Søk i nettsamfunnet

Etter å ha fått tips her inne om bl.a. vanskelighetsgrad på topper og teltplasser i ura, skylder jeg vel en rapport Reveljen gikk 0645 mandag morgen, og vi kjørte fra Folldal 0715 med kurs for Hjerkinn og videre inn Snøheimveien. Pga. opprydningsarbeid inne på vidda, var veien kun åpen periodevis i løpet av dagen. Vi bli sluset innover fjellet sammen med tyske og nederlandske bobilturister. Været så bra ut, dvs. stikk i strid med hva værmeldingene sa på forhånd. Snøhetta badet i sol, og skydekket var relativt lett rundt oss. Etter en kjapp frokost i bilen, slengte vi på oss dagstursekkene og trasket i vei mot Vesttoppen. Etter to timer med hopping fra stein til stein sto vi på toppen. På vei opp hadde tåka selvfølgelig tetnet seg til, og sikten var ikke mer enn knappe hundre meter. Vi ruslet ned igjen og til bilen for å hente storsekkene. Etter en kjapp lunsj ved bilen la vi ivei innover den T-merkede stien mot Åmotdalshytta gjennom Svånådalen. Planen var å telte en eller annen plass rundt vann 1500. Litt mindre steinete og enkelre å gå her enn opp mot Vesttoppen. Like før stien gjør en sving nordvestover opp Svånådalen kunne vi skimte en moskusku med sine to små stå å gresse ca. 300 meter foran oss, rett nedenfor stien. Vi kuttet svingen og tok en nordligere rute over Hettpyntan, før vi siktet oss inn i retning Bruri og ned i Svånådalen. Vi hadde berget for regn hele dagen, men nå begynte det virkelig å tetne seg til. Heldigvis fant vi en flekk som var brukendes til teltplass rimelig kjapt, og vi fikk slått opp nylonboligen rett før dråpene begynte å falle. Selv om klokka ikke viste mer enn tidlig ettermiddag, og det ennå var mang timer dagslys igjen, ble det ikke mer gåing denne dagen. Det skulle vise seg å være like greit. Utpå tidligkvelden satte møkkaværet virkelig til. Vinden klarte å moderere seg til frisk bris, men regnet øste ned og tordenværet satte inn. I over to timer sto det på, og det blinket og smalt tett rundt oss disse to timene. En litt småskummel opplevelse. En føler seg rimelig utsatt i teltet, når det smeller og blinker tett rundt en i over to timer. Det var godt å ha en liten konjakkskvett å roe nervene med Været roet seg i løpet av natta, men det var et grått syn som møtte oss da glidelåsen ble dratt til side tirsdag morgen. Planen for disse dagene på Dovre var bestige Vesttoppen, Storstygge Svånåtind, Bruri, Skredahøin og Store Langvasstinden, men uten å stresse rundt oppe i steinura alle timene med dagslys. Tirsdagen ble derfor inne-dag i teltet, og dagen ble brukt til å lette vekta på sekken og øke vekta på kroppen Heldigvis hadde vi en radio til å holde oss med selskap. Når kvelden kom blåste det opp, og styrken var vel muligens opp i liten kuling i kastene. Onsdag opprant med et mye lettere vær, og med gårdagens labre aktivitetsnivå, var guttene nå giret på tur igjen. Målet for dagen ble Storstygge Svånåtind, opp østryggen. Turen opp gikk greit, selv om jeg hadde lite erfaring med lett klyving fra før. På vei opp tetnet deg seg selvfølgelig til igjen, og det var rimelig svart rundt oss. Vi droppet videre gange bortover langs toppryggen, og valgte å gå ned igjen før evt. regn gjorde steinene såpeglatte. Noen utsikt var det jo ikke likevel, så det valget var enkelt. Vi vurderte å ta Bruri når vi kom ned, men regn gjorde underlaget glatt og vi hadde hørt, og så, at det var løst der oppe, så vi slo fra oss tanken og fant soveposen igjen. Torsdag våknet vi med sludd/haggel på telttduken, og med fortsatt lavt skydekke bestemte vi oss for å sette kursen mot Snøheim og hjemover igjen, selv om vi hadde planlagt å være til fredag. Været var også meldt verre mot helga. Vi slapp nedbør på turen tilbake, men med skydekke langt ned over toppene, var egentlig heller ikke dette noen dag for topptur hvis man vil ha litt utsikt. Kort oppsummert ble det mye ligging i soveposen disse dagene, men vi fikk da med oss to topper. Uansett herlig å være ute på tur, selv om været ikke alltid spiller på lag. Vi får komme tilbake en annen gang, med litt bedre værmelding, og bestige de toppene vi ikke fikk denne gangen. Legger ved noen få bilder.

Etter å ha brutt en gang tidligere i februar i år, så var målet denne gangen å klare å bestige toppen. Har begynt å erfare at å rekrutere personell kan være vanskelig til tider, så jeg rekruterte en venns hund til å bli med. Frykten for å bli med kan være at jeg deltok på vasaloppet samme uken, noe som heller burde gi en motsatt effekt: Jeg kom til Hjerkinn klokken 01.15 denne natten, og begynte å gå innover i fjellet i mørke med hodelykt, GPS og nok utstyr til å leve der i en halv uke om det måtte være nødvendig. Det var tette snøbyger til tider den natta, noe som gjorde en forhåndsprogramert rute på GPS'en til et must. Kom frem til Larsbua på Snøheim, hvor jeg og hunden fant det fornuftigt å sove i et par timer. Kom frem på Larsbua klokka 05.30, og sov godt frem til klokken 09.00. Det var fortsatt snøbyger da jeg våkna. Jeg hadde en lang frokost i håp om at snøbygene skulle gi seg, og klokken 10.30 hadde det blitt et fint og sprukket skydekke. Jeg var på toppen klokken 14.00, hvor jeg skimter at det kommer flere mennesker bak meg. Møter dem på vei ned, samtidig som jeg er glad for å ha vært på årets første topp over 2000 meter. Var tilbake klokken 21.00 på Hjerkinn, etter at Jonas (hunden) hadde fått i seg en stor posjon mat og vann på Snøheim. Da er det bare 184 topper igjen over 2000 meter å bestige. (p.f 50). Startet på scrath med tindesamlingen i år, og har som mål å bestige de innen jeg er ferdig på LKSK i 2010. Er det noen som vil bli med, er det bare å si fra. Alexander

Hei! Jeg er alenefar til to 9-åringer og fra Oslo. Vi (jeg... ) har planer om å bli mer og mer fjell og friluftsfolk og har de siste åra begynt å utforske Marka rundt Oslo både på ski og til fots. Vi er med i DNT og vurderer nå skal/skal ikke til denne turen i sommer: Snøhetta og moskussafari på Dovre (8-12 år) — Turer og aktiviteter — DNT Oslo og Omegn Uansett så har vi fikset opphold på Raubergstulen og skal gå opp Galdhøpiggen en av dagene etter. Dette er i starten av august og vi har litt over 2 måneder på oss å komme i fjellturform. Skal prøve så mye som mulig av turforslagene her for å få trening og inspirasjon: 13 turforslag i Nordmarka — DNT Oslo og Omegn Høres dette ut som en bra plan? Er det ellers noen tips her hvordan man blir en fjellturfamilie? 😎

Hei! Jeg har brukt Bergans sine jakker nå i lengre tid, til fjellturer, på sjøen og i skibakken. Men jeg har følelsen av at de ikke helt tåler å bli brukt skikkelig, uten at vanntettheten forsvinner eller at stoffet revnes litt på innsiden osv. (bruker kun skalljakker) Jeg har dog aldri impregnert jakkene mine da... bare brukt de til dem ikke er vanntett lenger så kjøpt ny. Det er da jeg lurer på hva dere gjør med hvilke Bergans jakker ? og hvor slitte de er. Har egentlig ganske lyst å teste dette her, med godt brukte og slitte jakker. Liksom før og etter med impregnering osv. Så hvis noen kunne tenke seg å kvitte seg med sine godt brukte Bergans jakker, eller ubrukte forsåvidt så er jeg kanskje intressert i å kjøpe dem modellene: Snøhetta, Istind, Anatomic, Isogaisa og superlett/ helium er av interresse Har og en Arcteryx jakke som er blitt godt brukt i 8 år nå, og den er forsatt like vanntett som dagen den ble kjøpt imponerende.

hei, er det noen som er vært ditt på samme perioden; er det noe spesiell som man må passe på??? trenger forslag og hjelp takk!!!! turen skal begynne fra Hjerkinn området og det jeg ville gjøre det med retur på en dag........skal ha basecamp hos furuhaugli turisthytte(ca 15km. sørover) ; har akkurat begynt å sjekke opp hvilken slag av skifeller passer beste ....(madshus)mohair eller (montana)nylon.....men har ikke bestemt enda ;hørte at noen sliter å sette lim på det........eller? hjjjjjeelllppp

Hej! Vi är en grupp vänner som ska till Dovrefjell och tänkte bestiga Snøhetta. Finns det någon här med erfarenhet av att bestiga Snøhetta från de olika hytterna i området? Vilka skillnader är det att få från Snøheim/Reinheim/Åmotdalshytta? Svårighetsgrad, hur mycket sten, vilken tycker ni bäst om? Tack för hjälpen! /Tommy

Fjellsportgruppa til Storebrand hadde planlagt langhelg med vårskitur på Dovrefjell. Totalt var vi 10. Været var litt spøkefullt, men allikevel stort sett bra. Snøen derimot sto det dårligere til med. Snøsmeltinga lå ca 2 uker foran normalt. Fredag 1. mai på Snøhetta 8 av oss hadde overnattet på Hageseter og sto tidlig opp for vi skulle drasse med oss telt og utstyr for å slå opp leir der hvor snøen begynte. Vi hadde en sykkel med henger som fraktet fellesutstyret mens resten gikk de ca 8,5 km til Svånålægret med skia på sekkene. Fant en fin teltplass og slengte fra oss alt vi ikke trengte på topptur. Det startet en snørenne ved leirplassen og vi labbet oppover med feller på skia. Én hadde båret litt for mye og gikk en runde til Snøheim og roet seg i leiren. De resterende trasket med stor iver mot Snøhetta. Vi traff mange trøndere på 1. mai-tur til Snøhetta. Det var trivelig. Føret var bløtt og mye rotten snø tærte på kreftene. Det blåste friskere jo høyere vi kom opp og etterhvert dro vinden med seg små isflak som fokket avgårde. Overraskende var det derfor at det knapt blåste på Stortoppen. Tre var klare for Midttoppen og gikk en tur bortom den. Sammen randt alle 7 nedover, noen i fine svinger på vårsørpen og noen litt mer forsiktig. En siste pause i sola ved Snøheim før vi randt siste bakken ned til teltplassen. Middagen tok tid å lage, men det smakte godt når det først ble klart. Roen senket seg med sola. To av oss la seg under åpen himmel. Lørdag 2. mai på Skredahøin Etter at de fleste våknet av rypenes spill tidlig på morgenkvisten og vi hadde dratt oss litt i morgensola kom forsterkning i form av en løypebrøyter på sykkel fra lavlandet. 9 stykker la i vei på ski innover Svånådalen, men etter 1,5 km var det ikke lenger skiføre. Skia måtte av og ble båret ca 5 km innover langs veien. Vi måtte droppe ufrivillig sliten toppturist. Været var i hvertfall i godlune en stund og tilslutt fikk vi satt løypebrøyteren på snø igjen. Han kom godt med for snøen var svært rotten. Ved Bandranden åpenbarte øvre Svånadalen seg i all sin prakt. Vi fikk ett glimt av paradis som brente seg inn i skjelen og ble ett godt minne. Enda to følte at dagen før hadde tært litt mye krefter og valgte å returnere til leiren. Like etter kom sludd og hagl som prøvde å få oss til å glemme vårt øyeblikk i paradis. Under værste haglskura satte vi oss ned i ei ur og frisket opp kreftene med lunsj og litt varm drikke. Dette hjalp bade på humøret og været, så da siktet vi inn på toppen igjen. Løypebrøyteren dro oss videre. Litt oppe i bakkene fikk vi øye på målet vårt og iveren ble større. Over ca 1600 moh ble snøen fastere og klabbene satte seg skikkelig i fellene. Dermed gikk vi rett opp uansett om hellingen var bra nok for sort løype. Store Skredahøin hadde panoramautsikt. Etter å ha stått der å sett oss om så vi at nye uvær var på vei mot oss. Vi forlot ikke toppen før vi hadde haglene i helene nedover. Det gikk fort og alle måtte overende på grunn av rotten snø. Etter å ha passert Bandranden igjen letnet været og ble bra for resten av turen, men vi måtte ta nedturen uten ski på veien som vi kom opp på. Tilbake i lerien smakte det godt med middag og utepils. Vi fant ut at vi måtte ha krefter til å bære utstyr tilbake til bilene og droppe andre turmål. Løypebrøyteren syklet ned igjen, men lovte også å sende en hjelperytter på sykkel for å lette børen vår dagen etter. Søndag 3. mai retur Etter en fin natt med rypespill igjen pakket vi sammen sakene våre. Returen hadde ikke vært mye å skrive om hadde det ikke vært for en stor brande av en Moskusokse ville teste vår tålmodighet. Den hadde tatt oppstilling midt på veien for å sikre at ingen skulle passere. Siden vi hadde all tid i verden og moskusoksen hadde andre ugjorte ting vant vi duellen og fikk passere. Hjelperytteren vår føk att og fram med sekker, ski og motiverende utsagn. Etter 2 timer hadde vi tilbakelagt grusveien i strålende solskinn og flott utsikt til Snøhetta. En topp tur klar for den store minneboka.

Dette var en tur arrangert av OSI-fjell ved UiO. Målet var å slå opp teltene i Hjerkinnområdet på fredag kveld og gå opp på Snøhetta og tilbake til teltene på lørdag. Søndag skulle brukes til en liten skitur før vi satte kursen hjemover. Det skulle vise seg å være for ærgjerrig. Fra Hjerkinn til toppen av Dovres stolthet er det vel i underkant av 2 mil og 1200 høydemeter. På lørdag skulle vi altså ha gått nesten 4 mil. Men vi var lenge optimistiske, det vil si inntil vi begynte å gå på lørdag. Været på lørdag gav oss frisk bris fra nord i omkring tolv, fjorten minus. Med vårt mål betød det dessuten motvind. Siden vi også slurvet litt med orienteringen, innså vi snart at vi måtte nøye oss med “å ta en tur i området.” Hvilket vi gjorde. Og det ble en fin tur. Alt dagslys ble brukt opp, ihvertfall av en del av oss. Noen så nemlig sitt snitt til å dra tilbake til leieren for å fylle bringen og boltre seg i soveposen. På fredag var været ganske dårlig. Da vi kom til Hjerkinn, stanset vi en bil med en eldre mann (og en bikkje i baksetet) for å spørre om hvor vi kunne parkere. På opplysningen om at vi hadde tenkt å dra opp toppen av Snøhetta, gransket han oss et øyeblikk og sa: “Hvor jævlig har dere det egentlig der hjemme?” Til det svarte sjaføren vår at vi hadde godt utstyr. Alle vet jo at det er alt som skal til. Erfaring er for gamlinger. Dette var forøvrig samme helg som de søkte etter denne hundekjøreren som blant annen VG har skrevet så mye om. Han forsvant jo i et område ikke langt fra oss, jeg tror det var Oppdal. Selv om det snødde og blåste der vi var, hadde vi en virkelig god helg. Mye på grunn av en fantastisk leirplass, som lå i ly av liten fjellbjørkeskog.

Om noen har lyst til å dra til Snøhetta i starten på februar, men mangler turfølge, så er det en gjeng ifra Melhus/Trondheim som drar oppover Fredag 01.02. Turen starter ifra Grønbakken og går inn til DNT hytta Reinheim. Her er planen å få til en topptur på lørdagen om været tillater det. Det er også noen som har med seg kite oppover, med håp om å få prøvd den på turen. De fleste planlegger å ligge i telt, men turisthytta Reinheim er tilgjengelig for overnatting for de som måtte ønske det. Se her for mer info: Teltur til Snøhetta