Søk i nettsamfunnet

Midt i september i Rørostraktene.. hvem skulle ha trodd - makan til vær. Var shorts-føre fra start til mål (dog bare dagstur) - og jeg har ikke sett Femundsmarka i finere drakt (ok da - er ikke så verst på senvinteren heller). Gikk fra nord-enden av Feragen langs en gammel traktorvei, så gjennom et gammelt kromgruvefelt. Gruvene er sikret og godt merket med navn for de som er steingale Turen tok litt mer tid enn beregnet da vi var to med geologifag på turen Denne turen var for min del en test på om ankelen holdt til en flerdagerstur i Femundsmarka utpå høsten - så jeg gikk med en oppakning deretter. Det gikk overraskende greit helt frem til den siste halvtimen - men da stivnet det godt til Får spørre dr. dyregod om det kanskje kan være en løsning å fjerne de siste 6 skruene også. Eneste jeg angrer på denne turen, var at jeg ikke tok med sovepose og telt - for makan til fin sandstrand midt på fjellet Kunne godt tenkt meg å campe der noen dager og gå dagsturer derfra. Prøvde også å se etter kantareller, men så nok ikke godt etter. Dog fant vi et par schvæære sopper på turen.

I natt hadde jeg ligget i bilen ved avkjørselen mot Harsjøen. Synes det er greit å overnatte noen kilometer unna der jeg skal starte turen neste dag. Da får jeg varmen i bilen og kan spise frokost mens jeg kjører. Det var ganske likt vær i dag som i går, kanskje noe mer overskyet. Jeg kjørte mot Feragen og parkerte der veien mot Ljøsnåvollen sæter går inn. Fulgte et scooterspor langs denne veien et lite stykke før jeg valgte å skjære ut til venstre gjennom skogen og oppover i hallet. Det viste seg at jeg skar av litt for tidlig. Det var temmelig kupert terreng inne i skogen samt mye råtten snø, men jeg kom meg til slutt over tregrensa. Flere små bekker hadde gravd ut søkk i fjellsida øst for Feragen, så jeg måtte bruke hodet litt før jeg bestemte meg for hvor jeg skulle gå videre. Høyere oppe var det betydelig mer snø, så da var det bare å sikte seg inn mot toppen. Like før toppen passerte jeg en skiløype som var kvistet med røde kryss, ganske typisk svensk merking slik jeg har forstått? Så gjenstod det kun en brattere bakke før jeg var på toppen. Her oppe blåste det temmelig friskt, nesten vanskelig å bruke stavene da vinden kom sidevegs. Kom meg i le av varden og fikk tatt en rast. Flott utsikt i alle retninger også her. Etter litt la jeg i vei på returen. Mange fine renn tilbake igjen, og denne gangen tok jeg en mer direkte linje ned mot vannet Feragen for å slippe mye knoting i skogen. Måtte riktignok bøte med et lenger parti med staking langs veien tilbake til bilen, men det var verd det. Klokka var nå 13.00, litt rart å være tilbake igjen på den tiden jeg ofte står opp i påskeferien. Ringte hjem og fikk høre at det var meldt bedre i Nord-Norge nå. Dermed ventet en 9 timer lang kjøretur opp til Drevvassbygda nord for Mosjøen. Turdata 5 timer 26 km 800 høydemeter Bilder og kart finner du her: http://peakbook.org/tour/12281/Storviglen.html

Jeg og noen venner har tenkt oss på isfisketur i vinter. Vi tenker og dra til havsjøen i Røros men, lurer på hvordan man kommer seg til vannet. Vi prøvde i sommer men hele veien til vannet er blokert, av togskinnene. Noen som vet om den korteste veien til vannet?

"Fjell & Vidde" slo for ikke så lenge siden fast at en tur på fjellet, tro det eller ei faktisk er bedre enn sex.. Det hadde gått over en måned siden siste besøk i fjellheimen, og det var nok en gang på høy tid for en tur ut i et ubesøkt område. Denne gangen falt valget på et fjellområde sørøst for Røros; Viglen. Utgangspunktet for turen var Vauldalen like ved svenskegrensa. Det ble en flott marshelg i et vårlig vær. Les mer, se bilder og kart på ifriluft.net Turhilsen

Noen som kan si meg om det er helt dust å padle noe oppblåsbart Synnervika til Røros? Jeg har en AquaMarine fra xxl. 2pers kajakk. Tror den skal funke helt greit men er noe skeptisk til skarpe kanter i tømmerrenner og spisse steiner ved lav vannstand ect..

Etter fjorårets suksess, som du kan lese om her: http://Fjorårets tur hadde vi i år satt av ei hel uke til fisketur. Planen var å begynne ved de samme vannene også ta det derfra. Storebror hadde nemlig lyst til å få med seg flere av vannene han fisket sammen med farfar. Nå hadde vi ihvertfall uka til disp, så fikk været og humøret bestemme etterhvert. Og kanskje fiskebettet.. Vi la i vei i kjent stil. Pga stort frafall ble vi bare tre stk i år. Med 35kg på ryggen på de voksne gikk det sakte, men helt greit oppover. Ikke langt til første steinen, ved kaldtvannsbekken.. Neste stopp var kvikklunsj-steinen. Og ikke lenge etterpå var vi ute av bjørkeskogen. Vinden ble godt mottatt! Ved ankomst ble vi overfalt. Av horder med mygg, og spesielt knott, store og små. Hovedpersonen prøvde seg på en villmarkskakao, men rømte fort inn for en strekk i insekt-fri sone. Det ble to timer det gitt! Etter middag, innendørs, ble det en rolig kveld. Begge bærerne fisket litt i leirvannet på natta og det ble 12 småtasser på land. Mange flere ville ikke opp. Men taktikken med å legge seg ved nettopp dette vannet viste seg gull verdt dagen etter Han var ikke lite stolt..selv og myggen fortsatt beit! Og det var ikke noe problem å gå til neste vann. Stenger ble kastet ut, vi sanket ved, hentet vann og spiste lunsj. Kakaoen ble klar da regnet kom.. Og da det regnet som verst og jeg hadde gått til leiren for å stenge topphatten, beit visst fisken også. Sjokolademousse og vaniljesaus var en overraskelse som falt i smak gitt.. Og jammen fikk han prøve dopapir ala naturell og Leiridyll Avslutter med et gruppebilde og turens største fisk; 1,2 kg. Jeg tilbringer gjerne en ferieuke med dere neste år også

Fin rutebeskrivelse av Siri Gedde-Dahl. http://artikkel.ut.no/1.11826677

Plutselig åpnet en liten turmulighet seg før sommeren, og siden jeg aldri har vært i Femundsmarka frister det å ta en vandretur der. Transport: Turen vil finne sted 10.-17. juni (+/- 1 dag). Etter hva jeg har skjønt begynner ikke fergetrafikken å gå før 16. juni. Finnes det likevel noen form for offentlig transport mellom Røros og Synnervika før 16. juni, eller må jeg belage meg på å ta taxi? Rute: Jeg tenker å følge stinettet i hovedsak, med litt avstikkere hvor jeg føler for det. Grovskissert rute med start i Synnervika og slutt nederst i Røavassdraget: Mugga oppover mot Sverige - ned mot Reva/Rogen - Vonsjøen - ned Grøtådalen. Noen som har tanker om ruta? Noe å være obs på? Andre anbefalinger? Tenker å bruke mest tid rundt Vonsjøen og ned Grøtådalen. Vannstand: Ser ikke for meg at det er mye snø/is igjen i området, men hvordan pleier vannstanden å være generelt på denne tiden? Noen spesielle bemerkninger for i år, eller langs ruta jeg tenker å gå? Mål for turen: Nyte livet (dvs fiske, drikke kaffe og lese). Kilometerjag og toppturer er strengt forbudt. Med mindre jeg får lyst Om noen skulle ønske å slå følge på hele eller deler av turen er det bare hyggelig!

Målet var opprinnelig å dra til Røros for å oppleve skikkelig kulde. Klimaendringene ville det dog annerledes. Målet ble å tilbringe seks dager alene på et fjell øst for Bergstaden, om ikke for kuldens skyld, så for å bli bedre til å takle det å ligge i telt vinterstid. Jeg er ganske grønn på det feltet og føler meg altfor usikker til at det er komfortabelt med tanke på lengre turer. De to første dagene tilbrakte jeg på samme sted bare noen kilometer fra byen. Årsak: influensa. Dernest begav jeg meg opp på vidda, hvor jeg også tilbrakte to dager. Årsak: latskap. En form for kulde gjorde seg nå gjeldende. Den femte dagen våknet jeg til minus 15, hvilket var nok til at jeg under leirbrytningen begynte å fryse så mye på mine tær at jeg til slutt – etter å gått på ski og hoppet rundt en halv time – måtte ta av skoene for å yte manuell assistanse med hendene. Det funket. Hva gjorde jeg feil? 1) Jeg varmet ikke opp støvlene over primusen (de var derfor like kalde som luften). 2) Jeg hadde ikke hatt sålene i soveposen. 3) Jeg brukte dampsperre (plastikkposer) og skapte dermed en termoeffekt(?) som forverret det faktum at jeg ikke hadde varmet støvlene opp. God lærepenge, jeg er veldig glad det ikke var tredve minus. Støvlene mine er et par Varg Morgedal. Størrelsen er ikke stor nok til at det er plass til noen tovet ullsokk, kun ett par tynne ullsokker kombinert med ett par tykke ullsokker og eventuell dampsperre. Dessuten er sålen veldig stiv, hvilket gjør at bøyingen av fotbladet blir mindre enn den kunne være (Alfa Skarvet har f.eks. en veldig myk såle, men den er til BC-binding) og dermed blir foten vanskeligere å varme opp. Nest siste dag gikk jeg en 7 kilometer med pulken på vidda før jeg slo opp teltet på et vakkert sted i skogen et par, tre kilometer fra byen. Siste morgen var det 17 minus og jeg følte vel at dette var vinter, uaktet klimaendringer. De første dagene lå temperaturen rett under null. Dette var god trening, også med å dra pulk, noe jeg ikke er vant til. Forøvrig tror jeg at jeg har funnet ut at jeg vil gå til anskaffelse av en hund, og rasen må bli Alaska husky.

Årets sommertur er nå over, og nå sitter vi igjen med en rekke minner og erfaringer fra turen som gav oss 373 km mer under beina. Hvert år går vi Norge på langs etapper, startet i 2013 med Finnskogleden som første mål. I hovedsak prøver vi å følge Grensesømmen med noen egne tvister. I år startet turen fra Vauldalen som ligger i Røros kommune, nesten helt inntil Svenskegrensen. Det var der vi avsluttet turen i fjor. Sekken føltes overkommelige med sine omtrentlige 24 kg. Turen var en fantastisk opplevelse, på både godt og vondt. Vi fikk utfordret oss selv, og følt på det å mestre mange aspekter med å leve og vandre i naturen. Historiene og opplevelse fra turen vil vi nå legge ut på bloggen vår (grensedager). Første dagbokinnlegg; Avgårde fra Røros var vi rundt 13.40 med depotsjef Lasse som stabil sjåfør. Både sau, reinsdyr, trege svensker og en sliten syklist så vi mest vi suste mot grensen. Når vi nærmet oss Vauldalen kunne vi skimte Vigelfjellet i nord, og område i hadde gått i året før i sør. Lasse slapp oss av ved veien og vi trasket av gårde etter å ha sagt ha det til sjåføren. Første stopp var 100 meter etter starten for å prøve å legge ut en snap og et Facebook innlegg for å vise at turen var startet . Neste stopp etter det igjen var 150 meter for å smøre oss med solkrem. Når vi kom til Grevsjøen, hadde vi gått 2, 5 km, da måtte føtter og skuldre hvile. Tre sykler så stod fint plassert langs stien. Eierne av syklene traff vi i løp av dagen. Ei i turfølget hadde bodd mange år på Sørlandet, verden er ikke så stor. Ikke lenge etter så vi turens tre første ryper. Før vi kunne slå opp teltet for første gang, måtte vi ta fram vadeskoene og passere en svær elv. Ok, ikke så svær, men var litt strøm i den. Det klarte vi fint med litt røde legger etter det kalde vannet. Nå ligger vi i ny teltet og hører fuglene synge og regnet piske mot teltduken.