Søk i nettsamfunnet

I Steigen, med utsikt til Lofotveggen, ligger en fin gapahuk med utedo og ildplass ved Nordskot. Vannpost noe bortenfor i graset nedenfor stidelet er det og. Satt opp av velforeningen der, hvor man kan slå opp telt mellom vandring i Skotstindan, eller slå seg ned på vei til hula i fjellet rett bak. P-plass ved naust på...Naustneset. Pass bare på å ikke parker på den åpne plassen utenfor. Landingsplass for helikopter. På andre siden av Nordskotvika ligger Nærbutikk, der hurtigbåten fra Bodø legger til, på vei over til Lofoten. Ouslands øy, Mannshausen, og Randi Skaugs Naustholmen ligger rett utenfor, med dertilhørende bekvemmeligheter og opplevelser. Flust av ørn å våkne til, og flott strand å sanke skall etter Sjømusa, når det er fjære. En perle, som jeg ved to omganger for et par år siden benyttet meg av i en liten uke tilsammen...(på bekostning av Rago-tur drøye to timer unna. Det sier jo litt!) Fikk denne rare følelsen av å ikke ville noe annet sted den siste gangen. Sikkert Sirener som sang.

Vi befinner oss i øyeblikket i Steigen og det er ikke bare bare å finne teltplasser når man ikke er kjent i området. Lurer derfor på om noen har noen tips til fine steder å telte?

Siden det har vært litt diskusjoner om at 2K-rapporter fra Jotunheimen regjerer her inne, så tenkte jeg at jeg like godt kunne legge inn turrapporter fra noen fine turer jeg hadde i Nord-Norge i sommer. Jeg regner ikke med å vekke den store interessen her inne, men kanskje dette kan være interessant for enkelte av dere, kanskje dere som bor i Nord-Norge eller liker å dra på ferie dit? For det er ingen tvil; mange av fjellene der oppe er helt fantastiske! Sløelvtinden 927 m.o.h, Steigen. Denne søndagen brakte nydelig vær med seg til Steigen og på kvelden fant vi ut at vi skulle ta oss en kveldstur for å ta midnattssola nærmere i øyesyn. Bikkja går som vanlig amok når hun skjønner at det er tur på gang, så vi seler henne opp, tar med den obligatoriske tur-sjokkisen og hiver oss i bilen. Med base i Nordfold i Steigen tar det oss 7 min å kjøre inn til Alvenes der turen starter, som er så å si i fjæra. Etter ca 35 minutters gange på god sti er vi oppe ved Litlvatnet (454 m.o.h) som er et nydelig lite fjellvann. Her blir det kveldsbad på både bikkja og min bedre halvdel, mens jeg sitter og irriterer meg litt over fluene som blir veldig nærgående i det vi stopper opp. Heldigvis er det ingen antydning til mygg eller knott, noe som for øvrig var tilfelle for hele vårt opphold i nord denne sommeren. Det har visstnok vært for tørt og for kaldt i år Vi starter på ny oppstigningen og etter nye 45 min med ”klatring” når vi toppen ca klokken 23. Det er nesten vindstille, solen står enda over Lofotveggen og gir fra seg et varmt og fint lys som vi bader oss i hele veien ned. Mens bikkja og jeg gikk samme vei ned og er nede igjen etter totalt ca 3 ½ time, gikk min samboer rundt fjellet, rett under topp-platået, over ryggen til Sløelvfjellet (820 m.o.h) og ned det vi kaller Sløelvaksla ned til Saga, som er ved veis ende på veien, bokstavelig talt. Han hadde litt problemer med å finne en gangbar vei ned igjen, men var nede ca klokken 3 på natta. Kråktinden 1045 m.o.h, Steigen Avgjørelsen er tatt. Det blir en ny kveldstopptur. Vi kjører inn til Brennviksanden og parkerer på Hustoft. Her starter en fin sti som går opp gjennom bjørkeskogen, opp i Skåla og opp til Skardbotn. Utsikten når man kommer over skogen er fantastisk og nok til å gi frysninger på ryggen. Etter ca 45 min er vi oppe ved Skardbotten hvor det står en gammel hytte som er åpen for alle som måtte ønske å besøke den og vedlikeholdes av ivrige ildsjeler i lokalmiljøet. Opp hit er også et meget yndig trimtur-mål for de lokale heltene og denne kvelden møter vi på 5 personer som er på treningstur i finværet. Siden vi enda har noen timer foran oss før vi er oppe på toppen stopper vi ikke ved hytta, men går på videre. Vi er litt spente på om vi klarer å finne den berømte ”klypa” som visstnok skal være litt luftig, men som samtidig skal spare oss for både tid og krefter siden vi da slipper å gå under og rundt dette topp-punktet, men i stedet kan gå rett over det. Etter en del prøving og feiling finner vi ”klypa” og vi er begge veldig overasket over at det faktisk er mulig å klatre opp her som det på avstand ser helt umulig ut. Dette viser bare hvor tett på man må enkelte ganger for å se om det virkelig er farbart enkelte plasser. Den ene av oss skjelver nok litt mer i buksene enn den andre av oss (jeg nevner ingen navn ), men vi kommer oss opp begge to, og vips så er vi oppe på et bredt topp-platå og det er bare noen få høydemeter og noen hundre lengdemeter igjen til toppen. Det begynner å bli sent og mamma skal ha hjemmelaget pizza klar når vi kommer hjem så vi dveler ikke så veldig lenge på toppen før vi begynner nedstigningen. Den ene av oss (jeg nevner som sagt ingen navn ), går tilbake under og rundt topp-platået, mens den andre tar veien via ”klypa” ned igjen. I det vi er ca halvveis nede og ser fjellheimen bade i sol finner vi ut at vi skal gå ryggen fra Kråktinden over Snøtinden, Grønnlikollen og Hestøyran tilbake. Nok en fantastisk kveldstur (ca 5 timer inkludert en del leting etter "klypa") i fantastisk vær og fantastiske omgivelser! Tverrfjellet 1045 m.o.h, Steigen Været bringer nok en dag med seg gode forhold for en fjelltur. Pappa skysser oss over med båten fra Nordfold og inn i Stavfjorden hvor vi går av i fjæra på nordøstsiden av Tverrfjellet. Pappa blir ikke med på vår tur denne gang, han skal nemlig på sin hemmelige plass å se etter multer Oppstigningen starter umiddelbart etter at vi har gått i land i fjæresteinene. Det er rimelig bratt og tungt de første 300 høydemeterne. Her er det mye kratt og skog og det er vanskelig å se hvor vi bør gå. Men etter ca 45 min gange kommer vi opp på en ca 200 meter bred hylle som vi følger sørover på fjellet. Her er det også urete og til dels vanskelig å gå. Man må krangle seg over, under og på siden av store kampesteiner. Det er for øvrig gledelig å støte på ryper her oppe, et par uten kull og ei rype som prøver å avlede oss fra kullet sitt. Elgen har også karret seg opp i dette noe vanskelige terrenget, ingen tvil om at elgen behersker ulendt terreng rimelig godt. Etter at hylla er passert tar vi oss en velfortjent pause og sitter og beundrer utsikten noen minutter. Vi ser blant annet Helldalsisen som er Steigens høyeste fjell fra en fin vinkel her. Hele isbreen bretter seg ut foran oss. Vi ringer hjem til mor for å høre om hun kan se oss i stjernekikkerten fra andre siden av fjorden, men nei. På beina igjen ser vi at det ikke kommer til å bli noen vanskelige partier slik vi hadde fryktet. Vestsiden av fjellet er fin og bred å gå, og vi er glade for å kunne erkjenne at vi kommer oss på toppen. Dette fjellet har jeg beundret fra stuevinduet i mange år, men de jeg har snakket med har vært skeptiske til om det går an å komme seg på toppen uten å måtte bruke sikringsutstyr, og etter ca 8-9 timers tur er det altså i boks. Jippi!

For de av dere som ferdes nord i Norge, så kan jeg anbefale toppturer i Steigen kommune, en liten kommune i Nordland fylke. Denne påskedagen gikk turen opp til Reinkalvtinden, 828 moh. I utgangspunktet ikke spesielt høyt, men siden man starter ved havnivå så blir det likevel en del høydemeter som må forseres før man når toppen. Jeg valgte å starte turen ved lysløypa i Nordfold hvor det er kjørt opp spor til Nordfoldvannet eller Allmenningsvannet som det også kalles. Fra sørenden av Allmenningsvannet går man ca 2 km innover vannet før man bryter av mot øst. Her tar jeg på fellene før jeg starter på oppstigningen. Herfra går det rimelig bratt opp til Einangen hvor det flater litt ut og hvor man kan beskue toppen en stund før man igjen tar fatt på en rimelig bratt oppstigning til Reinkalvtinden. På toppen fortæres en firkløver mens jeg tar av fellene for å sette turen nedover fjellsiden. Nedturen går via Erlingbu på Einangen og videre ned til Laksåvannet og Lakså. Denne dagen kunne by på både perfekt vær og føre. Skare med 10 cm "slush-snø" på toppen er ikke akkurat å forakte. En nydelig dag i nydelige omgivelser!