Søk i nettsamfunnet

En marshelg i Tromsø med kona! Det er dyrt å være fjellklatrer. Utstyr, reising og ekstra fridager, alt har sin pris. Da er det veldig greit å ha 120.000 SAS bonuspoengg. Nok en gang var værmeldingen for Sør Norge elendig. Torsdag kl 3 på ettermiddag sjekket jeg den siste prognosen på www.met.no og så at nordlendingene var litt heldigere med været. Noen musklik og billettene til Vivian og meg var i boks. Kl. 18:25 var vi på vei til Tromsø. Den første store utgiftsposten ble da leiebilen. Den må man ha i et land hvor offentlig transport er et fremmed ord. Helt utrolig at en råtten Mazda som er nesten like gammel som meg kan koste 1.300 for to dager. Kl 22:00 var vi ved Kattfjordvannet på Kvaløya. Så mye flaks kan ikke være sant. Men vi satt opp teltet under det fantastiske nordlys. Det ble en grei natt. Kona lo i ekstremposen min og mente det var litt kaldt. Jeg hadde en eldre sovepose og et punktert liggeunderlag. Det var ikke varmt for meg heller. Vi våknet til strålende solskinn. Turen opp til Skitntind var den rene påsketuren. Rundt lunsjtid satte vi på toppen og kunne nyte den grandiose utsikten mot fjellene, fjordene og Atlanteren. Det ble litt av en ekstra tur for meg med fin bratt rennekjøring fra nabotoppen. Snøforholdene var rett og slett geniale. Trykk, godt satt påskepudder. Jeg var rimelig fornøyd med skikjøringen til Vivian. Derfor lot jeg meg ikke be tre ganger å sjekke inn på hotellet og droppe den billige teltvarianten. Ja da var det opprinnelige budsjettet sprengt. I hvert fall kom vi uthvilt til parkeringsplassen under Tromsdalstinden. Været var ikke like knall som dagen før men greit nok for å rusle opp på Tromsdalstind. Utsikten fra denne toppen er enda bedre enn fra Skitntind. Man føler seg som kongen av Tromsø når man ser ned til byen. I tillegg har man de tøffe Lyngsalpene foran seg. Eventyrlig. Nedkjøringen var derimot begredelig. Snøen på de store flankene hadde Jotunheimen kvalitet. Vinden har ødelagt føret fullstendig. Men det var i hvert fall moro å sette utfør nede i langrennsbakkene. 2.500 meter var unnagjort, turene var i boks. Og siden vi lot telt være telt dagen før kunne vi like greit la Real turmat være Real turmat denne gangen. I stedet ble det en kjempe middag på eksklusiv fiskerestaurant i Tromsø. Nei, budsjettet gikk ikke helt opp.