Søk i nettsamfunnet

Jeg har lenge hatt lyst til å dra på tur på fjellet i Oppdal - noe som henger igjen fra mange besøk der når jeg var liten for å besøke bestemor og bestefar. Siden min gode venn har fått reinsdyrkort i Snøhetta/Oppdal Bygdeallmenning, så bestemte vi oss for å besøke terrenget og se hvordan det er det oppe med tanke på avstander osv. Etter et par tips så bestemte vi oss for å dra opp skiferbruddet og parkere der. Da slapp vi å gå opp til 1260 meter Bilen er parkert - og min kompis er klart som et egg, og litt før kl ni legger vi i vei. Siden vi skal til Storbukktjønna så må vi krysse litt oppover forbi noen hytter før vi kommer på stien til riktig sted (stien rett opp fra parkeringsplassen går mot Tjønngluptjønni. Utsikten mot øst, tvers over Drivdalen og mot Brattstigen. Det er godt og varmt, vindstille og et eldorado for mygg. Marius er smart og har med seg et lite myggnett for hodet sitt mens jeg må nøye meg med masse myggstift. Solen på vei ned bak Trollheimen i det fjerne. Vi er snart fremme ved Storbukktjønna. Teltet er oppe, vi slapper av og ser på solen som setter seg. Storbukktjønna - som del av byggetilatelsen satte oldefar ut yngel her flere år på rad. Det har virkelig gitt avkastning. Det var noen som kom opp på lørdag ettermidag og fisket - de fikk napp på første kast. Uansett, ny morgen og nydelig vær - med en liten bris så myggen holdt seg unna. Teltet i all sin prakt. Marius har kjøpt et lettvektstelt fra USA - dette er andre turen vi prøver det og er fortsatt godt fornøyd med det. Et par kilometer sør for Storbukktjønna så finner du Tythøtjønna, hvor det også står en fin hytte bekledd med stein. Utsikten østover langs Tythøtjønna mot Nystugguhøa. Stølådalen med Nystugguhøa bak. Mens det ikke har grånet til bak oss når vi runder sydøstspissen av Tythøa, så ligger det er fandens vær sørover, nedover mot Snøhetta. Vi begynner å høre torden i det fjerne. Her utsikten mot Storbrean fra sørspissen av Tythøa. Vi finner oss til rette på en fjellhylle og setter igang med lunsjen når været over oss bryter ut. Regn, hagl og tordenbyger preger de to neste timene. Heldigvis så hadde vi et lokk til stekepannen så selv om det regn/haglet så fikk vi lunsjen vår med baconpannekaker... Det var meldt fare for tordenbyger på værmeldingen, men det var fra kl 18 og utover, ikke kl 13. Vi hadde planlagt å være tilbake i leiren da. Men men. Sykt å sitte og høre torden på alle kanter, og se lynet slå ned i nære(ish) topper.. (Nærmeste jeg så traff var vel mer 4-5km unna). Et par timer senere og vi har gått videre fra skjulet vårt og tusler langs dalen mellom Tjønngluptangen og Tythøa, og ser ned mot Tjønngluptjønnin og området bak. Fremdeles grått og det småregner - ganske forskjellig fra solskinnet tidligere på dagen. Jeg er veldig glad jeg tok med den store sekken og ekstra klær. Rester av haglen som kom - Tythøkollen var hvit på toppen når den kom i syne, men det forsvant raskt mens vi gikk opp forbi den. Ned igjen til vår leir (vi lå på borte siden av Storbukktjønna, inn mot fjellsiden slik at morgensolen kom senest mulig. Plassen var fin og markert med en liten steinvarde så det er tydelig at vi ikke var første som likte den plassen). Vi gikk ca 13 km rundt Tythøa, tok nesten nøyakltig 7 timer med pausen for tordenværet. Søndag morgen og det er strålende sol igjen. Hytta som oldefar bygde ved Storbukktjønna - senere påbygd av min fars onkel og fetter (som eier den i dag). Litt kort notis og at han var på ferie gjorde at vi ikke fikk lånt nøkkelen til den. Ser mye flottere ut i strålende solskinn enn med regntunge skyer over. utsikten nordover mot Gråurdfjellet og bak der Storhornet og Trollheimen. Siste rast før vi kommer ned til bilen igjen - sittende ved Kvernbekkhøa og ser utover mot Oppdal i det fjerne. Alt i alt synes jeg det ble en meget fin tur - det var nyttig å gå i terrenget (selv om vi ikke så noen dyr utenom en harepus), og se at området her er mye mer steinete i dalstrøkene enn f.eks Hardangervidda - noe som betyr at det tok lengre tid å komme seg frem enn vi var vant til. Dalene er også ganske brede - noe som vil gjøre det interessant når jakta kommer. Vi får se hvor interssant det er å gå opp den veien til jakta - vi måtte gå litt for å komme til andre dalen enn den som Storbukktjønna ligger i. Utstyrsmessig så har vi klart å komme oss ganske godt nedover fra fjorårets tur på Hardangervidda med allllltttfoooorrr mye stasj Formen er dog ikke så bra som den var i fjor merker jeg - spesielt oppover som får meg til å grynte som en stukken gris etter kun få høydemeter... Bortover går det raskt og greit, men å dra 120kg opp høydemeter tar på