Søk i nettsamfunnet

Vi hadde en flott sykkeltur på Rallarvegen i slutten av juli, og har skrevet en liten turrapport fra dette nedenfor. Samme turrapport ligger tilgjengelig med bilder her hvis du vil ha litt stemningsbilder i tillegg, http://blogg.uteligger.com/#post36 Det har ikke blitt tid til den helt store planleggingen i forkant av årets sykkeltur. Hektisk jobbaktivitet og mange jern i ilden må ta en del av skylden for tidsklemma. Det er tredje året på rad vi sykler Rallarvegen, og vi satser på at vi har den lille rutinen som skal til for en vellykket avveksling fra hverdagens stress og mas. Vi har riktignok bare syklet fra Hallingskeid til Haugastøl tidligere, mens vi i år skal sykle andre veien, og mye av turen blir i et helt annet terreng med stupbratte fjellsider og brusende fossefall. Vi skal starte med utgangspunkt Finse ved 1.222 m.o.h., og sykle ned til Flåm som ligger ved havnivå innerst i Sognefjorden, der fjell møter fjord. Det er onsdag morgen og bilen er lastet opp med sykler og utstyr. Vi møter Mona og Geir Ove ved Fiane rett før Tvedestrand, og slår følge de 38 milene opp til Haugastøl, hvor vi skal ta toget videre til Finse. Vi har god tid og det blir noen stopp underveis både for å strekke på kroppen og for å ta en matbit. Siste stopp og energipåfyll tar vi på Rødberg, et tettsted langs Numedalslågen, en av Norges lengste elver og kjent for sitt gode laks- og ørretfiske. Vel fremme på Haugastøl parkerer vi bilene på togstasjonen, og gjør oss klar for togavgang mot Finse. Været er ikke helt på vår side og det både blåser og regner tet, men vi er innstilt på at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær…..og gode klær og godt humør har vi masser av. Togturen opp til Finse går raskt unna, og plutselig står vi der igjen. Norges høyest liggende togstasjon med sine 1.222 m.o.h., og med vakker utsikt over Hardangerjøkulen. Været har begynt å moderere seg, og bare lett duskregn daler nedover oss. Bortsett fra løst kjede og bremser som henger og med oljete fingre som resultat, går alt greit og vi er i gang med årets sykkelbegivenhet. Det starter med slak oppoverbakke mot Sandåvatnet og videre mot Fagervatn som er det høyeste punktet på ruten med sine 1.343 m.o.h. Her må vi trille syklene over et av få partier med snø. Dagens etappe er ment å være kort, og vi begynner å se oss rundt etter en egnet teltplass. På grunn av vinden, er det ikke lett å finne et sted i le, men vi finner etterhvert en fin plass ved Høghellervatnet der vinden er moderat. Vi slår opp teltene på myk grønnmose rett ved vannet. Det kommer en god regnskur idet teltene er på plass og vi ikler oss igjen regntøy før vi begynner å stelle til middag. Stelle og stelle fru Blom; det er kun snakk om å koke opp vann til Real turmat. Enkelt og greit og ikke minst godt på tur. Ferdig med det lille gourmetmåltidet, gir vi oss i vei med å samle ved så vi kan lage oss et lite bål. Siden vi er godt over tregrensa, blir det å finne løst trevirke som ligger henslengt, og vi er heldig og finner en god del. Riktignok ganske gjennomvåt, men ved hjelp av medbrakt øks, får vi kløvet noe opptenningsved og startet bålet. Det varmer godt og vi koser oss inn i de sene nattetimer før vi slår oss til ro. Neste morgen våkner vi av en nærmest uutholdelig varme i teltet; et luksusproblem spør du meg. Sola skinner fra blå himmel og gir en flott start på dagen og humøret er på topp. Etter frokost er det tid for fiske fra det glassklare vannet, og jeg beveger meg mot innoset og setter på en sort Sølvkroken spesial. Jeg sikter meg inn bak noen steiner og lar sluken synke litt før jeg starter å sveive inn med små pauser. Plutselig hogger det til og jeg kjenner hjertet øker takten et par hakk. Jeg gir et mothugg og sveiver forsiktig inn. Merker raskt at motstanden ikke er større enn at fisken kommer til å få greit med plass i stekepannen. Det viser seg å være en liten røye som jeg beholder. Etter noen kast skifter jeg til en 6 grams Panther Martin med orange spinnerblad, en av ferskvannsfavorittene mine. På samme måte som oksen lar seg hisse opp når den ser rødt på tyrefekterarenaen, slik irriterer også ferskvannsfisk seg over orange. De kan la seg lokke til hugg selv om de ikke er sultne, men bare fordi fargen irriterer dem. Det spiller ingen rolle for meg bare fisken lar seg friste, og det går ikke mange kastene før det hugger til igjen. Denne gangen kjenner jeg at motstanden er større og spenningen øker mens jeg kjenner fisken jobbe febrilsk for å komme seg løs. Jeg har allerede gitt den et mothugg, men jeg er nøye med å holde senen stram så den ikke skal klare å få vippet seg av kroken. Kort tid senere spreller det en røye av flott størrelse på land og snacks til lunsjen er reddet. Etter noen napp og enda en røye, pakker jeg sammen og gjør klar primus og stekepanne. Etter hvert som det begynner å frese i stekepanna og lukten fra stekt røye siver inn i neseborene, kjenner jeg tennene løper i vann. Jeg har hørt det er sagt at alt som er sunt smaker vondt og alt godt er usunt. Etter å ha satt tennene i den første røya, kjenner jeg hvor langt fra sannheten det er. Det meste smaker godt på tur, men dette er noe helt annet og gir en god vitamininnsprøyting før vi pakker leir og setter oss på syklene for å fortsette turen ned til Flåm. Den første delen av turen foregår i høyfjellsterreng med slak nedoverbakke. Med en vakker natur som skinner i glansen fra solen, kjenner jeg at klumpen i halsen gjør seg gjeldende, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får lov til å oppleve dette. Vi stopper opp for en rast på en liten odde ved Nedra Grøndalsvatnet. En idyllisk og flott plass og med unntak fra alle innsektene, kunne dette godt bli kalt paradis på jord, i alle fall akkurat i dag. Vi ser et og annet tog passere oppe i lia, og mange flere syklister på vei nedover mot Flåm. Rallarvegen er helt tydelig en særdeles populær sykkelveg, og vi har allerede møtt mennesker med mange forskjellige nasjonaliteter. Felles for alle vi møter, er det gode humøret og “wow”-uttrykket som forteller at norsk natur imponerer uansett hvilket språk du snakker. Etter å ha fylt opp energilagrene og kost oss med kaffe og sjokolade, gjør vi oss klar for videre ferd. Terrenget flater ut og veien følger langsmed store vann, og selv om jeg kjenner at det kribler litt i fiskearmen, har vi lang vei foran oss og fortsetter videre. Når vi passerer Klevavatnet endrer terrenget karakter og høyfjellsnaturen glir over i et spektakulært skue med stupbratte fjell og brusende fossefall. Rallarvegen blir smalere og vi må stadig gå av syklene og ta benene fatt i de bratteste partiene. Men det gjør aldeles ingen ting og gir oss bare bedre tid til å betrakte naturen. Veien fortsetter å slynge seg nedover bratte fjellsider før den flater ut når vi nærmer oss Myrdal og Hardangerviddas svar på Trollstigen. Med sol og klart vær er skuet mer enn fantastisk, der vi kikker nedover dalsiden som stuper 300 meter rett ned. Bremsene skriker og det formelig lukter svidd gummi på vei nedover. Vel nede er det 20 km igjen til Flåm, på en vei som gjør det til rene parademarsjen. Vi sykler langs Flåmselvi og gleder oss til middag og overnatting på dagens siste stopp, Fretheim Hotell. Vi har hatt en kjempetur i strålende vær og er alle enige om at det ikke blir siste gang, før vi går hver til vårt og sovner med et stort smil om munnen.

Hei ;- har tenkt meg en skikkelig sykkeltur i de siste 2 uker av august. Jeg leker med tankene om å begynne med Rallarvegen helt ned til Flåm. Deretter Rv50 fra Aurlandsvangen tilbake mot Hol, hvor jeg har parkert bilen. Det er veien langs Geiterygghytta, altså. Det hva jeg lurer på: er det overhodet mulig med sykkel gjennom de tunnelene som finnes i starten av Rv50, dvs ved Aurlandsdalen? Noen er ganske lenge ser det ut som på kartet, og det virker litt nifst akkurat der. Håper det er noen folk her som kan svare på dette. Er åpen til alternative forslag Mvh, Jaap

Hei, Mitt første innlegg her. Håper noen som er kjent i disse områdene kan gi meg noen tips. Jeg er ikke særlig fjellvant (turer på byfjellene i Bergen kvalifiserer vel ikke til fjellvant), så jeg er på utkikk etter en en relativt lett tur, og har funnet disse to alternativene som jeg tror kan være greie turer. Har ikke bil, så er avhengig av buss/tog fra Bergen. Formålet med turen er foto, så jeg ønsker nydelig natur og muligheten til å slå opp telt slik at jeg blant annet får fanget området i kveldslys og morgenlys. Har svært lyst å gå fra Østerbø til Vassbygdi, men etter å ha lest litt forskjellige steder, virker det som at det er utfordrende å finne teltplasser etter Østerbø. Stemmer dette? Jeg vurderer også å gå fra Hallingskeid til Flåm, langs Rallarvegen. Her virker det som at det er lettere å finne teltplasser underveis. Det er sikkert andre stier å gå langs enn Rallarvegen i dette området, men som lite fjellvant tenker jeg det er enklest å følge denne veien, eller? Målet mitt er 2-3 overnattinger i telt. Jeg liker å ta meg god tid når det er foto som er formålet med en tur Førstevalget er vel Østerbø - Vassbygdi, men det avhenger litt av at det er greie steder å slå opp telt underveis. Takker for all eventuell hjelp!

Det begynte med en impuls biltur i våres til Flåm og tur med Flåmsbanen. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle sykle Rallarvegen i år. Problemet er bare at jeg har vært syk i hele vinter, noe som endte opp med sykehusinnleggelse med kraftig infeksjon i kroppen. Så to uker etter at jeg kom ut igjen fra intravenøs antibiotika behandling med påfølgende tablettkur følte jeg meg en del piggere og når det da åpnet seg en mulighet med barnepass begynte jeg å pakke på torsdag. På fredag ble det tur i bjørneparken med jentungen før vi dro opp til svigers sin hytte på Nesbyen. Overnattet der og dro til haugastøl utpå lørdagen. Siden jeg var noe tvilsom til formen og jeg ikke har prøvd denne turen før så tok jeg toget til finse. Startet syklingen ca kl 16.00 etter ett par brødskiver. Ble noe irritert da det allerede etter tredje tråkket begynte å regne. Men det varte bare i ett minutt. Syklet så i rolig tempo med passe mage stopp. Vegen er stort sett veldig bra. Bedre enn jeg fikk inntrykk av på diverse nettsider. Men det er relativt tett mellom steder det har rent vann over veien, så det kan være lurt å ta det litt forsiktig i nedoverbakkene. Jeg slo opp teltet i 7tiden og lagde meg mat for så å utforske området litt til fots. Var en fin teltplass nede på en odde med fin strand. Veldig kaldt vann men kunne da vasse til knærne i allefall. Da jeg la meg inn i teltet (som forøvrig bare var en gapahuk lagd av en helsport tarp) Begynte det å regne bittelitt igjen. Det er koselig å sovne til lyden av rolig regn på duken. Var forøvrig mye mygg men nyinnkjøpt myggmiddel så ut til å gjøre susen. Finer bare ett stikk fra hele turen. Sov godt hele natta og våknet til blikkstille vann og skyfri himmel. Lå bare i soveposen til sola hadde krøpet helt ned til teltplassen min. Da ble det frokost og pakking. Så bar turen mot flom. I bakkene ned fra vatnahalsen/myrdal kom første og eneste "ulykke" Sykkelpumpa mi som hang på framgaffelen løsnet og rev med seg tre eiker. Klipte de løs og prøvde å sykle videre, det gikk helt fint. En liten sleng i hjulet bare. Puh. Kjempe fin tur ned flåmsdalen. Og en god middag og en øl nede i flåm. Så bar det på toget tilbake til Finse hvor jeg syklet tilbake til Haugastøl. Dette var nok den kjedeligste delene av turen. Kanskje mye fordi jeg begynte å bli sliten og beina var tunge. Men også fordi siste halvdel var ett hytteområde. Kan trykt si at om man bare kan sykle fra finse til flåm uten å gå glipp av noe. Kanse finere å sykle til voss eller noe da??? Konklusjon En kjempefin tur som man ikke behøver å være i veldig god form for å mestre. (Jeg fikk meg sykkel i våres etter 10-12 år uten) Anbefaler overnatting på fjellet. Greit vær hele turen, brukte en lang shorts. Fint å sykle mot kvelden da det er mindre folk fra 5-6 tiden kom mygg og knott. Lite folk på fjellet men ganske mange i flomsdalen. Kunne greid meg med halvparten av bagasjen Fulldempet sykkel er veldig behagelig å sykle med, og tryggere i gropete nedoverbakker men noe dritt å pakke. kun 10 meter med snø å krysse. Eneste skikkelige nedturen var noe fordervet mat som jeg fikk i meg etter at turen var ferdig. Spekepølse som ikke tåler 2 dager ute i "kjølig" vær) Ble ei slitsom natt. I dag er jeg støl og har store blåmerker på innsiden av lårene men det det regnet jeg med så det er greit.