Søk i nettsamfunnet

Har til stadighet benytta meg av turrapporter her på fjellforumet for planlegging av fjelltura over det ganske land. Tenkte i den anledning at eg skulle bidra med ein turfortelling eg og. Det var i romjula for nesten et år siden at eg og lillebroren min planla ein topptur til Laurdalstind (1307 moh) i Rosendalsalpene. Dette fjellområdet er norges sørligaste alpine fjellområde og kanskje ikkje alt for kjennt her på forumet. Uansett et vakkert område for både tinderangling og "vanlige" fjelltura. Vi begynnte turen i 12 tida på formiddagen. Tåka hang tung og truande over oss då vi begynte oppstigningen fra Muradalen rett over Baroniet. Vi fulgte høgre sida av Laurdalselva på ein litt udefinert sti. Ganske lettgått terreng. I cirka 400 meters høgde gikk vi rett inn i tåkehavet og vi var veldig i tvil om vi skulle fortsetta. Etterkvart merka vi at det blei lysare og lysare og plutselig såg vi Laurdalstind bada i kveldslyset. Fantastisk følelse. Tåkegrensa samsvarte godt med snøgrensa og det var unektelig vakkert over skyene. Vi stabba og sleit oss oppover i snøen opp mot Laurdalstindeggen. Et par luftige punkt blei forsert langs eggen mens sola gikk ned i horisonten. Disse punkta er mykje lettare sommerstid og vi blei litt overraska over eksponeringsgraden på hard snø. Resten av ruta mot toppen var reine drømmen med flott utsikt mot Melderskin, Bjørndalstindane og Juklavasstind/kruna. Sola gikk ned mens vi var på toppen. Returen starta med at vi sklei på baken ned den breiaste delen av eggen. Fire ryper fulgte oss nedover. Resten av turen foregikk i stummande mørke og er et glømt kapittel.