Søk i nettsamfunnet

Hei fjellforum. Jeg har halvstive fjellsko jeg bruker på bre med stegjern. Angrer litt på kjøpet da jeg skulle hatt helstive for isklatring. Er det noen som har erfaringer med bruk av bruddsåler? Har aldri hørt om at disse kan være en løsning for å oppnå stive fjellsko. Min tanke er at det kan være en billig løsning. Sålene jeg ser på markedet er av komposittmateriale i front for å avlaste forfot ved brudd. Det er her mine sko "knekker" ved belastning når frontaggene står i isen. Tanker? Erfaringer? Løsninger?

Noen som har erfaringer med disse? Virker som et rimelig og godt alternativ i motsetning til mange andre fjellstøvler på markedet.

Da var siste dag av påskeferien akkurat blitt tilbakelagt, hvor at det er et år til neste påske. En kan nok alltids be til værgudene etter bedre vær, men denne dagen viste de seg fra en meget generøs side. Etter å ha opplevd et nesten konstant drittvær en uke i strekk, så lysnet himmelen opp, hvor at det var blå himmel, 8 minusgrader og en perfekt dag for fjellturer. Dette samtidig som det var avreisedag til Trondheim. Ikke mange timene til rådighet, men det var bare å starte tidligere enn hva en normalt hadde villet gjort. Blåskjerdingen ligger akkurat på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal, mellom kommunenen Haram og Vestnes. Et fjell som ofte er brukt som et landemerke for privatflygere, og som kan kjennes igjen med den karakteristiske kløfta på mils avstand. Som barn var jeg på skoletur i dette terrenget, hvor at det var en lærer som serverte meg en skrøne og sa at det var en gang et troll som hadde slått øksa si i blåskjerdingen, og skapt den konturen som er der idag. Idag tar jeg det med en stooor klype salt, men for dem som liker å tro slikt, kan de godt gjøre det for meg En av de mest vanlige måtene å komme opp på dette fjellet er å stoppe på en parkeringsplass som ligger midt i mellom Nakkereset og Nakkesetra. Parkeringsplassen ligger på 250 moh, som gir 800 høydemeter til toppen. Jeg går mye mer til fots i fjellet enn på ski, dette på grunn av litt dårlige skiferdigheter i bratte nedoverbakker. Det samme gjør pappa og, så det blir en fottur til toppen. Det har kommet nysnø den siste uken, hvor at det ligger rundt en halv meter nysnø de to første kilometrene. Er surt for bena, men veldig god trening Halve turen går i nysnø, men når vi passerer ca 600 moh, går det over til å bli en fjellrygg, som er avblåst med hardskare. Det blir da byttet om til stegjern for å sikre grepet på isen, og tempoet øker dramatisk. Vi kommer til toppen på 1 time og 35 minutter. Noe som er 35 minutter senere enn på en sommerdag med joggesko og shorts. Tilsammen tar turen 2 timer og 20 minutter. En kort, men veldig effektiv tur. Etter å ha vært på stort sett alle tindene i dette området, gir faktisk Blåskjerdingen etter min mening den beste utsikten. Sørover ser langt nedover mot fjordene ved Ørsta/Volda, en ser helt opp mot Bud i nord, og innover mot Stranda i Øst. Vestover ser en hav så langt øyet rekker. En veldig fin fjelltur selv om det ikke er noen 2000 - meters topp, hvor at været er så fint som det går ann å ønske seg Alexander

Jeg har de siste par årene noen (ca 30) toppturer på randonee. Så langt har jeg ikke hadd bruk for isøks eller stegjern men har også holdt meg unna topper jeg har visst at slikt utstyr kunne bli aktuelt. Skal jeg først kjøpe ønsker jeg også å kunne bruke utstyr på breer på sommertoppturene. Jeg var innom lokal butikk og fikk det råd at dersom jeg skulle velge mellom isøks og stegjern så var isøks det riktige valget. Virker det fornuftig? Dersom jeg skulle kjøpe isøks lurer jeg på: en eller to? lengde? konkret anbefaling? Dersom jeg først skal kjøpe stegjern ønsker jeg en type som jeg både kan bruke på mine Dynafit tlt6 (med helfeste) og sommerskoene Crispi Valdres. Gjerne så fleksible stegjern som mulig da jeg ikke ser det som aktuelt å kjøpe nye på mange år. Noen som har anbefalinger?