Søk i nettsamfunnet

(bilete på www.fjelluft.com) Bretur for andre helga på rad, denne gongen med Luster turlag. Om Sogndal turlag byrja tidleg den føregåande helga (oppmøte 0730), er det vel ikkje mogleg å skildre kva eg tenkte då mobilen hylte 0400 laurdagsmorgonen... Bussturen til Stryn og Erdalen vart fin den, men eg kunne tenkt meg litt meir søvn. Var ikkje akkurat misunneleg på tetgruppa i Jotunheimen rundt (sykkelritt) då me møtte dei nedanfor Bøvertun. Tempoet var roleg oppover traktorvegen frå Greidung, ein traktorveg som kjapt gjekk over til sti. Ved Storesætra opna terrenget seg noko, før me forsvann inn att i litt skog det siste stykkjet fram til Vetledalseter. Her vart det ein lang pause, noko som var godt etter den tidlege starten. Ein kilometer etter Vetledalseter skifta underlaget frå grønt til grått, altså vart det hardare og tørrare i godveret. Ulvestigen var grei å finne og ta seg opp og me stod brått med breen og brevatnet framom oss. Turleiar forsvann avgarde for å sjekke om nordsida av vatnet (grusskråning) var farande, medan me andre kunne ta nok ein kvil i det flotte fjellveret. Termometeret på NVE-hytta viste høgst brukbare 14 grader. Nordsida viste seg farbar og drøye førti sjeler laga eit fint trakk langs vatnet. Innbindinga i tauet/-a tok som vanleg mykje tid, i tillegg føretrakk dei fleste å ta på piggar oppover pjolterisen, noko som ikkje var så dumt. Det gjekk greitt å ta seg opp brefallet som var noko meir oppsprukke enn venta. Det tok likevel over to og ein halv time og ein del drikkepausar før me var komne opp brearmen og stod på Høgda med utsyn til Lodalskåpa og Brenibba. Utsynet vart beundra i alle himmelretningar vel og lenge før me måtte bryte opp og kome oss heimover. Heimover var no nedover Lodalsbrekka, der trehundre høgdemeter gjekk unna i ein fei og me var brått nede på Lodalsbreen. Synest litt synd på kyrne som vart sendt nedover Lodalsbrekka med samanbundne føter i tidlegare tider, men nesten enno meir synd at ingen tok bilete av det... Lodalsbreen var lite spanande, men dagens einaste gjennomtråkk (ikkje meg ) kom faktisk her. På snøfonna mellom isen og fast land... Brefronten var veldig interessant å studere med midtmorena som dominerte i høgda. Vidare gjekk det bokstaveleg tala over stein og elv, kan ikkje minnast å ha steingått og hoppa så mange bekkar og elvar på same dagen nokonsinne tidlegare. Vi var på førehand "bekymra" for Fåbergstølsgrandane. Elva er stor og endrar løp relativt ofte, i tillegg er det mykje kratt og småskog på vestsida som er den vanlege vegen. Det vart ikkje så håplaust som venta, men sideelver, kratt, bakevjer og ei regnbyge gjorde at dei fleste var godt gjennomvåte då vi kom ned til Fåbergstølen etter tolv og ein halv time over Josten.

Jeg og min samboer skal ut på tur en uke fra i morgen, og ser etter gode råd fra folk som er kjent i området. etter en del synsing og studering av kart, har vi funnet en rute fra Balestrand til Sandane, men startsted må ikke være nøyaktig her. Turen må ende på Sandane (Anda), planen er fly videre. http://my.viewranger.com/route/details/OTU0Nzg= Tips til ruteendringer, eller andre turer i omtrent samme område tas i mot med stor takk!

Nå er det veldig mye Jotunheimen på forumet, så her kommer det noen bilder fra lengre vestover Broder´n og jeg var på bretur i går, og med lavtliggende startpunkt ble det ca. 1800 høydemetre til høyeste punktet vi var på. Vi trasket fra Fjærland opp til Flatbrehytta med skia på sekken, og derfra ble det skia på beina innover. Vi var inn til Grensevarden og på returen svingte vi oppom Supphellenipa. En superfin dag

Har i løpet av de siste 3 ukene hatt 4 fantastiske bålnetter på Kaupangerskogen sør for Sogndal. Når man er østlending så lengter man alltid etter skaulivet, og etter min mening er det aldri så fint å ligge under åpen himmel som på vinterstid. Da kan man virkelig storsatse på bålet. Har prestert å rote bort snøspaden, men hva gjør vel det ( på skauen vel å merke!) når man har en Fiskarsøks som kan klyve kjempekubber uten å knekke skaftet! Bålet med de store kubbene bare gravde seg ned i den over halvmeter dype snøen og dannet ei enorm grop som nå har en diameter på 3 meter. Etter først å ha slitt med å felle store tørrfuruer- ei av de var altfor stor så saga ikke klarte å komme gjennom-og så dele de opp å klyve de, er det helt nydelig å slappe av ved bålet. Blir gira av bål på samme måten som Lars Monsen og bare dynger på med kubber. Flammene lyser opp furukronene, og over og rundt de ligger stjernehimmelen. En av kveldene var det fullmåne også. Så stemningsfullt det er å se de myke fjellformasjonene til Vetle- og Store Haugmelen mellom trærne! Litt artig er det å bestige Store Haugmelen først. Over Lustrafjorden, som er et flott syn i seg selv, ser man Hurrungane i det fjerne. Er 100% sikker på at Torfinnstindane sees også, med sine furete vegger langt der borte. Utsyn mot Jotunheimen først, og så noen timer senere sitte ved skaubålet akkurat som i gode, gamle Drammensmarka. Fantastisk spør du meg. Trur jeg aldri kommer til å klare å bestemme meg for hva jeg liker best av skau og fjell. Sier alltid at fjellet er flottest, men at skauen er koseligst!

Det har vært en del etterlysning av turraporter i det siste. Mine tanker er at det er jo litt opp til hver og en og bidra med å skrive turraporter selv av den typen man selv liker å lese, ...så her er min turrapport nr 2. Det hele begynte med denne meldingen tirsdag kveld: Hvem? Hvor? Topptur eller skiheis? Litt pinging att og frem så var jeg i utgangspunktet med, gitt at jeg fikk tatt fri fredag og vi kjørte litt lavbudsett ift bolig og mat. Torsdag kl 17 fikk vi avklart hvem som kjørte og ca 17:15 var vi på vei. Det var strake veien til Sognda, og etter fem og en halv time inklusiv handling på Nesbyen så var vi fremme der vi skulle bo rundt elleve på kvelden. http://ute-plassen.com/ har forøvrig fine leiligheter og vi fikk en god pris. Etter en kjapp inkvartering så var det litt mat og vurdering av fredagens tur. Skredfare, vindretning og temperatur ble vurdert og kart studert. Valget falt på Frudalshesten: Ca 10 km t/r, 1000 høydemeter, og fornuftig terreng (iflg besrkivelsen så skulle det være mulig å unngå terreng over 30 grader helling.), 10 m/s vind og -10 grader meldt på toppen. Turen torsdag starta fra parkeing li ke ved innkjøringa før Frudalstunellen, deretter var det bare å labbe bortover. Ferdig tråkka spor et stykke gjorde at det gikk lett og raskt innover Frudalen. Etterhvert ble det mer og mer flatt lys, og dårlig sikt og kart og kompass var fremme jevnlig. Bratthet på terreng ble også vurdert og vi gikk i 25-35 gradeders terreng opp fra Frudalsbotn. Etter litt leting så fant vi til slutt toppen (tror vi), og det var på tide å kjøre ned igjen. Flatt lys gjorde at det var null sikt ift terrengvariasjoner og helling, så vi fulgte mer eller mindre det vi så av sporene våre fra vi gikk opp. "Jeg blir jo sjøsjuk av dette!" "Jeg følte jeg skeld nedover med underlaget, men så stod jeg jo ihelt i ro" Flatt lys og snø gjørt mye med skifølelsen, og bildet nedenfor er etter at terrenget forsvant under skituppene og jeg stupte fremmover og landa med hodet nederst 😄 Nede igjen etter fire og en halv time på tur var de to andre klar for ny tur, mens jeg kjente det var nok for i dag. Kjapp matpause på i leiligheten så rakk de en tur i skogen og i ei glenne med 40-45 graders helling oppunder Torstadnakken og ned igjen før det ble mørkt. Etter ny runde med vurdering av skredfare, og vær ble lørdagens turvalg ble Eggi (Sogndalseggi) med 1100 høydemeter stigning og start rett fra leiligheten. Nydelig vær i starten, gav håp for en fin tur denne dagen. Desverre så merka jeg at en influensa som ble avrunda tidligere i uken pluss gårsddagens tur gjorde at det reiv godt i lungene for min del. Og etter ca 5 km valgte jeg å returnere før vi kom inn i skredfarlig terreng slik at de andre to kunne fortsette. Jeg kunne ha fortsatt, men følte meg usikker på egen kapasitet denne dagen, og da var det greit å gjøre denne vurderingen før terreng, forhold og vær ville medføre at alle tre måtte snu samtidig pga meg. De to and fortsatte opp. Fint vær opp, tåke på toppen, flatt lys ned igjen, og en time senere så var det fint vær igjen. Det var to slitne karer som kom tilbake til leiligheten. Snøen oppover var mye tyngre å tråkke spor i denne dagen. Søndagen var det meldt regn nede i Selseng, storm på fjellet og enten stengte fjelloverganger eller kollonekjøring. Vi avventa derfor å beslutte hva vi skulle gjøre til vi våkna søndag. Søndagsmorgenen våkna vi til våt og tung snø som ramla ned, og det ble klart at vi måtte ha en kjapp tur til. En telefon til utleier og vi fikk beholde leiligheten til kl 14 i stedet for 11:30 som man egentlig skal være ute før. Ny runde med vurdering av skredfare og vær, og vi beslutta at vi skulle holde oss i stor grad i leside og ikke veldig langt opp over tregrensa. Valget falt på Soleisete og opp mot Svarteholten. Vi var først på parkeringa, og mens vi gikk oppover så så vi at det kom flere biler. De fleste snudde og dro igjen, men etterhvert kom det flere som parkerte og dro ut. (Vi møtte flere av dem mens vi kjørte ned igjen.) Det var våt og tung snø nederst, tung snø med gjennombruddsskare oppå og nysnø oppå der igjen i midre parti, og jevnt lag med løssnø med vindpakka topplag/crust øverst i terrenget. Finfin nedkjøring denne dagen, dog litt smale ski for føret. "Alle de lokale har jo ski som er dobbelt så breie som våre!" ble litt syrlig kommentert fra en av de i turfølget. Og det stempte jo ift mine vurderinge også. Jeg valgte å ha med lett utstyr for å kunne henge på de andre oppover, mens plankene ble liggende igjen hjemme. Dårlig valg ift snømengde og snøtype! 😄 Detetter bar det rett tilbake til leiligheten for å skifte og vaske ut før vi heiv oss i bilen hjemmover. Å statrte søndagen med en skitur gjorde at vi passerte over Hemsedalsfjellet etter at kollonekjøringa var avslutta, og det gikk strake veien til vi var østpå kl 18 søndag kveld. Oversiktsbilde over turene vi valgte denne helga, Sogndalen skal definitivt besøkes igjen. En liten obs til slutt: https://varsom.no/snoskredvarsling gir fin informasjon for plannlegging før tur, men vurder alltid snøskedfare lokalt underveis på selve turen. Det kan være store lokale forskjeller.