Søk i nettsamfunnet

Den siste uka vi hadde i Alpene var det bare jeg og sønnen min, Lars-Petter (12), så lange fjellturer på bre måtte forkastes. Vi besøkte derfor Saas-dalen, med tanke på mulig bestigning av Lagginhorn, og tok taubanen opp til Hohsaas-hytta på 3200 meter. Dette ble en flott overnatting, men noe dyr (overnatting, middag, frokost for meg og Lars-Petter ca 700 kr). Taubanen opp (og med retur) kom på rundt 400 kr for oss, så vidt jeg husker. Parkeringsplassen i bunn av dalen kostet 40 kr døgnet. Den viktigste erfaringen til neste gang blir å ta med mange flasker med vann, for å drikke vannet utenfor hytta var sterkt frarådet. De solgte mye drikke på hytta, men av en eller annen grunn IKKE vann! I stedet fikk overnattingsgjester forsyne seg med så mye marsch-tee som de ville, så vi drakk te alt vi orket kvelden i forveien, og kjøpte noen halvlitere brus som vi drakk opp, og fylte neste dag. (De smeltet nesten av den varme teen…) Dernest drasser jeg ikke med meg soveposen neste gang, da overnattingen på Hohsaas var som på et hotell, med sengetøy og det hele. Å få plass på hytta var ikke noe problem, selv om vi ringte om dette etter kl 15 samme dag, men det var jo også utenfor høysesongen. Ellers er å nevne at både Hohsaas og Weissmieshytta (som ligger 500 hm lavere) er som kafeer å regne, med salg av flere ulike retter. Prisene var omtrent som på kafeene nede i dalen! Jegihorn (3206m) Som akklimatisering, men også for å ta Lagginhorns normalrute nærmere i øyensyn, valgte vi neste dag Jegihorn som mål for vår tur. Kl 8 ruslet vi på 30 minutter ned til Weissmieshytta, og pakket om sekkene. Jegihorn er tilrettelagt med stålwire, men kan også nåes på grei sti om man vil unngå klatring. Etter en kort sti gjennom morenelandskap sto vi ved klatrerutas begynnelse. Lars-Petter hektet seg innpå stålwiren med to slynger og karabiner, men jeg gikk hele turen i klatresele, men uten å føle noe behov for sikring. Det var enkel klatring i begynnelsen, men etter hvert noen partier med stiger og hjelpetrinn boltet fast i fjellet. Ruta var lagt ganske utsatt til tider, slik at man fikk føling med ”luft under vingene”. Jeg valgte å prøve å unngå å bruke hjelpemidlene underveis, og fikk klatring/klyving a grad 1-2 et stykke, men mot slutten bratnet det til slik at jeg gikk stigene og tinnene, og holdt meg i stålwiren. Det så imidlertid greiere ut om man holdt en del mot venstre, men jeg ville gå sammen med Lars-Petter. Oppe på fortoppen tok vi matpause, før vi kløv ned i skaret, og fulgte eggen og wiren opp til hovedtoppen på 3206 m. Her var det flott utsikt, folksomt, og et standard katolsk digert kors. Særlig var utsikten mot Lagginhorn interessant. Det lå fortsatt en del snø opp normalveien, så jeg forkastet planene om å prøvde oss denne gangen. Det var noe tidlig i sesongen (overgangen juni/juli). Vi kunne også slå fast at breene må ha trukket seg enda mer tilbake, for nå var det overhodet ikke nødvendig å krysse så mye som en meter på bre for å gå Lagginhorn normalveien. Breene i Sveits forsvinner! I den forbindelse kan det være interessant å nevne at et av de store avisoppslagene i Sveits denne uka var nettopp breenes tilbaketrekking. En kjempeklippe i Eigers nordvegg er i ferd med å rase ut, en klippe som tidligere har vært dekket (og holdt på plass) av bre. Eksperter frykter økt hyppighet av steinskred som følge av utviklingen, og krever mer penger til kartlegging av problemene – og til sikringstiltak. Dessverre er det jo samme utviklingstendens i Jotunheimen. Vi trasket snart stien ned igjen, og var nede ved Weissmieshytta 3 timer etter vi startet herfra. En kort og artig klyvetur som anbefales å ta med seg, også for den mindre fjellvante. (Men sele, 2 slynger med karabiner og hjelm kan være kjekt om man ikke er vant med litt luftighet. Uansett, ta med hjelmen, for det er folksomt og noe løst, og svært bratt noen steder…) Fra Weissmieshytta gikk vi 25 min ned til mellomstasjonen for taubanen, og tok denne ned i Saas-dalen igjen.

Hei, Helgen fra 1/5 til 4/5 var avsatt til nok en rask tur til Alpene. Dufourspitze, 4634 meter, høyest i Sveits var målet. Pål Jørgen (sønn) og jeg fløy fra Bergen tidlig torsdag morgen, planen var å møte Geir Åke Dahlen og komme seg til Monte Rosa hytten samme dag. SAS somlet imidlertid bort ski, sekker, etc. i Kjøbenhavn så dermed gikk første dagen med til å vente i Geneve til neste SAS fly klokken 8 om kvelden, - vi kunne hatt en bedre start !! Fredag ble derfor dagen for tur fra Zermatt opp til hytta. Den ligger flott til, men uforskammet lavt, i underkant av 2800 meter, når fjellet er over 4600.. Lørdag måtte dermed bli toppdag, kanskje i raskeste laget, men både far og sønn trives godt i høyden. Vi gikk på ski til 4350 meter, deretter ble det brattere snøkammer og klyving/klatring langs en temmelig drøy vestrygg til toppen. Turen tok 13 timer, både middag og en øl smakte fortreffelig. Søndag morgen gikk vi en travers rute tilbake til Gornergrat, denne kan anbefales. Legger ved noen bilder fra et av de flotteste fjell/is landskap i Europa. Mer utførlig rapport og mange flere bilder på: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Petter

Som siste tur i vår erfaringsrunde i Alpene, besøkte jeg og Lars-Petter (11) Breithorn – antakelig den letteste 4000-meteren i Alpene. Vi overnattet i Visp (Sveits), på en flott campingplass knyttet til et lite utendørs badeland. Denne anbefales, for det var gratis inngang til badelandet siste timen (kl 18-19), eventuelt halv pris fra kl 16. Vi sto opp ganske tidlig, og kjørte vår lille italienske leiebil opp til Täsch. Her krydde det av parkeringstilbud, for ingen uten spesiell tillatelse kan kjøre veien videre til Zermatt. Vi parkerte og skiftet tøy på p-huset i togstasjonen (50 kr døgnet) og tok toget til Zermatt (kostet en drøy hundrelapp for oss to). Her trasket vi litt rundt i villrede, vinterkledde i sommervarmen, før vi fant taubanestasjonen som førte opp mot Klein Matterhorn. Dette var nemlig skiltet og kjent under navnet Glacier Paradise. Taubanen var dyr (rundt 500 kr for oss to), og på grunn av ombygging på mellomstasjonen presterte vi først å havne på Schwartszee! Det viste seg at billetten var gyldig for begge banene, så da fikk vi sett Matterhorn og Hørnlieggen på nært hold. Ulempen var at vi stygglig seint ute og snøen var alt ganske bløt da vi gikk ut av bygget på Klein Matterhorn på 3800 meter. Klokka var nær 12 på dagen, og det var få taulag etter oss, men svært mange foran oss! Vi vågde å gå på bre selv om vi bare var to, siden dette var en så til de grader trafikkert rute, og jeg hadde med tauklemmer å gå opp på, dersom JEG falt nedi en sprekk. Sprekker så vi svært lite til, og været var eventyrlig flott, og vindstille! Utsikten var selvsagt fantastisk hele tiden, der vi ruslet oppover Breithorns sørvestflanke. Der det bratnet noe til tok vi matpause, og Lars-Petter klaget på litt stive bein. Jeg følte meg mye bedre nå enn på Mt Blanc du Tacul en uke tidligere, og var svært ivrig på å komme opp de 350 høydemetrene. Etter snaut to timer kom vi til topps, der vinden plutselig slo imot oss. Vi satte oss derfor ned like i le av toppkammen og nøt været og utsikten her på 4164 meter. Matterhorn virket slett ikke så dominerende eller vanskelig sett fra denne vinkelen, og utsikten i retning Monte Rosa-massivet var eventyrlig flott. Hadde vi hatt bedre tid og vært tre i taulaget skulle vi fortsatt ned og bort på Mittgipfel, som også er såre enkel. Det får bli en annen gang. Vi ruslet snart nedover igjen, for å være sikker på å rekke siste avgang ned (som vi egentlig ikke helt visste når var). Etter en time til, totalt 3 timer, var vi ved taubanestasjonen, og nå var også hodepinen så smått i anmarsj. Jammen var vi ikke skikkelig akklimatisert nå heller. Jeg vil legge til at vi var nede i Visp kl 18. Det er således full mulig - med egen bil - å bo billig på campingplassen i Visp og bestige Breithorn på en dag.

Årets Alpetur var lagt til første halvdel av april, noe som skulle vise seg å være et svært vellykka trekk. På en tur for to år siden var også de høyeste toppene i Monte Rosa-massivet på grensa mellom Sveits og Italia målet. Vi ble da kraftig innesnødd på Schönbielhutte de første dagene, slik at vi måtte ”nøye” oss med heisbaserte dagsturer til Breithorn og Castor fra Zermatt. Da brikkene falt på plass for en ny tur i år, fant vi ut at Zermatt var et greit utgangspunkt, da vi ville ha god nytte av logistikkmessige erfaringer fra sist. Vi hadde dessuten mye ugjort i Monte Rosa. Med billige Norwegian-billetter Gardermoen-Geneve og ca. 4 timer i tog er reisa grei. Første og siste natt var bestilt på Zermatt Jugendherberge, noe som vi hadde gode erfaringer med fra sist. Overnatting, middag og frokost av bra kvalitet til under 400 Nkr pr. pers/natt. Værklaff Etter en stabil og tørr vinter, var været litt mer skiftende den siste perioden før vi dro. Langtidsvarselet tyda imidlertid bra, og det skulle bare forsterke seg. Det hadde klarna opp den dagen vi ankom Zermatt og kort fortalt viste det seg og bli lettskya eller klart vær under hele turen, med unntak av en dag. Den var forresten ikke så verst den heller…. Monte Rosa Hütte Vi valgte og legge de første dagene til Neue Monte Rosa Hütte (2883 m.o.h.). Hytta er verdt besøk i seg selv, og selv med bortimot full hytte, var flyten i aktivitetene svært god. Et teknologisk og arkitektonisk kunststykke etter min oppfatning. De er selvforsynt med strøm, og har også innlagt vann (ikke drikkevann). Hytta er veldig populær, men online-reservasjon gjør det enkelt å følge med på belegget og eventuelle avbestillinger. Dag 1 og 2; akklimatisering Ut i fra snøforhold (lite snø under 2000 meter utenom preparerte traseer) valgte vi å gå til hytta fra gondolbanens toppstasjon på Kleine Matterhorn (3883 m.o.h). Derifra rant vi i preparerte traseer, før vi tok ned untere Theodulgletscher, til den møter den relativt flate Gornergletscher på om lag 2400 m.o.h. Herifra går det i slak stigning inn breen, og opp en bratt kneik til hytta. Neste dag gikk vi en tur til Jägerhorn (3970 m.o.h). Overraskende krevende toppegg gjorde at vi ikke nådde helt til topps Dag 3 Drømmen om Dufourspitze Det er et eller annet tiltrekkende med denne toppen, enten det er navnet, høyden (4634) eller den alpine karakteren. Gjerne er det vel en kombinasjon av disse. Etter at jeg begynte å gjøre meg kjent med Alpene, har det vokst seg drøm om å besøke toppen av dette fjellet. Under klar stjernehimmel starta vi fra hytta kl. 05.30. Det var en stor opplevelse å følge overgangen fra natt til dag mens vi sakte vant høydemetere. I denne perioden brukte så godt som alle ruta via Silbersattel (skaret mot Nordend). Herifra var det drøye 100 høydemetere på faste tau opp is-/snø-/klipperenne til toppen. Klar luft, lite vind og fin temperatur gjorde dagen til en stor opplevelse. For min del merka jeg høyden godt utover dagen, slik at returen blei noe tyngre enn 1700 meter unnabakke skulle tilsi. Men vi rakk da middagen. Dag 4 Hviledag Vi bevilga oss en hviledag på hytta, etter en lang tur dagen før. Dag 5 Til Italia Alpin start igjen. Vi gikk opp Grenzgletscher under Liskamms mektige østvegg. Ved Lisjoch (4250) møtte vi “horder” av italienere på søndagstur i tynnlufta. Vi nøyde oss med en avstikker til Ludwigshöhe (4341) før vi rant ned til hytta Capanna Gnifetti (3647) på italiensk side av Monte Rosa. Dag 6 Toppsamling Nydelig vær og vi tok oss en runde på Piramide Vincent (4215) – Vindstille på toppen, Corno Nero (4321) – Spiss, morsom topp og Parrotspitze (4432) – Flott snøkam. Det var mandag, og mindre, men fortsatt en del trafikk på toppene. Deretter tok vi ei ny natt på Gnifetti. Hytta har en helt annen karakter en Monte Rosa Hütte, men var absolutt verdt et besøk. God service. Dag 7 Skiftende vær Etter en vindfull natt satte vi kursen mot Sveits igjen, samme vei som vi hadde kommet. Skikkelige vindkast opp brefallet i retning Lisjoch, som vi ankom i tett skodde. Det var ikke langt mellom solgløtta, så vi fikk oss en tur oppom Signalkuppe (4554), med europas høyest beliggende overnattingsted. Tiltagende tåke, og mye vind gjorde at vi droppa Zumsteinspitze (4563) denne gangen. Deretter lang nedkjøring ned Grenzgletscher til Monte Rosa Hütte. Først denne dagen kjente jeg god effekt av akklimatiseringa. Dag 8 Omvei til Zermatt Klart vær og kaldt. Vind på toppene. Nedkjøringa fra Gornergletscher til Furi var bortimot snøfri, og den snøfrie stien fra breen fram til Rotenboden frista heller ikke. Derfor gikk vi østover om Cima di Jazzi (3803), før vi returnerte ned Findelgletscher til heisstasjonen Gant. Derifra i gondol opp til Blauherd, og langs preparerte traseer nesten ned til sentrum av Zermatt. Ei lang nedkjøring på om lag 2500 høydemeter. Deretter blei det dusj, middag og overnatting på ungdomsherberget, før returen hjem neste dag. En tur som absolutt gav mersmak

Noen uker siden jeg var innom fjellforum. Men her kommer i hvert fall noen bilder fra Dent Blanche turen medio juli. Dent Blanche er virkelig en av de fineste 4k topper. Urørt natur, altså ingen taubaner og bresentre. Toppen må bestiges på egne bein, det vil si fra 1.800 til 4.300. Heldigvis står den sympatiske Dent Blanche hytte på veien. Fra hytta brukte vi 5 timer opp og nesten like langt ned. Normalruta (søreggen) er gradert AD. Bortsett fra et lag var vi helt alene. Og fjell-ensomhet, det er en sjeldenhet på en så karakteristisk og kjent topp som Dent Blanche.

Noen bilder fra påske 06. Etter noen turer i lavlandet i østerrike (2000 og 3000 topper) dro vi til sveits. Som vanlig var vi heldige med været og hadde knallforhold tre dager. Dag 1: Saas Fee-Mittel Allalin med gondol (3.500)- Allalinhorn (4.027) på ski - Vannvittig fin nedkjøring og utrolige omgivelser - overnatting Britanniahütte. Dag 2: Opp og ned Rimpfischhorn, 4.198m- spennende vintertopp, klyving de siste 200 meter. Dag 3: opp Strahlhorn (4.190m) og 2.400 meter nedkjøring til Zermatt. Denne nedkjøringen er en av de fineste jeg har vært med på. For de som har lyst å gjøre det samme: Hytta: Grei nok men ikke mer, www.britannia.ch Område: Et av de kuleste i alpene Priser: helt forferdelig høye priser. Det er nok bare Sveits som slår Norge med tanke på høye priser. Sprekker: på våren kan man droppe tau på breene. i hvert fall under gode forhold. på sommeren derimot er disse breene svært oppsprukkne Folk: veldig folksomt