Søk i nettsamfunnet

Det var meldt fint vær i Trøndelag denne lørdagen og vi bestemte oss for å sjekke ut et for oss nytt fjellområde: Sylane på grensen til Sverige. Vi kom avgårde klokka 8 og etter ca 2 timer kjøring parkerte vi bilen på den nederste parkeringsplassen ved Nedalshytta. Rundt 50 andre biler sto der allerede så vi skjønte raskt at vi ikke kom til å gå alene denne dagen. Fra Nedalshytta går stien forsiktig oppover over myrer og gjennom bjørkeskog. Stien runder Neklumpen (1014 moh) og landskapet flater ut og blir svært behagelig og lettgått. Midt imot tårnet Bandaklumpen (1427 moh) og bak stakk en del av de høyere sylene opp. Min bedre halvdel hadde avtale om festiviteter senere samme dag så vi langet godt ut og fikk utnyttet det flate og gode underlaget. Det var godt med mennesker rundt oss og mye rein å se, en del gabbarein lyste opp i landsskapet. Stien slynget seg inn i Sylanmassivet og vi fikk Syltjønna (1034 moh) midt i mot. Det tok litt tid før jeg skjønte at Storsylen (1762 moh) var toppen rett foran oss og at det faktisk var meningen at vi skulle kravle opp den bratte fjellsiden til venstre for toppen. På avstand så det alt for bratt og svaet ut for normal gange - og folka vi passerte så stort sett ikke ut til å være fjellklatrere. Men ettersom vi kom nærmere så jeg mange mennesker som sakte beveget seg oppover fjellsiden og jeg skjønte at dette ble brattere enn jeg hadde trodd. På vei oppover diskuterte vi om ikke dette var brattere enn både Fanaråken fra Helgedalen og Bukkelægret. Fra tjønna går det opp ca 700 meter i løpet av ca en kilometer. Selve underlaget besto først av jord og småstein, bittelitt sva og deretter en del større stein før det går over til fast fjell når man når ryggen. Fra ryggen får man flott utsikt mot Svenskesiden og Sylbreen nedenfor. Deretter blir det bittelitt enkel klyving opp til riksrøya og til slutt til toppunktet. Aldri eksponert, aldri luftig (så sant man følger normal trasé). Fra toppen var det fenomenal utsikt i alle retninger. Jeg bet meg spesielt merke i ruta for syltraversen som jeg håper å få tatt senere i år. Etter en liten rast satte vi kursen hjemover igjen. Brattbakken kjentes i beina på veien hjem, men det hadde vært en fenomenal tur. Turen tok litt over 7 timer og var på 2,18 mil. Trond Erik