Straks er villreinjakta i gang, i Nordfjella allerede i morgen. To innlegg i aftenposten kan være verd en titt, og kanskje mest motsvaret fra Eigil Reimers (siste link, roll litt ned)
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/EVBao/2000-villrein-ma-utryddes-i-kampen-mot-skrantesyken--Pal-Prestrud
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/WVW6a/Kort-sagt_-mandag-17-juli
Både fra forsknings- og forvaltningshold har det vært benyttet nærmest dogmatiske argumenter for full nedslaktning av hele stammen. Og som kjent er; når forskere unngår å drøfte alternativer bør vi andre være på vakt.
Hovedinnsigelsen mot nedslakting er scenarie hvis sykdommen allerede er spredd seg til Hardangervidda (eller andre områder): Nedslakting av stammen i Nordfjella har da liten funksjon. Man kan altså risikere å slakte ned en hel stamme uten noen oppnådd effekt. Ganske drastisk, og kanskje nok til at denne vurderingen bør utsettes til prøveresultatene fra dyr som er skutt fra både Hardangervidda og Nordfjella foreligger ut over høsten.
Jeg frykter at mange i denne saken blendes av det drastiske i selve tiltaket, nærmest en dissonanseffekt der tiltakets art (utryddelse) forsvarer motivet (hindre spredning) like mye som omvendt. En selvoppfyllende og sirkulær begrunnelsesform der også evalueringen i ettertid alltid vil være positiv; noe annet er ikke mulig.
Videre mener jeg denne jaktdugnaden som skal foregå bør diskuteres. Forvaltere med gevær i hendene fungerer gjerne dårlig både som jeger og forvalter, og rollene bør ikke blandes. Jeg tror vi har sett nok av eksempler på det.
Jeg er jakter villrein selv, og er både som jeger og og friluftsmann opptatt av hvordan villreinens framtid ser ut. Den presses voldsomt fra alle kanter, største trussel er kanskje fra hyttebygging, turstier og infrastruktur. Den trenger ikke flere trusler, så la oss håpe at den overlever både forskere og forvaltere.