Søk i nettsamfunnet

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ Sommeren 2011 var vi på en "padle ekspedisjon" i Rogen naturreservat og Femundsmarka. Bildene fra turen er ganske dårlig grunnet feil innstilling på det ene av kameraene. Håper likevel at noen får glede av å lese denne turrapporten. Vi hadde nylig gått til innkjøp av en Allykano. Den hadde hittil bare blitt brukt på en kort tur i Osvassdraget utenfor Bergen, og vi hadde nå bestemt oss for at vi ønsket å dra på en lengre padletur i litt villere omgivelser. Det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for Rogen naturreservat og Femundsmarka. Vi bestemte oss for følgende rute: Kjäringsjön - Rogen - Bredasjön - Store Våndsjön - Vonsjøen og samme veg tilbake. Vis Rogen naturreservat og Femundsmarka i et større kart Da vi ankom Kjäringsjövollan strålte solen, men vi så skumle skyer sigende mot oss på himmelen og inn i mellom tordnet det. Her gjelder det å komme i gangs raskt for å finne en leirplass. Vi fikk ordnet med fiskekort, betalt for parkering de neste to ukene, montert kanoen og padlet i veg. Kjäringsjövollan. Mye utstyr. Vi gleder oss. Kano pakket og alt er klart for utforske denne "villmarken" Fra Kjärringsjön ble det litt bæring og slit før vi kunne slå opp leir ved bredden til Rogen, her var det fint. Det hadde begynt å mørkne og det var stille på vannet. Det var to fornøyde padlere som sovnet ut på natten og gledet seg til turen videre. Fornøyd med å være fremme ved Rogen. Kathrine lager den daglige havregrøten, nam nam. Vi padlet langs Rogen et godt stykke før vi fant en øy gruppe som så fin ut og padle etter så å vi fikk krysset. Vi hadde blitt advart om at Rogen kunne være skummel og vi måtte være forsiktig når vi skylle krysse denne innsjøen. Vi måtte vente ei natt før vinden roet seg nok til at vi så på det som forsvarlig å krysse til andre siden. En av mange fine strender man kan ta seg en pause på. Det ble ei natt her ved Rogen for å vente på at vinden skulle roe seg. Sommerens eneste bad. Kvelds idyll. Neste etappe ble å bære kanoen og padle over noen små vann før vi kom til Bredasjön. På kartet så dette ut som en smal sak, men det viste seg å bli tyngre enn planlagt. Når vi endelig var fremme padlet vi ikke langt før vi fant en perfekt leirplass. Det tok ikke lang tid før teltet var slått opp og middagen var spist. Når mørket senket seg vart det fisking som resulterte i en ørret på ca 6 hekto og ei gjedde på ca 1,5 kg, det vart et solid kveldsmåltid. Vi trivdes så godt på denne øya "vår" at vi ble her ei natt til. Vi traff på to andre padlere som kunne fortelle om dårlig fiske de siste dagene, forøvrig de eneste menneskene vi traff etter vi forlot Rogen. Klar til å krysse. Ikke noe problem å krysse når været ble så bra. En gapahuk på andre siden av Rogen, her begynte en tung bære etappe. Endelig fremme ved Bredasjön, det ble litt av et slit opp hit. Første og eneste ørreten på denne turen. Kathrine er storfornøyd med gjedda si. Grei kvalitet på ørreten her. Så kom det en liten byge, den forsvant heldigvis fort. Når det først regnet, så regnet det en del. To andre padlere på tur, de kunne rapportere om dårlig fiske de siste dagene. En liten dorgerunde som ikke ga resultat. Blikkstille på vannet. En grei utsikt å nyte kaffen til. Bredasjön viser seg fra sin beste side. Turen videre gikk videre til Store Våndsjön. Været var bra, men noe ustabilt. Midt på dag sitter vi på en liten øy og spiser pannekaker til lunsj, men plutselig begynner det å blåse kraftig, den stille sjøen blir plutselig hvit av skum og bølger som slår opp etter land. Vi bestemte oss derfor for å slå opp leir her og heller padle videre neste dag. Da vi våknet var vinden såpass rolig at vi kunne fortsette. En av de mindre tjørnene mellom Bredasjön og Store Våndsjön. Alltid like herlig å være ferdig med bæringen og padle utpå et nytt vann. Her skulle vi stoppe for lunch, men ble hele natten siden det etterhvert blåste opp. Ikke ideelle padleforhold. Neste leir ble på norsk side, Vonsjøen, ikke så langt unna Larsholm. Det hadde begynt å blåse relativt kraftig igjen og dette skulle vise seg å vare ei stund. Vi hadde leir her en del dager, vi fiske, gikk dagstur langs Vonsjøen,og til tjørnene idet som kalles "Krattland" . Fisket var ikke noe særlig, vi fikk ei gjedde på ca tre kg og en abbor på ca hallkiloen. Men vi storkoste oss, en veldig vakker og uvant natur for oss som har for det meste trasket på høyfjellet på Sunnmøre. En av nettene våknet Anders av noen rare lyder, han åpnet øyene og så en liten skygge i forteltet. Det viste seg å være en røyskatt som hadde gått løs på matlageret vårt, vi fikk skremt den vekk og konstatert at den hadde gnagd gjennom matposen og forsynt seg med sjokolade og pannekakerøre. Egentlig en morsom opplevelse og vi ble ikke særlig sinte, sjokolade hadde vi nok av. Men det skal sies at Anders ikke var særlig høg i hatten når han våknet av disse lydene, bra at Kathrine var der og passet på. 3 kg. Gjedde smaker bra det, hvert fall med mye saus. Vonsjøen, Krattvola til venstre. Klar for en dagstur i Krattland. Her var det tungt terreng å bevege seg i. Steinur etter steinur. Vonsjøen i det fjerne. For en frekkas! Sjokoladetyven. Da vi var klare for turen tilbake blåste de en del på Vonsjøen. Vi holdt oss nært land og var svært forsiktig. Men tross mye vind var det sol og egentlig en veldig fin dag og vi tok oss god tid for å nyte naturen. Da vi kom til bredden av Bredåsjön blåste det så mye at vi bestemte oss for å ligge her ei natt før vi skulle padle videre.Vi slo opp tarpen inne i skogen og brukte resten av kvelden på Toro gryte og høytlesing fra ei Jo Nesbø bok. Neste dag stod vi opp ganske tidlig med et håp om at det skulle være roligere vind, og det var det. Men da vi kom ut på Bredåsjön blåste det opp igjen og vi måte bare komme oss inn på land så fort som mulig. Her fant vi en veldig fin leirplass, med ly for vinden og det endte opp med at vi ble her et par dager. Her var det noen småvann som så spennende ut, da vi startet å fiske tok det ikke lang tid før vi hadde landet både en del små harr og en abbor på 800 gram. Anders toppet dagen med ei gjedde på 4,5 kg! En kamp som varte flere minutter med heftig utras på snella og kraftig hjertebank hos fiskeren. Men selv med ei 0,20 sen vart gjedda landet og jubelbrølet runget ut i skogen. Grensa mellom Norge og Sverige. Tok bildet på veg tilbake. Lunchpause før vi forflyttet oss mot Bredåsjön. Grunnet mye vind på Bredåsjön ble det ei natt her. Bunnmeite. 800 gram. Kampen er i gang. 4,5 kg. Vinden ville ikke gi seg og vi bestemte derfor for å padle siste del av Bredåsjön på natten. Denne natten glemmer vi aldri da vi padlet i bekmørket, månen lyste opp og speilet seg i det blikkstille vannet. Fisken vaket rundt kanoen og vi så noe som svømte forbi oss som vi aldri har blitt enig om hva var. Anders mente det var et lemmen, mens Kathrine mente det var en slange. Det er fortsatt et mysterium. Klar for nattpadling. Neste dag var vinden borte og solen skinte. Vi bar kano og sekk til Rogen og krysset uten problemer. Rogen viste seg fra sin beste side med speilblankt vann og ikke så mye som et lite vindpust som brøt vannflaten. Vi hadde tenkt til å ha ei siste leir natt her, men bestemte oss for å fortsette til Kjärringsjövollan, fristelsen for et solid matauk i Røros ble for stor. Pakket og klar for siste etappe. ' Etappen fra bredsjøen til Rogen gikk en del lettere på tilbaketuren. Å krysse Rogen under slike forhold var en verdig avslutting på denne turen. Da var vi over, og er klar for siste etappe mot Käringsjön Da vi satt i bilen og kjørte mot Rørøs var begge enige om at dette hadde vert en herlig tur, og at en eller annen gang skulle vi tilbake hit. På forhånd var vi litt "bekymret" for at det skulle være mye folk i disse områdene, men etter vi forlot Rogen møtte vi to personer på Bredsjøen og ellers hadde vi alt for oss selv i de ca to ukene vi fartet i disse svensk norske skogene. Så vi anbefaler absolutt folk å ta seg en tur hit, og spesielt med kano. God tur! Håper du tar en tur innom bloggen vår. her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ 01.07.2012 - 30.07.2012 Endelig var sommeren her. Neste tur skulle gå fra Ifjord til Sirbma. En kosetur fra dag en! Dette er et område som er kjent for godt ørret og røye fiske, nå levde ikke kilos ørreten trygt. Vis Ifjord - Sirbma i et større kart Etter et par dager i Lakselv var vi klare for neste eventyr. Tanken på at vi skulle svinge stanga hver dag i en hel måned var bare helt herlig. Sekkene var pakket til bristepunktet da vi gikk av bussen noen få kilometer før Ifjord, her fulgte vi en kort grusvei før oppstigningen til høyere terreng begynte. Sekkene var propp full av mat og alt for mye fiskeutstyr, tror fiskesjappa i Lakselv var fornøyd med dagens omsetting etter vi hadde fullført vår handel der. Første marsj ble ikke lang, fiskelysten verket i kroppen og teltet ble slått opp ved et lite vann som så spennende ut. På vei hit var været veldig skiftende, først sol, så regn, så snø og tilbake til sol. Etter å ha slikket en hel del sol i lyngen vart fiskeutstyret montert og vi fisket oss grundig gjennom en del av vannene i nærheten. Resultatet første dagen ble heller dårlig og det endte med at vi kokte oss pasta til middag. Selv om vi ikke fikk fisk var humøret på topp, vi visste at vi hadde så god tid at det ville bli utallige muligheter til å lure storfisken. Når vi kom til neste leirplass bestemte vi oss for at døgnet skulle bli snudd og fisket skulle foregå på natten. Mens vi ventet på at natten skulle komme satt vi ved teltet, drakk kaffi og hadde høgt lesning fra ei bok om Roald Amundsen. Når klokken var ca 0200 begynte vi å fiske, planen var å fiske, fiske, fiske. No skulle vi ha fisk. det tok ikke lange tiden for første røyen lå i håven, ikke de største men bra matfisk. Rett før vi skulle gi oss kjente Anders at det rykte i stangen, et solid mothugg blir gjort og kampen var i gang. Dette var turens største fisk så langt, etter noen minutter lå det ei røye på 1,1 kg sprellende på land. Før vi la oss spiste vi et solid måltid bestående av stekt røye og bacon. Ren luksus. Det var ikke vanskelig å få sove etter den middagen. Rett i koma begge to. Røye på 1,1 kg. Ikke noe å si på kvaliteten. Vi tok oss god tid på denne turen, vi hadde stort sett to eller tre overnattinger med hver leirplass. På Ifjordfjellet ligger det fristende fjellvann som perler på ei snor, og vi fisket i stort sett alle vi hadde i nærheten. Herlig leirplass. Sushi ala Finnmarksvidda. Synkronfisking. Fornøyd fisker. Da vi kom til et vassdrag som var blitt anbefalt av kjentfolk var vi ekstra spente, her skulle det være mulig å få stor ørret. Leir ble etablert og forventningene var store. Det var tydelig at dette var et godt besøkt område, langs vannet fant vi mye rester etter tomflasker og anna søppel. Ikke bra, synd at folk ikke rydder opp etter seg. Bålfyring ble en smal sak her, rundt omkring lå det sekker fulle av ved som bare ba om å bli brukt. Etter å ha snudd døgnet bestemte vi oss nå for å komme tilbake i vanlig døgnrytme. Vi merket at det gjorde oss sløve og døsig å være våken på natten og sove på dagen. Derfor ble fisket her stort sett gjort på dag og kveldstid. Det skulle vise seg å ikke være så negativt. Vi fikk rikelig til maten, både røye og ørret. Ca midt på dag ble det tatt ørret på 1,1 1,2 og 1,3 kg så og si på samme plass. Vi var stor fornøyd. Alltid like kjekt å fisk. 1 og 1,1 kg. 1,3 kg. Foliebakt ørret og fløtegratinerte poteter. Vi ruslet videre og etter en beskjeden økt ankom vi Dollajavri. Planen var å innlosjere seg i Dollahytta Da vi kom hit var hytta opptatt, vi slo opp teltet noen hundre meter fra hytten. Etter kort tid så vi det kom en kar gående mot oss, tydeligvis han som bodde i hytta. Han satt seg ned og slo av en prat. Han fortalte villig om gode fiskeplasser og selvopplevde fiskeskrøner. Han har vært på denne hytten hver sommer i to uker de siste 20 årene, det var onkelen hans som i si tid var med på å bygge Dollahytta. Før han gikk inviterte han oss inn på kaffi. Etter en stor kanne kaffi var drukket sar han at dette er siste dag på hytta og han gikk i tilbake i morgen. Vi er hjertlige velkommen til å ta over hytta etter han. For en kjerne kar, kjekt å møte slike folk på vidda. Dagen etter flyttet vi inn, for ei koselig lita hytte. Vi tilbringte tre dager her. Slappet av i hytta, drakk kaffi og hørte på radio.Noe som vi spurte om var greit før vår nye venn vendte nesen hjemover, det var det selvfølgelig, han skulle ta med nye batterier neste gang han kom tilbake. På veg til Dollahytta. Det vart ei natt i telt ved Dollajavri før vi kunne flytte inn i Dollahytta. Røye rett under kiloen. Herlig å kunne bo i ei hytte noen dager. Dollajavri. Nå begynte vi å nærme oss Sirbma, og vi merket at trafikken av andre mennesker økte. Vi fisket i elver og vann og fikk rikelig med fisk. Til allt hell fant vi ei åpen hytte etter noen dager med regn slik at mye av utstyret hadde blitt vått. Her ble telt og klær tørket. Dette var en liten del av ei større hytte som sto åpen, takk til de som er så snille å la et slikt krypinn stå åpent. Guorgajohka. Åpen koie ved Gurteluoppal. Vi begynte nå å følge et atv spor som gikk hele vegen til Sirbma. Vi merket at lysten etter snop, øl og junkfood økte og vi satte opp farten. Da vi kom til enden av turen vart teltet slått opp ved Tanaelva. Vi handlet på den lokale butikken og trykte i oss alt vi hadde drømt om de siste dagene. Neste morgen tok vi bussen til Karasjok, og vi var klar for neste opplevelse. en måneds padletur fra Ivalo til Munkefjord. Snart fremme i Sirbma. En liten blund etter et stort måltid ved Tanaelva. Fornøyde vandrere klare for nye eventyr. Oppsummering: Ifjordfjellet og Laksefjordvidda er et drømme område for de som er gald i å fiske. Her er det ikke vanskelig å få nok fisk til middagen. Terrenget er lett forflytte seg i, og en fin plass til å slå opp leir finner du over alt. Største utfordringen er å bestemme seg for hvilke vann som skal fiskes i. Her er det så mange muligheter at man ikke har sjangs å rekke over alt. Siden vi følte at matsekken var litt for liten på turen i Stabbursdalen, tok vi med oss rikelig med mat på denne turen. Dette gjorde at sekkene vart unødvendig tunge, vi kunne også helt sikkert redusert en del på fiskutstyret. Noen ting lærer vi aldri. Så må vi også si at det er synd når man finner søppel etter andre mennesker. Heldigvis var det få plasser vi fant dette, men det ødelegger litt av inntrykket. Men alt i alt er vi ikke i tvil om å anbefale en tur hit for de som måtte ønske det, her er det gode sjanser for å oppleve et godt fiske. God tur. Håper du tar en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Håper alle som leser dette tar en tur innom bloggen vår. Da blir vi glad:) https://turhistorie.blogspot.com/ Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta .03.06.2012 - 23.06.2012 Vis Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta i et større kart Første tur var ferdig, nå var det på tide med tur to. Vi tok bussen fra Kirkenes til Lakselv, ei lang melkerute, men mye fint å se på vegen. Vi bodde i Lakselv noen dager, her brukte vi tiden på å handle inn fiskeutstyrog mat og siste planlegging av rute. Vi la opp til et begrenset matlager, siden planen var å få mye fisk. Vi var litt usikre på hvordan isforholdene var oppe i fjellene nå, men vi gamblet på at dette ville gå bra siden det hadde vært sommer og isfritt i Pasvikdalen, da må det vel være bra her også?. Det skulle vise seg å bli en aldri så liten tabbe. Når alt var klart satte vi oss på bussen med sommerfugler i magen. Bussjåføren var snill nok til å sette oss av ved en grusvei litt etter Ytre Billefjord. Det var sol, varmt og blå himmel. Sekkene var tunge, og vi gikk sakte men sikkert oppover grusveien. Optimismen var på høygir og vi så frem til ca tre uker med fiske, kos og utforsking av dette området. Vi gikk ikke lange marsjen første dagen, da vi kom frem til vannet vi skulle slå leir viste det seg at her var det is , mye is. Ja ja, vi får vente med fiskeriet, uansett håpte vi at det ikke kunne ta lang tid før isen gikk i denne varmen. Dessuten fant vi en liten isfri vik der vi kunne ta et par kast. Det ble ingen suksess. Vi gikk en liten "topp tur" for å nyte utsikten over Porsangerfjorden. Leir ved Stuorrajavri. Ikke lett å fiske her. Fortsatt en del snø på fjellet. De neste dagene handlet stort sett om vandring til nye vann, som ikke var isfri. Dessuten begynte været og bli dårligere, det ble kaldere og mer nedbør. Men vi holdt motet oppe, vi var alltid like optimistisk før vi kom til et nytt vann, kanskje det er isfritt her? Vi blie stort sett skuffet. Dessuten begynner vi å merke at vi ikke har den største menyen om dagene. Frokost er en bitte liten riengrynsgrøt hver, lunsj er noen få ruter sjokolade og middag består av en stk Toro gryte med en potemos som vi deler. Vi sulter ikke, men angret på at vi ikke hadde med litt mer mat. Stort sett var vi sulten når vi skulle legge oss, og nettene ble brukt til å drømme om herlig feit mat og snop. Leir ved Gothejavri. Etterhvert ble døgnet snudd og mye av vandringen ble gjort seint på kvelden, eller nattestid. Når vi ankom Skaiddejavri så vi at det sto to jordgammer ved vannet. Den ene var åpen, men på veggen stod det tydelig beskjed om at her skulle vi helst ikke overnatte, vi følte oss ikke særlig velkommen. Det endte med at vi slo opp teltet nede med "stranden". Et vann som lå 100 meter lenger nede viste seg å være isfritt, men det enste som skjedde her var at to sluker blir ofret til fiskegudene. Jordgamme ved Skaiddejavri. Noen som dristet seg ut på isen. De neste dagene ble det vått og fuktig vær. Når vi ikke gikk ble vi stort sett liggende i teltet og lese bok eller høre på podcast. Takk til radioresepsjonen for god underholdning. Vi begynte å nærme oss nasjonalparken, og tro det eller ei, solen var tilbake. Helt blå himmel og herlig varme, selv om vi var sliten gikk vi med et smil om munnen og nøt tilværelsen. Ved grensen til Nasjonalparken møtte vi to karer fra DNT som var i full gang med å merke sti. De ga oss gode råd om hvor vi burde krysse elvene vi skulle passere på turen, dessuten kunne de informere om at det var isfritt på Nuorttat Bastinjavri som lå rett innenfor parken. Vi takket for hjelpen og gikk videre. En liten kulp som måtte fiskes i før vi skulle inn i Nasjonalparken. Da vi kom til Nuorttat Bastinjavri hadde det skyet over igjen, men fiskelysten var stor og det tok ikke lang tid før stengene var montert. Vi gikk rolig ned til vannet og stilte oss ved en elveos. Her er det full aktivitet og vi ser flere ørreter som ligger i vannskorpen og slurper i seg fluer og andre herligheter som kom drivende ned elven. Her var det ikke vanskelig å få fisk, vi hadde napp på hvert tredje kast. Etter en halvtime lå syv herlige ørreter i lyngen med vekt på mellom halvkiloen og kiloen. Vi ga oss med fiskingen og tilbrakte resten av kvelden fråtsende i deilig fisk. Kokt og stekt ørret, endelig kunne vi spise oss stappmett! Vi ble her et par dager før turen gikk videre. Nuorrttat Bastinjavri. Planen var nå og gå til Suohpasluoppal som er en stor kulp i Stabburselva. Før vi kom hit måtte vi krysse Stuora Navggastatjohka, noe som ble en våt opplevelse. Elven var stor grunnet all snøsmeltingen, men etter rådene vi fikk av de to karene fra DNT fant vi en plass der elven var grunnere og vi kom oss over. Når vi kommer frem til kulpen ble vi med en gang gira på å begynne å fiske, dette måtte være en god fiskeplass. Vi fant en del rester etter leirplasser noe som kunne tyde på at dette var en populær plass å stoppe. Etter x antall timer uten så mye som et napp ga vi opp. Resten av kvelden ble brukt til bål fyring og ei "nydelig" Toro gryte. Her krysset vi. Stuorra Navggastatjohka. Suhpasluoppal. Ruten gikk videre til Bohkosjavri -Ruhkkojavri -Holmvannet og Veivannet. Før vi kom til Bohkosjavri så vi en elgku og en kalv som sto å beitet ca 100 meter fra oss. Et herlig syn, noe som minnet oss på at vi var veldig glad for å være her, selv om turen ikke hadde blitt helt som planlagt. Når vi slo leir ved Veivannet var mye av utstyret vått grunnet tre elevkryssinger og en del regn, men vannet var isfritt. Etter et par timer med fisking lå to ørreter i gryta med nudler og fiskesaus som tilbehør. Nam nam. Et militært fly som kom susende over oss. Stor elg og liten elg. Stabburselva i det fjerne. Her ble det nok en vading, Bohkosjoka. Lite fisk å få i Bohkosjavri. Ruhkkojavri, fortsatt mye is her. Dagen etter var det regn og kraftig vind. Det var tungt å komme seg ut av soveposen, kle på seg våte klær og sko. Vi begynte å glede oss til å komme til Alta og få en varm dusj. Planen var å slå leir ved Tverrfjelltjønna, men det endte opp med at vi gikk hele vegen ned til Bjørnstad. Her ringte vi til en taxi og ble kjørt Alta River camping. Her endte vi opp med å bli fire dager for å Tørke alt utstyret, vaske klær og spise god mat. Vi gikk flere småturer langs Altaelva for å se på alle laksefiskerne. Vi fikk sett en heldig mann som fikk en laks på ca 10 kg, flott opplevelse. To glade vandrere som gleder seg til en varm dusj. Altaelva. Oppsummering av turen: I etterpåklokskapens navn burde vi utsatt turen et par uker for å unngå isbelagte vann, men samtidig var det fint å være her på et tidspunkt der vi fikk mye av parken for oss selv. Vi skulle gjerne hatt litt mer mat, men det skal koste litt å ikke få fisk. Alt i alt var Stabbursdalen en fin opplevelse. Men vi fant en del boss etter folk som hadde vært her tidligere, spesielt langs Stabburselva, ikke noe særlig. Må vel være mulig å forvente at folk rydder opp etter seg. Men utenom litt søppel er dette et område ei perle, spesielt for de som er glad i å fiske, men da bør du ta turen i juli eller august. Schallabais. Håper alle tar en tur innom blogge vår. Der kan du lese om alle våre turer, og det nye prosjektet i 2014. http://panneband.blogspot.no/

Fortsettelse fra del 1. http://www.fjellforum.no/topic/27707-enare-munkelva/ Sjekk ut bloggen vår https://turhistorie.blogspot.com/ Da vi passerte grensegjerdet var gleden stor over å være i Norge igjen. Padlingen ned Munkelva var en stor opplevelse. Lange partier med stille elv og korte bæringer forbi stryk og små fosser. Vannet var helt blankt og vi kunne se stimer av sjøørret og små laks som svømte under kanoen. Ved en av kulpene traff vi på den lokale oppsynsmannen. Han fortalte at det hadde blitt skutt en stor hannbjørn her litt tidligere på sommeren. Den hadde tatt knekken på en elg rett i nærheten, siden det var flere laksefiskere i området og bjørnen kan være farlig når han skal beskytte et kadaver hadde det blitt bestemt at den skulle bli skutt. Grensegjerdet. Endelig tilbake i Norge En av de siste leirene, her er teltet slått opp på en morenerygg langs Munkelva Munkelvfossen Det vart en del bæringer ned Munkelva. Her har vi en liten pause,viktig å ikke stresse Målet er nådd! Siste gang teltet ble slått opp Turen er over, og vi venter på bussen som skal kjøre oss til Kirkenes Da vi endelig kom til endes var begge glad for å endelig kunne nyte litt luksus og få oss en god dusj. Men samtidig var vi også triste, vi var ferdige med vår opphold her i nord. Nå skulle vi tilbake til Sunnmøre for å skaffe oss jobb og leilighet. Det var slutt på de rolige dagene med fiske og bål fyring Da vi stod å ventet på bussen som skulle kjøre oss til Kirkenes vart vi enig om at hit ville vi tilbake. Så får vi se når det blir. Håper alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ Sommeren 2009 var vi på vår første telttur sammen. Vi var da på en fire dagers tur i Djupedalen som ligger i Tafjordfjella. Dette er er et område vi hadde gått en del tidligere på hver vår kant med våre foreldre når vi var små, og vi hadde begge gode minner fra turene vi hadde her. Derfor så begge frem til å få noen netter i telt på "høyfjellet" på Sunnmøre. Siden det begynner å bli ei stund siden, blir det ikke mye tekst på denne turapporten, rett og slett fordi vi ikke husker alle detaljene. Men det vi er husker er at begge var fornøyde med turen, og siden det har blitt et ganske stort antall netter i telt og sovepose etter dette, kan vi trygt si at turen ga mersmak på dette herlige villmarkslivet som vi aldri får nok av. Klar for avgang. Det var ganske dårlig vær når vi gikk mot Djupedalen. En liten pause ved enden av Kolbeinsvatnet. Er det langt igjen? Teltet ble slått opp ved Heimste Dyrgravvatnet. Det ble matlaging i forteltet første kveld siden det kom et skikkelig regnskyll plaskende over oss da vi slo leir. Nattfiske resulterte i to stk små ørreter, eller "krede" som vi sier på Sunnmøre. Stor ørret kaller vi for "dusse" Godt å hvile, spesielt med en dorull som hodepute. Frodig og grønt med høge fjell rundt oss. Fullt fokus. Kathrine er glad for å være her, spesielt når solen skinner. Bjørnstigtjønna og Bjørnstigvatnet. Typisk fjell ørret på Sunnmøre. Ikke så store, men veldig gode. Bjørnstigtjønna. Det er en del mygg i fjellene her også. Stolt fisker. Kathrine er godt fornøyd med dagens fangst. Blir aldri lei. Alternativt krypinn? Fikk fyrt oss et lite kaffebål, ikke så lett å finne brensel på snau fjellet. Fremste Dyrgravvatnet. Tror dette heter Blåfjell. En ørret på 400 gram er den største vi får. Klar for hjemreise. Mange spennende tjørner i disse områdene. Det lønner seg ikke alltid å ta den korteste vegen. Begge er fornøyd med vår første telttur sammen. Dette ga mersmak. Nå som vi har flyttet tilbake til Sunnmøre etter å ha bodd noen år i Bergen vil vi garantert utforske flere områder i Sunnmørsalpene, Tafjordfjella og Reinheimen. Vi håper på å få til flere turer her i løpet av sommeren. Så får vi se om vi klarer å gjennomføre det "store" målet vårt, å få ei "dusse" (ørret) på over 1 kg i et vann på Sunnmøre som ligger minst 1000 meter over havet. En ting er hvert fall sikkert, vi gleder oss! Håper du tar en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ 15.05.2012 - 01.06.2012 Da var endelig turen i gang. Etter 2 års planlegging skulle vi tilbringe 4-5 mnd i Finmarks og Finlands villmark. Vi var mildt sagt spennte når vi satt på bussen mot Vaggetem og startpunktet for den første turen, en rolig start med 14 dager i Øvre Pasvik nasjonalpark. Kom vi til og klare det? Klarer vi og leve "oppå hverandre" i 4-5 mnd uten og bli dritt lei? Kom vi til å bli dritt lei hele villmarkslivet? Er det i det hele tatt mulig og gå til fots i Pasvik i mai, eller burde vi ventet til juni? "Bekymringene" var mange, men turen var i gang! Vi fulgte en skogsvei fra Vaggetem til Sortbrysttjern, og kunne gledelig konstatere at snøen så og si var borte, men isen lå fortsatt på vanna. Det ble en hard etappe med altfor tunge sekker! Etter nesten en mil vandring på grusvei, var det herlig og endelig gå på sti når vi passerte Sortbrysttjenkoia. Og jo lenger inn i nasjonalparken vi kom dess vakrere og mer storslått var naturen, med gamle furutrær som har fått stått urørt i hundrevis av år. Følelsen av å være i "bjørneland" begynte også å dukke opp, og vi var ikke sikre på om vi virkelig ville møte på bamsefar, eller om det kanskje bare var nok og vite at den var der. En av de første overnattingene ble på Ellenkoia. Ei flott hytte som står åpen for alle, og som har alle fasiliteter man trenger; utedass, masse ved og vedovn! Vi brukte mye tid på å lese oss igjennom alle hyttebøkene som går tilbake til 80-tallet. Vi fant til og med igjen det Lars Monsen og Trond Strømdal skrev når de gikk Norge på langs i 1989. Vi tilbrakte to netter på koia, og brukte tida på å fiske i de vikene det var isfritt, utforske urskogen og lete etter bjørnespor! Det tok ikke lang tid før den første fisken beit; ei gjedde på 2 kg som ble filetert og spist til lunsj. Ellenkoia Årets første fisk Solnedgang ved Ellenvann Etter disse to dagene fortsatte turen videre til Piilolaporten som er grenseporten til Finland. I nydelig vårvær måtte vi krysse Ivargammebekken, som burde hete Ivargammeelva på grunn av all snøsmeltinga. Vi kom oss nesten tørrskodd over begge to, selv om Anders måtte krysse elva med begge sekkene og ei livredd pyse hengende etter. Ivargammebekken Etter noen timers gange innlosjerte vi oss i Piilolahytta, ei lita koselig hytte som til og med hadde gasskomfyr. Det kom godt med siden vi valgte å koke drikkevannet fordi det bare var myrvann i nærheten. Vi tok en dagstur til den finske Piilolahytta, en nydelig tur gjennom skogen. Her så vi sangsvaner og fant noe som vi tror er kloremerker etter bjørn. Fint her i Finland gitt, det var godt å vite at vi skulle tilbake hit i august med kano. Piilolahytta ( Den norske ) Kloremerke etter bjørn? Vi valgte å tro det. Piilolahytta ( den Finske ) Neste etappe var langs grensegjerdet til Grenseparvannshytta.Vi gikk over myrer og gjennom tett skog. Plutselig så vi hytta rett foran oss, det var jo ikke her den skulle være i følge kartet. Hytta var tydeligvis avmerket feil. Her var det heller ikke folk, og ut i fra hytteboka virket det som at den ikke er mye besøkt, ihvertfall ikke så tidlig på våren. Grenseparvann var til vår store glede isfritt. Her dro vi opp mye abbor, harr og gjedde. Kveldene ble brukt til bålfyring utenfor hytta og utforsking av områdene rundt. Vi nøt livet her i denne praktfulle naturen! Grenseparvannshytta Grenseparvann, bilde tatt fra Finskebukta Her skal Monsen ha mistet ei kjempe gjedde når han gikk Norge på langs, vi mistet en sluk. Etter noen dager gikk vi videre til Dagvann. Vi fant en fin leirplass, slo opp teltet og gledet oss til å sove i telt igjen etter flere netter under tak. Isen var helt borte nå, og stanga ble brukt hyppig. Herfra tok vi en dagstur til treriksrøysa. Vi fant ingen sti å følge, men klarte å komme oss frem til slutt. Turen til og fra treriksrøysa var fin. Tett skog, små tjern og nydelig vær. Selve røysa var ikke akkurat vakker, her traff vi på to kommunearbeidere som drev med noe vedlikeholdsarbeid. Ikke akkurat urørt natur her. Vi tok noen kjappe bilder, spiste litt sjokolade og trakk oss tilbake til skogen. Leir ved Dagvann. På veg til Treriksrøysa. Lynnedslag? Treriksrøysa. Så gikk turen tilbake til Ellenkoia langs Ellenvann. En flott og slitsom tur i til dels steinete terreng. Men solen skinte og humøret var på topp! Vel fremme i Ellenkoia brukte vi siste kvelden på å nyte midnattssola og fuglekvitter, ord kan ikke beskrive..... Vakker dag, bilde tatt ved Ellenvann. En herlig dag. Siste kveld i Ellenkoia, hit skal vi tilbake. Siste etappe gikk tilbake til Vaggetem der vi tok skoleruta til Kirkenes. Anders slo av en prat med en nok så snakkesalig busssjåfør. Han kunne fortelle at færre og færre av lokalbefolkningen ferdes i skogene her i Pasvik nå for tiden, og flere av stiene er grodd igjen. Han anbefalte oss å ta en tur hit på vinteren, noe vi også har planer om etterhvert! Oppsummering: Pasvik ble en stor overraskelse for oss, finere natur har vi ikke sett maken til! Hit skal vi tilbake! Men vi kunne kanskje spart oss for en del vekt, vi hadde med altfor mye mat og unødvendig utstyr. Mange vil nok si at vi gikk veldig kort iløpet av to uker, noe som vi forsåvidt kan vær enig i. Men for oss var det viktigste å nyte naturen og ikke stresse med å jage kilometer. Takk for oss! Håper du tar en tur innom bloggen vår for å lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Håper alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. https://turhistorie.blogspot.com/2012/08/enare-munkelva.html Vi hadde noen rolige dager på campingen i Karasjok her drakk vi iskaldt øl og spiste indrefilet av reinsdyr. Fine dager. Vi fikk hentet kanoen på posten og handlet inn mat. Siden forflyttingen på neste tur stort sett skulle foregå i en kano unnet vi oss en del luksus på matfronten. Vi fikk sendt opp en 80 l dufflebag som ble fylt opp med mat.   Vi hadde planlagt å ta den klassiske "Monsen ruta" på denne turen, men planene ble endret rett før start etter gode råd fra en trivelig kar fra Sunnmøre. Vi skulle dermed padle følgende rute Ivalo - øst siden av Enare - Kyneljavri - Suolisjavri - Munkelva. Dette var kanskje den turen vi hadde gledet oss mest til på forhånd, forventnigene var skyhøye og motivasjonen på topp. Vi tok så buss fra Rica hotell Karsjok til Ivalo. Vi hadde så mye utstyr at vi tok en taxi fra campingplassen til hotellet, han måtte kjøre to ganger frem og tilbake for å få med alt. Vi tok bussen til rutebilstasjonen i Ivalo og herfra var det kun 50 meter til Ivalojohki som skulle føre oss til Enare.  Første dagen padlet vi ned til munningen til Enaresjøen, her slo vi opp den første leiren på denne turen. Når vi padlet dette stykket ga det ikke den største villmarks følelsen siden vi padlet forbi hytter, hus og båter. Etter en del nedbør de første dagene snudde været og vi hadde strålende sol. Dette været varte stort sett hele tiden mens vi padlet Enare, men vi fikk noen dager med sterk vind der vi valgte å være på land. La det være sagt med en gang, Enaresjøen kan være skummel, plutselig kan det komme kraftig vind og den ellers så rolige vannflaten blir om til et inferno av høye bølger og hvitt skum. Dette opplevde vi selv, heldigvis kom vi oss på land rett før de verste bølgene kom. På grunn av dette holdt vi oss nært land når vi padlet resten av turen. Klar for start ved Ivalojohki Spesielle båter de hadde i Finland Enaresjøen i det fjerne. Vi fikk ikke mye fisk i Enare, men noe fangst ble det. Solnedgangene var magisk Varmt i luften, kaldt i vannet Nattpadling Harr på 1,1 kg Når det først blåste opp var det greit å holde seg på land Enaresjøen er enorm, her ser vi ikke land på andre siden Ellers var Enare et eventyr fra dag en, rolig padling i strålende sol, bading, bålfyring og en utrolig vakker solnedgang nesten hver eneste kveld. Vi brukte ca to uker før vi forlot Enaresjøen og padlet inn i Kyneljavri. Med andre ord, vi tok det som vanlig rolig. Alle som har planer om å padle her bør ta seg god tid i de nordøstre delene av sjøen, dette er virkelig ei perle. De nordøstre delene av Enare er virkelig ei perle Speider ut i det store intet. Grei utsikt å våkne til Vi hadde mye sol på denne turen, noe som ikke vises på kroppsfargen Blåbær og multer spiste vi nesten hver dag Etter å ha padlet over Kyneljavri, Suolisjavri og Tuulisjavri vart det en del bæring og lining før vi kom til Utuanjoki vassdraget. Dette ble slitsomme dager, men det gikk fremover og så lenge vi ikke begynte å stresse gikk det bra. Ved et av vannene vi passerte traff vi et finsk par som var på vandretur i dette området. Fisketips og gode råd om rutevalg ble utvekslet. De hadde tatt turen hit flere somrer på rad og hadde god kjennskap til hva vi kunne forvente av tunge tak på den videre ferden. Dagen etter padlet vi videre, eller bærte videre blir vel mer riktig å si, og etter en dag og ei natt kom vi til Alimmainen Porijarvi. Det gjorde oss glade. Her var det lagt inne en tre dagers pause for å tørke kano og utstyr før vi skulle padle Munkelva. Her var slutten på Enaresjøen for vår del Trekking av kano opp til Kyyneljavri Tørking av klær og sko Største ørreten på turen. 1 kg, tatt i Suolisjavri Det begynte å bli mange bæringer nå, på veg til Tuulijavri Ikke mulig å padle her Fra Tuulijavri til Vuontisjarvet ble det mye tung bæring Leir ved Alimmainen Porijarvi Fisking i Utuanjoki Gaffa kan brukes til alt. Klar for nye tak ned Utuanjohki og over grensa til Munkelva. Pause ved Vuontisjarvet Sandstrand rundt hele vannet Rett før grensa til Norge Får ikke lov til å poste flere bilder på denne siden. Om noen vil lese og se resten av bildene må dere nesten gå inn på bloggen. http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html eller så kan du lese del to her http://www.fjellforum.no/topic/27743-enare-munkelva-del-2/

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ Etter en lang vinter er det godt at sommeren er i gang og at vi endelig kan begynne med årets fiske. Her på Sunnmøre er det fortsatt is på de fleste vatna som ligger i høyden, derfor har det blitt et par turer til Alnesvatnet på Godøyfjellet. Alnesvatnet har tidligere vært kjent for god kultivering og fin fisk, om det fortsatt er like bra er vel tvilsomt, men absolutt verdt å ta turen hit. Etter to dagsturer i strålende sol og nesten skyfri himmel ble resultatet fire ørreter, den største på ca 0,4 kg. Med andre ord en helt grei start på årets fiskesesong. Husk fiskekort! Alnes Måtte ta en liten pause for å nyte utsikten. Alnesvatnet Landing av ørret. Ikke av de feiteste. Litt dårlig kvalitet på bildene siden noen er tatt med mobiltelefonen. Brukte programmet Blogsy på Ipad'n til å lage dette innlegget, er ikke helt fornøyd så får se om dette blir brukt noe mer. Håper du tar en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen