Søk i nettsamfunnet

Hei, jeg poster filmen fra turen min denne sommer da jeg gikk ifra middelhavskysten til Atlanteren gjennom Pyreneene. Turen tok 39 dager. Håper den kan være av interesse. Mvh Alex

Hei, Sist helg dro Geir Åke Dahlen og undertegnede en tur til Spania. Målet var høyeste tind i Picos Europa, samt å få en siste sommertur. Helt ok da jeg ringte nedover onsdagen før, "ingen snø og fine forhold, heller ikke snø i vente" Billetter ble kjøpt, men jommen snødde det en kvart meter dagen før vi ankom. Prosjektet var i høyeste grad i fare da dette var en topp vi "trodde" burde besøkes på sommerføre. Picos Europa ligger 200 kilometer vest av Bilbao og bare 20 km fra Atlanterhavet. Ikke dårlig med fjell som rager over 2600 meter. Najonalparken var Spanias første da den ble etablert i 1908. Fjellene er kalkfjell, det blir derfor også mange grotter, de dypeste går mer enn 1500 meter (vertikalt) ned i bakken. Vi besøkte to fine topper og kom oss opp på Torre de Cerredo, 2648 meter. Hele området er kompakt med hauger av 2000 meter topper, burde være ideelt for 2000 meter samlere som har gjort seg "ferdig" her i det høye nord (og som kanskje kunne tenke seg mer stabilt turvær?) Jeg legger ved endel bilder. mer informasjon og flere bilder på http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Hilsen Petter

Hei, Skal ein måned til Spania/Portugal til høsten. Er på leit etter god litteratur om fjellturer i de to landene. Det beste er jo bøker av samme type som de norske opptur-bøkene. Men det er vel kanskje litt mye å håpe på... Litteraturen bør fortrinnsvis være på engelsk eller norsk. Skal nok fikse spansk også om det er det som må til Håper noen kan hjelpe. Mvh Torbjørn

Pico de Aneto er med sine 3404 meter det høyeste fjellet i Pyreneene, fjellkeden som "deler" Frankrike og Spania med det underlige fjellandet Andorra midt inne i. Turmålet ble da også valgt fordi fjellet er det høyeste, ikke nødvendigvis det fineste. Været var det så som så med, men vi tok bussen kl 8 inn til veiens ende i ca. 1900 meters høyde i Valle de Benasque. Vi fikk høre vi var for sent ut og slikt alpe-bla bla bla, men ruslet oppover med holdningen, what comes comes, and what succeeds succeeds. Det var ikke mange andre på vei oppover, noe som overrakset oss siden vi ble fortalt av en som hadde vært på Galdhøpiggen at det trolig ville være flere folk her. Kanskje de hadde startet på fjellhytta Refugio Renclusa, ca. 2150 moh?? Vi passerte i alle fall snart hytta, en riktig forsøplet og heslig hytte før stien ble utydeligere. Spanjolene må elske vardebygging, for det var varder over alt, til høyre, til venstre, i midten og her og der og minst like mange stiantydninger. Vi fulgte det vi syntes virket mest lovende og kom til slutt til Portillon Superior... Et skard,ca. 2850 moh. Her ble Julia igjen med vond fot, mens jeg fortsatt ned mot morenelandskapet på andre siden. Ved brekanten kom tåka, men jeg ville ikke snu nå og trasket innover i tåka med stegjern på. Rundtomkring i tåka hørte jeg stemmer, men noe tydelig tråkk fant jeg ikke. Til slutt dukket et svakt tråkk opp og jeg havnet på en fjellrygg, alt for langt til høyre for det egentlige målet: Collado de Coronas, skulle det vise seg. Tåka lettet og jeg fortsatt bortover mot Collado'n (skard) Her fant jeg tråkket. I stedet for å følge tråkket opp Coronasbreen kløv jeg opp ryggen til høyre (for å slippe å ta på stegjernene jeg akkurat hadde tatt av igjen). Snart var jeg fremme ved den beryktede toppeggen. Noen gikk med tau, andre med lavt tyngdepunkt. Eggen, ca. 15 meter lang, var imidlertid en skuffelse. Bratte fjellsider på begge kanter, ja vel, men ikke loddrett som beskrevet av andre, og ryggen var så full av gode tak at det opplevdes helt uproblematisk å gå her. Sammen med 10-15 andre var jeg på toppen, som var fri for varder, men tilgjengjeld prydet med et digert kors og en påle dekorert med kunstblomster... Med bomturer og slikt tøys ble det til sammen mer enn 1700 høydemetre, noe som merktes svært godt i knærne på vei ned. En flott tur, med en visstnok vanvittig flott utsikt (som jeg bare delvis fikk oppleve på grunn av skyer). Vel nede igjen fikk jeg t skjorte med Aneto 3404 meter preget inn på forsiden.. Kitsch? Tja.-.. Pytt pytt.

Turen vår til Spania startet i Granada hvor vi håpet å få oppleve både Alhambra og slalåmkjøring i Sierra Nevada. Det var imidlertid en del regn når vi var der, og den eneste fine dagen benyttet vi til å kjøre slalåm i Sierra Nevada. Vi overnattet for øvrig for 40 € rommet på hotellet Labella Maria i Pinos Genil (ca 800 moh) og omlag 8 km fra Granada og 20 km fra de 2-4 ganger dyrere hotellene oppe i selve skianlegget. Etter å ha sjekket værprognosene på internett fant vi ut at lavtrykket over Italia ville holde stand enda noen dager og at høytrykket ved Azorene etterhvert ville skli innover mot Spania mot slutten av ferien vår. I mellomtiden ville det bli nordlig vind, og noe nedbør, men mest i nord-Spania. Vi fant derfor ut at det var best å ta for seg av kultur i Andalucia først, og planla toppbestigningen 4-5. januar. Og det var et lykkelig valg. Etter Sevilla og Cordoba kjørte vi fra Cordoba til landsbyen Capileira (ca 1500 moh) på sørsiden av Sierra Nevada 3.januar og overnattet på hotellet Fica los Llanos (65 € for rommet) som foreslått av Petter. Bra hotell og maten her syntes vi var bedre enn i restauranten lenger ned i gata. I Capileira kjøpte vi inn kartet "Sierra Nevada - La Alpujarra" i målestokk 1:40.000 og med rutenett ED50 som på norske kart. Ellers fikk vi tid til litt rekognosering, slik at vi i hvert fall fant ut hvor vi skulle starte søndag 4.januar. Hotellet hadde eksepsjonell sen frokost - 08:30 er i hvert fall for sent hvis man planlegger Mulhacén som en dagstur. Men vi spiste frokost her og kjørte oppover veien GR411. Med tohjulsdrift og sommerdekk kunne vi kjøre til en parkeringsplass på 2053 moh. Deretter var det stedvis is og snø opp til dit veien er sperret med bom ved 2160 moh. Jeg kan for øvrig legge til at jeg for tolv år siden kjørte hele GR411 fra Granada til Capileira i oktober måned med en Renault 5, men det var skyet og jeg fikk egentlig ikke sett så mye. Den gangen gikk jeg opp til Pico Veleta (3398 moh), men det var ikke mer enn en 5-minutters tur. Nå er ikke veien lenger åpen for slik trafikk og jeg vet egentlig ikke om vi hadde lov å kjøre der den gangen heller. Vi startet å gå klokken 10.15 med sekk og ski på ryggen og gikk opp til nevnte bom. Deretter fant vi ut at det derfra var best å ta en snarvei gjennom skogen rett oppover ryggen. Ved cirka 2320 moh kom vi ut av skogen og nå var det bare snø oppover, og det var på tide å ta på skiene. Nå bør det nevnes at jeg hadde tatt med meg mine Scarpa T3 plaststøvler, Rottefella Chilli-bindinger og et par Telemark carving ski. Definitivt altfor tungt utstyr for denne turen. Lene hadde helt vanlige norske fjellski med stålkanter og lite innsving, 75 mm bindinger og Asolo Morgedal skistøvler. Helt greit skiutstyr for Mulhacén. Forskjellen i valg av skiutstyr gjorde nok sitt til at jeg var sinken oppover, mens Lene kjørte saktere når det gikk nedoverbakke. Oppover holdt vi for det meste noe vest for ryggen da det blåste østlig vind - antagelig lett til frisk bris på de utsatte stedene. Klokka 14 nådde vi området ved Alto del Chorillo på 2711 moh hvor vi diskuterte hvorvidt vi skulle prøve å nå toppen samme dag eller først overnatte på hytta Refugio Poqueira. Uten forutgående akklimatisering (jeg syntes allerede jeg kunne merke en liten murring i hodet pga høyden) og siden det var så sent på dag fant vi det sikrest å overnatte først. Hytta nådde vi cirka 14:45 og brukte altså 4,5 timer opp dit i ganske rolig tempo og med to innlagte spisepauser og en pause hvor vi tok på oss skiene. Hytta Refugio Poqueira er en helt grei hytte i vanlig alpestil - altså noe enklere enn det DNT har å by på. Den er betjent og serverer frokost og middag og kan også levere lunsjpakker til turistene, noe vi benyttet. Middagen var overdådig: suppe, spaghetti Bolognese, kottelletter og dessert. Frokosten tilsvarende enkel ! Lunsjpakkene de laget var imidlertid bra. 65 € kostet overnatting og all bespisning og drikke for oss to. Beliggenheten til hytta er utmerket og noe beskyttet for vinder fra nord og øst. Man ser Pico Veleta på 3398 moh, middelhavet og helt til Rif-fjellene i Afrika. På mandagen var vi oppe tidligere. Frokost ble servert 07.30 og 08.45 var vi klare til å gå. Vi startet for øvrig samtidig med et par fra Barcelona utstyrt med alpine bestigningsski med stegjern. De tok en direkte rute fra hytta til toppen og ankom der en time før oss. Vi derimot utstyrt med skifeller under skiene valgte den noe slakkere varianten delvis tilbake samme vei som vi kom dagen før og deretter opp "Canada de la Iglesia" før vi nådde ryggen ved omlag 2920 moh. Det merkelige var at vi tidligere på dagen hadde litt vind; kanskje laber - lett bris; her oppe var det praktisk talt vindstille. Temperaturen hadde nå også begynt å stige litt. Ved hytta var det omlag -3ºC om morgenen; her var det over 0ºC. Turen videre mot toppen la vi om Mulhacén II på 3362 moh, primærfaktoren er knapt mer enn 2 meter. Langs denne ryggen var det ganske avblåst og steiner stakk delvis opp. Fra 3100 moh var det bedre snødekning noe øst for ryggen. Hovedtoppen Mulhacén på 3482 moh (avhengig av hvilket kart man ser på) nådde vi 13.15, altså 4,5 timer fra hytta inklusive en innlagt matpause. Utsikten fra toppen er formidabel og jeg lurer på om det er noe fjell i vest-Europa som gir større utsikt. Vi så blant annet Rif-fjellene i Marokko (Middel- og høy-Atlas er antagelig for langt borte), middelhavet og Granada fra toppen og forøvrig en stor del av sør-Spania. Her oppe var det vindstille, praktisk talt skyfritt i 360º og omlag 0ºC. Etter tyve minutter på toppen satt vi avgårde nedover. Pga mye vind var snøen vindblåst og lå i bølger store deler av nedoverturen slik at gleden ved utforkjøringen dessverre ikke ble så veldig stor. Snøen var også hard bortsett fra i en del lavereliggende og solvendte områder hvor jeg til slutt kunne legge inn noen Telemarksvinger og få noe valuta for de tunge skiene mine. På vei nedover fulgte vi stor grad veien helt fra "Canada de la Iglesia" til veibommen ved 2160 moh. Bilen ankom vi etter knapt tre timer etter en lengre matpause og omkledningspause - det ble nemlig betydelig varmere utover dagen. Knapt to timer senere fant vi oss et greit hotell ved stranden i Almunecar ved middelhavet ! Som en oppsummering vil jeg si at Mulhacén egner seg ypperlig for en "vårskitur" midtvinters for norske turister i sør-Spania. På den annen side: de som reiser til sør-Spania er kanskje ikke så ofte interessert i snø, ski og fjell ? Hvor lenge utover vinteren snøen ligger så lavt som 2200 moh slik vi opplevde det vet jeg ikke, men hvis snøen ligger så lavt i februar eller mars vil det også gi mulighet for flottere nedkjøring enn det vi opplevde da snøen ville vært mykere ut på dagen på den tiden av året. Valget mellom 1 eller 2-dagers tur til Mulhacen avhenger litt av hvor god form man er i og kanskje også hvor godt man takler høyden. Overnatting på Refugio Poqueira tror jeg hjalp på vår høydeakklimatisering og vi unngikk hodepine på toppturdagen. Som en dagstur på ski tror jeg vi ville brukt 10-12 timer under de gode forholdene det var 5.januar. Folk i bedre form, og med vanlige norske fjellski, kan sikkert gjøre det på 8 timer. Vi syntes det var mer behagelig og interessant å dele opp turen i to etapper. Avstandene vi gikk var ca 9 km første dagen til hytta. Neste dag var det cirka 6 km vi gikk til toppen og deretter 11 km nedover igjen. Helt til slutt vil jeg si at jeg ikke kan anbefale noen skitur fra skianlegget under Pico Veleta til Mulhacen dersom man ikke er utstyrt med stegjern, isøks og en del andre remedier. Området er svært bratt og det er mye opp og ned. Det går riktignok en vei her, men den er nedsnødd så høyt oppe. Om sommeren ville det imidlertid vært enklere å gå der.

Ta en titt på de artige formasjonene var Tenerife. Turene til Guajara og Teide er godt beskrevet på forumet tidligere så jeg nøyer meg med noen billedkommentarer fra min kjære Beibi Snupp og min senhøsttur til "syden".

Hei Her er ein rapport over turen som dattera mi og eg hadde til det høgaste fjellet i fastlandsspania i sommar. I forkant av turen leita eg lenge etter informasjon om å gå til toppen, men det var ikkje mykje å finne, og spesiellt lite om turar om sommaren. Dersom det er andre som har tenkt seg til topps på Mulhacen, så vonar eg at dei kan gjera seg nytte av denne rapporten. Link : http://www.zbambus.info/_mountains/_Mulhacen/Mulhacen.html Zbambus

Om noe tror at Costa Blanca, Solkysten i Spania kun dreier seg om strand, soling og bading, må de tro om igjen. Fra hotellvinduet i Benidorm så jeg fjellene i bakgrunnen, og jeg merket hvordan de lokket og dro. Besteg Puig Campana (1410) i 35 graders varme. En flott tur, bare en har med nok flaskevann. Etter turen fant jeg i bokkafeen i Albir en bok av Sverre Ording Fjeld: Fjellturer på Costa Blanca ([email protected]). Anbefales. Med den som guide tok jeg nok en tur, og fant frem til flotte oppmede stier. Selve turen krever ikke mye utstyr. Kortbukse, sokker, T skjorte, joggesko, (kjøpte lokalt Adidas til 400 kroner)!! Liten tursekk med plass til vannflasker, mat, litt sikkerhetsutstyr lett bukse og fleccejakke. Til neste år planlegger jeg lengre ekspedisjoner, men det er ikke lett å finne sportsforretninger som har mer enn klær. Lette etter gassboks for skrufeste, men fant kun punlkteringsbokser. Det var lett å orientere seg uten kart. Prøvde likevel å finne topografisk kart, uten særlig hell, men traff en belgier som hadde kjøpt et i Kalpe. Vil nok også ta med meg GPS, SPOT, og gamasjer neste gang. Det er brukbar mobildekning i fjellene, og som sikkerhet hadde jeg nødnummeret til Costa Blanca klinikken (norsk) lastet inn.

Hei. Sitter å prøver å grave opp noe nyere info om Teide på Tenerife, der vi ønsker å ta turen opp til fots. Har og ett ønske om å evt overnatte der oppe, for å ta noen astro bilder og evt timelapse fra toppen. Noen så vet hvordan det er med pågang fra turismen , hvordan mulighetene for å overnatte der oppe er ?