Søk i nettsamfunnet

Dag 1: http://peakbook.org/tour/12500/Kveldsslitertur+til+Suliskongen+og+Sorjoshytta.html Dag 2: http://peakbook.org/tour/12501/%C3%85lm%C3%A5ijokka%2C+white-out+og+sugef%C3%B8re.html Kveldsslitertur til Suliskongen og Sorjoshytta 24. april 2011 Da jeg fikk melding om at jeg var nødt til å utnytte finværet mens det enda var hadde jeg ingen tid å miste. Jeg brukte kjøreturen fra Saltfjellet til Sulitjelma for å psyke meg opp mot nok et hardkjør. Første psykiske knekken jeg fikk kom i starten da jeg oppdaget at jeg ikke kunne kjøre lenger enn til kirken nede i Sulitjelma før veien mot Ny-Sulitjelma var scooterpreparert. Starten var på 150 moh og Suliskongen, kveldens mål var på 1908 moh. I tillegg skulle jeg videre til Sorjoshytta som skulle være utgangspunkt for neste dags tur til Ålmåijokka. Jeg pakket sekken i en fei, og jeg gjorde den tabben som jeg aldri lærer av – å ta med for lite vann! Møtte en hyggelig kar med to vorstere som hadde vært på tur i 85 dager, han skulle nordover og hadde startet ved Lindesnes. Sprekt gjort! Han skulle følge Nordkalott-ruta et stykke videre de neste dagene. Vi skilte etter hvert lag og ønsket hverandre god tur videre. Jeg startet kl. 16.25 og hadde et skjema om å stå på toppen av «Kongen» innen 5 timer. I bakkene opp mot Ny-Sulitjelma møtte jeg den ene påsketuristen etter den andre som var på vei hjem. Flere hadde problemer med å holde seg på bena ned her, og for dem som hadde pulk i tillegg ble det ikke lettere. Fulgte scooterløype til en radar i nærheten av Ny-Sulitjelma, herfra i ymse skispor i flanken opp mot Tverrfjellet. Møtte en gjeng som hadde snudd på vei mot toppen på grunn av gnagsår og de syntes jeg var gal som hadde tenkt meg til topps så sent på kvelden. Fulgte sporene deres opp til skaret nordøst for pkt 1090, deretter gjaldt det å 1080-koten i flanken bort til ei gammal rønne før bretunga. I flanken møtte jeg en kjentmann som ble overrasket over at jeg skulle opp til Kongen så sent. Samme fyren hadde også vært i kontakt med kommunetoppsamler Otto da han og to andre gikk en drøy rundtur innom Suliskongen og Ålmåijokka som jeg skulle på neste dag. Hvis jeg holdt tempoet opp mente han at jeg ville være på toppen innen klokka var 22.00. Så kom jeg til en bratt bakke opp i venstre kant av brefallet sør for Stortoppen, prøvde å gå på ski så langt som mulig, men i et parti måtte jeg gå til fots. Oppe på breflaten møtte jeg en familie på fire, mor, far og to unge gutter som hadde vært på toppen. De anbefalte meg å ta av fellene oppe på breflaten for der helte det visstnok nedover. Og jeg lyttet til rådet. Det gikk temmelig radig bort til foten av Suliskongen. Men her fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse, jeg var allerede gått tom for vann! Og jeg som skulle opp på toppen og videre helt til Sorjoshytta!! Jeg lot meg ikke knekke og bestemte meg for å fortsette planen og spise jevnlig med snø undervegs. Men det tappet meg likevel for energi... Gikk til fots siste 150 høydemeterne før toppen og nærmest vaklet på grunn av væsketap allerede. Hadde nå brukt 4t 45min fra bilen. Nå gjaldt det å finne motivasjon for å komme meg til Sorjoshytta, tenke på alle de harde turene og treningsøktene som jeg har lagt bak meg, dette skal jeg f... meg klare! Det hadde skyet over idet jeg kom til toppen, og det gjorde utforkjøringene tilbake vanskelige på grunn av mangel på konturer. Jeg kom meg tilbake til skaret nordøst for pkt 1090 uten å ha brukt unødige krefter. Nå begynte det å mørkne, og hodelykta kom til nytte. Jeg rant ned mot Storelvvatnan i håp om å finne et scooterspor til Sorjoshytta. Jeg fant et som jeg fulgte, men etter hvert gikk det opp for meg at sporet ledet i retning. Det gikk altfor langt i retning Kokedaltinden! Deretter måtte jeg ta en lenger rute enn beregnet mot Sorjoshytta. Først rett nordover opp en lang bakke. Her vurderte jeg å snu, men det var jo like langt til bilen som til hytta, nei jeg valgte å fortsette. Sleit meg opp til 1120-koten og fulgte denne forbi pkt 1126. Herfra ned til vann 961 før jeg måtte opp 70 høydemeter til et skar. Nå gikk jeg nesten i transe, og begynte å fantasere om at det ikke finnes kokemuligheter på hytta etc. Da er jeg virkelig ute å kjøre! Nå kom endelig noen fine nedrenn helt til jeg nådde hytta litt over midnatt. Det var en stor opptur da jeg så hvilken høy standard hytta holdt. Her var det solstrøm, moderne møbler og et flott kjøkken! I tillegg var det fortsatt lunkent etter forrige besøkende. Herlige saker, og nå kjente jeg at kreftene vendte tilbake, i alle fall psykisk. Skrev meg inn i protokollen før jeg startet med snøsmelting. Fantastisk å breie seg ut på sofaen med real turmat samtidig som jeg skrev en liten turrapport i hytteboka. Men kort tid senere meldte trøttheten sin ankomst, og jeg sovnet som en stein i de myke sengene med pute og dyne, ahh....! Turdata 7t 35min 2325 høydemeter 35 km Ålmåijokka 25. april 2011 Våknet overraskende tidlig denne dagen på Sorjoshytta. Hadde satt vekkerklokka på 09.45, men våknet av meg selv kl. 09.00. Gikk ut og pisset før jeg slumret de siste tre kvarterene. Til frokost kokte jeg meg risgrøt med honning og sjokolade oppi samtidig som jeg leste i boka «Turglede med konger og kunstnere». Artig å lese spesielt om tindebestigeren Slingsby sine turer med blant annen Mohn og Lykken. Det gir motivasjon for egne turer, ikke minst dagens! Ryddet meg etter hvert ut av hytta før jeg startet mot dagens mål – Ålmåijokka. Toppen kalles Ålmåijokka av lokale, selv om den på kartet ikke har andre navn enn pkt 1663 / grensevarde 240A nord for Lináisen. Det var overskyet og litt regn i lufta da jeg la i vei over vannet Bajep Sårjåsjávrre, ikke akkurat delvis skyet som meteorologen lovte. Men i bakkene langs elva mot vann 1162 tittet sola fram av og til og skapte konturer i terrenget. En fryd for synet! Denne dagen hadde jeg i alle fall tatt med nok vann, så jeg drakk av hjertens lyst selv om bakkene føltes litt tunge etter gårsdagens hardkjør. Da jeg passerte 1550 moh kom jeg opp i tåkeheimen, og her var det virkelig null sikt! Jeg satte fra meg skiene og valgte å spasere resten av veien til topps. Først opp en bratt snøbakke og deretter ut en rygg mot toppen, men jeg hadde ikke sjanse å se hva som var foran meg. Jeg kunne like gjerne se rett ned i GPSen og bruke en skistav som blindestokk. Litt ekkelt å se hvor fort jeg gikk i feil retning om jeg ikke så ned i GPSen, jeg ble totalt desorientert til tider. Etter mye snubling og mye gjennomslag i råtten snø så jeg noe mørkt og gult som kom til syne ut av tåka, JA det var grensevarden og toppen! Null utsikt riktignok, men det var jammen tungt å orientere seg gjennom denne tåka. Og uten GPS hadde jeg ikke hatt sjanse til å finne veien. Tilbake igjen fikk jeg fordel av å kunne følge sporene, de kunne jeg heldigvis se. Vel tilbake ved skiene tok jeg av fellene og rant forsiktig ned igjen mot Sorjoshytta. Prøvde å følge sporene mine for å ha noe å fange blikket på mens jeg rant. Men slitet var ikke over da jeg passerte hytta, det var tvert imot nå det begynte! Varmegradene og regnet hadde gjort den nysnøen dyvåt og særdeles trå og sugen. Jeg fant sporene til NPL-fyren jeg møtte dagen før og fulgte disse mot Sulitjelma. Ruta gikk jo over stokk og stein, ut i bratte flanker og you name it... Snøen var så trå at det lugget i nedoverbakker, og selv i de bratteste motbakker fikk jeg feste selv uten feller eller smurning. Kroppen var nå temmelig gåen og jeg ville bare komme tilbake til bilen, og få på meg tørre bomullsplagg. Jeg bannet meg helt til Ny-Sulitjelma der en lang utforkjøring ventet, den var så bratt at den tråe snøen for en gangs skyld kom til sin nytte, slik at jeg slapp å ploge. Da jeg ankom bilen bar det rett videre til Fauske og Lundhøgda camping der den koselige resepsjonisten ga meg lov til å låne strøm, kjøkken og internett gratis! Nå skal jeg hvile ut noen dager... Turdata 6t 45min 32 km 1385 høydemeter

Hei. Etter lange og grundige undersøkelser, ser det ut til at teltvalget koker ned til nettopp disse to telttypene. Jeg kan begynne med å si noe om behovet mitt og bruken. Hovedsaklig ønsker å kjøpe ett nytt telt, pga. av en mnd. ekspedisjon på Saltfjellet og Sulitjelma i sommer, men teltet skal såklart benyttes mer enn til dette formålet. Hovedsaklig ønsker jeg et 3-sesongstelt, med mulighet for noen turer om vinteren (men dette er ikke viktig). Det må kunne tåle kraftig vind og regnskyll på snaufjellet. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke at teltet veier mye mer enn 2.5 Kg. Pris er ingen hindring, og jeg er villig til å strekke meg langt for det riktige teltet. Selv er jeg 193 cm, og det gjør at jeg krever litt ekstra plass i teltet. Teltet må også kunne egne seg for å ligge værfast i. Det vil si at jeg må kunne lage mat i forteltet samtidig som at jeg har lagret en del utstyr der. Sjekk vedlegget for specs på teltene. Oppsummering - Tåle kraftig vind og regn på snaufjellet - Romme en person på 193cm - Egne seg til å ligge værfast - hovedsaklig 3-sesongstelt - Pris ingen hindring - Helst ikke mer enn 2.5 Kg, men er fleksibel. I tillegg har jeg et par praktiske spørsmål om matrialer. Hva er praktiske forskjellen på en vannsøyle på 3000mm vs. 4000mm? Hva er praktiske forskjellen på rivestyrke 8/12/20 kg? Skjønner at det tåler mer vann og at det skal mer til før det revner, men er det overkill med 20 Kg? holder 12 eller 8 Kg i storm?

Etter litt biltrøbbel (knust bunnpanne og nye hjullager fram og bak = bil er dyrt) kom jeg meg på veien mandag ettermiddag fra Trondheim. To solrike dager hadde allerede gått fra meg så nå var jeg nesten litt for gira på å komme meg ut! Sov noen timer i bilen på Saltfjellet før jeg fortsatte inn til Sulistjelma øst for Fauske i Nordland. Hadde egentlig planer om å gå fra Lomihytta da distansen herfra var noe kortere. Skulle jo bære med ski og randosko, så det er fint å korte ned avstanden til snøen. Men veien inn dit var stengt pga brubygging 2-3km før demningen så det ble til at jeg kjørte opp mot Tverrfjellet, hvor jeg har lest at de fleste går fra. En kilometer før parkeringa var det midlertidig mye snø enda, men jeg kom meg videre, såvidt! Startet dagen med å åpne veien for sommeren Parkerte noen hundre meter før den angitte parkeringa, her var det fremdeles mange meter med snø på veien. Videre gikk jeg opp til høyde på 1060m og fulgte kurven inn til ei gammel hytte/brakke. Ikke mange hundre meterne etter kunne jeg endelig ta på meg sko og ski, tidligere enn antatt da jeg var forberedt på å måtte gå helt oppå Sulitjelmaisen (1350m) før skiene kunne teas på. Oppe på 1060m, herfra ble det mye ur inn til snøen Kunne ta på skiene på 1060m, det betydde nesten 900 høydemeter sommernedkjøring! Reinsdyrene var aldri langt unna Oppe på Sulitjelmaisen Dette var en særlig varm da, yr meldt 25c nede i Sulitjelma, så jeg var litt spent om snøen skulle bli for råtten og dyp. Jeg gikk opp sør for brefallet, hvor de fleste går opp men måtte av med skia å klyve litt på berg på toppen her. Tok ut ny nedkjøringsrute nord for brefallet hvor det så mye bedre ut så lenge jeg ikke var for nær den oppsprukne isbrearma. På kartet så det ut som at isbreen var veldig flat inn til Suliskongen, men den helnet desverre litt neddover, greit når jeg gikk til Kongen, men det betydde at det ble noen høydemeter opp på returen! Suliskongen (1906m) til høyre, Dama (1781m) til venstre Fra brefallet og over til foten av kongen var det 3km, så gjensto det litt over 500 høydemeter opp til toppen. Snøen var fremdeles utrolig bra og det begynte å skye litt over da svenskeskyer angrep fra øst med torden å regn. Den ene skyen kom noe nært, og jeg tok meg ekstra god tid opp slik at bygen kunne passere. Er litt kjipt å stå på Nord Norges nest høyeste topp med en hissig tordensky over deg! Stortoppen (1822m) fortjener nesten ett mer tindette navn synes jeg, flott topp! Tordenskyen som lå over meg fortsatte sørover ganske fort heldigvis Stortoppen med regnbyger i bakgrunnen Utsikt fra toppen av Suliskongen Gullhav ut mot Bodø Innskriving i boka Jeg ble på toppen i nesten 2 timer, lyset varer jo for evig, og jeg hadde det ikke travelt. Så bare frem til å få kjøre ned i kveldslyset. Skrev meg inn i boka som årets første, i ei bok som hadde ligget her lengre enn jeg hadde levd, og jeg er snart 30 år Gammel. 4G dekning hadde jeg også, så det ble noen snaps før jeg kunne starte nedkjøringa. Nedkjøringa var helt fantastisk, surfet på slusj som verken var for dyp eller sugende. Ble mange svinger ned til breflaten før fellene måtte på. Var på dette tidspunktet litt i ekstase over hvor bra det var å kjøre ned da jeg aldri har kjørt ski i juli før! Siktet meg inn på Stortoppen da jeg gikk tilbake og holdt meg nært den før det gikk nedover på siden av brefallet. Her var det brattere enn det så ut til da jeg gikk opp, rundt 45 grader, så dette var ei fin avslutting på nedkjøringa! Her var det bare å nyte nedkjøringa! Kveldsprofil av Dama Siste nedkjøring nordvest for brefallet Kart over turen. Distanse tur/retur: 24,1km. Høydemeter: 1375m

Hei! Jeg har sett på en rute fra Hellemobotn til Sulitjelma via Rago. Jeg har så vidt vært i Rago og i Gjerdalen tidligere og har lyst å se mer av dette området. Har vurdert å gå fra Hellemoboten og opp gjennom Ruonasvâgge og videre sørover øst for Forsvatnet, videre vest for Langvatnet, gjennom Rago og videre sørover enten øst eller vest for Blåmannsisen (usikker på hva som er beste løsning her). "Norge på langs med barn" har en god beskrivelse av hele strekningen https://ut.no/turforslag/1115774 og de har gått øst for Blåmannsisen. Deler av denne turen går i krevende terreng slik jeg forstår det. "Norge på langs med barn" har pekt blant annet på to strekninger; fra øvre Veiskivatnet og til Nordøst enden av Kvitvatntet, men her skal det gå en vardet sti. Å krysse brearm av Blåmannsisen som går ned i Leirvatnet er en annen utfordring, forstår at det er mulig og forsere denne uten ekstrautstyr. Er det noen som er godt kjent i disse områdene og har erfaringer de vil dele? Mulig det er flere områder med krevende terreng? Hovedhensikten med turen er å "rusle" i fjellet, fiske og være ute en stund. Området er ekstra spennende da det ferdes litt færre folk her. Derimot er jeg litt bekymret for at det blir vel mye stein, ur og sva og veldig høyfjell. I tillegg at det er noen krevende partier. Usikker om jeg skal gå for denne ruten eller finne meg et alternativ i lavlandet. Noen som har gått denne ruten og vil anbefale turen?

Ble desverre ingen topptur på meg her, men gikk opp på en snarvisit til Sulitjelmaisen ved Fauske for noen uker siden. En del fine fjell der som kanskje bestiges snart! Dette er bare en kort og enkel gåtur fra Lomihytta opp til breen. Utsikt mot fjellene fra Storelv-vatnet. Vardetoppen (1 822m) Vardetoppen til venstre, 1 690m fjell til høyre. Skumle bresprekker. 1690m på topp til venstre, 1546 på topp til høyre. Fra venstre: Knekten (1711m), Dama (1781m) og Suliskongen (1908m), Nord Norges nest høyeste fjell. Sikkert en veldig fin dagstur å ta de trillingene tenker jeg!

Jeg planlegger en mnds ekspedisjon til sommeren. Nærmere bestemt Saltfjellet og Sulitjelma. I den forbindelse planlegger jeg innkjøp av et enmannstelt, eventuelt et lett tomannstelt. Mine krav er som følgende - Bør tåle kraftig ruskevær over tregrensa - Bør ikke veie mer enn 2 kg. - Bør være over 100 cm takhøyde - Bør være minimum 220 langt (Jeg er selv nesten 2m) - Åpen for både kuppel og tunnel - Minimum 70 bredt innertelt (har liggeunderlag som er 65cm) - Det bør helst ha plass til en del utstyr, da jeg skal være borte i 30 dager. Jeg har sett på flere telt, som dere ser på bildet. Har vel omtrent lagt bort de fire nederste teltene, og står igjen med de fire øverste, men hva tenker dere? Hovedsaklig skal teltet brukes sen vår, sommer og tidlig høst, men kjenner jeg Saltfjellet rett, så kan man oppleve flere årstider, selv i Juni/Juli. Hovedspørsmålet her er vel: Hvilke erfaringer har dere med teltene? Tåler de ruskevær? Plass til utstyr? Om de passer til målene og slikt, det kan jeg selv vurdere. Er det fordel med selvstående på snaufjellet?