Søk i nettsamfunnet

Hei. Dette kjenner jeg kan være et spørsmål som er vanskelig å svare på, men tar gjerne i mot alle råd likevel. Jeg er 181 cm, ca. 85kg. Jeg sover nok mest i telt, men også noen ganger på bakken under tarp og så vil det bli flere turer fremover med Amok Draumr hengekøyen jeg kjøpte meg i fjor. Er oftest på tur med mine to små på 4 og 7 år og kona i et Barents Trollheimen Classic 4-manns telt eller bare barna i et 3-manns Marmot Fortress. Som liggeunderlag bruker vi therm-a-rest skumunderlag underst og et Dura 8R øverst. Jeg har til nå brukt min Rab Alpine Pro 800 sovepose med 650 andedun, men til tider kan jeg være litt kald i den. Den har en oppgitt T-limit på -16, men har ikke oppgitt en T-comfort (antar T-comfort kan være rundt -5/6 grader). Selv i 2-3 pluss kan jeg være kald her. Sover oftest med ett tynt lag ull og ullsokker, lue og hals. Jeg er helt sikkert blitt bittelitt av en frysepinn på mine eldre dager (46 år), men jeg er skikkelig lei av å ikke være ordentlig varm når jeg skal sove og har derfor sett på en varmere pose. Akkurat nå står det mellom Rago Xtreme og Rago Svalbard. Det jeg lurer på er om jeg blir bra nok fornøyd med Extreme eller skal bevege meg opp på Svalbard bare for å være sikker. På den andre siden, er jeg urolig for at Svalbard kan bli FOR varm. Vi er aldri ute i skikkelig storm og når det er bikkjekald (enda), men -10-15 grader vil nok skje. Setter pris på alle innspill.

Er det noen som har rutebeskrivelsen fra Ny Sulis hytta og til Siso og Rago?

Siden jeg ikke får lagt inn hele turen på et emne kommer resten av turen i Rago nasjonalpark her. Rago nasjonalpark dag 4 Vi våknet denne dagen til et deilig vær. Det var kaldt og blåste litt, men det var ikke nedbør og vinden og temperaturen holdt insektene borte, så vi var veldig fornøyd. Frokosten og morrakaffen tok vi i teltet og vi satt lenge med kaffekoppen i handa og kikket ut over vannet. Utsikten under frokosten:) Denne dagen var vi fast bestemt på å gå til Ragohytta. Både sko og en del klær var våte så vi var veldig klar for å komme oss inn i ei hytte å få tørket opp. Etter kaffen pakket vi sammen og gjorde klart for å sette kursen videre. Vi tok oss tid til litt fisking før vi dro og det gikk ikke lang tid før jeg fikk ei fin røye på kroken. Dermed var fiskemiddagen berget for denne dagen også. Fin steikfisk:) Fornøyde satte vi kursen mot Ragohytta. Vi startet med ei tøff stigning oppover fjellet, men når vi kom oppå var det fint terreng å gå i. Vi gikk først til et lite vann hvor vi stoppet og testet fisket litt. Det så desverre ut til at vannet var fisketomt og etter x antall kast fortsatte vi ferden videre. Runar klar for å marsje videre. Ikke lenge etterpå gikk vi forbi et lite kratt og plutselig spratt det ei rype opp der. Det var faktisk første rypa vi så på turen, så vi skvatt skikkelig til begge to. Det var artig å endelig se noe dyreliv, for det eneste vi hadde sett sålangt på turen var småfugler. Etter ei stund til med trasking åpnet landskapet seg skikkelig og vi fikk flott utsikt nedover mot hytta. Vi tok oss en liten pause der og bare nøt utsikten. Flott utsikt Vi kikket litt på kartet og bestemte oss for å gå til et lite vann og ta lunsj der, samtidig som vi kunne sjekke om det var noe fisk å få der. Det var ikke så langt dit og etter ca 30 minutter til med gange var vi framme ved vannet. Vi lagde oss god lunsj, med te, kakao og kaffe til. Det var godt å få ny energi i kroppen etter flere timers marsj. Etter lunsjen prøvde vi fisket litt, men det så ut til at dette vannet også var fisketomt. Vi pakket sammen igjen å startet siste ettappen mot Ragohytta. Det var ikke langt igjen og ei lita stund etterpå kunne vi se hytta i horisonten. Vi var spente på om det var andre folk der, men når vi kom fram til hytta så vi at den var tom, og dermed kunne vi bare innlosjere oss der. Det var deilig å komme inn i hytta og vi var raske med å fyre i ovnen og få hengt opp våte klær og sko til tørk. Når vi hadde fått hengt opp alt la vi oss bare i sengene og slappet av. Ustyr og klær til tørk Etter å ha slappet av en stund og lest i hyttebøkene, meldte sulten seg igjen og vi gjorde klart for middagslaging. Vi bestemte oss for å ha røye i fiskesaus med ris til. Jeg gikk ut for å sløye og skjære opp røya mens Runar satte i gang med å lage sausen og risen. Røya gjøres klar til middag Ikke lenge etterpå var middagen ferdig og maten smakte veldig bra. Røya visste vi jo fra før av at smakte godt, men sausen gav en ekstra god smak på den. Vi nøt middagen og når den var fortært tok vi fram cognacen og kaffen. Denne dagen skulle vi virkelig kose oss og dermed tok vi fram Thor Heyerdahl cognacen, den ultimate turcognacen:) Skikkelig turcognac! Resten av kvelden ble det cognac, brandy, tørket reinkjøtt, viltpølse og stor stemning i hytta. Vi hadde rett og slett en god gammeldags hyttefest:) Utpå kvelden ble det også bading i kulpen i elva, og det var godt å vasket seg etter flere dager på fjellet. Godt med et skikkelig kaldt bad:) Etter badingen fortsatte hyttefesten og hvor lenge vi holdt på før vi havnet med hodet på puta, er det bare dyrene i rago som vet:) Dermed var dag 4 i Rago nasjonalpark over. Rago nasjonalpark dag 5 Denne dagen våknet vi til et forferdelig vær. Det blåste og regnet kraftig, og tåken lå tett over fjellene så langt øye kunne se. Vi bestemte oss for å bare ta det rolig og se ann været. Hvis været ikke bedret seg kunne vi jo bare ta en natt til i hytta, noe som kunne passe oss bra siden formen ikke var helt på topp, etter sjøslaget vi hadde langt ut i nattetimene. Været var ikke det beste. Vi spiste frokost og la oss i sengene å leste i hyttebøker helt tilbake fra begynnelsen av 80-tallet. Artig å lese historier fra hytta så langt tilbake i tid. Etter et par timer banket det på døren og vi fikk besøk av et svensk par som var på tur over til svensk side. Vi hadde en hyggelig prat med dem før de lagde seg litt mat, tørket litt klær, og vandret videre mot svenskegrensen. Vi la oss bare ned i sengene igjen og fortsatte det avslappende hytte livet. Utpå kvelden lysnet været etterhvert opp, og etter at vi hadde spist en fantastisk god pannekakemiddag, bestemte vi oss for å gjøre klart for marsj videre til Ragovatnene. Vi pakket i sekkene, og tok på oss klær og sko som nå var tørre og deilige. Vi ryddet og vasket hytta, skrev noen velvalgte ord i hytteboka, og la på vandring. Været var fint og terrenget vi gikk i var det heller ikke noe å utsette på. Den gleden varte imidlertid ikke lenge, etter en halvtimes vandring åpnet slusene seg igjen og det kom et forferdelig regnvær. I tillegg ble terrenget mye mer krevende å gå i. Runar var også uheldig å datt når han skulle passere en elv og ble enda våtere av det. Humøret vår var likevel på topp og når vi endelig kom fram til Ragovatnene fikk vi raskt slått opp teltet og kommmet oss under tak. Da var vi i teltet og i ly for regnet. Det var ganske seint på kvelden når vi kom fram, så det ble ikke nå aktiv fisking på oss. Det fortsatt også å regne kraftig, så vi bestemte oss bare for å tilberede mat og kaffe inne i teltet. Etter kaffen satt vi bare å pratet løst og fast resten av kvelden til vi sovnet i hver vår pose. Dermed var dag 5 i Rago nasjonalpark over. Grunnet det dårlige været ble det desverre ikke tatt nå særlig med bilder denne dagen. Rago nasjonalpark dag 6 Siden vi var forholdsvis tidlig i seng dagen før, våknet vi ganske tidlig denne dagen. Været var flott og etter frokost satte vi i gang med å teste fisket i Ragovatnene. Fisket var bra og etter et par timer hadde vi fått såpass med ørret at vi kunne lage oss et skikkelig måltid før vi skulle legge på vandring videre. Vi hadde planlagt å gå helt til Olavsbu denne dagen, en marsj på over 2 mil, så vi trengte all den energien vi kunne få. Vi fyrte opp et bål og stekte all ørretten. Det var såpass mye ørret at vi ikke trengte å ha noe tilbehør til. Flott ørret fra Ragovatnene Etter middagen pakket vi sammen og startet marsjen mot Olavsbu. Første etappe gikk til Snøtoppvatnene, hvor vi fikk testet ut fisket. Det var mye vak på vatnene, men det ble kun en ørret der. Litt dyreliv var det også å se der, en oter og en lom hadde tilholdssted i hvert sitt Snøtoppvatn. Runar poserer foran et av Snøtoppvatnene Etter en times tid der fortsatte vi marsjen videre. Vi fulgte ei oppmerket løype ei stund, men etterhvert ble merkingen borte så vi måtte bare sette kursen selv. Vi kom nå inn i et veldig ulendt og tungt terreng. Vi måtte gå ned i Trolldalen, forsere Trolldalselva og begynne stigningen opp på andre siden av dalen. Klar for nedstigningen i Trolldalen Det var en strabasiøs marsj, spesielt oppover på andre siden av Trolldalen, men været var topp og når vi kom opp på andre siden fikk vi en fantastisk utsikt utover hele Rago nasjonalpark. Tåka hadde jo logget som et teppe over fjellene alle de andre dagene, så det utrolig flott å endelig kunne få se alle toppene og hele landskapet. Ragotoppen Vel oppe på toppen var vi nå ved grensa av nasjonalparken. Det var litt vemodig å forlate selve Rago, men vi hadde hatt 6 flotte dager der, og området vi kom inn i nå var også vilt og vakkert. Det var fortsatt et godt stykke til Olavsbu og vi fortsatte ferden videre. Vi hadde gått i mange timer nå og vi kjente det godt i beina. Det ble ikke nå bedre av at mye av terrenget var steinur og vanskelig å gå i. Vi fylte på med energibarer og spekepølser underveis, noe som hele tiden gav oss ny energi. Runar tar et pust i bakken. Etter en hel dag med gåing kom vi endelig fram til Olavsbu seint på kvelden. Bua var desverre ikke åpen og vi begynte å se etter en bra plass å slå opp teltet. Olavsbu ligger ved Steinfjellvatnet og vi gikk langs vannet og lette etter teltplass for natten. Terrenget langs vannet var veldig ulendt og det var vanskelig å finne en brukbar plass, så vi bestemte oss for å gå videre til Sleipdalsvatnet. Vi fulgte et tørt elveleie nedover nedover mot Sleipdalsvatnet og etter en times gange var vi framme og fant en grei plass å slå opp teltet. Vi var helt utslitt begge to og vi bare pakket ut det viktigste og kom oss inn i teltet. Vi fikk i oss litt lett mat før vi la oss ned for å sove. Man skulle tro at det etter en så lang marsj ikke skulle være noe problem å få sove, men beina verket og vi var nok overtrøtt, så det gikk faktisk ei god stund før vi fikk sove. Vi lå bare å pratet til vi til slutt sovnet og tok turen inn i drømmeland. Ei lang og hard økt på 23 km var over og dermed var dag 6 i Rago over. Resten av turen, samt flere videoer og bilder fra turen kan dere finne på http://turopplevelser.blogg.no/

Jeg har endt opp med dunsoveposer til hele familen og tenkte å vise litt forskjell på Marmot og Helsport ettersom jeg synes det var vanskelig å finne. Håper det kommer til nytte for noen. Først litt generell og kort info: Dunpose Fordel: Dun er lettere, komprimerer bedre og isolerer bedre pr gram. Ulempe: Det er luftlaget som isolerer og blir dunet vått så kollapser det. Da mister du mye av isoleringen og vil fryse. Om du ikke er flink til å riste dunposen og fordele dunet, så vil kunne ende opp med å fryse i selv den varmeste posen. Usikker på om det gjelder i like stor grad for fiberposer. Fiberpose Fordel: Tåler mer fukt før du mister isolasjonsevnet og ofte betydelig billigere enn dunposer. Ulemper: Høyere vekt og volum enn dun og komprimerer ikke like godt. EN13537, T-Comfort, T-Limit og T-Extreme De fleste soveposer er testet med standarden EN13537. Den har tre forskjellige grenser: comfort, limit og extreme. Oslo Sportslager har en kjempegod artikkel om dette som kan være nyttig å lese: https://www.oslosportslager.no/magasinet/temperaturgrenser---temperaturmerking-av-soveposer-331.aspx Du finner soveposer som ikke er testet mot denne standarden, men de har jeg ikke sett på da jeg ikke har nok erfaring eller kompetanse til å sammenligne de. Produsenter og forhandlere liker å vise fram Limit eller Extreme, men om du ikke er veldig erfaren anbefaler jeg å kun bruke Comfort som indikasjon. Flere forhold kan som at du f.eks er sliten luftfuktighet osv kan påvirke om du sover godt ved komfort eller limit. Men jeg foretrekker en god natt søvn uten å fryse. Skal jeg sove kaldere enn -10 grader så blir det to soveposer i hverandre. Feks Never summer + Never winter. Det har jeg ikke fått testet ut ennå. Dunkvalitet Dun kommer med forskjellige dunspenst eller "Fill Power". Jo høyere spenst, jo mer fluffy bli den og mindre dun trengs for å lage tilsvarende isolasjon. Er vekt viktigst, så må du opp i en fill power på 800, men da må du også betale 5-6000 kr for en sovepose for å spare kanskje 1-200 gram. Jeg har valgt soveposer med en fill power på 650 og er fornøyd med det. Soveposene Alle soveposene er kjøpt på tilbud og for under 2000 kr. Marmot Never Winter og begge Helsport Rago Winter ble kjøpt ifjor. Marmot Newer Summer og Ouray er nettopp kjøpt inn siden XXL dumpet prisene så de er ikke prøvd ut. Jeg klarer ikke å gjøre en bedre vitenskapelig sammenligning av temperaturene enn det en standardtest kan, så jeg dropper det og heller fokuserer på detaljene: Soveposene fra Marmot kommer med trekk uten kompresjonstropper, mens Helsport kommer med. Ser ingen grunn til at Marmot sin dun ikke skulle tåle å komprimeres? Oppbevaringsnettet til Helsport er litt mindre så posene ser mindre ut, men de er bare ørlite grann mer trykket sammen. Det har ingen betydning for lagringen. Marmot har 6 hemper på sine soveposer som gjør det lettere å lufte de (To første bildene under med grønn pose). Det er mulig at en tau fra hver hempe og under liggeunderlaget kan hjelpe barna til å holde seg på plass. Helsport har bare to hemper helt nederst (Blå posen under er Helsport) Marmot har to glidelåser på toppen hvor den ene bare går ned kanskje 20-30 cm så man kan sitte litt bedre i posen, men i praksis så føler jeg at det ikke har noe for seg. Hovedglidelåsen til Marmot har litt plast rund seg for å ikke sette seg så lett fast. Jeg har kun prøvd det på Never Winter og jeg synes den satte seg fast like mye som alle andre. Men kanskje det hjelper? Helsport har til gjengjeld borrelås øverst så glidelåsen ikke skal gå opp i løpet av natten. Det synes jeg har fungert veldig fint Helsport har en krage rundt halsen som går hele veien rundt. Den kan festes med en knapp og har snøring for å stramme den. Dette fungerer veldig bra! Marmot har kun en halv krage på forsiden som ikke går rundt og kan heller ikke strammes. Jeg mistenker at Marmot sin fungerer godt i en simulering hvor det ikke er bevegelse, men at Helsport sin er bedre i en faktisk situasjon. Dette må jeg teste mer ut før jeg kan konkludere. Marmot har to snøringer for å lukke igjen åpningen fordi de har to glidelåser. Dette fungerer ikke veldig bra og det er knotete å måtte åpne og lukke begge. I tillegg sitter den øverste av de på utsiden av posen, som gjør det vanskeligere å fiske fram. Helsport har en snøring og denne fungerer supert! Begge soveposene har en liten lomme inni soveposen for å legge småting, men Marmot sin er så liten at du ikke får plass til en mobiltelefon. Helsport sin får plass til telefonen. Marmot har større plass til føttene. Usikker på om dette er nødvendig eller bare gimmic. Har ikke tenkt på det når jeg har sovet i verken Helsport eller Marmot. Under er det bilde av Helsport Rago Lady og Marmot Ouray. Under er Helsport Rago Winter og Marmot Never Summer pakket ned. Det er stor forskjell på pakkvolum siden Marmot ikke har kompresjonsstropper, men de blir ganske så like om man fester en stropp rundt. Alt i alt mener jeg begge lager gode soveposer så min anbefaling er å kjøpe den som kommer best ut på pris. Vel og merke må du belage deg på å kjøpe ekstra kompresjonstrekk til Marmot. Skal teste litt mer og se om jeg kan gi flere råd, så får dere spørre underveis.

Endelig var soveposene våre kommet - Nanok, Performance -30 C. Vi bestemte oss for å få testet disse, samt teltet vårt, på en liten tur før vinteren. Men hvor? Som utganspunkt for utflukter er Bodø grasiøst. Uten å sitte så altfor mange timer i bil kommer man seg enkelt til områder med fantastisk natur, majestetiske fjell og fiskerike vann. Lenge har vi snakket om Rago som en spennende nasjonalpark, og som et potensiell mål for en helgetur. Før vi flyttet til Bodø hadde ingen om oss hørt om den, men vi hentet fort frem litt informasjon om parken på internett. Da vi bare hadde lørdag og søndag (med mulighet for mandag) til rådighet, bestemte vi oss for å ta den "lille" ruta fra Lakshola, opp til Storskogvannet, derfra til Litlverivannet og ned traktorveien mot Nordfjord. Man skal kunne ta denne ruta som en lengre dagstur. Etter å ha bestemt turmålet, sjekket vi værmeldingen for området. Værmeldingen viste at været lørdag skulle bli oppholdsvær med +5 C, mens søndag kaldere med litt nedbør i form av regn/snø og omtrent samme vindforholdet. Vi gledet oss masse til å få brukt utstyret vårt, og endelig få en etterlengtet tur. Vi pakket telt, soveposene, liggeunderlag, skifte og varme klær, og mat for to overnattinger(i tilfelle vi ble til mandag). Øks og sag ble også pakket, da man har lov til å tenne bål inne i parken etter 15. sep. Det står noe om generell bålfyring?!? Vi kjørte fra Bodø i 8-tiden, og med stopp i Fauske for supplering av snop og kaffe, var vi klar til å traske fra Lakshola ved 10-tiden. I starten følger stien en bratt traktorvei, før man svinger av mot elva. Vannet i elva var krystallklart- helt nydelig. Naturen har tydelig gjort seg klar til å gå i dvale, og venter på snøen. Det er ingen blader igjen på trærne, og fargene er borte. Hengebruen over elven og plankebruene over de mest våte partiene gjør stien lettere å bruke. Etter klatreturen oppover Nordskaret fortjente vi en liten pause. Fra toppen her er det en nydelig utsikt utover dalen og elva. Da smakte det ekstra godt med en kopp kaffe og boller med brunost på. Været var perfekt for å gå tur i, oppholdsvær med en svak bris, og rundt +5 C. Det er herfra og videre innover Nordskaret at man skjønner hva en "Rago-mil" dreier seg om. Stien er mildt sagt kronglete der den går, til høyre for bekken, til venstre for bekken, oppover, nedover, og rundt svære kampesteiner. Her skjønner man viktigheten med å bruke gode, stødige fjellsko. Det er her inne grensen til nasjonalparken går. Så etter å ha troklet seg forbi alt dette åpner området seg, før stien igjen blir kronglete. Det er flere punkter på stien opp mot Storskogvannet som byr på fenomenal utsikt. Laksåga slynger seg nedover dalen, med Trollfossen opp mot Storskogvannet og Litlverivassfossen på den andre siden. Vi brukte omtrent 3 timer fra Lakshola og til Storskogvannet. Statsskog-hytten er et fantastisk bra tilbud, og det koster ingenting å overnatte der, men vi hadde bestemt oss for å bruke teltet. Teltplassen ble på den andre siden av hengebrua, på baksiden av en ås, men med utsikt utover vannet. Ble litt skuffet da vi fant søppel liggende slengt... Vi oppdaget fort at det ikke er mye feste for teltplugger her, da det ikke er langt ned til stein. Etter hva vi har forstått er dette spesielt for Rago. Det er mye nedfallsskog i Rago, så det tok ikke lang tid før vi fant en furu liggende. Med både øks og sag var vi godt ruset, og veden til bålet ble "lunna" frem. Kvelden kunne ikke blitt bedre. Det gjør noe med sjela når man ligger ute under åpen himmel, kjenner varmen fra bålet, i armkroken til den man er glad i og ser opp på stjernene, mens man tenker;" gukko teit han ser ut med all den soten rundt kjæft'n fra pøls'n vi grilla". I løpet av natta ble vinden betraktelig sterkere, og det begynte å regne. Vi kunne begge konstatere at soveposene var litt i varmeste laget for å bruke ved varmegrader ute. Vi tok morgenkaffen og frokosten inne i teltet, da det enda regnet endel. Desverre lå det tåke oppe ved Litlverivannet, (dette ser man nedenfra Storskogvannet)så vi bestemte oss for å gå den samme ruten tilbake. Til tider høljet vannet ned, med blanding av "hagl", og vinden tok godt. Gore-tex'n fikk gjennomgå for å si det sånn. Når det regner i Rago innser man hvor tynt jordsmonnet her egentlig er. Alle bekker, elver og tjønn vi passerte dagen før var nå dobbelt så store. Med glatte og sleipe steiner og røtter tar det godt på i både legger og ankler. Regn over flere dager hadde nok gjort at vi hadde måttet vade i større grad. Flere steder var "plankebruene" oversvømte. Vi gleder oss til flere turer innover Rago nasjonalpark, men da blir det nok videre tur innover Sverige. Ps: Værmeldingen er ikke alltid til å stole på...

Har planlagt en ukestur til Rago Nasjonalpark fra onsdag/torsdag neste uke. Været som ut til å bli dass over nesten hele landet. Begrenset muligheter å utsette turen mer en noen dager. Tips til offer for værgudene tas imot med stor takk. Noen som har erfaring med værmld på yr kontra virkeligheten i område? Lokale folk? Frustrert som faen.....

Hei, vi tenkte oss en natt i Rago nasjonalpark neste tirsdag. Egentlig hadde vi planlagt å gå Rago rundt med telt etc. med våre to barn (4 år og 6 mnd), men det regner desverre alt for mye for det. Vi har kjempe lyst til å se Litlverivassfossen fra toppen. Hva er beste veien? Det finnes mye informasjon på nettet om hele runden rundt, men jeg finner ingenting om en tur bare til fossen og tilbake. Hadde vært fantastisk med noen tips!