Søk i nettsamfunnet

Tenkte jeg kunne dele litt fra en tur vi hadde Tafjordfjella en tid tilbake. Et fjellområde som er utrolig undervurdert. Kanskje det skyldes at det høyeste fjellet, Puttegga, "bare" er 1999 meter høyt. Det har jo blitt en folkesport å jakte 2000-meterstopper nå. En annen grunn er nok at turen starter enden av en lang blindvei ved Zakariasdammen sør-øst for Tafjord. Ved dammen finnes det godt med parkeringsplasser. Herfra er det en ganske bratt stigning opp til Reindalsseter. Dette er en fullbemannet DNT-hytte, men den gikk vi rett forbi. Vi ønsket å spare trerettersmiddagen til turens siste overnatting. Etter Reindalsseter gikk vi østover på langs den utrolig ville og vakre Veltdalen. Dette skal visst nok ha blitt kåret til en av Norges vakreste DNT-etapper. Det forstår vi. Her går du på nordsiden opp det oppdemmede juvet som det skulle være en gammel ferdselsåre i alpene. På toppen av dalen kommer du opp til asurgrønne vann. Vassdraget er regulert, men all infrastruktur ligger inne i fjellet. Så her er naturinngrepene begrenset så godt det lar seg gjøre. Veltdalshytta ligger nydelig plassert på rundt 1200 meters høyde. Kraftutbyggingen har gjort at hytta både innlagt vann og strøm. I tillegg finnes det et museum som viser fram ting fra kraftutbyggingen og motstandskampen under 2. verdenskrig. Det er vel rundt 15 km opp mer, men ganske mange høydemeter som skal tas. Oppe ved veltdalshytta ligger blant annet Fieldfarehyttasom del av museet fra 2. verdenskrig. Ei av de minste hyttene er innredet som museum. Her er det mulig å overnatte tror jeg. På dag to så fortsatte vi mot Pyttbua. Dette var en litt kortere etappe på 11 km. Til gjengjeld er fjellet her mer utsatt for vær. Oppe i høyfjellet fikk vi virkelig møte regnet. Etappen gikk også i gjennom et ganske steinete område. Så vi har glade da vi fikk se Ryttbua i det fjerne. Pyttbua synlig i det fjerne. Kun en relativ lang nedstigning og elvekryssing skiller oss fra hytta. Heldigvis var det bro over elva, så kryssingen gikk greit. På dag tre passerte vi Puttegga (1999m) i passet på vei over til Reindalen. Dette var også en veldig fin etappe. Spesielt over det bratte passet (1500m). På andre siden ligger den utrolig frodige og grønne Øvre Reindalen som en kontrast. Her fikk vi også et værskifte som forsterket opplevelsen. Puttega synlig som høyeste topp. Ned mot reindalseter går det fine lettgåtte stier. Det er kun det siste bratteste pertiet som er litt gjørmete. Nede i reindalen ligger Reindalsseter. Her ble det overnatting, god mat og godt drikke. Etappen ble på rundt 15 km. Etter en god natt søvn gikk vi de rundt 5 km ned til bilen. Flere detaljer finnes på bloggen vi holder på å lage: ivillmark.no

Hei. Jeg planlegger en vandretur i Tafjorfjella i midten av juli. Vi er en gruppe på totalt fire personer, hvorav to er svensker, som vi har lyst å vise flott norsk natur til. Men jeg merker jeg trenger litt hjelp med planleggingen da jeg ikke er så kjent med avstand mellom hyttene og tidsberegning for hvert strekk. Optimalt skulle vi brukt 5-6 dager totalt på turen og helst da uten telt. Ruten jeg har sett for meg er følgende: Geiranger > Danskehytta > Reindalsseter Det største problemet med å gå uten telt ser jeg er strekket mellom Geiranger og Danskehytta da det er alt for bratt og langt uten å sove over. Jeg finner ingen hytter på detter strekket. Har dere noen tips på hvordan legge opp ruten, eller bør man ta med seg telt? Vi ønsker også å sove to netter på Danskehytta hvor vi tar oss en topptur i området en dag. Har dere tips på en topp med god utsikt som man rekker på en dagstur fra Danskehytta?

Etter å ha tilbakelagt 26 mil fra Biri parkerte vi ved Tunga ved Ulvådalsvatnet i Tafjordfjella. Her slo vi opp lavvoene i nydelige omgivelser ved elva Ulvåa i Brøstdalen. Det var ei septemberhelg av de sjeldne. Sol og varmt om dagen, men noen kuldegrader om natta. Det blei derfor mye bålfyring, både ute og inne. Vi skjønte raskt at hverken oterfluer, mark eller annet dingeldangel fristet ørreten her oppe, så vi brukte dagen til båttur på Ulvådalsvatnet og strandhugg ved den ubetjente turisthytta Vakkerstølen. Her var det forresten fullt belegg i helga, for det var sauesanking i området. En av grunneierne her inne var særdeles hjelpsom og lot oss få låne båt. Han og flere vi snakket med fortalte at de hadde gjort gode fangster med garn den siste tida. De mente også at det var for mye fisk i vannet, så det burde fiskes mye. Området ved Tunga er jo utgangspunkt for turer innover i Tafjordfjellene. Ei av de nærmeste hyttene er Pyttbua, og det blei en tur i den retning langs den fine stien gjennom Puttdalen. Ei fantastisk fin septemberhelg, antakelig som kompensasjon fra Vår Herre for mye skitvær tidligere i sommer. Neste år blir det nok nærmere utforskning av Tafjordfjella, antakelig med utgangspunkt Bjorli eller Grotli.