Var en rolig kveldstur med kajakken ifra Skudeviga via Stokksundet og ut Skippergada (Randesund/Kristiansand) i går kveld. Sola skinte, ingen vind og sjøen lå oljeblank. Gradestokken var akkurat på +sida. Ei doven gråhegre holdt akkurat passe avstand da jeg gled gjennom Stokksundet. Litt isflak hadde samlet seg midt i Skippergada og ga fra seg klirre og knaselyder. Ellers var det ikke mange lydene utenom padleårene og tørrdrakta. Dette er god medisin for både kropp og sinn. På hjemveien fulgte jeg langs land for å kjenne solvarmen. Joda, den kjennes godt på denne tida. Etter å ha dratt kajakken opp til bilen holdt sola på å gå. Det er nesten sånn at en må klype seg i armen..................
Oi kvikksølvet faller. Masse hvite prikker på båten. På tide å få skiftet.
Legger ved noen "øyeblikk":