Søk i nettsamfunnet

Siste helgen i mai var jeg en tur vestpå og gikk tur både lørdag og søndag. Begge turer gikk til topper i bykommuner, men opplegget var ellers ganske ulikt. Tur 1: Ålfotbreen fra Åskora Dagens prosjekt var å bestige Flora kommunes høyeste fjell. Selv om dette kan kalles en bytur startet det hele ganske landlig og for øvrig var det mest ødemark uten et menneske å se. Ved kraftverket på Åskåra står det et skilt med merke Ålfotbreen 1379 moh. Her er vi ved fjorden, så litt stigning skal det være. Fjellskiene ble satt på sekken og oppover bar det på en fin sti der svabergene var tilrettelagt slik at de også kan forseres i fuktig vær, noe som denne delen av landet har nok av. Noe kronglete å gå med ski på sekken opp gjennom bjerkeskogen, men jeg angret ikke etter hvert som jeg kom lengre opp. På kartet går stien tvers gjennom nedre Åskåravannet, noe jeg stusset litt over og var spent på hvordan det så ut her. Jo da – her hadde det nok vært et vann tidligere, men det var nå helt borte, bare litt mudder igjen på det dypeste partiet. Kraftutbyggerne hadde rett o slett drenert vekk hele vannet og vegetasjonen var på vei ned i hullet, flere titalls meter under der hvor vannet en gang sto. Lenger oppe skulle jeg passere en elv som jeg regnet med var flomdiger. Her hadde det vært en bro en gang, men nå var det kun brokarene og 2 ståltråder igjen over elven. Den flomdigre elven var kun en liten sildrebekk som man med letthet kom tørrskodd over. Oppe i 5-600 meter høyde var det på med skiene, terrenget var passelig bratt for skigåing og jeg hadde en flott skitur opp til toppen. Nær toppen av brekulen stor en varde. Siste signatur i boken var fra august 2007, 9 måneder siden siste visitt, det var ikke akkurat stor trafikk på denne bytoppen. Det så svært så fristende ut med en tur over til Gjegnen på det fine føret, men kartet fortalte meg at det var i overkant med ulendt terreng i mellom, dessuten ville jeg ha krefter igjen til morgendagens tur. Det ser veldig kurant ut å gå hele denne turen til fots lenger ut på sommeren. Jeg så merkevarder stikke opp hele veien på skituren, og fra den store varden med bok i nær toppen er det bare noen hundre meter med flat brekappe, så noen overhengende fare for å dette i en sprekk her er det nok ikke. Vær og slikt trenger jeg ikke skrive noe om, bildene får tale for seg. Tur 2: Syvfjellsturen i Bergen Nok en bytur – denne gang ikke alene. Nesten 8000 deltagere på syvfjellsturen og firefjellsturen. Lokalpressen i Bergen skrev nok om denne turen, så noen lang turrapport skriver jeg ikke her. http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=14926&fo_id=338 Med unntak av en gutt som brakk håndleddet og ei dame som brakk ankelen gikk det bra. Jeg hilste på gutten som fikk behandling av rauekrossen, han så bleik ut. Tenkte tilbake på den gangen jeg selv brakk armen under bestigning av Mandals høyeste fjell, ikke det man lengter tilbake til akkurat. http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=805&KommuneId=165 Det var kø for å kjøpe startkort, kjempekø for å kjøre buss til startstedet og jevnt over mye kø på de første fjellene. 3,5 timer på de 3 første fjellene, resten av turen gikk jeg i meget bedagelig tempo sammen med min onkel som er pensjonist. På vei ned fra Ulriken klarte vi av alle ting å gå oss bort – sammen med et par hundre andre mennesker. Vi hadde havnet inn på en halsbrekkende ”sykkelsti” i stedet for selve stien. Heldigvis var det et par lokalkjente byfolk som fikk ledet flokken inn på rett spor etter fadesen. Ingen hadde lyst til å klyve opp mot toppen igjen for å finne den rette stien. En flott tur og masse blide mennesker. Slike massemønstringer er ikke akkurat min greie, men har hatt lyst til å gå denne turen i mange år, og i år passet det både med været og rent praktisk. Jeg ville nok ikke giddet å gå denne turen i tradisjonelt Bergensvær. Kommunetoppen i Bergen får man ikke med på denne turen, men deltar man i styrkeprøven rett vest får man med seg Gullfjellet også. http://www.styrkeproven-rettvest.org/