Søk i nettsamfunnet

Det nærmer seg sommer og jeg trenger tips fra dere som er kjent i Nordmarka (Oslo). Jeg skal altså krysse Nordmarka fra øst til vest med en fullastet Touringsykkel med smale dekk. Jeg ser for meg å entre marka fra rv.4 et eller annet sted mellom Gjelleråsen og Stryken / Harestua. Jeg skal gjennom Hønefoss og videre oppover 7´ern så et eller annet greit sted mellom Åsa og Klekken hadde vært fint å komme ut av marka. Jeg kan sykle rundt både nord og sør for Nordmarka, men det hadde passet fint å ta første teltnatta et eller annet sted i marka. Jeg kjenner overhodet ikke til Nordmarka så det jeg håper på er at noen av dere kan komme opp med ei grei rute gjennom marka. Siden sykkelen er tung og dekkene er smale er det vei jeg ser etter, men kan takle kortere trillesti vist jeg kan spare kilometer eller bratte bakker. Alle tips er velkomne.😀

Jeg har syklet Kystriksveien fire ganger og skal faktisk sykle den en tur til nå i sommer. Det syns jeg sier litt om hvor flotte opplevelser jeg har hatt på mine sykkelturer her langs denne veien og hvor mye denne strekningen har å tilby. En annen som har syklet Kystriksveien og som kjenner denne strekningen godt er Lars Eirik Sira og han har begått den flotte gjerning i skrive en inspirerende bok om turen. Lars Eirik er foresten også registrert som bruker her på Fjellforum og han har skrevet flere gode artikler om sykling og sykkelturer i medlemsbladet til Syklistenes Landsforening ("På sykkel" eller "Syklistene" som bladet nå heter etter navneskiftet). Kystriksveien er ca 650 km fra ende til ende, men Lars Eirik tok ikke korteste vei og hans sykkeltur langs Kystriksveien ble dermed på 1100 km. Det betyr mange opplevelser og mye å skrive om, og denne turen er det nå blitt bok av for i slutten av mai gir Lars Erik ut reiseskildringa "Langt langsomt - En sykkeltur langs Kystriksveien". Boken er en reiseskildring i tekst og bilder, samt litt reiseguide og turtips til slutt. Les mer om boka på bloggen til Lars Eirik her: http://sykkelopplevelser.wordpress.com/bokprosjekt-kystriksveien/ Det er også mulig å forhåndsbestille i nettbutikken til Kystriksveien reiseliv her: http://www.kystriksveien.no/?page=webshop&nreguser=&art_id=131 Jeg mener jo at alle bør sykle Kystriksveien minst en gang i livet og hvis du ikke gjør det, så er det din egen skyld Med vennlig hilsen Trygve http://sykkelturer.plohn.com

Ikke alle turer trenger å ha fine, flotte og eksotiske navn ved seg. Som gammel inntrønder, tenkte jeg å bruke denne kjempefine helga til å besøke besteforeldre - men også få litt trim og tur ut av helga. En ting jeg aldri har tenkt noe over før - er hvor godt eller dårlig deler av strekningen er tilrettelagt for syklister. Med en god dose kg for mye på kroppen - bestemte jeg meg for å dele opp turen i 2. Først Trondheim - Lofjorden, og så Lofjorden - Steinkjer. Fra Trondheim sykler man typisk gammelveien langs Ranheim. Gang- og sykkelstien er stort sett ok helt fra Trondheim og inn til Gjevingåsen - bortsett fra litt oppsprekking her og der. Det verste stykket, er faktisk fra Stjørdal og inn til Åsen. Ingen gang- og sykkelsti, liten veiskulder og masse trafikk. For å avrunde fredagen litt pent - tok jeg turen inn til Lofjorden (tok av i Vududalen) for å besøke svigers på hytta og grille litt i finværet. Selve vududalen er vel noe av det kjipeste på turen om man er syklist. Trangt, dårlig veiskulder og svingete. En dårlig kombo når det er masse trafikk i tillegg. Men det skal bilistene på denne turen ha - de var veldig flinke til å ta hensyn (jeg la meg så langt ut som jeg turte), ingen stygge forbikjøringer og ingen vogntog som suste forbi med et voldsomt dragsug etter seg. Fra Lofjorden gikk turen igjen inn til Åsen sentrum. Rett nord for Åsen begynner motorveien, og der er det ikke særlig å være for syklister. Det man da gjør er å ta gammelveien om Ronglan til Skogn. Det er skiltet sykkelsti til Skogn rett ved der motorveien og 90-sonen starter. Det er tydelig at gammelveien ikke får like mye omsorg som motorveien. Slitt og oppsprukken asfalt til tider krever at man har øynene fremover veien i stedet for å nyte natur og omgivelsene. Sykkelværet viste seg fra sin beste side denne lørdagen. Siden jeg aldri har syklet denne strekningen før, kunne jeg gjerne tenkt meg litt bedre skilting underveis. Spesielt når sykkelstiens hovedretningbytter side under hovedveien etter Mule ved Levanger. Fin sykkelsti helt til Verdal. Her ble jeg i tvil. Mellom Verdal, Røra og Steinkjer er det ikke mye tilrettelagt for syklister, med noen unntak litt her og der. Det er rimelig høy fart og delvis ganske trangt på deler av strekningen. Jeg bestemmer meg fort for å kjøre "safe" - og tråkker opp til Stiklestad. Fra Stiklestad går det en alternativ rute til Steinkjer over Leksdalen (kjempeflott langs Leksdalsvannet, glemte badeshorts!) og Henning - før man til slutt når Steinkjer - 3 mil fra Stiklestad. Turen over Henning brakte mange gode minner fra Henningvola - både sommer og vinter, men mest vinterstid. Mang en lørdag og sønad ble tilbragt i kaffedalen i Henningvola som base - og små avstikkere derfra. Får vel ta en tur tilbake dit til vinteren igjen kanskje. Dag en ble det logget 63km og et snitt på ca 18km/t og dag to, 83km og 17km/t. Fikk akkurat ikke med meg innspurten på prologen i Tour de France - men fikk reprisen senere på kvelden

Vil til sommeren trene meg opp så jeg kan sykle lengre distanser. i første omgang bare fra vinstra til otta, men i det lange løp utvide fra vinstra til lom, å så helt til slutt vinstra til molde på en slags sommerferie. noen tips til hvordan jeg skal klare de lengre distansene hvor jeg så klart må overnatte (best med telt eller motell?). hvordan skal jeg evt få med meg et telt? det blir jo for bredt tenker jeg til å legge på tvers, i tilleg til at jeg må ha med sovepose osv på lengre turer. tar imot alle tips. alt fra oppakking (skal ordne sykkelvesker bak og fremme for å unngå unødvendig vekt på ryggen) til mat og andre tips dere kommer på kommer til å bruke sykkelen flittig med tanke på å komme meg fra a-å på turer hvor jeg skal overnatte i telt også

I dag sitter jeg hjemme og er sår i halsen etter en ikke akkurat sommerlig opplevelse i går, men en svært hyggelig en! 15. mai 2008 fikk 500fjell (Sondre) en pm fra profilen Carl F (Carl Fredrik), som spurte om jeg hadde lyst til å være med på tur. Vi var begge enige om at det hadde vært artig med en turkamerat på samme alder , og vi avtalte å ta en tur på Oppkuven hvor det fortsatt skulle være rikelig med skiføre ifølge milslukeren Tom Stensaker ( http://www.tomstensaker.no/ ). Våre foresatte var litt bekymret når de hørte om disse forumturene, kanskje profilen var en eldre pedofil mann ! Vi møttes ved P-plassen på Sørkedalen Skole kl. 11.00 søndag 18.mai. Hilste på hverandre, og festet skiene til sykkelen. Bikkja var også med, så jeg fikk en lettere sykkeltur opp til Gopletjern enn Carl Fredrik som ikke hadde ”Marshall-hjelp” . I svingene rundt Lysedammen dukket snøflekkene opp, og det var nokså vanskelig å sykle fant vi ut. Vi satte fra oss syklene i grøfta 300 meter før skogsbilveien opp Kjagdalen. Det var et par-tre andre sykler som også stod parkert. Etter å ha byttet sko, klinte vi på med litt KR60 (rødt klister) og det satt som smurt selv om litt nysnø i kalde dalsøkk lagde noen kladder i sålen. Da vi satte i vei oppover Kjagdalen på våre gamle markaski kom det en snøbyge forbi, og vi lurte på hvor yr.no sin sol ble av ? Men snøen/haglen skapte en vinterstemning midt i mai. Da vi kom til myrene rundt Langtjernet møtte vi en del bare flekker. Jeg landet nesten på magen under første forsøk å hoppe over bekk og myr , litt humoristisk. Så rant vi ned løypa til Store Oppkuvvann, og isen var sørpete, men det gikk an å gå på snøflekker utpå vannet. Vi fulgte løypa mot øst, delvis langs vannet og i skogen. Det som tok tid, var all knotingen inne i skogen. Da vi omsider kom til stiskillet der en kunne gå opp til Oppkuven via Såta eller mot Smeddalen, tok vi siste alternativ for å få gått mest mulig på ski. Vi passerte den såkalte Grevehytta ved Gjelleråstjern, der noen satt og koste seg med nista si. Siste biten mot Kuveveien var litt krunglete, med en del bæring og dårlig skilting. Når veien åpnet seg foran oss gikk turen som en lek rundt Oppkuvtoppen, vi møtte på en del elgekskrementer så vi måtte være litt på vakt med bikkja. Ved veikrysset sørvest for pkt. 570 møtte vi på selveste Tom Stensaker (les: den sagnomsuste milsukeren) med bikkja si. Han var ute og gikk, og sa at forholden mot Oppkuven var suverene, men løypa ned forbi Bjørnstadputten mot Gagnumssætra var meget dårlig, med masse åpen myr. Han sa at vi var de yngste han har sett på ski så sent på året. Stensaker går for øvrig rundt 10 000 km på ski i året , og skriver føremeldingen for Skiforeningen. Alle turer under 5 km telles ikke som skitur. Etter å ha sagt farvel til Tom Milsluker fulgte vi veien bort til pkt. 652 ved Bjørnstadputten, og bar skiene 50/50 opp stien til toppen. Vi ble møtt av en haglbyge på toppen som gjorde stigetrinnene i tårnet glatte for skiskoene, men vi kom opp! Utsikten var litt for mye preget av skyer, men vi skimtet omtrent hele Nordmarka med Kjerkeberget, Varingskollen, Kikuttoppen og Svarttjernshøgda. I nordvest så vi Norefjell, og i vest Blefjell. Gaustatoppen hadde tatt på seg hatten for i dag. Vel oppe, og vel 4 timer var det godt med niste og vann, bikkja koste seg med 3 wienerpølser. Under lunsjen møtte vi på en av ”gamle-kara”, med nikkers, anorakk og lua halvveis på. Han hadde sykla Pipenhusveien og gått opp fra Langlia. Nedturen til Oppkuvvann om Såta gikk greit for seg, men siste stykket var nokså bratt med åpen eng. Langs vannet hadde bikkja rotet seg utpå, og gikk gjennom. Panikk! Men hun slapp bare fra det som en våt hund, som nettop hadde isbadet i 1 meter dypt overvann. For å få gått litt mer på ski gikk vi løypa langs vannet mot Gagnumssætra, men vi snudde da nedoverbakkene begynte. Vi testet litt ut bikkjas snørekjørepotensiale på veien tilbake, og jeg kan meddele at hun ikke er i sitt livs form. Vi ringte til foreldrene øverst i Kjagdalen, og beregnet en time ned. Og vi brukte nøyaktig 1 time! Sykkelturen ned til Elveli ble preget av kalde hender og en litt frossen kropp hos meg. Vi var begge enige om at det var en flott tur, og vi satser på flere turer sammen! :D Edit: GPS-track kommer! Tid: 6t 24 min. Distanse: 41 km (18,2 km ski | 22,8 km sykkel).

Hei:) Bor i Ålesund og da sier det seg selv at man må reise sørover skal man finne litt sol.. I år planlegger vi å kjøre sørover i sverige mot Arvika og muligens "Glaskogens naturreservat". Vi tar med oss terrengsykler, telt og fiskeutstyr. Planen er altså å finne forskjellige naturpærler godt egnet for teltturer, fisking i ulike ferskvann og leige av kano hadde vært supert. Har noen lignende erfaringer? Det er første gang vi tar ferien på denne måten, og det er vanskelig å finne en "konkret" destinasjon/plan. Setter stor pris på alle innspill og forslag:)

Dette er ikke en nylig gjennomført tur. Det er hele 7 mnd siden, men det kan muligens være lesbart nå i vinterkulda. I fjor, på våren hadde jeg et prosjekt gående. Et prosjekt som tok for seg forberedelsene jeg hadde til en ønsket langtur på sykkel. Prosjektet var i og for seg så vellykket at det førte fram til den ønskede langturen. Historien om hvordan det gikk er skrevet for lenge siden og er arkivert i mappen for turer i 2017. Jeg har lenge tenkt å legge den ut her på Fjellforum, men av forskjellige årsaker har det blitt med tanken, inntil nå. Jeg er allerede i gang med forberedelser til dette årets langtur. Det vil si, om det blir en lang, eller to korte, eller hvor, har jeg ikke landet på. Det henger egentlig sammen med fjorårets tur, altså den du skal få lese om nå. Det eneste som er sikkert er, at det som i fjor, blir tur i år også. Siden det ikke er så veldig mye mer å si, er det vel like greit å bare komme igang. Så her er første del. Langtur på sykkel sommeren 2017 Fra en treningstur før avreise, Fuji Touring 2017. Det starter med en drøm. Det vil si, ikke for korte turer, for de tar jeg på sparket. Nei, her skal det handle om lange turer. Og lange turer er resultatet av drømmer. Jeg har mange drømmer, kanskje fler enn de fleste. Og drømmen nå, er langtur på sykkel. Spørsmålet er om langtur på sykkel er realistisk? Fakta : Ambisjonene er der. Også fakta: Periodisk motortrøbbel. Forberedelser til denne turen har jeg skrevet om tidligere her på Fjellforum og de kan du lese om her. Nedenfor følger historien om hva som skjedde videre. Turstart, dag 1. 25 juni og det er i dag morroa begynner. Det er søndag og jeg står opp til vanlig tid, dvs tidlig. I og for seg helt unødvendig siden jeg ikke starter på turen før i ettermiddag. Men jeg bor et stykke øst for Lillestrøm og veien hit er både svingete og smal. Det er ikke et sted jeg ønsker å sykle i rushtiden mandag morgen når alle har stått opp litt for sent. Jeg velger derfor å starte på ettermiddagen nå i dag og har avtalt å ta første overnatting hos min mor i Oslo. Været er helt greit med lavt skydekke når jeg starter. Det som ikke er greit er en irriterende vind som jeg tidvis har midt i mot. En del skog skjermer litt her og der, men et snitt på 12 km/t fram mot Fetsund viser at det går tregt. Ute på Fetsundbrua er det åpent og vinden kommer skrått inn fra venstre. Hjelmen holder håret på plass og jeg kommer greit over. På vei ned Hovinbakken stopper jeg. Det ser litt utrygt ut værmessig så jeg drar regntrekket over styreveska før jeg fortsetter. På de lange åpne slettene før Lillestrøm løyer heldigvis vinden, men som tenkt begynner det å regne i stedet. I grunnen ikke noe å bry seg om for jeg skal ligge inne og kan tørke det som blir vått. Jeg sykler inn i Lillestrøm langs siste, eller heter det nederste del av Nitelva og får et glimt av fontenen som kaster vannet høyt til værs. Her blander det seg med de lette dråpene fra himmelen og danner et flott skue. Litt motbakke nå, og så er jeg på Strømmen. Herfra går det radig unna til Lørenskog og duskregnet avtar. Passerer grensa til Oslo og svinger av mot Høybråten og er framme etter å ha brukt 2,23 timer på disse 50 km. Hele veien fra Fetsund og hit har jeg fulgt fine sykkelveier. De går litt hit og litt dit og er sjelden raskeste vei, men er helt klart mye bedre enn å være ute i veibanen. Fortsettelse følger...

Jeg testa nylig for første gang å dra på sykkeltur uten kart på papir, men med kart på telefonen min. Syns det i all hovedsak fungerte veldig bra, i hvert fall i godt vær. Litt verre i dårlig vær. Har skrevet om erfaringene mine her: http://sykkelopplevelser.wordpress.com/2013/09/11/erfaringer-med-ut-appen-som-kart-pa-sykkeltur/ Noen som har testa andre kart? Eller har råd om bruk i regnvær?

Har oppsummert et drøyt tiår med hard bruk av mine Ortlieb sykkelvesker. Konklusjonen er at jeg er veldig fornøyd. http://sykkelopplevelser.wordpress.com/2013/06/15/erfaringer-med-ortlieb-sykkelvesker/ Andre som har erfaringer med Ortlieb eller andre merker? Lars Erik

Ja da er filmen fra årets langtur på sykkel ferdig. Jeg sier det med en gang: jeg har et ActionCam som ikke takler "action" og et videokamera som ikke likte ristingen i styreveska og dermed tok stabilisatoren kvelden. Resultatet er helt tydelig på filmen. Jeg er relativt god på planlegging og ofte sies det at det er halve turen. Så også for meg, men når jeg planlegger som om jeg var 26 og ikke 62 går ikke alt som planlagt. Som en forsmak på en senere turrapport legger jeg ut filmen først.

For de av oss som er litt sykkelinteressert så går årets sykkelhelg av stabelen 2 - 4 mars, Bike Expo 2018 på Hellerudsletta (Skedsmo). Bike Expo 2018 vil dekke Sport & tur samt hverdagssykling. Helse og miljø, utstyr og tilbehør. Riders Lounge og diverse foredrag med tema over et bredt spekter.

Sommeren 2016 sykla jeg en 5360 kilometer lang rundtur i Norge. Basert på opplevelsene på den 76 dager lange turen har jeg laga en høyst subjektiv rangering av de 25 beste strekningene å sykle. Lista har jeg lagt ut på bloggen min: https://www.sirasverden.no/blog/2017/10/5/norges-25-beste-sykkelturer Har du meninger eller synspunkter på lista?

Ser etter en sykkel til bruk om vinteren og i ruskevær (høst/vår med regn), dvs. kanskje 75% av året. Jeg har en lett hybrid uten skjermer til 10' og bruker nok den også til jobb på dager med tørre og isfrie veier. Siden det er såpass kort vei er hastighet fullstendig underprioritert på farkosten. Det som er viktig er: - skjermer for søle/sprut (antar jeg må sykle med et ytre skall-lag, men det er mye jobb å få av slik søle) - enklest mulig vedlikehold (er dårlig på å skru og mekke og det vil føre til at sykkelen droppes om den krever for mye), kan godt ha enklere gir Problemet med piggdekk er at jeg vil fort sykle mye i plussgrader på vinteren. Dette er i Moss og selv om denne vinteren har vært knallharde minus og mye is på vegen så blir nok det mest av 1-10 pluss og fuktige/sølete veger i løpet av vinteren. Da sliter man vel kanskje bare fort ut piggene? Siden jeg tross alt vil sykle ganske mye på sykkelen selv om det er veldig kort avstand er jeg ikke redd for å legge litt kroner i det. 5-10' kanskje? Vil absolutt ikke kaste bort penger på noe design-citybike-greier.

Turbokforfatter og sykkelskribent Øyvind Wold er en av landets mest entusiastiske talsmenn for tursykling. Nå er han ute med tredje utgave av guideboka På sykkel i fjellet – Turer utenom allfarvei. Den nyeste utgaven er supplert med flere turer og nye bilder og kart. Jeg har skrevet en omtale av boka her: http://sykkelopplevelser.wordpress.com/2014/04/19/inspirerende-guide-til-sykkelturer-i-fjellet/

I 2014 skal svigerinna mi og jeg sykle hjemmefra og til Bergen! Vi har begynt å planlegge ruta! Men hva burde sees? Vi sykler Numedalsruta, der er det mye fint, Rallarvegen og fra Flåm med båt til Gudvangen! Det jeg lurere på, har noen erfaring med å sykle/kjøre/gå strekningen Gudvangen til Granvin? For den strekningen vet jeg lite om! Vi sykler vidre fra Granvin og ned Hardangerfjorden for videre å komme oss til Hatvik og inn til Bergen Tips om hva som burde sees mellom Gudvangen og Granvin? Og ellers noe som anbefalses? Vi skal telte de stedene det er mulig, så om dere anbefaler noen bra teltsteder også så rop ut!

Hei ;- har tenkt meg en skikkelig sykkeltur i de siste 2 uker av august. Jeg leker med tankene om å begynne med Rallarvegen helt ned til Flåm. Deretter Rv50 fra Aurlandsvangen tilbake mot Hol, hvor jeg har parkert bilen. Det er veien langs Geiterygghytta, altså. Det hva jeg lurer på: er det overhodet mulig med sykkel gjennom de tunnelene som finnes i starten av Rv50, dvs ved Aurlandsdalen? Noen er ganske lenge ser det ut som på kartet, og det virker litt nifst akkurat der. Håper det er noen folk her som kan svare på dette. Er åpen til alternative forslag Mvh, Jaap

Med et større behov om en topp og avkobling fra matte, ble det i dag en treningstur opp til Ringsrudåsen 835moh, Gjøviks stolthet og høyeste punkt. Løypa gikk fra Gjøvik by og helt ut til kommunegrensa mot Nordre Land. Et par motbakker måtte forseres, allerede etter en mil er det en motbakke som mører musklene bra, allright det så man har noe å tenke på de neste mila Etter 4 mil med jevn stigning var det en siste utfordring som sto på menyen; Asfalten sluttet og ble erstattet av våt grus, det er flott med racersykkel Vel, fikk byttet skotøy og og skulle til å sette avgårde oppover, men uventete mengder med snø og vann gjorde så det ble mest gåing, gjorde egentlig ingenting sånn sett! Noen utfordringer bød myrer og "småbekker" på, selv en liten bekk kan noen ganger by på store utfordringer. Kommunetoppen i Gjøvik er egentlig bare et punkt ved kommunegrensa mot Nordre Land, punktet var riktignok markert med varde, men jeg gikk kjapt videre til toppen 50m unna, Fin utsikt, og jeg kunne se skikkelig snaufjell også, det hadde jeg ikke trodd, har ikke peil hva jeg så, men fint var det. Hjem igjen gikk turen noe mer mot Dokka for å få en rundtur. Det ble 106km, 6 av dem på beina ca. En fin tur dette, men litt tidlig fortsatt. Det var deilig å komme hjem, slenge seg ned i stolen og skru på tv'en for å se andre slite på sykkel

Tenkte at jeg skulle gi dere et lite innblikk i det som kanskje ender opp i en langtur på sykkel. Siden påsken i år ikke skulle tilbringes til fjells har jeg plukket fram sykkelen. Etter å ha blåst av noen års støvlag og pumpet opp dekkene bar det ut på veien. Siden været var bra på den første turen hadde jeg ikledd meg den korte sykkelbuksa med passe tjukk padding. Turen gikk på flat fin vei og var ikke lenger enn ca 20 km. Oppsummert etter å ha steget av sykkelen hjemme: 1, Utrolig deilig at turen ikke var lengre. 2, Jeg er adskillig tjukkere enn paddingen. 3, Jeg følte gleden av å sykle igjen. En naturlig konsekvens av disse første 20 kilometer er selvfølgelig at langtur på sykkel har poppet opp som en god idé. Men, og det er viktig, noen tilpasninger må til. Jeg ønsker å endre forholdene i punkt 1 og 2 slik at punkt 3 blir uforandret. Ja, hvor vanskelig kan det egentlig være?, tenkte jeg og dukket enda lenger inn i klesskapet. Helt innerst fant jeg trøya og klubb buksa fra den gang jeg var aktiv (i styret) i sykkelklubben. Denne bib buksa bestilte jeg med ekstra tjukk padding og har aldri angret ett sekund, unntatt alle de ganger jeg ikke sitter på sykkelen. Jeg er over middels svai i ryggen og med ekstra tjukk padding og ekstra tjukk mage går jeg Donald, ja han tegneserie figuren altså, en høy gang. Nå hadde det selvfølgelig vært på sin plass med et bilde, men jeg har ennå, til tross for alderen et snev av selvinnsikt. Det det derimot blir bilder av, ja kanskje allerede senere i dag, er noen oppgradering på sykkelen sånn i håp om å bedre komforten på en langtur. Til tross for at Donald drakten helt klart rørte ved noe i punkt 1 skjønte jeg at dette ikke bare ville koste svette og tårer. Så etter noen flere turer på 20-25 km ble jeg nødt til bruke noen kroner også. Mer om dette senere for nå sier fruen at vi må handle inn for de neste Påskedagene.

Akkurat tilbake fra en tur til Italia og det var ingen badeferie. Etter de obligatoriske timene i Venezia salet vi opp og dro nordåver til Lago di Ledro. Ikke på sykkel, men med bil. Både rundt Gardasjøen og rundt Ledro er det stort sett turisme som preger byer og steder så det tok ikke lang tid før trangen til en god naturopplevelse meldte seg. Naturen her er fantastisk med høye spisse fjell som nesten roper på et par fjellstøvler, men i år hadde disse blitt igjen hjemme. Løsningen ble sykkel. Det er mange som leier ut sykler, men ikke mange som har kvalitet. Vi fant en ved campingplassen i Molina. Nesten helt nye sykler til €20,- pr stk. for en dag. Vi, jeg og min sønn, hadde tenkt oss over Tramalzo-passet og da vi fortalte dette til dama i sykkelbutikken fikk hun et bekymret uttrykk i ansiktet og gjentok flere ganger at vi måtte være forsiktige med syklene. Dette gjorde oss bare mer gira og vi fikk høre et rundturen fra butikken, over Tramalzo og tilbake var ca. 50km. For å spare litt tid så tok vi syklene i bilen og kjørte de første 15 kilometerne ut til starten av bakken opp til toppen. Så ble det ca. to timer med oppoverbakke og hårnålsvinger på god asfaltert vei. Gjennom frodig skog og opp til et fantastisk kulturlandskap med beitende kyr og seterdrift. Et lite stopp for å fylle på vann og mat før vi satte kursen mot den egentlige toppen på ca. 1650m. Denne veien ble bygget under den første verdenskrigen og har bare vert utsatt for sporadisk vedlikehold siden, og det bærer den tydelig preg av. Den er så smal, svinget og steinet at fjellsko eller solid offroad sykkel nok er det eneste som kan anbefales her. Over toppen gikk det utfor så det både suste og ristet. På den ene siden en rett fjellskjæring og på den andre siden bratte stup ned i kløfter og gjel som du knapt finner maken til. Noen steder skal denne veien ha en stigning på ca.14%. Vi er her like syd for der isen dekket nordområdene i siste istid og fjellene her har akkurat gått klar av isens gnuring og sliping så de står noen steder spisse som spyd opp mot himmelen. Havner du utfor veien på feil side her så stuper du "rett inn i aftensangen". Sikringen er den samme som da veien ble bygget og det vil si det samme som ingenting. Det ble en utforkjøring jeg sent kommer til å glemme. Først gjennom et fantastisk fjellandskap og så videre ned gjennom et frodig skogsterreng med løvskog og senere bartrær som gran og pinje. Jeg husker ikke om vi brukte to eller tre timer ned, men om turen opp var tung og varm så var i alle fall nedturen en kraftanstrengelse som det står respekt av. Det var umulig å sitte på setet så armer og bein fikk gjennomgå så det holdt. Vi møtte faktisk også noen som syklet motsatt vei, men det får bli i mitt neste liv. Det var tydelig lettelse å se i ansiktet til dama i sykkelbutikken da vi kom tilbake og aldri har vel en kald pils smakt bedre. Dette er en sykkeltur jeg trykt kan anbefale hvis noen skulle ta turen til disse områdene en eller annen gang. Ps. Jeg presterte det kunststykke å legge igjen kamera med bilder i leiebilen som ble levert inn på flyplassen i Venezia en uke senere, så det kan ta litt tid før jeg kan legge ut bilder. Inn til da finnes det mange fine bilder og filmer på nettet. Senere dro vi nordover til Val di Fiemme hvor jeg syklet en annen fantastisk tur. Ja, jeg syklet opp til Alpe di Pampeago og videre, en åtte timers sykkeltur som jeg kan skrive litt om når eller hvis jeg får hjem bildene fra turen. For de som ikke er så oppdaterte når det gjelder sykkel så er Passo di Pampeago en klatreetappe fra Giro d'italia med en stigning på nesten 10%. I løpet av 7.7km stiger veien 765 høydemeter, og det var ca. 30 varmegrader. (For spesielt interesserte: Jeg syklet en rute som gikk fra Cavalese, til Tesero, Alpe di Pampeago, Obereggen, Passo di Costalunga, Moena, Predazzo og tilbake til Cavalese.)

Etter å gladt meg i en uke kom vi oss endelig iveg ut i marka for en helgtur: to voksne, fire barn, to sykkelvogner, seks sykkler, en lavvo, en teltovn, og et ekstra guttetelt. Det skulle senere vise seg at guttens medhavda fiskespø, forsett med egenhendigt spart till snelle, like gjerne kunde ha vart erstattet av en lommelykt. Men men: fra parkeringen satte vi av langs kjendte stier, og var etter hva som føles som en ende, sammenhengende oppøverbakke - minst til foten av Himalaya - framme ved en liten sjø. Lavvo og ovn kom fort opp, og tolvåringene ordnet selv sitt telt. Tross at vi bare er noen kilometer fra sivilisasjonen, så blir dt raskt folktomt, stille, og uendelig stille. Ja, kansje ikke så stille: Ungdomsligan oppdaget det fina ekkoet, og prøvde What does the Fox Say i forskellige rettninger, mer eller mindre samstemte kanonvarianter, og i mer enn 10 tonarter. Minst. Etter det var det hvetken menneskjer eller dyr. Så lærte vi oss at digre samekniver lett erstatter en øks og sag: ikke fordi de er raskere, men det er gøy Medfisket gikk det dårligere: sønnen fikk en aluminiumsburk, og - en kreps! Selvfølgelig inget vi spiste, men det var flere slike småttinger i vannet. Lokale fiskeforeningen er en riktige helter! Klokken halv fire blev vi vekket av en av guttene: var det dags å fiske nå? natta sov gott blev svaret. Ellers kan man bare observere: dersom man skal ha med lånebarn ut når det er kaldt, så må man huske på ekstra klær, eller som oss: en ekstra, foret, fjellduk. Uten den hadde minst et lånebarn kommet tilbake med lunginflammasjon, og lite søvn. Den største episoden sjedde på kvelden, når barnen skulle sluppe ut krepsen de såg på: boksen for dessverre like langt ut i vannet som kreften... Og barnet løp etter, med effekten av gjennombløte fjellstøvler, bløte bokser, og bløte sokker. Men boksen blev reddet! Barnet då fort in i lavvo, fyringsspesialisten satte in turboen, og vi takket for luksusen av at være gamle nog at ha kunnet kjøpe både gode soveposer, og tørkering til lavvoen. Hjemferden skulle vi ta via en annen rute. Uten kart og kompass. Det gikk utrolig bra, till yngste deltakeren sier - Pappa, her har vi vart før... - ikke en sjanse, ryter Skaaningen, som nå har gått en bra bit med sykkelvognen. - Men pappa, ser du ikke gjerdet der? .... Ibland er det lurt å lytte. Å på en tioåring. Vi gjorde som en eller annen regel sa: det er ikke for sent å snu. Så, tilbakeveien gikk langs med den Kjente Ruten, uten fler missøden. Nå er nesten alt pakket ut, huset lukter bål, våt ull, og.... Jeg er lykkelig.

Haugesund har så milde vintre at vi har mange snøfrie dager og flere plussgrader. Sånn passe lyst midt på dagen ettersom hvordan skydekket er. Jeg gidder av den grunn ikke å sykle med piggdekk. Bruker sommerdekk hele året. Er det glatt på morgenen, så pleier det å bli helt snøfritt i løpet av dagen. Kanskje glatt noen steder.

Hei! Jeg har syklet en del tidligere, men har kun ligget på 3-4 mils dagsturer med min Hard Rocx Cross Machine. Jeg er ikke spesielt erfaren eller opplest på forskjellig sykkelutstyr, derfor jeg spør her. Men nå har jeg satt opp treningen og på sensommeren vil jeg ut på sykkeltur. Jeg tenker å sykle Trondheim(-område) og opp til Tromsø. Primært langs kysten. Jeg har en god del erfaring med friluftsliv, teltliv og matlaging, så dette gleder jeg meg til. Men så kommer spørsmålet; Duger min tre år gamle Cross Machine C3 til denne turen? Har slitt med en del punkteringer, men så er også dekkene veldig smale. Mulighet for å kjøpe nye dekk/hjul som tåler oppakning? Eller er vogn beste alternativ?

Vi hadde en nydelig dag i Basecamp på nordsiden av Everest. Les mer på Dinside.no: http://www.dinside.no/php/art.php?id=260550

hei hei, har en sykkel pumpe som jeg fikk av min mor grunna flytting, men slagen er helt tett har dere noen ideer om hvordan jeg kan utette den? setter pris på all tips. og ja har vurdert ny sykkelpumpe xD

Hei! Jeg planlegger en sykkeltur fra Bergen til Kristiansand i midten av juni. Jeg har begynt å kikke på eventuelle ruter og lurer på om noen har tips eller erfaringer å dele Jeg tenker i utgangspunktet å sove i telt hele veien, men er åpen for å benytte meg av hotell eller lignende skulle været bli dårlig. Til nå har jeg sett på "North Sea Cycle Route"(https://en.eurovelo.com/ev12/norway) som et mulig alternativ. Jeg lurer på om dette er den beste ruten å ta, eller om det er flere alternativer jeg burde vite om. Dette blir min første lengre sykkeltur, så jeg er mottakelig for all slags råd. Takk på forhånd!