Søk i nettsamfunnet

Navn: Vår med ski, hoggorm, blomster og snø Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-05-31 Innsendt av: UTE avdelingen Toves siste skitur denne sesongen! Vår med ski, hoggorm, blomster og snø

Kort helgetur på Skrim med Tintin Klikk her for å lese hele innlegget på bloggen! Fredag 9. September hadde jeg tatt meg fri for å dra på tur alene. Bare Tintin og jeg på en skikkelig kosetur. Eneste plan var å gå noen kilometer for å komme litt bort fra det meste trafikerte området. Utrolig deilig å kunne reise ut fredags morgen og komme frem midt på dagen i stedet for å etablere leir i mørket. Jeg reiste opp til parkeringen på Omholt og rundt halv elleve var jeg i gang. Planen var å ikke ha noen stor plan, men jeg hadde på forhånd tenkt å gå litt utenfor de merkede stiene. Det er et godt merket stinett på Skrim og det er ganske sølete og stor slitasje. Det bærer rett og slett preg av at mange bruker dette området. Her er det mange hytter, mange dagsturister og ettersom friluftslivet har fått seg et kraftig oppsving de siste årene også mange med vandresekk på ryggen. Fredag formiddag var det imidlertid ikke så mange å se. De eneste jeg traff var et par med en hund som satt og spiste ved Omholtseter. Vel oppe den egentlig eneste stigningen satte jeg meg ned og slappet av litt ved minnesmerket fra andre verdenskrig. Vi hadde god tid og det var godt og varmt. Passet derfor fint med en liten vannpause her. Minnesmerke hedrer Tor Stenersen som ble skutt etter et fluktforsøk fra Akershus Fengsel. På plaketten kan man lese: "Hoppet ned i fallskjerm her på Skrim den 17. nov. 1943 kl. 2 natt med de første flybårne våpenlaster til Mil.org. distr. 15 Vestfold. Arrestert efter heltemodig kamp med gestapo. Skutt under fluktforsøk fra Akershus fengsel den 2-4-1944". Fint å kunne minnes våre falne helter på denne måten. Minnemerke for Tor Stenersen, fra andre verdenskrig Etter minnesmerket ligger vanna på rekke og rad. Først ut er Fjellsetertjernet som jeg har vært ved flere ganger tidligere. Fin leirplass der, men den ligger litt nær stien. Denne helga ville jeg være i fred og nyte stillheten. Jeg tråkket videre og kom forbi Øyungen. Også her ligger det fine leirplasser vet jeg, men jeg fortsatte mot Krokvannet og hadde vel egentlig bestemt meg for å forlate stien her for å se hvordan det var i den sørøstre enden av vannet. Dette er det største vannet på Skrim og jeg tror den sørlige enden er lite besøkt, ettersom det ikke går merket sti nedover. Jeg vil gjerne ha en litt bortgjemt, men vestvendt plass slik at jeg får nyte sola helt til den gikk ned. Først fulgte jeg vannet sørover, men det ble fort vanskelig å ta seg frem. Jeg søkte derfor litt opp i høyden og gikk sørover på høyden på østsiden av vannet. Flott utsikt og ikke et menneske å se! Varm i toppen! Det er 20 grader i lufta og sekken er velfylt Etter litt opp og ned og gjennom ganske tett kratt finner jeg en flott plass på en liten høyde over vannet. Her har det vært folk før, men bålrestene viser at det må være en god stund siden. Jeg tar raskt avgjørelsen om at leitingen er over. Her blir jeg. Det er fin bålplass og minst tre fine steder jeg kan sette opp teltet. Klokka er bare ett, sola steiker og livet går i slow motion. Teltet kan vente litt. Jeg setter opp Helinox-stolen, tar av støvlene og setter meg godt til rette med en kald halvliter. Skal si det smaker i varmen! Hva smaker vel bedre enn en kald halvliter i varmen? Her blir jeg sittende et par timer og bare nyte sol og varme. Utrolig deilig og varmt til å være godt ute i September. Tintin koser seg også I firetida finner jeg frem brenneren og koker opp vann til en middag. Jeg gjør det enkelt på solotur. Frysetørret funker helt fint og er lett å bære. Jeg bytter på litt og har vel snart prøvd de fleste rettene fra REAL, Mountain House og Adventure Foods. Alle har retter som smaker godt, men noen er definitivt bedre enn andre. Denne gangen har jeg tatt meg meg en såkalt "Jegergryte" fra Trek ´n Eat. Ny variant jeg ikke har prøvd før, så det kan jo slå begge veier. Gryta består for det meste av pasta, litt storfekjøtt, krydder og tørket fersk champignon i generøse, store biter. Smaken var overraskende god og mengden var passe til at jeg ble god og mett. Disse skal jeg helt klart prøve flere av. Forholdsvis rimelige er de også. God og mett er det tid for å få opp teltet. Alltid greit å ha det oppe før mørket nærmer seg. I tillegg ble jeg døsen av pils og middag. Jeg er jo på kosetur, så jammen skal jeg og Tintin ta en time på ryggen før kvelden kommer. Finfin teltplass i lyngen med utsikt over vannet Det blir ikke bare en, men to hele timer før vi våkner. Sola står lavere på himmelen og det er tid for å sanke litt ved til bålet. Det er tydelig at dette ikke er den mest besøkte plassen ved Krokvannet. Her er det rikelig med tørr furu å forsyne seg av. Etter en kort halvtime med saga har jeg nok ved til kvelden. Jeg finpusser litt på bålplassen som allerede er etablert. Ingen grunn til å lage en ny når det allerede er en fra før. Jeg stabler bare opp noen steiner rundt for å unngå spredning til lyngen. Veden er knusktørr og vi har raskt et fint lite furubål. Deilig! Kvelden går raskt med bålkos og litt fotografering utover kvelden. Det skyer dessverre litt på og det blir ingen spektakulære solnedgangsbilder denne gangen. Uansett er det deilig å bare være tilstede. Høre på stillheten og nyte varmen fra bålet. Bålkos! Rundt halv elleve begynner det å blåse opp ganske kraftig. Vi rydder sammen og trekker inn i teltet. Fiskingen får vente til i morgen. Lørdag morgen våkner jeg av den umiskjennelige lyden av regn på teltduken. Pokker og! Det var ikke meldt før til kvelden og jeg hadde håpet på en rolig dagstur i området, fisking og bålfyring. Jeg åpner teltdøra og ser ut i en vegg av tåke. "Uværet" må ha kommet tidligere enn meldt. Jeg og Tintin gjør vår fornødne raskt før vi trekker tilbake i teltet. Morgenkaffen blir definitivt innendørs. Jeg rydder et av forteltene og tar sjansen på å fyre opp bensinbrenneren inne. For å gjøre det på en trygg måte er det viktig å kjenne brenneren godt. Det gjør jeg etter flere vinterturer med denne brenneren. Vått og grått ute. Lunt og godt inne. Vi slapper av, spiser og drikker kaffe til litt ut på formiddagen. Det regner tett og værmeldingen er ikke særlig positiv. Været som skulle komme natt til søndag har allerede ankommet. Våt bikkje og mange timer til i teltet frister ikke særlig. Tar derfor en kjapp avgjørelse på å pakke sammen og rusle tilbake til bilen, en dag før planlagt. Jeg gidder rett og slett ikke sitte i teltet hele dagen. Dagens planlagte tur blir rett og slett ikke det samme når alt er gjennomvått. Vi fikk en fin dag og kveld og er fornøyde med det. Det kommer flere muligheter. Jeg varsler de hjemme om at vi kommer hjem, pakker sammen og setter kurs mot stien. Vi går en litt annen vei og går på "kompasskurs" mot Øyungen. Vi ender ut rett vest for Øyungen og tar raskt stien mot Omholtseter. På tross av regn og surt vær møter vi en hel del dagsturister. En kar med hagla på skuldra og setter i band treffer vi også på. Småviltjakta er i gang. I tillegg ligger det flere telt ved Øyungen. Det blir en rask, varm og våt tur tilbake til parkeringen. Det er ikke mange kilometerne men med 18 grader i lufta sørger skallbekledningen for at jeg blir våt innenfra istedet for utenfra Hjemme venter dusj og taco. Deilig det også. Takk for en super tur Tintin. Neste gang blir den forhåpentlig litt lenger. Klikk her for å lese hele innlegget på bloggen!

Hei Planlegger en helgetur med familien til Skrim. Tanken er en rolig familietur med fiske og litt vandring (kanskje en tur på Styggemann event.) Vi skal bruke Wiglo lt4. Dette teltet veier jo litt så en basecamp eller ikke for lang vandring før teltplass er ideelt. Er det noen som vet noe om det finnes gode teltplasser på Skrim med disse forutsetningene?

Liten helgatur i påska og tenkte å prøve isfiskelykken. Er det noen som har erfaring med isfiske i Skrimfjella og kan anbefale ett vatn eller to hvor det faktisk er mulig å få ørret på kroken?

Hvor skal jeg parkere bilen for å finne noen fine rolige oppkjørte løyper på Skrim, i år ? (langrenn) Mest ute etter "flatmark" og ikke de bratteste bakkene

Hei, Det ser ut som om min kalender er åpen for en fellestur den 17-18/6, alternativt den 25-26/6! Kunne tenkt meg å gå litt på Skrim eller Blefjell sammen med flere fra forum medlemmene nevnte helg, så jeg lodder interessen for at vi møtes på togstasjonen og tar bilen derifra til enten Skrim eller Blefjell. Noen som kunne tenkt seg å delta ? Planen er selvfølgelig at vi overnatter(helst)ved et fiskevann med telt og koser oss der!! ( Dersom vi går for Skrim/Evjuseterfjellet har jeg bomnøkkel....) FORBEHOLD OM VÆR ( = IKKE REGN)

Någon som vet om det fortfarande ligger mycket snö på skrimfjellet ? Tänkte ta en fjelltur till fots.

Jeg og Tor Erik har lenge snakket om en rute fra Rauberflaket, en topp der Vestfold, Buskerud og Telemark møtes, til Styggemann på Skrim. Helgen 16-18. Oktober hadde begge mulighet og værmeldingen var strålende. Det måtte bli tur denne helgen! Fredag ettermiddag kommer vi oss oppover og har planlagt kun de to kilometerne til Rauberflaket for å tilbringe kvelden der og starte på turen Lørdag morgen. Vi tusler oppover den godt merkede stien, sola skinner fra skyfri himmel og bakken er faktisk litt frossen i skyggepartiene. På toppen tar vi den obligatoriske runden rundt varden for å være innom alle tre fylker før vi begynner å leite etter kveldens leir. Det eneste vi vet er at vi vil ha utsikt over Raudberen. Vi rusler derfor vestover gjennom skauen og plutselig åpenbarer det seg flott glissen furuskog og en vestvendt, flott hylle, akkurat med den utsikten vi ønsker. Kvelden nærmer seg og vi slår opp teltene. Innenfor en radius på 50 meter er det tørr furuved til å fyre i ukesvis. Vi samler sammen det vi trenger for kvelden og fyrer bålet. Kvelden tilbringes ved bålet og vi nyter klar, frisk høstluft og stjerneklar himmel. Klokka blir midnatt før vi finner soveposen. Bålet har en fantastisk avslappende effekt og tida flyr uten at man tenker eller bekymrer seg for noe som helst. Morgenen etter våkner vi til det samme flotte været. Tor-Erik er oppe tidlig og vekker meg i tide til soloppgangen. Vi tar det rolig, får med oss den flotte soloppgangen og litt frokost før leir brytes i 10-tida. Vi glemte begge å ta med noe særlig ekstra vann opp til toppen og er forholdsvis tørste. Vi rusler nedover fra Rauberflaket og gjør et stopp ved første bekk. Camelbak og flasker fylles opp og vi er klare for å starte på oppstigningen mot Pikstein, som vi håper skal være en fin topp før vi går innover mot Vindoren. Kartet viser sti mot toppen og vi prøver å finne denne. Tar ut kurs, men kommer aldri over noen sti. Antagelig er det en gammel "traktorvei" fra 60-70 tallet etter uttak av tømmer som er merket av på kartet, men denne er det få spor igjen av. Vi får en litt røff start på turen, med forholdsvis tett gammelskog, myrer og bratter. Følelsen er god når vi kommer oss over og ned mot Jomfruvassdalen hvor vi går skiløypa mot Vindoren. Det er mye myr og tungt å gå, men forholdsvis åpent og i skyggepartiene er det såvidt frosset til. Ved Trytetjern går vi på blåmerket sti og følger denne til toppen av Vindoren (651 moh). Ingen av oss har vært på Vindoren før, så det er fint å få med seg. Utsikten er bra og optimismen er stor om å nå litt inn på Omholtfjell før kvelden kommer. Ferden går videre og vi sikter på å komme litt vest for Darrebu for å kunne fortsette å følge "ryggen" innover. Det er et virrvarr av stier og merker i området og man skal holde tunga rett i munnen og følge godt med på retningen. Det er fort gjort å la seg lure av skiløype-merker og gamle tråkk. Vi klarer oss imidlertid bra og kommer til Fjellsetertjernet rundt fem. Leir etableres og ved sankes. Det merkes godt at dette er et forholdsvis populært område. Det meste av tørrved i nærheten er allerede sagd ned. Det er også kappet en del topper og greiner av friske trær. I tillegg er det fyrt bål både her og der, selv om det er etablert en fin bålplass. Slikt er unødvendig! Lag så få spor som mulig. Kvelden er fin, men kroppen er litt i ulage etter dagens etappe. Starten var nok litt i tøffeste laget for meg som ikke har gått særlig langt siden Hardangervidda i Juli. Tor-Erik tar imidlertid ansvar for middagen og etter et godt måltid kommer varmen og god-følelsen tilbake. Jeg er imidlertid forholdsvis trøtt og legger meg tidlig for å være klar til etappen over Styggemann. Sovner raskt og får mange timer i posen. Det gjør underverker for kroppen. Søndag morgen kjører vi på med egg og pølser til frokost. I 10-tida er vi igjen klare for avmarsj. Turen starter med lettgått terreng på blåmerket sti. Vi får med oss Fantefjell (700 moh) før vi ved Kongstjern finner ut at vi skal gå skiløypa på østsida istedet for blåmerket fra sør. Terrenget er forholdsvis tungt og mot toppen blir det forholdsvis bratt. Uansett morsomt å komme opp på toppen med storsekker fra den siden. Det er ikke mange andre storsekker å se blant de som er på toppen denne søndags ettermiddagen. Jeg har aldri vært på Styggemann før og var ikke klar over at utsikten var så flott! Her ser man blant annet Gaustatoppen, Lifjell og Blefjell. Tintin er ikke veldig glad i andre hannbikkjer og det blir et svare leven på toppen. Jeg spiser noen nøtter og tar noen bilder før jeg går litt i forveien nedover mot Sørmyr. Nedstigningen er litt bratt i starten og nedover bærer det preg av at dette er en populær rute. Det er godt nedtråkket og sølete. Tor-Erik tar meg igjen litt nede i lia og vi går til Sørmyr før vi legger videre sørover mot Mykle. Terrenget her er stort sett lettgått og de siste kilometerne tilbakelegges i godt tempo. Ved Mykle blir vi plukket opp og kan hvile bein og skuldre etter snaue 30 kilometer i svært variert terreng og flott vær! Flere bilder på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/tur-fra-rauberflaket-til-styggemann/