Søk i nettsamfunnet

Ønsker du å få skogsfølelsen med trær og stille småvann kombinert med nydelig utsikt til alle kanter mot de nydelige fjordene i distriktet, anbefaler jeg en tur til Veraland rett sør for Ims og Nord for Tengesdal. Kun 30 minutter i bil fra Stavanger finner du Veraland som med rette kalles for å ligge i hjortedyrenes rike. I dette området kan du gå enkle dagsturer, en rundtur eller overnattingstur i et vakkert område. Denne Lørdagen var det ikke mange på tur utenom meg selv, kanskje da tåka lå tjukk i lavlandet og ikke innbød til fjelltur for de fleste. Men det er bare å snøre på seg skoa og komme seg ut og oppover, for over tåka er det jo som regel alltid sol Link til området på UT.no

Flere turer på NORHIKE Kaldavatnet Med Tau ferja i dag tidlig fra Stavanger gikk turen over til et vakkert område i Hjelmeland, Saupstølheia. Ikke ofte jeg tar to turer på en helg, men med resten av familien på ferie benytter jeg sjansen. Anbefaler de som skal gå her å ta med seg godt og vanntett fottøy da det er enkelte områder med mye myr. I dette området er det virkelig mye flott høyfjellsnatur og flere flotte fiskevann, så husk telt og fiskestang burde være klart neste gang. Stien er IKKE merket, kun noen nødlinger her og der og sauetråkk å følge, en del av turen gikk i åpent terreng. God tur! Link til turen på UT.no. Ved enden av Kaldavatnet Noen uker til.... Solheimsheia har sin egen "skarv" Tilbakeblikk mot Årdal Solheimsstølen Undestølsvatnet på høyre side, jeg går til venstre her Brendaknuten på høyre side, nærmer seg rundturens slutt

Hei. Vi skal vandre fra preikestol hytta og innover til lysebotn hvor planene er av vi skal ta båten tilbake til stavanger. Vi har muligens tid til å gå videre og lurte på hvordan det vil bli hvis vi går fra lysebotn - kjerag. Er det muligheter for å ta ferge derifra tilbake til stavanger eller må vi tilbake til lysebotn og evnt hvor lang tid bør vi regne fra vi går fra lysebotn - opp kjerag - ned til evnt ferge. Må vi bestille billett på forhånd eller holder det at vi står på kaiene rundt forbi og vinker? Håper dere har noen gode erfaring og/eller tips og dele. En annen ting, Jeg skal bruke Hennessey Hammock Expedition. Vil det være noe problem og finne noen trær å feste den opp i langs denne ruten? Denne turen vil finne sted i midten av juli.

Forrige uke var været strålend, og akkurat riktig for den årlige første turen opp Fidjadalen, men forpliktelser i heimen.... Denne uka hadde jeg bestemt meg for å prøve inn til Blåfjelenden fra Hunnedalen. På lørdagen var det bare litt regn og helst lite vind. Selv om det ikke var mange gradene, så ble det en fin tur innover heia i medvind. Det ligger fortsatt en god del snøfenner, men ikke mer enn det pleier på den første turen. Jeg har opplevd med snø i juni noen år. Snøen ligger selvsagt forskjellig fra år til år. I år er det lite snø i høyden, men fortsatt en del nedover liene. Det hadde gått folk innover, men de hadde snudd ved første bekk. (Som ikke var større enn vanlig, når det regner.) Det var også spor av folk fra uka før. Mens vi snakker om spor, så var det også spor av elg nesten øverst (og de var rimelig ferske) og spor av et mindre dyr. Jeg mener det liknet på rein, men kan langtfra være sikker. Sporene var gamle og hadde litt nysnø over seg. Det blir fra andre kanter av landet rapportert om mengder av lemen. Så ikke snurten av lemen, hverken død eller levende. Spor av rev derimot.... Det jeg fik se var greplyng med blomst. Jeg kan ikke huske å ha sett det så tidlig noen gang. Det var, som nevnt, regn innover. Utover dagen og kvelden gikk det mer og mer over til sludd. Temperaturen kom aldri under null, men det ble hvitt nedover fjellsiden. Om morgenen på søndag ventet jeg en stund med å ta ut. Selv midt på dagen var det ikke mye av nysnøen smeltet over 800moh. Det var litt surt en stund, men det er uansett fint å få startet sesongen. (Det merkelige er at jeg ikke syntes at været spilte noen rolle for om jeg skulle ta ut. Skulle turen gått på ski, hadde jeg syntes det var ille.)

Det ble en langt over middels bra fjellsommer dette her, og i forkant av at vi klarte Norges 3. høyeste 31. juli fikk vi et bra forvarsel da vi kom oss opp på fylkets (Rogalands) 3. høyeste om lag tre uker før, nærmere bestemt 8. juli. Begge toppene er lite besøkt og en hel del mer krevende enn nr. 1 og 2. Dessuten har vi gått og siklet på dem siden forrige århundre... I den grad jeg skal nedverdige meg til å si at jeg "samler" på topper, har toppene over 1500moh i Rogaland vært av spesiell interesse siden jeg sto på Snønuten som min første i 1992. Trollaskeinuten ligger forholdsvis utilgjengelig til på "platået" mellom Røldal og Kvanndalen, nærmere bestemt ved å danne selve vestveggen av Kvanndalen. Da vi gikk gjennom Lisledalen/Kvanndalen fra Haukelisæter til Nesflaten i 1999 og samtidig besteg fylkets to høyeste (Vassdalseggen (1658moh) og Kistenuten (1648moh)), kunne vi bare beundre Trollaskeinuten på avstand, ca. 800hm over dalbunnen. Faktisk er sistnevnte høyeste topp i fylket som ikke ligger på fylkesgrensen! På "platået" mellom Røldal og Kvanndalen befinner forøvrig også to andre av Rogalands høyeste topper seg, nemlig Breifonn (1616moh) og Knoda (1542moh). Tilgangen til dette platået er betydelig forenklet pga. Hydros anleggsvei inn i Blåbergdalen. Pga. denne veien nås ca. 1050hm uten å forbrenne en eneste kalori. For de uinnvidde, går denne veien opp fra Røldalsvatnet etter å ha svingt ned til det som kan kalles "sentrum" i Røldal. Blåbergdalen er en nydelig høyfjellsdal som kan anbefales sterkt for telting og annet friluftsliv. I tillegg gir den altså tilgang til tre av Rogalands høyeste topper. 8. juli var det meldt brukbart vær, og siden kameraten også var fri fra alle plikter, bestemte vi oss for å gjøre alvor av turplanen fra forrige århundre. Fjorårets tur til Breifonn og Knoda hadde gjort oss sikre på at Blåbergdalen var det ideelle utgangspunktet for å nå Trollaskeinuten. Som tenkt, så gjort. Fra enden av anleggsveien fulgte vi høyre side av elva innover Blåbergdalen; mulig at venstre side hadde vært raskere, for vi ble bl.a. tvunget litt opp mot ruta til Breifonn pga. elva som kommer fra breresten der oppe. Men etter en kort vading, kom vi oss nå raskt og greit inn Blåbergdalen slik at vi kunne se ned til Indre Grubbedalstjørn. Vi gikk bratt ned til tjørna langs kraftledningen, og valgte å runde tjørna på sørsiden fordi det var korteste vei til toppen ifølge kartet. Nede på eidet mellom tjørnene måtte vi av med støvlene igjen og vade elva. Etter en matpause før oppstigningen på ca. 550hm tok vi opp en av snøfennene som leder opp mot ryggen på ca. 1500hm. Vi hadde hatt brukbart vær i en periode, men nå begynte det å dra seg til fra sør, så vi valgte å gå på for å få sikt på toppen. Vi brukte derfor bare en times tid på oppstigningen, og til alt hell holdt sikten seg bra til vi sto ved den beskjedne varden. Da hadde vi først holdt litt for langt til høyre, slik at vi hadde kommet på feil side av det dype skardet sør for toppen. Det var svært interessant å endelig stå på Trollaskeinuten. Vi hadde full sikt bl.a. nordover mot Vassdalseggen og Kistenuten samt sørover, ned den vakre Kvanndalen. På sørsiden hadde vi bl.a. det dype skardet og Gråura på skulderen som følger vestsiden av den midtre tredjedelen av Kvanndalen. Pga. delvis dårlig sikt i nordvestlig retning droppet vi å returnere via Ikasteskardet og Ikastenuten, som også så vidt overstiger 1600moh. Vi returnerte derfor samme vei som vi kom opp. GPS-tracken av turen er slettet, så alle tider er ikke notert, men jeg mener vi brukte om lag 3 timer ren gangtid til topps. Da holdt vi nærmest snorbein retning mellom enden av anleggsveien og toppen. At dette er raskeste og enkleste vei til Trollaskeinuten, er jeg derfor helt sikker på. Vi valgte å besøke de tre toppene på dette "platået" som to dagsturer, men en finværshelg i telt i Blåbergdalen vil gi enkel tilgang til disse fine toppene for noen og enhver. Og siden man kan "kjøre til døra", trenger man ikke tenke på vekten av sekken. GOD TUR!

Tenkte å ta 7-nuters turen i dag, men da kartappen trøblet litt i starten så valgte jeg feil startvei og mistet den første toppen under Vassfjellet. Skjønte fort at dette kom til å bli en våt tur, mye vann og gjørme på stiene etter regnværet de siste dagene. God utsikt mot sandnes på vei opp mot Vassfjellet Fra toppen av Vassfjellet er det panoramautsikt mot Sandnes og Stavanger. På vei opp mot Lutsifjellet En av vardene på Lutsifjellet, i følge kartet er det ikke denne som er høyeste punkt Varden på Bjørndalsfjellet. Blåste skikkelig kraftig oppå her i dag og nesten vanskelig å gå mot vinden. Turen videre gikk over Fjogstadnuten og så opp på Dalsnuten. Gramstadnuten droppet jeg da det begynte å bli mørkt når jeg var på vei ned fra Dalsnuten og fordi kneet trøblet litt. Obligatorisk utsiktsbilde fra Dalsnuten Ruten jeg gikk

Jeg og en kompis har nettopp startet vår egen versjon av Monsen på villspor. Det er utrolig kult og noe jeg anbefaler flere å prøve. Da utfordrer vi hverandre hver vår gang, med ulike type løyper og utfordringer. Det er noe spennende med å ikke vite noe som helst før en legger ut på tur, og så tar alt som kommer på sparket. Det er veldig utfordrende, men enda mer givende. Har laget en liten video fra første turen vi hadde om noen har lyst å se? Og om noen har forslag til steder og utfordringer vi burde prøve så hadde jeg satt hjertelig pris på tilbakemeldinger.

Det er ca 90 - 100 vindmøller som er synlig fra Synesvarden 359 m.o.h, Time kommune, Rogaland. Er det andre steder i Norge som er like heldige? Kanskje det nå er Rogaland sin tur til å vinne trekningen i NIMBY(not in my backyard) lotteriet. Og for å gjøre det hele fullkomment: Synesvarden er et sentralt sted i Synesvarden Landskapsvernområde. Markedsført som "Den siste del av det brune Jæren"

Langtur denne helgen fra Stavtjørn til Stavanger Turistforening sin hytte på Støle. Sol, knusktørt og mer multer enn folk på turen innover - men jeg noterte at Helseministeren hadde vært på besøk for noen dager siden, bevis godt nok på at det er god helse å gå turen. Det gikk 4,5 timer inn med en liten pause på stølen Hommi. Link til turen for dag en på UT.no. Returen på Søndag gikk ned Søre Kvitladalen til STF hytta på Kvitlen (denne må dere besøke en gang!!), opp Nordre Kvitladalen til Hommi og så tilbake til Stavtjørn, totalt 35km begge dager og 10 timers trav, så det brant godt under føttene vel fremme ved bilen. Men turen tar jeg gjerne igjen! Fin start ved Stavtjørn Elva til venstre renner ned til Barbuvannet Vakre Hommadalen Hommi Hovlandsstølen til venstre STF hytta på Støle Kjentfolk på besøk Søra Kvitladalen Reine Amazonas, bare litt mindre vann.... STF hytta på Kvitlen Opp Nordre Kvitladalen Hadvardhomtjørna på høyre side Siste innspurt

Som mange andre hadde vi et fantastisk vær på turen fredag/lørdag. Vår tur gikk (som vanlig) i Frafjordheiene. Det var fortsatt sørpe og vått, og øverst var det et lite lag snø, Alt dette ble oppveid av et fantastisk vær på tilbaketuren lørdag. Skikkelig champanjeluft, klar og frisk, og det var mulig å se milevis. Det hadde vært kjekt om andre kunne legge ved noen bilder, slik at vi fikk et bilde av forholdene rundt om denne helga.

På toppen av skitrekket ved Giljstølen Flott tur i går til Vallresknuten ved Giljastølen i Gjesdal kommune. Dette er ikke en lang tur, men nokså bratt i begynnelsen – så start med lite yttertøy! Etter 40 minutter er du oppe på platået og møter Måkavatnet. Turen videre derfra er lettgått, med variert underlag og mye stein som jo er vanlig i denne høyden. Vallresknuten ligger på nesten 900 moh. og nå var det kommet litt snø i området også, så om et par uker til så blir det vel skiføre Link til turen på UT.no Stigningen er gjennomført og man kan lange ut innover fjellene Rød torvmose i all sin prakt Navnløst vann like før toppen, utsikt mot vest og Byrkjedal Kartlav med sin flotte grønnfarge - https://no.wikipedia.org/wiki/Kartlav Vallresknuten er en del av "Vardejakten" Nordøst mot Sirdalsheiene og Blåfjell

"Det er jo alt her - bading, klatring i fjellet, fisking og fine turer - kan vi ikke bli litt lengre neste gang!" - Martine 10 år For andre gangen tok jeg med Martine og en av hennes venninner inn til Viglesdalen for overnatting på hytta der. I strålende solskinn gikk turen i shorts og t-skjorte fra P-plassen på Nes. På denne tørre dagen spratt jentene oppover som fjellgeiter og brukte knappe 2.5 timer uten noe særlig med pauser. Sjekk gjerne med STF på forhånd om de vet om det er grupper som skal innover, så kan dere avgjøre om det er verdt å ta turen innover eventuelt reservere eget rom/senger. Dette kan gjøres på STF sine hjemmesider. Sålenge dere ankommer før kl.19 så vil det reserverte rommet ikke kunne tas av andre, men alt etter dette er "fritt" selv om man har reservert. For vår overnatting var det fullt hus i begge hyttene og vi hadde kanskje valgt en annen helg om vi visste at hele Stavanger Hockey 2011/2012 lag skulle være der Vi hadde det veldig hyggelig uansett og jentene var enige om at denne type tur skulle de gjerne gjort igjen - så ny tur om noen uker er allerede på planleggingsstadiet! Link til turen på UT.no

Etter en regnskyll blir alt så mye friskere. Lukta av bjørk, vier, lyng, blåbærplanter og myr siger inn i nesa og utfordrer sanseorganenes opptakelsesevne. Og med sola som varmet i ryggen var det en fryd å gå inn og opp fjellet. Det var ikke mange på p-plassen denne Søndags morgen og det er veldig synd. For dette området har virkelig noe for alle, enten med små eller store sko. Her kan man selv velge turens vanskelighetsgrad, for etter kun 15 minutters gange kommer du opp til det første "landskapet" ved Fisketjørna. Siden jeg velger å gå på nordsiden av Fisketjørna, så blir det en "snaromvei" til Vådlandsknuten denne gangen, og ikke rett opp. På veien er det mye fin natur å se, som dette treet for eksempel. Det har nok stått der en stund og om det er så glad for å få en frisk rød T på seg vet jeg ikke, selv synes jeg små varder, malte T-er på steiner eller pinner med rød topp er å foretrekke. Broken but still alive På vei oppover ser jeg at blåbærene så smått begynner å få farge, men det er fremdeles litt lavere de er modne nå til dags. Multene derimot er det nok ikke mange ukene til før er modne! Jeg husker på vei ned Hunnedalen i fjor, litt senere enn på denne tiden, hvor det sto en kar ved veien med to fulle 10 liters spann med multer. Så mange er det nok ikke her oppe om noen uker. Eller? Multemyra Rolighetsvannet Så er det bare en liten runde og jeg er på toppen - 800 moh. I dag var det kun meg her, og et par andre som kom etterpå. Fra toppen får du en 360 graders utsikt over hele distriktet som er helt unik. Utsikten mot Madland Utsikten nordøst mot Dirdal Siden jeg nevnte tidliger at dette ble en "snaromvei" så velger jeg å gå tilbake til Madland via Tverromdalen. Det skal bli en av de flotteste nedstigningene jeg har hatt fra en topp noensinne, for denne dalen er så utrolig frodig at det var en fryd å gå igjennom. På bildet skimtes Tverromdalstjørna, om det er fisk vites ikke men neste gang tar jeg med stanga og prøver! Tverromdalen For å illustrere hvor frodig det var, her nærmer det seg slutten av turen og sansene fikk nok en gang en solid dose! Frodig! "Snaromveien" jeg gikk tok ca. 6 timer med god pause på toppen og er i underkant av 2 mil. Raskeste vei opp og ned til Vådlansknuten tar ca. 4 timer og er på 1 mil. Takk til Stavanger Turistforening som tilrettelegger og grunneiere for tillatelser. For å finne ut mer om området, klikk her for info fra UT.no - her er turer for alle!

Normalt så er det jo Søndag som er turdagen, men det ble en på sparket tur i går. Jeg har tidligere gått til Vinjakulå, en tur med samme utganspunkt men i motsatt retning. Så denne gangen gikk det da innover Maudalsheiene. Turen er ikke nødlet/vardet og heller ikke merket, så jeg hadde med kart/kompass og GPS for sporlogging (til senere innlegging som turforslag på UT.no). Det er ikke ofte jeg går utenom sti, av sikkerhetsmessige hensyn, men dette området synes jeg så såpass spennende ut fra kartet at jeg tok turen. Jeg planla også å være tilbake i god tid innen det ble mørkt. På parkeringsplassen opp på toppen mellom Byrkjedal og Maudal var det ikke en eneste bil, men det var tydelige spor etter beitelaget som hadde hentet sauene ned fra fjellet. Det kan ikke ha vært så lenge siden heller. På turen traff jeg ingen andre, litt rart ettersom det var opphold og fint denne dagen. Underveis ga vinden fra seg noen kraftige råser mellom toppene, og frem til vannet ved ruinene av Byrkjedalsstølen blei lua tatt mer enn en gang. Så da får bildene si resten, det ble en flott tur og heiene her kommer jeg definitivt tilbake til. Under en times kjøring fra Stavanger er det også. Kanskje det blir telttur med tilhørende fiske neste gang? Fere bilder fra mine turer i Rogaland kan dere se på Tvergastein bloggen min. Byrkjedal ligger der nede... ...og her Maudal Svartatjørn ved Byrkjedalsstølen skimtes oppe til venstre Flott utsikt over Austadlstjørna, sett fra Svartatjørn Byrkjedalsstølen (ruinene) til venstre På vei tilbake nedover Urdalen

Hei! Noen som kan anbefale en "enkel tur" i Rogalandsområdet? Tenker en tur hvor man går 3-4 timer med telt og har mulighet for å fyre bål. Er det noen plasser hvor det er mulig nå eller setter snøen en stopper?

Første Lørdag i måneden og «Klart det går!» gjengen fra Stavanger Turistforening i samarbeid med Norges Blindeforbund skulle til kulturstien på Bru i Rennesøy kommune. Dette var andre gangen jeg var med som ledsager for blinde og svaksynte og det er en kjekk opplevelse å kunne delta på. Anbefaler alle å prøve å være ledsager en gang. Turen denne gang var med syv stykker som trengte ledsager og noen hadde også tatt med barna. Denne rundturen er på litt over 5 km, er lettgåttt og passer for alle. Men ha gjerne på fottøy som tåler litt dersom det har vært vått over lengre tid da det til steder er veldig gjørmete. Merk at flere av de som var med på denne turen og ble ledsaget tidligere hadde gått både til Viglesdalen og Taumevatn, så denne turen var veldig lettgått i forhold til turene inn til disse turisthyttene. Uansett var det en veldig kjekk tur med hyggelige folk (som alltid på tur) og jeg gjør gjerne dette igjen. Spesiell takk til Randi Miljeteig Bru som bor her, guidet oss rundt og serverte boller og kaffe i sitt koselige naustet etter turen Neste tur finner du her – Bli´me da vel!

Jeg er på let etter gode tips ang. Steder å slå opp telt i Rogaland. Jeg har vært på telttur med venner før, men har nå satt meg som mål å ta en tur alene. Ønsker så klart tips til storslåtte fjellturer, men utsikt og idyll, men ser meg nok nødt til å starte noe lette første gangen. Ser derfor etter ideer til steder som gjerne er lett tilgjengelige, og ikke krever for mye vandring fra bil (ser for meg det fort blir overpakking og tung sekk første gangene). Gjerne ved et vann eller i en Skog, hvor en kan få noe privatliv. Har også med hund. Setter stor pris på alle tips! 😊

Navn: Litt frå jaktåret 2017 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-03-27 Innsendt av: Vebjørn Holmslet Astad Har samla opp någen fine situasjoner fra jaktåret 2017 her. Ser fram te høsten igjen Litt frå jaktåret 2017

Bilder og kart her: http://peakbook.org/tour/20350/Stora+Bl%C3%A5fjell+og+Band%C3%A5sen.html Stora Blåfjell i Hjelmeland – med bygene i hælene 6. september 2011 Så var det klart for siste krampetrekning på mitt 5 mnd fjell-friår før jobbstart 12. september – et skikkelig kommunetoppraid i Rogaland! Værmeldingene var ikke særlig gode og siden pappa hadde fått problemer med ryggen igjen var ikke han å regne med som turfølge. Dermed var det jeg og Frigg som kjørte sørvestover på kvelden 5. september, men med et håp om at jeg ville få tak i en turpartner på en og annen tur. Blir fort kjedelig å gå alene i lengden... Med et par sovestopp undervegs var jeg til slutt framme ved utgangspunktet for raidets første topp – Stora Blåfjell i Hjelmeland. Kjørte opp den godt asfalterte anleggsveien til Blåsjø. Bommen videre til Førrevassdammen var åpen, så jeg kunne kjøre helt bort dit der det var nok en bom, som var låst. Frigg og jeg gjorde oss klare og startet med å sykle videre sørover, over demningen og grusvei mot Stora Gilavatnet. Ifølge værmeldingen skulle det begynne å regne kraftig fra og med kl. 13, så målet var å være tilbake innen den tid. Parkerte sykkelen litt før Stora Gilavatnet der det stod et skilt mot Blåfjellhytta. Fulgte vardene mot denne helt til jeg hadde passert hengebrua øst for Stora Gilavatnet. Spennende terreng dette her, men kupert som f... Var hele tiden obs på å finne så god rute som mulig, man bruker enormt med tid om man roter seg bort i skrenter og søkk. Videre mot Stora Blåfjell fant jeg en ganske gunstig rute (se kart) på fine svaberg. Var fortsatt en del sau ute og beitet, Frigg var veldig interessert! Brukte en drøy time til toppen av Stora Blåfjell der det var en varde og et slags rustent trig punkt. Det blåste nokså kraftig, noe som tydet på at en regnbyge var i anmarsj. Tilbake valgte jeg en annen rute for variasjonens skyld. Den gikk vestover på en rygg sør for vann 1123. Var vardet bortover her og gjennom det lille skaret sør for demningen i vestenden av Stora Gilavatnet. Så ut som fine muligheter for klippeklatring på stupene vest for pkt 1236! Vel borte ved demningen fulgte jeg en veien tilbake til sykkelen (ikke tegnet inn vei her på kartet). Rakk tilbake til bilen akkurat før det begynte å regne! Brukte like lang tid tilbake som på vei fram. Kjørte videre til Nesvik og tok ferga over til Ombo for å ta Bandåsen. 2t 14min 570 hm 13 km Bandåsen i Finnøy – det finnes ikke dårlig vær! 6. september 2011 Tok ferga fra Nesvik til Ombo og kjørte på dårlige og svingete veier rundt øya til gården Seltveit. Parkerte like før gården for å ikke være til bry. Det pøset ned, men ifølge værradaren på yr.no skulle det gi seg i 19-tida. For å rekke en tidligere ferge tilbake til Hjelmeland fant jeg det like greit å hive på meg «offshore-regntøyet» til fattern samt gummistøvler og labbe i vei opp til Bandåsen. Ikke lange turen. For å slippe ei klissvåt bikkje fikk Frigg ligge igjen i bilen. GPSen slet med å finne satellitter, men det var ikke vanskelig å finne veien opp. Det går en fin sti hele veien til topps. Den skrår først litt mot venstre, så til høyre. Kom meg opp til varden der det blåste friskt med horisontalt regn, skrev meg inn i boka og gikk ned igjen. 45 min 295 hm 4 km

Hei Jeg og mannen vurderer å gå norge på langs, om han får fri fra jobb. Det er forsatt bare i te nkefasen. men før vi kan bestemme oss helt sikkert. vil vi gjerne få ting som vi er litt usikre på ut av hodet. -hvordan gjør man med depoter? sender pakker på posten? kan de ligge mer en 14 dager? -er det lett å få sponsorer? hvordan gjør man dette? -vi har en dachs som vi vurderer å ha med på endel av turen, vet du om noen som har hatt en liten hun med på dette før? -og hvor godt må man trene i forkant? -Kan man ta det over flere etapper? dvs, feks: 1 mnd 3 ganger i året, (pga jobb) telles det forsatt som om man har godt NPL? eller må man ta alt på en gang? -kan man bruke både bein, kajakk og sykkel for å komme på lista? eller er det kun for folk som har gått?

Heisann, Planlegger å gå Rogaland på langs i sommer, fra Haukeliseter til Åna Sira (Mol) med blanding av telt og STF's hytter. Er det noen her inne som har gått dette "strekket", og har noen lure tips / ideer å dele ? M

Med gårsdagens tur i beina - og i friskt minne, kan jeg tenke meg å dele - nettopp minnene - med andre. Det er såvist ikke ofte værgudene har vært så snille i år, som i denne helga. Ikke mye vind, sol og en passe temperatur. Stutaheiå ligger mellom Stavanger Turistforenings hytter Sandvatn og Blåfjellenden. Turen er "normert" til 4 timer. Hytten i Frafjordheiene ligger så tett at de blir mye brukt av familier. Så selv om turen går over snaue heia i over 1000 moh og kan være utsatt for både tåke, vind og snø tidlig i sesongen, så blir stien tråkket opp av familier med unger ned i 6 års alderen - og av ungdom på sin første tur alene. Nå er ikke turen så lang at dette medfører problemer. Jeg hadde ikke med barn, og hører definetivt ikke til kategorien "ungdom", så jeg startet ved Lortabu i Hunnedalen, noe som gir en 6-7 "normerte" timer til Blåfjellenden. En passe tur i slikt nydelig vær. Det litt spesielle med disse turene over heiene, er at det vide utsyn og at det ikke er mye som stenger for utsikten. "Høy himmel" er det uttrykket jeg selv bruker. Det er omtrent det samme du ser uansett retning. Fjell og topper. Dalene viser som mørke revner i all steinen. Det er ikke lett å orientere seg i dette terenget utenom stien. Det er ingen lettvindte ruter, og du er avhengig av å finne "rette" nedgangen til de smådalene som du må over uansett i hvilken retning du går. For ikke å snakke om at det ikke er mange plasser du kommer ned til vannene i bunn av de større dalene. Men noe som lyser opp i all steinen er fjelltjæreblommen. Det blir påstått at den trives best i områder med tungmetaller. Det skulle vært interesant å vist hvilke tungmetalle som ligger i granitten her. Men det kjekkeste med turen er tross alt det vide utsyn, det gir perspektiv på turlivet. Og det er litt spesielt å kunne se fjelltoppen du skal nedunder i noen timer før du i det hele tatt begynner på bakken ned.

Det ble en båsende tur i sterk motvind inn fra Hunnedalen og nordover. Det var ikke spor i sorpa, og jeg så heller ikke en kjeft. Det var ikke mange gradene over 0 og det lå litt snø oppover liene. Det er slike dager det er godt å kunne ta seg inn i en hytte for å få varmen i kroppen. I dette tilfellet en av Stavanger turistforenings hytter i området. Vinden tok skikkelig i hytta, og det regnet bra. Men på veien tilbake hadde jeg ikke en dråpe, og med vinden i ryggen (og litt lettere sekk), ble det en fin tur. Søndagen tur gikk på andre siden av dalen. Været var helt motsatt av lørdagens. Nesten ikke vind og sol fra skyfri himmel. Til gjenngjeld var det et tynt frostlag, som var en utfordring i bakkene. Det ble sabla glatt, og jeg tok ikke mange sjangser. (Buksa trenger uansett en vask...)

Opp Norddalen Med solen i ryggen og ryggsekken pakket var jeg klar for to dager i Frafjordheiene. Men med alt som sekken inneholdt denne gangen ble de ca. 500 høydemeterne som bakken i Norddalen er mye tyngre enn vanlig. Det som normalt er en noe tung oppovertur med en kort drikkepause på veien ble til 4-5 gode drikkepauser. Men vel oppe får man lønn for strevet og Stølsvannet åpenbarer seg med Frafjordhatten i bakgrunnen. I enden av vannet her er det også fint å telte, men jeg tar til høyre fra dette punktet. Stølsvatnet med Frafjordhatten i bakgrunnen Så bærer det videre forbi Hålandsstølen, hvor min grandtante Agnes bodde en periode. Agnes Laurentze (f.1917) var datter til Aadne Haaland og hustru Lisa Andrine Frafjord som var født på Håland i Frafjord og vokste opp her. Faren Tore drev gården. Vel 30 minutter etter Hålanddstølen når jeg dagens mål, Sliratjørna, hvor basecamp ble satt mellom de to vannene her (i enden av vannet på bildet). Link til turområdet på UT.no Sliratjørna Det ble tidligere sagt at det var fisk her og det stemmer bra. Masse vak i både ytre og indre del av Sliratjørna, men det som satte seg på kroken var små pannefisk. Leiren for kvelden sett ovenfra. Frafjordhatten i silhouette før mørket senket seg helt. Etter en natt med urolig søvn så var det herlig å få en god frokost med bær plukket fra dagen før på vei inn. Ferden neste dag gikk nordover mot Bukkaknuten. Etter vel 30 minutters gange fra teltplassen gikk jeg ned til venstre til Fornastølsvatnet hvor jeg kom inn på den nå revitaliserte «Kjærlighetsstien» – og turen tilbake var et faktum. Frafjordhatten til venstre og Sliratjørna med Sobbaknuten til høyre. Langs Fornastølvatnet bar det ivei tilbake til Stølsvannet og parkeringen ved Molaug. Her traff jeg en gjeng fra Stavanger Turistforening som skulle opp omtrent hvor dette bildet ble tatt for å møte en annen STF turgruppe som hadde gått stien fra Øvre Espedal siden. Les mer om dette arrangementet HER. Denne turen kan sikkert tas som en dagstur men innlagt fisking på veien, men husk å løs fiskekort (40,-) ved postkassen i begynnelsen av kjerreveien. God tur! Langs Kjærlighetsstien

Autumn is well on its way in the county and this time I opted for a hike on a mountain area I have never been at before, parking at Gilja and then heading north. A very calm and quiet Sunday afternoon today with neither rain nor wind, something we do not get too often this time of year around here. Much appreciated :-) The website UT.no and trail info there suggested this to be a five hour route (without breaks) in very varied terrain and the odd lost path. I therefore decided to download the GPX file to use as guide should I miss those areas that there was no visible trail (as mentioned in the trail info). I highly suggest you do the same. Suffice to say I was not disappointed hiking along the wonderful small scenic lakes, autumn painting its colors on the trees and underbrush, finally ending up with panorama views of the majestic fjords of Høgsfjord and Frafjord. I´ll let the pictures do the rest of the talking.... Erik Beautiful start Troll (ish) Looking over at the Frafjordhatten peak This must be heaven during summer also Høgsfjord Lunch tarp setup