Søk i nettsamfunnet

I sommeren 2016 var jeg på Balkan for at packrafte på de fire floder Una, Unac, Vrbas og Cetina. De tre af dem i Bosnien & Hercegovina og den sidste Ceinta i Kroatien. Ud over den tragiske borgerkrig, havde jeg ikke meget forhåndskendskab til Bosnien. Bosnien vise sig at være et af de absolut smukkeste lande jeg har besøgt, med idylliske kalkstensdale med krystalklart vand. Una ligger i en nationalpark hvor landminer sørger for at skovene omkring floden er uberørt vild natur. Unac er en biflod i en smuk dalgang med flagermusbeboede tunneler. Vrbas er en stor og flot flod i den Serbiske del af Bosnien. Cetina løber i den tørrer kroatiske kyststrækning med er en ren jungle af vegetation. Denne fantastiske rejse er der kommet en fin film ud af som bl.a. blev vist på Nordic Adventure Film Festival i 2017. Jeg har her i marts lagt filmen ud til fri streaming på så nu har alle med interesse for packrafting og friluftsliv mulighed for at se den. God fornøjelse: Er man nysgerrig kan man læse lidt mere om turen her og på Jeremies blog her.

Hei! Er det noen som har tips til fine kanoturer på Sørlandet som er fine å ha med små våbarn på? (uten bæring )

Tittet litt på å skaffe en slik som supplement til Ally. Den er kjekk når man er flere, skal padle langt etc. Men en Alpackaraft kunne være en fin ting å ha med f.eks i Nordmarka når det er bare meg og bikkja. Da gidder jeg ikke trille inn Ally alle steder der det blir for langt. Men ser og at den kan være et supplment på enkelte fjellturer. Mulig jeg og spør naboen på hytta om å få teste den i vannet hans. Bare grunneier for ha båt egentlig men det frister å teste siden det ofte vaker noen fete langt utpå Noen som har erfaring her med å ha med hund i Alpackaraft? Sett noen bilder hvor noen har hund på Spraydeck. Jeg har en Siberian tispe på 27 kilo. Modell jeg tenkte på er Denali Llama. Eller burde jeg se på slikt som unrigged explorer. Er flattt vann og evt litt sakteflytende elv som er aktuell. Spes hvis bikkja er med. Så spraycover der ikke så viktig for sprut(tror jeg), men det hjelper så klart for åredrypp.

Hei Selv om det etter hvert har blitt publisert ganske så mange turrapporter fra Femundsmarka på Fjellforum, drister jeg meg til å komme med et lite bidrag selv. Sommeren 2011 var jeg og min kjære en to ukers lange padle "ekspedisjon" i Femundsmarka og Rogen naturreservat. En tur som satt spor i oss begge, og bidro til at interessen for villmarkslivet ble om mulig enda sterkere. https://turhistorie.blogspot.com/2011/08/rogen-natureservat-og-femundsmarka.html Anders og Kathrine

Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.12992626

Hei igjen dere. Dere skriver at man må ha padleklær? Er det virkelig nødvendig? Tenkte oss på kanotur til femunden, men må jeg virkelig gå til innkjøp av våtdrakter til hele familien? Hvis ikke, hva bør man kle seg i? Har nå sett på redningsvester, og tenker jeg går for den gode gamle. Blir litt engestelig, kjenner jeg, når jeg leser om alt av ustyr som må være med.

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

Heisann, Tenkte å høre om det var noen tips her til planleggingen min av sommerens langtur! Litt krav til turen min: 10-14 dagers lengde Helst muligheter til å padle store deler av turen, har ingen problemer med å bære lange strekk. Gode fiskemuligheter er et must, helst med flue. Turen blir enten alene, eller med andre kompiser i 20-åra, så kan gjerne være fysisk utfordrende. Har vært mye på østlandet, femund osv, men har ikke vært overbegeistret over fisket her, så tenker at det hadde vært spennende å dra til nye steder, kanskje midtnorge eller nordover. Helst med blandet miljø med både fjell og skog. Trives best i skikkelig villmark med lite folk. Nå ble det mange krav her, skjønner at man ikke alltid får i pose og sekk, men er jo lov å prøve Er det noen stedsnavn/ruter folk kommer på som kan passe godt? Vennlig hilsen Padlemannen

I 2014 skal jeg padle fra Tønsberg til Nidaros som padlepilegrim. Derfor er jeg svært interessert i steder jeg bør innom på veien. Spesielt historiske/religiøse steder, men også fine turmål og overnattingsplasser. Har allerede linket inn en turbeskrivelse til Hornelen som jeg fant her. Jeg oppdaterer en post på nettstedet www.padlepilegrim.no med denne informasjonen - "Padlepilegrimsteder": http://padlepilegrim.no/2014/02/04/padlepilegrimsteder/ Jeg tar mer enn gjerne i mot tips - enten i kommentarfeltet eller her!

Hei, er det noen som har greie på om elva Djupa som går fra Hansbu - Geitsjøen er padlebar? Jeg padler en oppblåsbar kajakk. Jeg vurderer følgende rute over 2 uker i midten av juli: Tinnhylen - Vestre Bakkatjønn - Langesjøen - Djupa til Geitsjøen - Langevatnet - Skrykken - Krossvatn - Reinavatn - Geitvatnet - tilbake til Reinvassdalen og ei god bæring over til Langesjøen og derfra til Tinnhylen. Tar gjerne imot fisketips i området da dette er nytt terreng for meg. Fiske er hovedfokus på turen forutenom selve padlinga da. Jeg fisker ikke med fluestang. Lilleauren

Med kano gjennom Østmarka Et semester med bacheloroppgave. Det har ikke blitt tid til lengre turer, følelsen av at jeg burde skrive å jobbe med bacheloroppgaven har hengt over meg. Fire eksemplarer printes ut på Pilestredet 32 og leveres fornøyelig på eksamenskontoret på høgskolen. “Hvordan bruke friluftsliv som aktivitet i sosialt gruppearbeid”, som det meste av det jeg gjør, tenker, og holder på med, skulle selvfølgelig den også handle om friluftsliv. Nå skal jeg ut på tur. Jeg har fem dager til rådighet og for å skvise det beste ut av disse dagene har valget for tur falt på Østmarka, et ypperlig valg! Min kjære og snille far kjører meg, sekken og kanoen til Losby i Lørenskog. Kanoen settes sammen og far sier farvel. Da står skogene, vannene og noen vakre maidager til min rådighet, jeg føler meg som en millionær (en Ingstad referanse i småskala). Planen er å forsøke å padle gjennom Østmarka helt til Enebakk, jeg har god tid og fiskeutstyret er med for å brukes. Jeg har to eksamener foran meg før jeg er ferdig med skole (for resten av livet, vel, man skal aldri si aldri, men jeg føler meg ganske så sikker), så pensumbøker er pakket med, i optimistisk tro om at jeg skal lese de. Sist gang jeg brukte kanoen var da jeg ankom Gøteborg etter en 40 dagers padling fra Femund. Det er omtrentlig to år siden. Jeg cruiser over Mønevann og får øye på en orm som sidelengs sikksakk svømmer mot land. Fra Mønevann opp til Geitsjøen er en kort og enkel bæring. Utstyret lasses av og kanoen og utstyr dras/bæres opp. Det er ettermiddag og jeg skal ikke holde på lenge. Jeg passerer Elgås, som er Østmarkas største øy (i følge wikipedia var det fastland før Fløyta ble oppdemt). Planen var å slå opp leir på den, men skogen var full av tett småskog og det virket som om det har vært snauhogst på øya for noen år siden. Jeg finner en fin odde hvor det virket som det var godt med tørrved og fine plasser for fisking. Leir etableres og kaffe inntas, mark og dupp tres på og hives uti Geitsjøen. “Nei, jeg har ikke helt funnet roen til bare å daffe ved bålet ut kvelden”. Jeg hopper i kanoen og skyver meg fra land, nå skal det jaktes med sluk. Sakte i skumringa sklir jeg inn i en tarm i Geitsjøen med navnet Trondsløra, stemninga er tidløs og vakker og jeg blir overveldet. Jeg hiver et kast mot myra og det hugger til momentant. Denne hadde krefter gitt! Etter en intens og kort kamp ser jeg gjeddebeistet. Hmmmmmm, jeg tenker… Skal det bli gjedde i et par dager? Etterhvert har jeg den helt inntil kanoen. På denne turen har jeg bare med ris og makaroni til middagsmat. Selv om jeg er mer fysen på abbor eller ørret til middag velger jeg å ta Gjedda ombord. Ei passe fin gjedde jeg anslår på mitt (antageligvis unøyaktige) øyemål til å ligge på halvannen kilo. I hjertet av Østmarka Ny dag, deilig!! Jeg følger Fløyta videre og kommer i enden av Røyrivann, her ligger naturreservatgrensa. Her er det en liten bæring opp til Nordre Krokvann. Jeg får gjort det i to bæringer. Dermed følger det en kort bæring opp til Tappenbergvann, dermed Midtre- og til slutt opp til Søndre Krokvann. Her i hjertet av marka har jeg tenkt å bli et par dager. Leir etableres strategisk mellom S. Krokvann og Høgkolltjerna slik at jeg har spennende fiskemuligheter i alle retninger. Å reise gjennom Østmarka er ikke for meg bare en opplevelse av naturskog med urskoginnslag, det er også en reise i memorylane. Alle har vi nærmarka der vi hadde våre første oppdagelsesreiser. Min er Østmarka. Her gjorde jeg mine første "ekspedisjoner". Østmarka på tvers, Østmarka på langs, første natt alene på vintern osv. Dette gjør at jeg har et nært forhold til denne marka. S. Høgkolltjern Fisken biter dog ikke uansett hvor mye jeg mimrer om tidligere opplevelser. Det var da som søren da, jeg ser så vidt noen vak. Den andre halvpart av gjedda inntas med en god porsjon ris og noe snacksgulerot. I løpet av natta skulle det regne, teltet mitt som begynner å bli klar for å pensjonere seg slipper inn vann som samler seg i et par små dammer. Bålet fyres opp og deilig røyklukt trekkes ned i lungene og svir i øya. I dag skal jeg få lest litt pensum bestemmer jeg meg for. Etter en god frokost gir jeg bøkene et forsøk. Gentrifisering og segregasjon i bydel gamle Oslo… ZZZzzzZZZZz… Jeg klarer så vidt å holde øya oppe. Nei, jeg får lese mer senere. Kartet er mer gøy å studere. Jeg gjør en liten utfart med kanoen på S. Krokvann. Prøver å fiske fra land, fra en øy og dorging fra kanoen. Ingenting, ikke et napp en gang. Ved land att med leiren skal jeg gå ut av kanoen. Jeg finner ut at jeg skal hente noe i foran i kanoen og reiser meg opp. På tragikomisk vis skjer følgende tankerekke og hendelse: “man skal ikke stå i kanoen… Pøh, det er sånn man sier til barn”, rett etter jeg har fullført tankerekken snubler jeg og faller uti vannet. På klumsete vis ligger jeg med føttene i kanoen og rompa og hendene uti vannet. Kanoen trekker inn vann og jakke og ullgenser blir vått. S. Krokvann Så kom regnet for alvor, det pøser ned. Jeg legger meg i posen og leser Mikkjel Fønhus. Nei, dette blir for kjedelig, jeg føler jeg ikke har fått slitet nok i dag. En liten sekk hives på ryggen proppa med fiskeutstyr, jeg skal på en utflukt til Auretjern, et lite tjern noen åser nord-øst. Over Høgkollen blir jeg lamslått av naturopplevelsen, de bratte kupperte åsene, den store kronglete sammenhengende urskogen. Nå er jeg kanskje en smule innhabil (pga. min forkjærlighet for denne marka), men jeg har faktisk ikke vandret i skogområder på Østlandet hvor det er så mye sammenhengende ubrutt upåvirket skog. Som regel er det alltid en grusvei, noen hytter, hogstfelt og strømlinjer. I indre deler av naturreservatet er det oppsiktsvekkende fraværende av slike inngrep. Jeg skal ikke påstå at det ikke finns andre slike områder på Østlandet, men det er en sjeldenhet nå til dags og synd er det for villmarkinger. Er du i tvil om potensialet for naturopplevelser i Østmarka, spør Sverre M. Fjellstad. Urskogstemning, fra S. Krokvann Jeg kommer til en myr som ligger klemt imellom to åser. Regnet bøtter ned mens jeg rusler over myra. Der får jeg øye på en svær ulvemøkk. Jeg har ikke med kameraet på denne utflukten pga. regnet så jeg får ikke tatt bilde, men den er stor og hvit og har elg eller rådyrhår i seg. Jeg har sett lignende møkk ved svenskegrensa og jeg er i liten tvil om at det er ulvemøkk. Dette er sykt moro! Jeg er ikke i stand til å avgjøre om den er gammel eller ny men okke som, akkurat her har vargen lusket og det gjør naturopplevelsen sterkere. Ved Auretjern er jeg gjennomblaut. Jeg hiver og hiver men får ingen napp. Jeg står lenge, helt til jeg blir så kald at det gjør vondt og litt til. Tilbake ved leiren igjen fyres opp bål og en middag bestående av makaroni, smør, salt og ost som spises i teltet i soveposen. Når regnet etterhvert skal gi seg starter operasjon tørk. Et stort bål fyres og tau henges rundt bålet. "Operasjon tørk" Turens lengste bæring Neste dag står forflytning på menyen, samt et par bæringer. Første bæring gjøres fra S. Krokvann til Grinderen. Utstyret bæres først, deretter kanoen. Kanoen dras nesten hele veien (lille putten mellom vanna padles). Grinderen, herlig, et av mine favorittvann, her skal fisket prøves. I sørenden av vannet rigges stanga til og jeg steller meg i vannkanten og hiver. Omsider hugger det på, OIOIOI! En sværing! En rugg av en ørret viser seg med noen plask i overflaten. Så slippern. Helvete svarte faen!! En bølge av ubehagelige følelser skyller seg over meg, #denfølelsen… Jeg ser på stanga mi og oppdager at jeg har på full brems. Dette er fordi jeg hadde glemt å skru av bremsen etter jeg satt fast i bånn noe tidligere, “for en tabbe!”, klandrer jeg meg selv. Noen ivrige kast etterpå biter det på ny, og i land senkes en 123 grams abbor. Snakk om plaster på såret… Jau jau, fisk eller ei, nå venter en bæring jeg har gledet meg til. Fra Grinderen og til Børtevanna. Det er ikke lenger enn et par kilometer bæring, men det er gjennom kronglete Østmarkanatur. Utstyret pakkes sammen, med sekken på ryggen og Allysekken på magen. Tegningen fra dagboka gir et nogenlunde bilde av hvordan det så ut. Bæring mellom Grinderen og Støttumfjorden Det blir et par nokså strevsomme kilometer, jeg følger en sti, men nedi den trange dalen er bekken oversvømt (og antagelig oppdemt av bever). Årer som stikker opp fra sekken setter seg fast i grener. Omsider når jeg Støttumfjorden i Børtervanna og får tatt en pust i bakken og litt sjokolade. Jeg skifter om og tar på meg bare goretexeklær og går tilbake for å hente kanoen. Nå starter morroa. Fra Grinderen renner først bekken bratt og er umulig (hvertfall unødvendig) å følge med kanoen. Den bæres derfor over hodet. Noen hundre meter lenger ned flater bekken seg ut og blir til en liten minielv. Herfra kan man følge bekken hele veien til Støttumfjorden (når vannstanden er laver f.eks. i august er det sikkert mer vrient), for det meste padling ifra kanoen, og noe dratak ned “stryk” og over trær som ligger felt over bekken. Sørenden av Grinderen Bekken som renner fra Grinderen Part fra minielven mellom Grinderen og Støttumfjorden Nede ved Støttumfjorden Jeg glir lydløst ut i Støttumfjorden i Børtervanna, det er ettermiddag, sol og vindstille. Jeg oser av takknemlighetsfølelser av å få oppleve denne vakre naturen på denne måten. Jeg slår leir ved en odde. Siden jeg ankom Geitsjøen har jeg ikke sett folk. Noen lange steinkast unna ser jeg noen andre kanopadlere cruise over sjøen. Jaja, Børtervanna har plass til flere enn meg. Det både plumper og plasker rundt meg og beveren viser seg. Til middag kokes ris og abbor. Abboren utgjør tre romslige spiseskjeer. Ved skumringstida seg jeg at duppen lever, FISK! Jeg spretter opp og i land senkes en nydelig Børterørret, jeg blir overdrevent glad for denne 300 grams ørretten og jubler av glede. Den kokes og nytes med brødskive og smør. Bang, sier det så fanger jeg en til, bare 3 gram større. Den spares til i morgen. Takknemlig legger jeg meg under den oppslåtte presenninga og kryper inn i posen, i morgen blir det hjemover, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fem dager til her i Østmarka. Leirkos på Børtervanna Beverarbeid Uklart, men bever er bever Endelig satt´n Ørret nr. 2 Pakkesel gjennom Oslo Sentrum Neste dag når jeg enden av Børtervanna. Kanotralla tas fram og jeg begynner vandringen mot Enebakk. Ved holdeplassen ved Enebakk Kirke demonteres kanoen. Jeg pakket alt utstyret sammen i to sekker, kanosekken og berganssekken. Bussturen til Oslo er en grei affære. På Oslo bussterminal hiver jeg kanosekken på ryggen og tar berganssekken på magen, jeg ser latterlig ut der jeg går som et pakkesel fra bussterminalen til Jernbanetorget. Folk stirrer, peker og kommenterer, jeg smiler og ler. Turen ekke ferdig før man er hjemme og har pakka ut… Ta gjerne en titt innom min youtubekanal hvor jeg legger ut filmer fra forskjellige turer! https://www.youtube.com/user/AlexHaguenStrand/videos

Noen som kan si meg om det er helt dust å padle noe oppblåsbart Synnervika til Røros? Jeg har en AquaMarine fra xxl. 2pers kajakk. Tror den skal funke helt greit men er noe skeptisk til skarpe kanter i tømmerrenner og spisse steiner ved lav vannstand ect..

Hallais:) Noen som har noen gode spådommer om hvordan kvenna vil være å padle om ca 1- 2 ukers tid, er det vann igjen i fjellet etter all solen og varmen vi har hatt:)?

Hei, jeg er en ung mann på tjueto år som har lyst til å padle Norge på langs, så jeg er derfor i ferd med å kjøpe Kajakk og trenger derfor tips til hvilken kajakk som egner seg best for dette målet. Setter også pris på relevante tips fra folk som har gjort dette før.

Jeg kom over My Canoe på youtube. https://www.oricanoe.com/ En sammenleggbar kano, i ett litt stivere materiale enn ally, siden man bretter den sammen som i origami. Tåler minst 20 000 brettinger, og settes sammen på 10 minutter. Ser ut til å ta liten plass sammenpakket også, man får den veldig kompakt. Hva tenker dere om denne? Ett alternativ til Ally Kano?

Hei, er det noen som har greie på om elva Djupa som går fra Hansbu - Geitsjøen er padlebar? Jeg padler en oppblåsbar kajakk. Jeg vurderer følgende rute over 2 uker i midten av juli: Tinnhylen - Vestre Bakkatjønn - Langesjøen - Djupa til Geitsjøen - Langevatnet - Skrykken - Krossvatn - Reinavatn - Geitvatnet - tilbake til Reinvassdalen og ei god bæring over til Langesjøen og derfra til Tinnhylen. Tar gjerne imot fisketips i området da dette er nytt terreng for meg. Fiske er hovedfokus på turen forutenom selve padlinga da. Jeg fisker ikke med fluestang. Lilleauren