På vintertur med pulk spiller ikke vekt like stor rolle som den gjør når utstyret skal bæres i sekk. Vinterstid er det viktigere at ting er enkelt å håndtere i kulda slik at det blir minst mulig «knot» når man slår og bryter leir. Etter litt prøving og feiling med pakking av pulk fant jeg ut at jeg måtte ha så få kolli som mulig. Valget har derfor falt ned på en stor bag som inneholder alt, bortsett fra liggeunderlag, sovepose, dunjakke og andre småting man bør ha lett tilgjengelig. Det er her Piteraqs Arctic bedding kommer inn i bilde. På ønskelista til jul satte jeg derfor opp denne godbiten, som ingen skjønte hva var, men jeg var allikevel så heldig at den havnet under juletreet. Siden jul har den fått være med på 3 turer på høyfjellet. Piteraq Arctic Bedding HD er siste versjon fra Piteraq med noen forbedringer fra forrige modell, samt kraftigere stoff. Kvalitetsinntrykket er godt og stoffet virker robust nok til at jeg stoler på den. I tillegg har HD versjonen noen smarte lommer som gjør det enkelt å oppbevare f.eks. Dunjakke, litt vann / mat, GPS, hodelykt og ekstravotter. Det er en stor lomme med borrelås og tre mindre lommer med glidelås. Veldig kjekt å bruke til de tingene man trenger underveis og umiddelbart etter at man stopper opp og skal slå leir. Inne i beddingen legger jeg et godt gammeldags «Bamse» skumplastunderlag nederst for ekstra isolasjon og backup om det oppblåsbare skulle punktere. Over bamseunderlaget kommer Exped Downmat 7LW og Mammut Tyin Exp. 5 season (Les test her). Oppå soveposen legger jeg klart det jeg skal ha på meg når jeg kommer inn i teltet slik at jeg slipper å leite det frem fra baggen. Det kan også være lurt å legge brenneren her, slik at man kan fyre opp med engang teltet er oppe.Så fort teltet er slått opp trekker jeg enkelt inn den store baggen og beddingen, åpner beddingen og jeg er klar til å legge meg i soveposen i løpet av 30 sekunder. Særlig mer smidig kan det umulig gjøres. I godt vær spiller ikke disse tingene så stor rolle, men ved uvær kan det være avgjørende å komme seg inn og i soveposen så fort som mulig for å få tilbake varmen. Beddingen har glidelås på tre sider, slik at det er enkelt å åpne den og brette bort «lokket». Når man så skal bryte leir er det like enkelt å bare lukke beddingen, trekke den ut av teltet og stroppe på pulken. Ute i fjellet har det ikke stått på morsomme kommentarer når man kommer trekkende på denne «sengen». Artige spørsmål som «Har du svigermor med på tur» er bare morsomt! Folk er tydelig nysgjerrige på den og skjønner fort hvor smart det faktisk er. Dette er et forholdsvis rimelig og utrolig nyttig produkt. Verdt å merke seg er imidlertid at man bør bruke et stort oppblåsbart underlag som for eksempel Exped Downmat i LW størrelse for å fylle ut beddingen skikkelig. Anbefales på det sterkeste! Kort oppsummert: Pluss: Enkelt og greit genial løsning på tur med pulk! Minus: Ikke noe spesielt bortsett fra at den kanskje burde vært helt vanntett. (Ser imidlertid ikke på dette som noe stort problem da det stort sett er tørt og kaldt når denne brukes. Les testen på bloggen ved å trykke her!
-
Hektapåtur har fått laget en underquilt som de selger under merkenavnet Falkenberg. Den har en annonsert pris på 1999,- og selges akkurat nå for 1399,- . Da underquilt kjøpt fra norske butikker ikke akkurat er metervare, og i hvertfall ikke dunfyllte, kastet jeg meg på muligheten og bestilte så snart jeg kunne. Det som følger er inntrykk etter første opphengsforsøk i garasjen, og ikke en eneste utenatt. Litt teknisk info fra Hektapåtur Mål: 193 x 112 cm Vekt: 792 gram 80/20 andedun Fp 600. Dwr coated ytter- og innerside. Oppgitt temperatur til -9, men ikke info om detter er comfort, limit eller Extreme slik soveposer merkes. UQ-en virker godt laget, og jeg kan ikke se at dun lekker ut. Oppsettet er enkelt, det er en liten karabin i hver ende som tres over opphengstauet. Det er langsgående strikk på hver langside og mindre strikk på hver hodeende. Disse kan strammes da det sitter en lås i hver ende av strikken. Så langt, alt bra. MEN: låsen på den langsgående strikken er alt for simpel. Det betyr at når man vil stramme strikken for å få UQ-en opp til køya/rompa, så gir låsen etter og UQ-en siger for langt ned mot bakken. Det samme skjer om man vil flytte plasseringen i lengderetning. Dette må jeg finne en løsning på. Mulig jeg bare må slå en knute på strikken før låsen. Jeg gleder meg til å få prøvd denne, litt usikker på når det skjer bare...
- 22 svar
-
- 3
-
- underquilt
- underdyne
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Har nå fått prøvd ut min siste invistering av turutstyr, en Origo 5100 Heatpal. Dette er en spritbrenner som bygger på et enkelt prinsipp, derav er det få ting som kan gå galt. Den er veldig enkel, veldig sikker, veldig pålitelig, lang brennetid og fungerer veldig bra. Har nå prøvd den ut litt og må¨si jeg er kjempefornøyd, den har en brennselcelle som man fyller opp med rødsprit (kapasitet 1,2L). Cellen lekker ikke ut noe væske etter den er fylt og er svært lett å monter til varmeregulator, også er det bare å sette varmeregulator med cellen i kaminen. Dette er ikke ikke det kraftigste av varmekilder en finner på markede, men med sin brennetid som er godt over det som oppgis av leverandør (5t) er dette et kjærkommet tilskudd til vinterturer i teltet. Bruker selv et telt fra Holmslett som heter Riverside (noen år gammelt) hvor det er god plass og god lufting, noe det forutsetter med denne brenneren. Det var minus ti på dagen og ned mot tjue på kveld/natten, men med min Heatpal holdt jeg til enhver tid fin temp inni teltet. Jeg invisterte i en ekstra brennselcelle slik at jeg til enhver tid kan ha en full klar til bruk, det skal sies at det er lett å grise ved påfylling av cellene om man ikke er litt tålmodig, men går fint når en har fått dreisen på det. Under turen min fyrte jeg opp brenneren ca kl. 15.00 og lot den stå å brenne i teltet mens jeg var på isen en tur. Da jeg kom inn i teltet en tid etterpå var det meget så komfortabelt, hadde i tillegg gravd en grei kuldegrop i ytterteltet. Ved ca 10-15 minus ute holder teltet en temp på ca 6 grader i gulvhøyd og 15 grader ca 50 cm over gulv (målt temp med telefon). Første celle brant ut etter ca 6t på full effekt som utgjør 1500w, og hvor tiden fordobles ved halveffekt. Kaminen til brenner fungerer fint og blir ikke så varm i sidene fra midten og ned at en brenner seg om en er borti den, toppen hvor all varmen stiger opp fungerer fint til å holde kaffekjelen varm for eksempel. Regulerering av varmen skjer ved å skyve på et "lokk" som åpner og stenger for brenneåpningen, en meget enkel mekanisme som fungerer bra. Skal man ta av toppen av kaminen for å steke/koke direkte over flammen løfter man bare av den øverste delen, det fungerer fint å da ta tak i nederste del av toppen uten å brenne seg. Den tar ikke for mye plass sammenpakket da halvdelene til kaminen går inni hverandre, og brenner/m celler ligger oppi. For mitt bruk er dette et fantastisk tilskudd til teltlivet på vinteren da den holder teltet mitt varmt til enhver tid og er så trygg og sikker som en får det. Da jeg har barn som også bruker å bli med på turer vinterstid er det viktig for meg å ha sikkerheten i førersetet, og med denne kan lite gå galt. Om den tipper skjer det lite, det er ingen gass/væske under trykk og ingen farer for lekasje. Men det skal sies, dette er ikke en av de råeste varmekildene på markede, den leverer 1500w. Man sitter ikke å svetter i teltet om det er bikkje kaldt ute, men man har en fin lunk i teltet som gjør at en heller ikke fryser . Brukte primus i tillegg under matlaging og morgenfyring for å få det kjapt varmt i teltet, og varmt ble det da fort også! Pluss; Lang brennetid, enkel og sikker, praktisk, holdbar, stillegående, ikke for kostbar. Minus: Lite varmespredning, vekt, pakkevolum. Det skal sies at jeg trekker pulk på vinter, så verken vekten eller volumet finner jeg problematisk. http://www.toppfritid.no/båtutstyr/Diverse/ORIGO-5100-HeatPal-varme-og-kokeapparat-Holder-varmen-og-koker-maten100598-p0000001603
-
Les testen på bloggen min ved å trykke her! Dette teltet ble kjøpt inn primært til vinterturer og nå har det fått være med på turer i all slags vær de to siste vintrene. Her er mine erfaringer med teltet så langt. Bergans Helium Dome er et 4-sesongers kuppeltelt på cirka 5 kilo. Forholdsvis lett tatt i betrakning 5 stenger og store storm-matter. Jeg bruker teltet kun vinterstid da jeg syntes det blir for stort og tungt å ha i sekken. Kuppelformen gir både fordeler og ulemper. Den største fordelen er stabilitet i vind og innvendig romfølelse. Særlig høyden er fantastisk. Her er det 130cm innvendig høyde, noe som gjør det komfortabelt å sitte og svært anvendelig å tørke klær på det medfølgende, store tørkeloftet. De fire kryssende stengene gjør at duken presses godt ut og skaper forholdsvis rette vegger som gjør romfølelsen god. Bergans annonserer teltet som et tremanns. Sommerstid kan det fungere med tre personer med normalbredde underlag. Vinterstid er teltet best egnet for to. Da har man god plass, som man trenger med alt plasskrevende utstyr og bekledning vinterstid. Oppsett Teltet er konstruert litt motsatt av det vi er vant til fra nordiske telt. Dette teltet settes opp med innerteltet først. Det er verdt å merke seg at også innerteltet er vanntett, så det er ikke noe problem om det regner når teltet sette opp. Det er fire fargekodede stenger som krysser hverandre og de er forholdsvis enkle å tre, men det lønner seg å tre inn de «innerste» først og man trer alle stenger før man begynner å spenne opp teltet. Når innerteltet er spent opp trekker man ytterduken over og klipser fast i innerteltet med plastklips. Dette kan være en litt selsom opplevelse i sterk vind. Man er da relativt avhengig av å være to slik at den ene kan klipse og den andre holde teltet Når ytterduken er festet i innerteltet setter man inn den siste stanga som spenner opp forteltet. Teltet har svært store storm-matter rundt hele så det er enkelt å få spent duken skikkelig ut. Dette sikrer godt feste og et lunt inneklima. Praktisk bruk Teltet har et forholdsvis lite forelt med inngang fra begge sider, i tillegg til inngang fra baksiden av teltet. Dette sikrer at man alltid har en inngang i le for vinden. Mellom dørene i forteltet er det et lite «vindu» som gjør at man enkelt kan sjekke været uten å måtte åpne teltdøren. Smart! Når det er nok snø til å grave ut en skikkelig grop oppleves forteltet som stort nok til at det er enkelt å komme seg ut og inn samt smelte snø i forteltet. Er det lite snø blir det litt i trangeste laget å snirkle seg ut og inn de forholdsvis små døråpningene. Særlig når det er kaldt og man er kledd i mange lag. Innerteltet er romslig og takhøyden svært god. Dørene på begge sider kan åpnes helt og er todelt slik at det blir helt tett, eller helt åpent med bare myggnetting. I toppen av teltet er det to store lufteluker som kan justeres og lukkes innenfra. Om det blåser mye er det praktisk å kunne åpne luken bare på lesiden for å unngå føykesnø inn. Teltet oppleves som veldig lunt, men det er viktig å være klar over at det kreves god lufting når man fyrer med primus. Om man ikke har åpne luker i taket og dørene er helt igjen blir innerteltet i praksis helt tett. Dette er farlig! Jeg pleier derfor alltid å ha en glippe på begge dørene og minst en av taklukene åpne. Da sikrer man god gjennomlufting samtidig som teltet oppleves lunt og fint. Har faktisk oppnådd opp mot +20 grader inne når det har vært under -10 ute, bare ved å fyre lett med brenneren i forteltet. Teltet leveres med et stort «tørkeloft» som henges opp i taket. Dette fungerer svært godt når man fyrer med brenner siden man får god luftgjennomstrømning mellom loftet og ut luftelukene i toppen, i tillegg til at varmen naturlig nok strømmer opp i toppen av teltet. Her legger jeg hansker, luer, sokker og annet som er fuktig og det meste tørker raskt til neste gang man skal ut. Dimensjonene på innterteltet er 22 0x 195 cm. Det går greit med to Arctic Beddings og to smale bagger, men det er ikke mer plass enn det må i lengderetningen for en kar på 190. At teltet blir markedsført som vintertelt til tre personer er ikke riktig i mine øyne. Kort oppsummert: Pluss: Robust konstruksjon som tåler mye vind og snø. Romslig innvendig med svært god takhøyde. Generelt høy kvalitetsfølelse. Minus: Litt tungvint å sette opp, særlig alene i sterk vind. Plastklipsene som fester yttertelt er ikke optimale. Litt knotete å feste og kan fryse om man får snø i dem når man klipser. Litt lite fortelt. Teltet er ganske aggresivt priset, så dette er mye vintertelt for pengene! Les testen på bloggen min ved å trykke her!
-
Test Klättermusen Salopette Freke Vart ved ei tilfeldigheit anbefalt Klättermusen Salopette Freke sumaren 2015. Vedkomande prata varmt og lenge om den så eg sette den på "sjekk ut" lista mi. Da verdsveven avslørte prisen på sju laken +/- vart imidlertid planen fort parkert. Seinare på hausten dukka den opp på Black Friday til "berre" fire laken så da var det berre å slå til. Etter omlag to års bruk har eg gjort meg opp nokre tankar om buksa. Buksa har vært brukt mellom 60 og 80 turar, hovudsakleg toppturar. Fyrste inntrykk av buksa er tung og solid. For dei av oss som gje blanke filla i lettpakkingas edle kunst er sjølvsagt tung og solid ein naturleg samanheng. Hekter over sideglidlåsen på beina og sida av låra virka pludrete, noko som vart bekrefta ved seinare bruk. Ein kamerat av meg som kjøpte same bukse måtte file til hekte for at den skulle passe inn i hempa. Dette er diverre noko som går att for denne buksa. Til ein pris på opp mot 7500 og 7000 meir som standard pris er det mange løysingar som er tungvinte og ikkje held mål. Pludrete hekter er allereie nemnd. Gamasjebøyler funker bra når dei er på plass og som metallbøyler tolar dei det meste, men er problematiske om du brukar dei frå smalare fjellstøvlar til breiare plastikkstøvlar. Lause delar ein må huske å pakke med er jo også eit moment. Tipper fleir enn meg har reist på tur med gammasjebøylane liggande att på kommoden i gangen... Gamasjesystemet. At eg ikkje finn nokon praktisk stad å ha stumpen etter stramminga er enda eit irritasjonsmoment. Har dei ikkje testa systemet? Ein liten trykk knapp, borrelås, kva som helst anna enn å ha den hengande å slenge. Dyttar den opp i bretten mellom glidlås og borrelås, men der heng den ikkje lenge om gongen. Det er ikkje unikt for Klättermusen Salopette Freke, men at ei vinterbukse ikkje er ferdig levert med kneputer (spesielt til den prisen) er for meg uforståeleg. KSF har rettnok moglegheit for kneputer, men Klättermusen leverar ikkje dette så vidt eg kan sjå. Til Klättermusens forsvar er det ikkje noko stor heksekunst å lage eigne, men atter ein gong, 7000... Glidlåsen i buksa er solid og går heilt opp så ein kan ta av buksa utan å ta av sko. Dette nyttar ein seg da sjeldan av da nemnte lårhemper er pludrate (går sjølvsagt greitt i fint vær). For meg er dette kun ei vinterbukse. Med såpass tjukt og varmt stoff og farga svart i tillegg vel eg andre bukser sjølv på varme skidagar. Sumarsbruk er berre å gløyme. Så til det positive. Brukskvaliteten er super. Etter over 60 turar med til tider hard bruk ser buksa fortsatt ny ut (ei luktprøve avslørar dog fort at så ikkje er tilfelle). Bibsystemet er svært kjært på ei vinterbukse, KSF er ikkje noko untak. To store gode lårlommer er svært praktiske. Det er også ei tredje relativt stor lomme på bibdelen. Buksa gje også ein del oppmerksamheit da mange er svært nyskjerrige på den. Vinterbuksenes Rolls Royce, på godt og vondt? Eit par representantar for ei forretning som førde KSF vart fort mindre interessert da eg ga dei den negative tirada mi ved eit høve. Summa summarum, har du ein bruk av turbukse som gje ekstra stor slitasje og er villig til å betale skjorta for det er KSF buksa for deg. Har du normal bruk er det mange andre billigare og like bra eller betre alternativ. Den dagen mi noverande bukse er utslitt skal eg ha eit svært godt tilbod før eg kjøpar den på nytt, men er tilbodet godt nok slår eg til utan tvil. Slitasjestyrke trumfar andre heftelsar berre prisen er låg nok. Kamerater med feite Mærcer og fancy Beemers har slutta å invitere meg med på tur. Ein kunne sjå dødsangsten i auga deira da dei såg for seg sensuelt samkvem mellom ei nypolert lakkoverflate og metallhempane...
- 2 svar
-
- 5
-
- test
- klättermusen
-
(og 2 andre)
Merket med: