Søk i nettsamfunnet

Hei hyggelige skoggangsmenn- og kvinner. Her har dere en film å kose dere med og som forhåpentligvis kan inspirere litt og dekke litt suget etter naturopplevelser. La ut på en to ukers vandring fra Tomter i Østfold til Tofte i Hurum. Dette skulle være en rein kosetur gjennom Oslomarkas godbiter, og for noen godbiter av naturstykker som omringer Oslofjorden! Håper dere vil like filmen Mvh Alexander H. Strand Se opplastede bilde for ruta

Kortreist lykke på Bleiksjøflaka på Krokskogen. Sol. Solnedgang. Ugle. Nordlys. Orrfugl. Turnusfri. Synkende sol over Bleiksjøflaka. Solen kryper ned bak Storflåtaflaka, en nabo som også er fin å gå på, men det er åpnere på Bleiksjøflaka. Lysene dere ser i bakgrunnen her er skisenteret ved Tryvann: Får dere åpnet videoen under her kan dere høre ugla som hukret rundt meg om kvelden. Den flyttet seg fra tre til tre, og på ett tidspunkt kom den flygende rett mot meg før den brakk av 90 grader da den fikk øye på meg. Moro! Bleiksjøflaka uglelyd.MOV

Da jeg fikk meg en sjelden frihelg måtte denne benyttes i så stor grad som mulig. Tok tidlig fri fra jobb fredag, tog fra Oslo til Grua og drosje til Mylla. Klart til start ca kl. 1515. For å skape et moment av utfordring for meg selv hadde jeg tenkt at jeg kunne se etter geocaching-poster, men jeg har ingen annen GPS enn mobilen, og dette ble derfor fatalt. For mobilen skulle være både telefon, kamera og GPS-mottager på samme helgetur. Med dagens batterikapasitet, så ble geocachingsbiten kjapt lagt på hylla. En liten digresjon til tross: er det noen som vet om nøyaktigheten på GPS-mottageren blir dårligere når det går over telefonnettet kontra en dedikert GPS-mottager som tar fixen direkte fra antall satelitter? Nok om det. Begynt å traske vestover klokken halv fire. Tok en rast på Sinnersetra, før jeg dro sydover til Ølja. Ved Hotell Bristol møtte jeg en lokal helt som hadde kjørt opp fra Jevnaker til hotellet/koia for å sikre denne for sin datter og hennes venninner for kvelden. Makan til frekkhet. Hva om jeg hadde planlagt å sove der? Nå hadde jeg ikke det. Jeg gikk derfra rett på Svarttjernshøgda. Oppe ca klokken seks. Rask tur opp i tårnet, men tåken lå lavt så jeg så ikke så mye. Dro videre ned til Tverrsjøstallen. Derfra opp og over Pershusfjell. Dæggern for et område og en utsikt ned mot Skarvvannet og Perhusvannet! Skjønner godt at Manepe http://www.fjellforu...ed-i-oslomarka/ tok seg en natt her. Jeg derimot, hadde allerede betalt for en natt på Sinnerdammen. Og det er litt av en plass det også! Dag to, med sen start klokken halv ett, tok meg vestover til Ringkollen og derfra sørøver til over Gyrihaugen via Damtjern. Været var så som så, tåka la så lavt at jeg ikke så enden av hogstflatene, og blåmerkinga på stiene sør for Damtjern var nesten borte. Skoa var gjennombløte, og humøret derretter mens jeg traska mot Presthytta. Fremme ca kvart over ni på kvelden, og takk og pris, helt alene. Det er litt av en plass dette også! Søndag var det straka vegen ned mot Skansebakken i Sørkedalen. Det er vått i skogen nå. Eneste som kunne holdt meg tørr på beina hadde vært skikkelige slagstøvler. Eller vadebukser. For blåstiene i dette området gikk langsetter myrdragene. Jeg slutte ikke å la meg fasinere av byggverkene etter fordums fløting som fortsatt finne inne i marke. Her fra Sinnerdammen, Kampevadddammen og Sørkedalselva: Bildekvaliteten er ikke all verden, en Nokia Lumia 710 måtte ta støyten på denne turen. Selv om jeg ble kliss våt, som her fra Gyrihaugen: Så var det en fabelaktig tur! Takk for oppmerksonheten og god tur til alle andre, hvor enn dett måtte være!

Fredag etter jobb bar det rett hjem for å hente ferdigpakket sekk. Transporten foregikk som vanlig i buss oppover i Maridalen. Tidenes vondeste teltplas To timers fiske første kvelden ga disse fiskene. Største 4 hg. Bra kvalitet. Frokost blanding med verdens beste tilbehør. Enkel middag Lørdag klarte jeg å lure en liten ørret på maur, den fikk friheten tilbake. Hjemveien tok sin tid. Oslomarka er fin!

Etter å ha lest om Tjuvenborg (688) i «Kremen av topper» boka til Erik W. Thommessen samt lest navnet på flere siktskiver i Osloområdet måtte jeg bare dra dit. Lange veien fra Asker var det ikke, en drøy time tok det til Saksentjernsætra. Jeg kjente det i kroppen etter gårsdagens nattur til Styggedalstindane og Gjertvasstinden, men når været var så bra og utsiktene for uka er dårlig måtte det bli tur i dag og. Fra Saksentjernsætra jogget jeg lystig i vei opp veien og stien innover mot Flåbekksætra. Bikkja koste seg også i dette nydelige terrenget. Jeg merket at det var en stund siden jeg hadde jogget på ulendte stier siden jeg var nær å få noen stygge overtråkk. Så kom brattbakken opp sørsida til Tjuvenborg. Et lite «klyvepunkt» måtte forseres og bikkja fikk en håndsrekning her. Utsikten var helt fantastisk til alle kanter her oppe! I vest ruvet Gaustatoppen og Norefjell, sørover hadde du Drammensmarka og østover Hadelandsåsene. Nøt en skive med reker+majones (nam!) før jeg fortsatte opp til Hestebrenna (772). Bommet på stien fra Tjuvenborgkoia til Høgfjellet (1009), og var på vei nordover stien parallelt på vestsida. Bushet meg greit tilbake på rett spor. Mot Høgfjellet passerte jeg noen klukkende bekker og idylliske tjern man lett finner sjeleroen ved. Jeg merket at området ikke er hyppig besøkt siden stien delvis nesten var gjengrodd. Tok av stien litt for tidlig og nådde Høgfjellet via Gullknappen. Etter 2t 25min stod jeg på toppen av Oslos nærmeste snaufjell. Utsikten var upåklagelig i alle retninger, dette var et flott lite fjellmassiv jeg visste lite om fra før. Merket at energien begynte å forsvinne så jeg fikk dyttet i meg en skive og aprikosekake som ga meg krefter til returen. Svett og fornøyd nådde vi bilen etter 4 timer, 20 km og 950 høydemeter. Moro å utforske nye områder med topper som ikke har tilknytning til verken kommune- eller 2k-lister.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Mener-hugst-i-skogen-odelegger-utsikten-7858473.html Interessant artikkel. Er det fornuftig å drive en så intensiv skogsdrift i nærmeste naturområde for over én million mennesker? Tviler på at verdien av trevirke som tas ut kan måle seg med den verdien området har som tur- og friluftslivområde.

Er det noen som har oversikt over forholdene i Oslomarka nå? Ser at det er lite snø igjen, men regner med at det fortsatt er ganske fuktig... Jeg skal ha med sambo på overnattingstur til uken og det er greit om det ikke blir en søkkvåt opplevelse.

Med kano gjennom Østmarka Et semester med bacheloroppgave. Det har ikke blitt tid til lengre turer, følelsen av at jeg burde skrive å jobbe med bacheloroppgaven har hengt over meg. Fire eksemplarer printes ut på Pilestredet 32 og leveres fornøyelig på eksamenskontoret på høgskolen. “Hvordan bruke friluftsliv som aktivitet i sosialt gruppearbeid”, som det meste av det jeg gjør, tenker, og holder på med, skulle selvfølgelig den også handle om friluftsliv. Nå skal jeg ut på tur. Jeg har fem dager til rådighet og for å skvise det beste ut av disse dagene har valget for tur falt på Østmarka, et ypperlig valg! Min kjære og snille far kjører meg, sekken og kanoen til Losby i Lørenskog. Kanoen settes sammen og far sier farvel. Da står skogene, vannene og noen vakre maidager til min rådighet, jeg føler meg som en millionær (en Ingstad referanse i småskala). Planen er å forsøke å padle gjennom Østmarka helt til Enebakk, jeg har god tid og fiskeutstyret er med for å brukes. Jeg har to eksamener foran meg før jeg er ferdig med skole (for resten av livet, vel, man skal aldri si aldri, men jeg føler meg ganske så sikker), så pensumbøker er pakket med, i optimistisk tro om at jeg skal lese de. Sist gang jeg brukte kanoen var da jeg ankom Gøteborg etter en 40 dagers padling fra Femund. Det er omtrentlig to år siden. Jeg cruiser over Mønevann og får øye på en orm som sidelengs sikksakk svømmer mot land. Fra Mønevann opp til Geitsjøen er en kort og enkel bæring. Utstyret lasses av og kanoen og utstyr dras/bæres opp. Det er ettermiddag og jeg skal ikke holde på lenge. Jeg passerer Elgås, som er Østmarkas største øy (i følge wikipedia var det fastland før Fløyta ble oppdemt). Planen var å slå opp leir på den, men skogen var full av tett småskog og det virket som om det har vært snauhogst på øya for noen år siden. Jeg finner en fin odde hvor det virket som det var godt med tørrved og fine plasser for fisking. Leir etableres og kaffe inntas, mark og dupp tres på og hives uti Geitsjøen. “Nei, jeg har ikke helt funnet roen til bare å daffe ved bålet ut kvelden”. Jeg hopper i kanoen og skyver meg fra land, nå skal det jaktes med sluk. Sakte i skumringa sklir jeg inn i en tarm i Geitsjøen med navnet Trondsløra, stemninga er tidløs og vakker og jeg blir overveldet. Jeg hiver et kast mot myra og det hugger til momentant. Denne hadde krefter gitt! Etter en intens og kort kamp ser jeg gjeddebeistet. Hmmmmmm, jeg tenker… Skal det bli gjedde i et par dager? Etterhvert har jeg den helt inntil kanoen. På denne turen har jeg bare med ris og makaroni til middagsmat. Selv om jeg er mer fysen på abbor eller ørret til middag velger jeg å ta Gjedda ombord. Ei passe fin gjedde jeg anslår på mitt (antageligvis unøyaktige) øyemål til å ligge på halvannen kilo. I hjertet av Østmarka Ny dag, deilig!! Jeg følger Fløyta videre og kommer i enden av Røyrivann, her ligger naturreservatgrensa. Her er det en liten bæring opp til Nordre Krokvann. Jeg får gjort det i to bæringer. Dermed følger det en kort bæring opp til Tappenbergvann, dermed Midtre- og til slutt opp til Søndre Krokvann. Her i hjertet av marka har jeg tenkt å bli et par dager. Leir etableres strategisk mellom S. Krokvann og Høgkolltjerna slik at jeg har spennende fiskemuligheter i alle retninger. Å reise gjennom Østmarka er ikke for meg bare en opplevelse av naturskog med urskoginnslag, det er også en reise i memorylane. Alle har vi nærmarka der vi hadde våre første oppdagelsesreiser. Min er Østmarka. Her gjorde jeg mine første "ekspedisjoner". Østmarka på tvers, Østmarka på langs, første natt alene på vintern osv. Dette gjør at jeg har et nært forhold til denne marka. S. Høgkolltjern Fisken biter dog ikke uansett hvor mye jeg mimrer om tidligere opplevelser. Det var da som søren da, jeg ser så vidt noen vak. Den andre halvpart av gjedda inntas med en god porsjon ris og noe snacksgulerot. I løpet av natta skulle det regne, teltet mitt som begynner å bli klar for å pensjonere seg slipper inn vann som samler seg i et par små dammer. Bålet fyres opp og deilig røyklukt trekkes ned i lungene og svir i øya. I dag skal jeg få lest litt pensum bestemmer jeg meg for. Etter en god frokost gir jeg bøkene et forsøk. Gentrifisering og segregasjon i bydel gamle Oslo… ZZZzzzZZZZz… Jeg klarer så vidt å holde øya oppe. Nei, jeg får lese mer senere. Kartet er mer gøy å studere. Jeg gjør en liten utfart med kanoen på S. Krokvann. Prøver å fiske fra land, fra en øy og dorging fra kanoen. Ingenting, ikke et napp en gang. Ved land att med leiren skal jeg gå ut av kanoen. Jeg finner ut at jeg skal hente noe i foran i kanoen og reiser meg opp. På tragikomisk vis skjer følgende tankerekke og hendelse: “man skal ikke stå i kanoen… Pøh, det er sånn man sier til barn”, rett etter jeg har fullført tankerekken snubler jeg og faller uti vannet. På klumsete vis ligger jeg med føttene i kanoen og rompa og hendene uti vannet. Kanoen trekker inn vann og jakke og ullgenser blir vått. S. Krokvann Så kom regnet for alvor, det pøser ned. Jeg legger meg i posen og leser Mikkjel Fønhus. Nei, dette blir for kjedelig, jeg føler jeg ikke har fått slitet nok i dag. En liten sekk hives på ryggen proppa med fiskeutstyr, jeg skal på en utflukt til Auretjern, et lite tjern noen åser nord-øst. Over Høgkollen blir jeg lamslått av naturopplevelsen, de bratte kupperte åsene, den store kronglete sammenhengende urskogen. Nå er jeg kanskje en smule innhabil (pga. min forkjærlighet for denne marka), men jeg har faktisk ikke vandret i skogområder på Østlandet hvor det er så mye sammenhengende ubrutt upåvirket skog. Som regel er det alltid en grusvei, noen hytter, hogstfelt og strømlinjer. I indre deler av naturreservatet er det oppsiktsvekkende fraværende av slike inngrep. Jeg skal ikke påstå at det ikke finns andre slike områder på Østlandet, men det er en sjeldenhet nå til dags og synd er det for villmarkinger. Er du i tvil om potensialet for naturopplevelser i Østmarka, spør Sverre M. Fjellstad. Urskogstemning, fra S. Krokvann Jeg kommer til en myr som ligger klemt imellom to åser. Regnet bøtter ned mens jeg rusler over myra. Der får jeg øye på en svær ulvemøkk. Jeg har ikke med kameraet på denne utflukten pga. regnet så jeg får ikke tatt bilde, men den er stor og hvit og har elg eller rådyrhår i seg. Jeg har sett lignende møkk ved svenskegrensa og jeg er i liten tvil om at det er ulvemøkk. Dette er sykt moro! Jeg er ikke i stand til å avgjøre om den er gammel eller ny men okke som, akkurat her har vargen lusket og det gjør naturopplevelsen sterkere. Ved Auretjern er jeg gjennomblaut. Jeg hiver og hiver men får ingen napp. Jeg står lenge, helt til jeg blir så kald at det gjør vondt og litt til. Tilbake ved leiren igjen fyres opp bål og en middag bestående av makaroni, smør, salt og ost som spises i teltet i soveposen. Når regnet etterhvert skal gi seg starter operasjon tørk. Et stort bål fyres og tau henges rundt bålet. "Operasjon tørk" Turens lengste bæring Neste dag står forflytning på menyen, samt et par bæringer. Første bæring gjøres fra S. Krokvann til Grinderen. Utstyret bæres først, deretter kanoen. Kanoen dras nesten hele veien (lille putten mellom vanna padles). Grinderen, herlig, et av mine favorittvann, her skal fisket prøves. I sørenden av vannet rigges stanga til og jeg steller meg i vannkanten og hiver. Omsider hugger det på, OIOIOI! En sværing! En rugg av en ørret viser seg med noen plask i overflaten. Så slippern. Helvete svarte faen!! En bølge av ubehagelige følelser skyller seg over meg, #denfølelsen… Jeg ser på stanga mi og oppdager at jeg har på full brems. Dette er fordi jeg hadde glemt å skru av bremsen etter jeg satt fast i bånn noe tidligere, “for en tabbe!”, klandrer jeg meg selv. Noen ivrige kast etterpå biter det på ny, og i land senkes en 123 grams abbor. Snakk om plaster på såret… Jau jau, fisk eller ei, nå venter en bæring jeg har gledet meg til. Fra Grinderen og til Børtevanna. Det er ikke lenger enn et par kilometer bæring, men det er gjennom kronglete Østmarkanatur. Utstyret pakkes sammen, med sekken på ryggen og Allysekken på magen. Tegningen fra dagboka gir et nogenlunde bilde av hvordan det så ut. Bæring mellom Grinderen og Støttumfjorden Det blir et par nokså strevsomme kilometer, jeg følger en sti, men nedi den trange dalen er bekken oversvømt (og antagelig oppdemt av bever). Årer som stikker opp fra sekken setter seg fast i grener. Omsider når jeg Støttumfjorden i Børtervanna og får tatt en pust i bakken og litt sjokolade. Jeg skifter om og tar på meg bare goretexeklær og går tilbake for å hente kanoen. Nå starter morroa. Fra Grinderen renner først bekken bratt og er umulig (hvertfall unødvendig) å følge med kanoen. Den bæres derfor over hodet. Noen hundre meter lenger ned flater bekken seg ut og blir til en liten minielv. Herfra kan man følge bekken hele veien til Støttumfjorden (når vannstanden er laver f.eks. i august er det sikkert mer vrient), for det meste padling ifra kanoen, og noe dratak ned “stryk” og over trær som ligger felt over bekken. Sørenden av Grinderen Bekken som renner fra Grinderen Part fra minielven mellom Grinderen og Støttumfjorden Nede ved Støttumfjorden Jeg glir lydløst ut i Støttumfjorden i Børtervanna, det er ettermiddag, sol og vindstille. Jeg oser av takknemlighetsfølelser av å få oppleve denne vakre naturen på denne måten. Jeg slår leir ved en odde. Siden jeg ankom Geitsjøen har jeg ikke sett folk. Noen lange steinkast unna ser jeg noen andre kanopadlere cruise over sjøen. Jaja, Børtervanna har plass til flere enn meg. Det både plumper og plasker rundt meg og beveren viser seg. Til middag kokes ris og abbor. Abboren utgjør tre romslige spiseskjeer. Ved skumringstida seg jeg at duppen lever, FISK! Jeg spretter opp og i land senkes en nydelig Børterørret, jeg blir overdrevent glad for denne 300 grams ørretten og jubler av glede. Den kokes og nytes med brødskive og smør. Bang, sier det så fanger jeg en til, bare 3 gram større. Den spares til i morgen. Takknemlig legger jeg meg under den oppslåtte presenninga og kryper inn i posen, i morgen blir det hjemover, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fem dager til her i Østmarka. Leirkos på Børtervanna Beverarbeid Uklart, men bever er bever Endelig satt´n Ørret nr. 2 Pakkesel gjennom Oslo Sentrum Neste dag når jeg enden av Børtervanna. Kanotralla tas fram og jeg begynner vandringen mot Enebakk. Ved holdeplassen ved Enebakk Kirke demonteres kanoen. Jeg pakket alt utstyret sammen i to sekker, kanosekken og berganssekken. Bussturen til Oslo er en grei affære. På Oslo bussterminal hiver jeg kanosekken på ryggen og tar berganssekken på magen, jeg ser latterlig ut der jeg går som et pakkesel fra bussterminalen til Jernbanetorget. Folk stirrer, peker og kommenterer, jeg smiler og ler. Turen ekke ferdig før man er hjemme og har pakka ut… Ta gjerne en titt innom min youtubekanal hvor jeg legger ut filmer fra forskjellige turer! https://www.youtube.com/user/AlexHaguenStrand/videos