Søk i nettsamfunnet

Var ute og testet den nye gimbalen og Gopro 7 på en lokal sti her i Romsdal. Årets første tur på sti så det går ikke så fort, men solnedgangen gjør det spektakulært på sitt naturlige vis likevel.

En strålende og varm Pinsehelg passet for å teste kremen av Gautefallheias sykkelmuligheter. Planen var en skikkelig langtur på Pinseaften og en test av svaene (eller svåer som det heter i Drangedal) rundt Himmelrike Pinsedagen. Pinseaften Etter en skikkelig kraftfrokost startet vi fullastet med vann fra Vøllestad og sykliet asfaltveien opp til Søliane. Planen var å følge DNT-stien mot Reinsvann, men vi så ikke hvor denne tok ut, så det ble grusveien opp til Beiktjenn og ut på rabbene mellom Holmtjenn og Hyttjenn. Det var en del fine sva på vei mot høyde 595. Så tråklet vi oss ned på DNT-stien ved Store Daltjenn. Stien fulgte rabber og sva mot og deretter langs Reinsvann. Stien var som lagt opp for sykling og innbød både til fart og lek. Så bar det oppover forbi Langsteinane og tilslutt karet vi oss opp på Reinsvannsnuten for å spise lunsj og nyte utsikten. Vi studerte diverse sva fra avstand og vurderte mulighetene. Etter å ha spist, og ikke minst drukket mye væske tok vi stien ned igjen forbi Langsteinane og ut på Svaene som kalles Benkane. Fra toppen så det flatt ut, men vi fikk slite for moroa. Det gikk opp, ned og runtomkring. Vi skulle videre til Store Øyvann, så vi siktet mot stien over Nonsåsvarden. Det var ikke lett og ble mye trilling før vi fant den. Det gikk greit til vi skulle forlate stien og ned i Øyvannskveven, Hvor det gikk hodestups nedover bratte og vriene rabber. Vel nede ved Store Øyvann fant vi vårt mål: den gamle seterveien ned til Lia. Ned frqa Kjellaren er Seterveien er en perle av en singeltrack med lange flyt, steiner, røtter og mye blåbærlyng. Den var fordel med gode dempere for blåbærlyngen skjulte mange av steinene. Det ble en herlig runde med stort potensial selv om vi kunne vært foruten noen av transportetappene. Uansett var slitet verd turen! 1. Pinsedag Etter førdagens tappende etappe valgte vi å kjøre opp til Alpinsenteret for å sykle til Himmelrike. Vi syklet opp og over Kvitebergsheia, ned i Himmelrike og så opp på høyde 634. Vi skremte ut ei røy som lå på egg, men den skremte oss like mye. Så svingte vi inn på Hesthei. Et område med små rabber og fine sva. Hvilken lek og sykle på. Vi traff to forundrede fotturister som ikke helt forsto vår glede av å sykle rundt på heiene. Deretter rundet vi tilbake og opp på Jørunskarsheia hvor vi spiste lunsj i solsteiken. Kroppene våre krevde nye lag med solkrem før vi igjen syklet ned i Himmelrike og krysset opp på Kvitebergsheia igjen. Det var fortsatt mye igjen av dagen og vi var svært opphetet, så vi avsluttet med bading i Fjellgårdselva og moro i Løytefossen.

En varm og fin morgen med skyfri himmel fristet til en heldagssykkeltur. Jeg startet fra hytta på Vøllestad og syklet asfaltveien til hotellet. Det er 200 høydemeter på 7,5 km og tok 25 min. En god oppvarming med andre ord. DnT-merkingen startet allerede nede ved hotellet, så det var mye enklere å finne starten på stien i forhold til sist jeg var her. Det bar det inn på grusveien opp til hyttefeltet Bleka og første vei til høyre. Stien begynner ved et stort brunt skilt merket ”Gamlevei” og er ganske lett å følge i terrenget der den slynger seg rundt på sva og rabber. Den er en flott singeltrack og det er moro å sykle. Oppe på heia ved Holmtjenn åpner terrenget seg opp og det er bare å nyte en vid himmel og herlig sykkelterreng. Stien runder Reinsvannet på østsiden og sneier det flotte svaområdet Benkane på vestsiden. Deretter går opp langs nordsiden av Reinsvannsnuten og sammen med stien som kommer fra hyttefeltene rundt Sagtjenn. Reinsvannsnuten rundes på vestsiden og så går det ned et bratt søkk før en står nede på neste svaområde som strekker seg helt bort til Stolvassnuten. Her er det en perfekt lunsjplass på toppen av sydstupet. For å komme videre fra toppen rundes stupet på vestsiden og det går bratt ned mot et nytt stort svaområde. Her passeres også en heller med gamle navnespikk. Der er det mulig med en tørr overnatting hvis slikt er aktuelt. Det går raskt videre nedover svaene til Solhjulet fra bronsealderen og bort til elvekryssingen. Her så jeg at det var vardet en utydlig sti mot Stolvannet noe som fristet meg til å lage en rundløpe ved å sykle ned mot Hellersvann langs Stolvassåna, noe som skulle vise seg være lettere tenkt enn gjort. I hvert fall gikk det over myr og lyngrabber mot Stolvannet og deretter langs svaberg mot den hviteste sandstranda ved Stolvassodden. Her var det deilig å ta et bad i heten. Så videre mot Stolvassosen, men det viste seg at jeg ble offer for min egen utforskertrang. Et stup gikk rett ut i vannet, så jeg måtte bære sykkelen opp gjennom ufset langs i Grautedalen og opp gjennom Stigen. Oppe på høydedraget var det myrete og sykkelen måtte trilles bort til svaene langs Stolvassåna. Det hadde også begynt å skye over og det tordnet i det fjerne. Jeg hastet videre ned mot Hellersvann og håpet på at stien som var merket på kartet over Benneberg og Veting skulle være fin å sykle på. Når jeg kom innunder Sølvbergnuten viste det seg at stien kun var vardet og knapt tråkket opp i det hele tatt. Sammen med at det kom en liten sky og slapp en skikkelig regnskur over meg ble det en liten nedtur. Svaene ble såpeglatte så jeg måtte trille sykkelen omtrent helt frem til Grusveien innunder Mjonevasslia. Derfra gikk det rasende fort (ca 12 km på 28 min) ned Søvassmarka og tilbake til Vøllestad. Totalt ble turen nesten 7 timer og 4 mil.

Etter en noe mislykket tur i Årvollåsen skulle jeg igjen prøve å utforske de nære delene av Oslomarka. Fant sykkelstier og fortau helt opp til Kjelsås skole og tenkte å sykle over Solemskogen innover mot Breisjøen. Men som vanlig feilet finnavigeringen i avgjørende øyeblikk og jeg fulgte feil skilting. Kunne rettet opp dette ved å fortsette å følge skiltingen mot Solemskogen, men kom til et myrhull jeg ikke våget å forsere - joggesko er ikke akkurat egnet til myrvading. Krysset Grytebekken og begynte trillingen etter som jeg hadde en lånt hybridsykkel med fast gaffel og smale hjul. Inn på en skogsvei som var merket Solemskogen, men dette må ha vært vintermerking for jeg kom stadig lenger i feil retning. Igjen fuktig terreng forbi et tjern og klatring i terrenget for å unngå vading. Kom etter hvert frem til et skilt som viste 2,5 km til Lilloseter hvor jeg var temmelig sikker på at det ville være vei ned mot sivilisasjonen igjen så jeg la trøstig ivei langs stien - 2,5 km trilling er da ikke all verden? Stien var ikke egnet til sykling så det ble stort sett trilling og diverse krumspring for å unngå de verste myrpyttene. Ved et idyllisk tjern inne i skogen ble det en drikkepause og litt tid til fotografering, men terrenget ble stadig dårligere egnet til sykkel og sykkelen ble stedvis båret når det ble for bratt. Ny pause ved utløpet av Vennervann(?) og første tegn på menneskelig aktivitet(en hytte) ved Søndre Langvann. Så ned et svaberg ned mot Lilloseter og en avslapping på plena foran hytta. Og nå ble det endelig litt sykling, og det av det enklere slaget - stort sett nedoverbakke helt tilbake til utgangspunktet. Og ved Breisjøen fikk jeg se den veien jeg burde ha kommet. Ja-ja, selv om det var slitsomt med all trilling/bæring, så var det en flott dag i marka PS Regner med at Panda korrigerer meg hvis bildene viser en annen ruten enn den jeg har beskrevet