Søk i nettsamfunnet

Det var fredag formiddag, og jeg var på besøk i Rendalen. Min kjære skulle jobbe hele dagen, og jeg kunne jo ikke tråkke i hælene hennes dagen lang. Dermed måtte jeg finne på noe å drive med, og valget var ikke vanskelig. Hadde hørt om noen fine småtopper øst for Storsjøen, og også observert dem en gang tidligere. Fra sør minner de om kamelpukler; fine runde topper på rekke og rad. "Skarkampane" heter de visst... En rundtur over alle puklene ville være en passelig dagstur for en tinderangler i dårlig vinterform Det var lettskyet og nesten sol, temperatur ca. -2. Jeg kjørte sørover og fant en passelig utkjørsel på høyre side av vegen. Første pukkel ligger ikke så langt derfra. Det var bare 10-15cm løs snø på bakken, så antrekket ble skibukse med innebygde gamasjer kombinert med fjellsko. Vurderte å gå i fleecegenser, men skrinla den planen da jeg så all snøen oppe i tretoppene. Kom nok til å få litt snø i fleisen ja... Ruslet i vei oppover skogen, gjennom et fint område med uttynnet furuskog. Åpent landskap som det var lett å ta seg frem gjennom. Kom over et "rykende" ferskt elgspor, og hørte et par hunder som begynte å gjø ved et hus like nedenfor. Elgen var neppe særlig langt unna, og jeg hadde ikke noe ønske om å møte en sinna elgokse. Satte bra fart oppover bakkene. Kom etterhvert opp til en bratt fjellvegg, og fulgte denne nordover noen hundre meter før jeg fant en brukbar renne som kunne følges til topps. Det jeg trodde var første pukkel var beseiret. Et stort skogkledt platå med to markerte toppunkter/knauser, og jeg gikk selvsagt opp på begge På østsiden var det et høyt stup, så jeg måtte gå et stykke nordover oppe på ryggen. Etterhvert gikk stupet over til bratte bakker, og jeg satte meg på baken og akte ned. Over bandet mot neste topp og opp mot en ny fjellvegg på den andre siden. Dette løste seg greit via nok ei lita renne. Rask marsj til topps, og pukkel nummer 2 var beseiret. Men fra toppen så jeg at jeg hadde gått forbi den første pukkelen... Det lå en liten sak foran den jeg hadde vært på. Jeg bannet litt for meg selv og bestemte meg for å ta turen opp dit på returen. Det lå også en liten sak foran toppen jeg stod på nå, så jeg labbet i vei bortover i snøen. Sola var oppe, og livet var herlig Deilig å vasse gjennom 20cm lett og løs snø. Fra neste topp var det bare en bratt bakke østover, og jeg la i vei. Målet var å gå over to topper til og ned til et lite hytteområde jeg hadde observert i et dalføre bortenfor. Der oppe var det en bilvei, og jeg hadde sett en vei som tok av like ved der jeg hadde parkert bilen. Dermed skulle returen blir lett rusling nedover en bilvei (trodde jeg). Fortsatte opp mot neste topp, dagens fjerde. Her var det noe tettere skog, og jeg var litt på vakt i tilfelle det skulle dukke opp en ulv eller en elg. Hadde en slags plan klar... Kom det en elg måtte jeg forsøke å klatre opp i et tre, men dette ville ikke bli lett med de glette trestammene i denne skogen. Om ulven dukket opp ville jeg prøve å distrahere den litt slik at jeg fikk tak i den store MagLite'n jeg hadde i sekken. Å f... så hardt jeg skulle slå... Tenker mye rart inne i de dype skoger, midt i ulvens kjerneområder Kom til nok en fjellvegg, men her fant jeg en bratt bakke mellom to fjellvegger, og jeg kom opp på topp nummer fem. Tungt å gå her, tildels mye gammel snø med dårlig skare på toppen. Svetten rant, men jeg kom meg opp til slutt. Litt nedover før stigningen mot dagens siste og høyeste topp. Unntatt den lille pukkelen jeg skulle ta til slutt da... Jeg gikk over toppen og kom til en fin utsiktsplass med benk. Fint å sitte her i solnedhangen og skue ut over Storsjøen. En skikkelig "ja-benk", og slike kan jo komme til nytte en gang i tiden Jeg var like over hytteområdet, og etter en kort pause med Stratos og ananasbrus labbet jeg i vei ned mot hyttene og inn på veien. Gikk nedover i retning bilen, men kom ikke langt. Veien endte i ei løkke fram på kanten mot dalen. Hmm... Kunne det stemme at veien kom opp fra baksiden av fjellet her..? Jeg kunne ikke akseptere det med en gang, så jeg gikk litt oppover igjen og prøvde en annen avstikker. Denne veien gikk også bare frem på kanten, ved noen hytter litt lengre sør. Da måtte jeg altså gjennom skogen på retur også. Hoppet i det, og raste nedover lia fra hyttene. Der kom jeg inn i et 8-10 år gammelt plantefelt, og skogen var tett som f... Tette snøtunge grantrær helt ned til bakken, men en del bjørk innimellom. Allerede under det første treet fikk jeg et halvt tonn snø i nakken (føltes i hvertfall slik) Da var det på med hetta og snøre igjen det som kunne snøres. Så var det bare å kjempe seg gjennom skogen så snøen føk. Men så enkelt skulle det ikke bli. Brått stof jeg på kanten av et lite stup, og det ble bråstopp. Vurderte å hoppe bort i toppen på et grantre og klatre ned, men det ble litt for risikabelt. I stedet gikk jeg litt oppover igjen og tok meg ned via et lite elveleie. Mer tett skog, men så kom jeg over i den vanlige uttynnede skogen igjen. Deilig. Nå kunne jeg begynne å styre meg inn mot den siste pukkelen, og så noe som lignet litt nord for meg. Så fikk jeg plutselig øye på spor etter store poter i snøen... Det hadde snødd siste natt, så disse var rimelig ferske. Så litt nærmere etter, og det var et tynt lag snø i sporene. Ulven(e) måtte ha gått forbi her på morgenen, like før det sluttet å snø. Jeg ble litt småstresset, og for sikkerhets skyld tok jeg frem MagLite'n og bar den i hånda. Problemet var at jeg skulle et lite stykke i samme retning som ulven(e), og jeg visste ikke hvor langt en ulv pleide å bevege seg. Fulgte sporene et par hundre meter før jeg tok av mot høyre oppover lia. Flere bergvegger og mer småklyving. Kom litt oppover og fikk oversikt, og oppdaget at jeg var på feil kurs... igjen... Pukkelen jeg skulle på lå på den andre siden av dalen med ulvespor, nærmere Storsjøen. Klyving ned igjen og litt tilbake langs sporene, så rett på målet fra sør. Her fant jeg en imponerende fjellvegg, sikkert over 50 meter høy! Dette må være et klatreparadis om sommeren, med høye vegger og fast fjell. Jeg bestemte meg for å komme tilbake om sommeren, da med fullt klatreutstyr. Jeg gikk litt vestover og fant en skrå hylle som ledet opp til midt i veggen. Derfra gikk en annen hylle på skrå oppover i motsatt retning, opp til en hammer med et par meters høyde. Der lå det en veltet furu med rotenden mot meg. Fikk gravd frem noen halvråtne røtter og dro meg opp slik at jeg fikk et kne opp på kanten. Første hammer forsert. Så var det bare en liten hammer til mellom meg og toppen, men denne var noe høyere og et fall ville bli farlig. Men det lå en grå trestamme bortover fjellet der, ca. 10cm i diameter og 4-5m lang... Denne fikk jeg tak i og satte den opp mot hammeren. Da hadde jeg den lille støtten som skulle til for å komme opp, og dagens siste mål var i boks! Livet er herlig Retuten gikk via bandet mot nabotoppen, og ned ei renne på vestsiden. Ikke helt enkelt her heller, med bratte partier fyllt av einer. Kanskje denne toppen ikke har noen enkel adkomst? Den minste toppen var den beste! Jeg kom snart inn på mine egne spor fra tidligere på dagen, og fulgte disse tilbake til bilen. Sola hadde gått ned, og jeg hadde fått utnyttet dagen bra. 5 timer på tur i ulveland Hørte senere på dagen at de hadde skutt en ulv like ved Åkrestrømmen samme dag, der de skjøt "feil" ulvetispe. Var nok dette ulveparet sine spor jeg krysset.

Jeg løp en tur inn til Ole Nergårdsbu i Dividalen idag. Det var ordentlig kaldt, det knirka og knaka i både trær og snøen. Det kan ikke ha vært folk der på noen dager, for det var ingen ferske spor i snøen, hverken på bilvegen eller stien. Det var fint å bevege seg innover skogen med visshet om at man var helt alene og langt fra folk. Også på en søndag! Men helt alene var jeg visst ikke - innover stien myldret det av spor i snøen fra små to- og firbeinte. Enda litt lengre innover dukket det opp noen større spor som fulgte stien. Sporene var for store til å være rev, og sporene til hjortedyr kjenner jeg igjen. Dette var såpass langt fra folk, at løshund også er utelukket. Dyret hadde satt bakfoten i sporet til forfoten, og det var umulig å se noe ordentlig poteavtrykk. Noen steder hadde den bykset avgårde med doble spor, og et sted hadde den krafset opp noe voldsomt i myra. Han hadde markert med en liten skvett tiss her og der langs med stien. Bomelom hadde den også lagt igjen på stien. Jeg er ingen sporkjenner. Men der jeg løp i skogen tenkte jeg det måtte være gaupe. Jeg tenkte også på ulven, som visstnok også kan streife rundt på disse kanter. Jerv er jo også et alternativ, men jeg mener disse kanskje er mer karakteristiske og enda større. Er det noen som vet?

Hei Har akkurat kjøpt en Garmin GPS for å kunne forflytte meg i fjellet når det er mørkt/dårlig sikt. Var på tur i helgen og før jeg dro brukte jeg Garmin BaseCamp for å opprette et "spor", bestående av mange punkt, som jeg kunne følge. Dette fungerte greit, og jeg navigerte ved å bruke kartet på GPS-enheten for å se hvor jeg var i forhold til sporet jeg opprettet. Det jeg ikke fikk til å bruke var navigeringspilen på kompasset. Prinsippet er at navigeringspilen skal vise retningen til neste punkt i "sporet" og problemet er at hvis jeg passerer et punkt på sporet uten å gå innom det, vil gps'ens navigeringspil prøve å føre meg tilbake til det punktet jeg har gått glipp av selv om jeg har gått innom neste punkt i retning målet for turen. Dette var upraktisk da man av og til ikke finner det nødvendig å gå innom alle punktene langs sporet, men finner ut at man kan gå alternative veier for så å gå inn på sporet igjen senere. Noen som har erfaring med dette og hvordan man kan følge et spor uten å nødvendigvis følge det til punkt og prikke. Frank

Når kan man forvente å finne skuterspor mellom Finse-Rjukan? Veit ruta ikke kvistes før februar.