Søk i nettsamfunnet

Hei alle sammen! Det kommer mine venner på besøk fra 4.-7. mai og de ønsker å oppleve Norge og bruke tiden på fjellturer til fots eller truger. Bor i Trondheim og skal reise til Innerdalen/Oppdal/Sunndal. Kanskje er det noen tur med fløtt utsikt som ikke trengs ski? Ellers andre muligheter i område? Takk!

Fredag morgen var yr.no det førset som ble sjekket. Problemet var bare at det stort sett var sol "overalt", og det dermde plutselig ble vanskelig å bestemme seg for hvor man skulle dra. Snota var et alternativ, men var litt usikker. Utstyr ble pakket inn i bilen, og vi satte kursen sørover mot Oppdal & Trollheimen. Hvor, det var ennå uklart. Vi kom oss ikke avgårde før ca 10, og svingte inn på MX Sport ca 11:30. Der ble kartsamlingen utvida, og jeg fikk et godt tips fra en av gutta i butikken. Jeg hadde sett for meg vassendsætra som mål, men var litt usikker på hvor jeg skulle starte. Jeg ble anbefalt å kjøre inn til Bårdsgården, og gå derfra og over til Gjevillvatnet og Vassendsætra. Det skulle være en fin tur med god utsikt både mot Innerdalen og Gjevilvasskamman. Ca klokka 13:30 var pulken lastet opp med det man trenger, og "ikke trenger", og vi satte kursen oppover. Phil, labradoren min, hadde brukt ventetida flittig, og sjarmert ei elghundtispe i knestående før vi dro. Været var strålende, og alt lå til rette for en skikkelig kosetur i sola. Fellene var klar til innsats, og de fikk jobba bra oppover fra Bårdsgården. Det gikk ganske bratt oppover hele tida, men det var utrolig vakkert. Ikke et eneset vindpust, og sola bokstavelig talt stekte bak på ryggen. Lua, votter, jakke fikk vile seg på pulken, og det var deilig å kunne "spasere" kun i undertrøya, og bukse. På vei oppover så vi flere ryper som tok av, og etterhvert som vi kom stadig høyere så vi Storsalen bade seg i sola, sammen Innerdalsfjella og en hel del andre fjell i det fjerne. Vakkert var det i allefall. Som alltid hadde jeg med meg mer enn nok, og skjønte ganske raskt at her var det bare å ta det med ro. Vi hadde all verdesn tid, og skulle tross alt bare gå drøyt 5 km. Hadde jeg hatt shortsen med, ville nok den ha blitt brukt. Ca halveis kom vi til "toppen" og fulgte derfra scootersporene ned mot Gjevillvatnet og etterhvert Vassendsætra. Med Okla på høyre side, og Gjevillvasskamman rett i mot oss, var det et flott syn på vei nedover. Føret var flott, og det var rett og slettt ingenting å sette fingeren på, foruten at batteriet i kameraet lå igjen til lading hjemme...så mobilen måtte brukes. Ca klokka 15 var vi fremme på Vassendsætra, og der traff vi et par som hadde med seg ei labradortipse som het Frida. Phil falt pladask for Frida, og bruket de neset 2 timene på henne. det var helt ok, for da fikk jeg sette opp teltet i fred...noe som er mye enklere enn å få hjelp av en labrador, som ikke kan vente med å hoppe inn i innerteltet mens jeg fester det. Da alt var rigget, ble det tid for middag, og som vanlig stod Real Chicken Sweet & Sour på menyen. Middagen ble inntatt i solveggen på sætra, og ettermiddagsola varmet skikkelig. Etter middagen tok vi oss en bitteliten lur,før vi gjorde oss klar til en kveldstur. Målet var å gå opp mot Hyttbekkdalen, som ligger mellom Gjevilvasskamman og Hyttdalskammen. Derfra kunne vi kanskej få øye på Neådalsnota og evt andre flotte fjell i kveldsola. Turen oppover var litt brattere enn først antatt, men fellene kom nok en gang til sin rett, og vi gikk til vi kom til Hyttdalstjønnin. Derfra kunne vi nyte synet av en hel haug med fjell som badet seg i kveldsola. Da vi skulle gå tilbake, ble fellene tatt av, og til tross for at det var litt hard, ble det en fin nedkjøring med mange svinger. Ikke så vi snurten av andre spor heller, så det var flott å se sporene da vi kom et stykke ned. Vel fremme ved teltet, fikk vi med oss de siste solstrålene før sola forsvant ca 2030. Okla og Hovannshytten, holdt vel ut lengst, før sola ble borte. Månen hadde vært oppe en stund, og eterhvert som det ble mørkere, lyste den opp ganske så bra. Himmelen var fylt med stjerner, og uten så mye som et snev av vind, ble det en utrolig vakker kveld. Det lå i kortene at det kom til å bli kaldt om natta, men det bekymret meg lite. Kuldegropa var forlengst etablert, ogmed teltet fullt av liggeunderlag(2stk HelsportJerven, 1 stk reinskinn og 1 stk Therm a-rest Toughskin, pluss en Helsport Raudfjordenpose, så jeg ingen grunn til bekymring. Phil la seg på dunjakka mi, og utenfor hørte vi rypene som "tuslet rundt og sang" i nærheten. Neset morgen våknet vi ca 730. Tempen i teltet var ikke all verden, og ute var det ganske kaldt. Jeg hadde glemt igejn en 1.5liter pepsimax i forteltet, og den var gjennomfrosset. På innsiden av ytterteltet var kondensen spekt. Jeg fyrte opp primuslampa, og det gikk ikke lange tiden før temppen i teltet steg betraktelig. Evt kondens/rim forsvant kjapt, og vi var klare for frokost. Som seg hør og bør på bble det som vanlig panekaker, med bøåbærsyltetøy og bacon...mmmmm. Ute var det overskyet, og sola prøvde å presse seg gjennom...uten at den lyktes med det. det var fortsatt vindstille, og tempen var såpass høy at det var ikke nødvendig med dunjakka lengere. Vi besetmte oss for å pakke sammen og sette kursen tilbake mot Bårdsgården igjen. Vi fylte ut nødvendige papirer inne på sætra, og sa farvel til Frida m/familie. Turen tilbake var mye lettere å gå, men det ble en frisk nedkjøring mot Bårdsgården. Til tross for at vi hadde spist og drukket godt, fikk pulken ganske så stor fart, og lå bak å pressa på hele veien. Underlaget var ganskle hard, men ikke skarete, så lårene fikk kjørt seg ganske bra. Uten nevneverdige uhell, var vi tilbake på Bårdsgården fikk laset alt inn i bilen, før vi satte kursen hjemover igjen. Turen var flott fra ende til annen, og et godt bevis på at man ikke på død og liv trenger å gå så langt for å få flotte opplevelser, og at jeg nok en gang fikk erfare at mye av det som var i pulken kunne ha vært igjen i bilen. Neset helg ligger det an til at vi legger turen til Innerdalen.

Søndag var det skikkelig godvær i hele Sør-Norge, og endelig tid for en tur jeg hadde planlagt i minst ett år. Jeg kjørte til en campingplass rett sør for Skardvatnet på vestsiden av massivet og gikk opp på fjellet derfra. Første topp var Blåøret (1605 moh). Der oppe var det ganske mye folk, men de færreste gikk helt opp til høyeste topp. Av en eller annen grunn var det en noe lavere knaus noen hundre meter lenger vest som trakk de store folkemengdene. Blåøret er kanskje ikke den mest fotogene toppen i området, men der oppe på toppen fikk jeg bekreftet min teori om at den er en formidabel utsiktstopp. Utsikten er flott inn i Trollheimen i vest, og litt lenger unna stikker tindene rundt Sunndalen opp. Snøhetta og de andre stortoppene på Dovrefjell gir et veldig ruvende inntrykk sett fra Blåøret, og i det fjerne sørøst kan man kjenne igjen flere Rondane-topper. I øst kunne jeg lett peke ut topper som Rendalssølen, Tron, Elgpiggen, Sålekinna og Hummelfjell. Veien videre til Snofjellet og Brattskarven er mye opp og ned, men gikk fortere enn forventet selv om det var nokså steinete og avblåst enkelte steder. Selv oppe i 1500 meters høyde var det skikkelig varmt denne dagen. Til Fjellfinn: Jeg syntes du sa det skulle være en "trimkasse" på toppen av Brattskarven. Jeg kunne ikke finne noen der, mulig den ikke er satt opp enda? Ved den store toppvarden på Blåøret var det trimkasse.

Dette er en tur som er så kort og enkel at den nesten ikke er verdt å skrive en 'rapport' om! Men tok en liten tur oppå Allmannberget (1 342m), det fjellet som ligger like øst for Oppdal. Kjørte så langt det gikk på ubrøyta vei opp mot Orkelsjøen får jeg tok skia fatt. Det var svært lite snø, 15-20cm lett nysnø oppå bar mark, så ble å gå halve veien. Etter en time var jeg ved toppen. Utrolig fin utsikt mot Trollheimen. Blåste vel friskt da, og var rimelig kalt (-15c nede i Oppdal) x3 på toppen med vinden. Fin tur, selv om turen også inkluderte en brutal tryning med masse blod på tur ned, da den ene skia tverrsto i en stein. Lite hyggeligere var det å bli blinka av en fotoboks også, så det ble en dyr tur! Frisk å kald vind Nesten på toppen Sissihøa (1 621m) til venstre Oppdal i skyggen av fjellene Gjevillvasskamben (1 627m) Blåhøa (1 671m) Kjørende hjemmover

Tirsdag kveld planla jeg en tur for de tre neste dagene. Målet var snø. Jeg innså at det nok ville bli vanskelig å finne riktig godt skiføre, så valget ble truger. Etter litt tips fra askogvoll her på forumet, tok jeg toget til Oppdal neste morgen. Dag 1 : Kart ble innkjøpt på togstasjonen og jeg trasket i vei. Skuffelsen var definitivt tilstede da jeg så at det ikke var spor av snø i bakkene. Og de gikk opp til ca 1000 moh. Jeg vurderte lenge å legge igjen trugene, stavene og spaden for å slippe å drasse på det unødvendig. Jeg prøvde hele tiden å kikke videre forbi neste topp for å finne snø. Først da jeg rundet Auran på 1280 moh så jeg snø. Eller mer korrekt sagt: Knallhard skare glasert med is. Perfekt for truger med isbrodder under:) Det var ca 50/50 isete og hardt skareføre. Med andre ord savnet jeg ikke skia. Jeg fortsatte opp til blåøret på 1604 moh. Utsikten var veldig god, spesielt når været var 0 m/s vind og skyfri himmel! Temperaturen lå på rundt null grader alle dagene. Dette ble første camp. På kvelden fikk jeg besøk av luftforsvarets raskeste. 338 skvadronen fra Ørlandet hadde tydeligvis øvelse i luftrommet over meg. Det var litt av et show å se kondensstripene lyse opp i månelyset akkompagnert av "flares" i ny og ne. Jeg kunne også se oransje glimt fra horisonten. Bombs away!! Dag 2: Jeg ville ikke ned fra snøen, og neste etappe ble derfor litt amputert. Jeg fortsatte nordover til Snofjellet (1560 moh). Jeg ville videre nordover mot brattskarven, men som bildene viser var det veldig steinete og snøfattig i den retningen. Jeg snudde og gikk sørover mot Finnpiggan. Været var fremdeles upåklagelig. Det eneste jeg kunne klaget på var at det var for varmt:) Det var fantastisk deilig å kjenne snøen under føttene igjen - dog noe hard! Leir 2 ble på den søndre finnpiggen. Dag 3: Ble veldig kort, da det ikke var så mye snø igjen å gå på. Turen gikk derfor rett sørover, ned skitrekket og tilbake til togstasjonen. Alt i alt var det utrolig godt å se snø igjen, men jeg måtte ganske høyt for å se den (ca 1300 m) En fin tur, men neste gang skal jeg bort til de fjellene jeg så fra toppen av blåøret:)

Jeg hadde opprinnelig planlagt å legge turen til den langt mer spennende toppen Storbekkhø i hjertet av Trollheimen, men da jeg nådde Oppdal den morgenen hang tåken langt ned og det snødde masse, så jeg valgte et litt kortere alternativ. Jeg visste ikke hva som var beste utgangspunkt, men fant en sidevei til E6 og havnet på en skytebane hvor jeg parkerte og la i vei fra. Det var veldig lite snø i Oppdal (betraktelig mindre enn i Trondheim!), og derfor bar jeg skiene mer enn de bar meg på denne turen. Truger hadde vært bedre. Været skulle bedre seg littegranne utover dagen, men det solskinnet meteorologene hadde lovet kom aldri.

Jeg har lenge hatt lyst til å dra på tur på fjellet i Oppdal - noe som henger igjen fra mange besøk der når jeg var liten for å besøke bestemor og bestefar. Siden min gode venn har fått reinsdyrkort i Snøhetta/Oppdal Bygdeallmenning, så bestemte vi oss for å besøke terrenget og se hvordan det er det oppe med tanke på avstander osv. Etter et par tips så bestemte vi oss for å dra opp skiferbruddet og parkere der. Da slapp vi å gå opp til 1260 meter Bilen er parkert - og min kompis er klart som et egg, og litt før kl ni legger vi i vei. Siden vi skal til Storbukktjønna så må vi krysse litt oppover forbi noen hytter før vi kommer på stien til riktig sted (stien rett opp fra parkeringsplassen går mot Tjønngluptjønni. Utsikten mot øst, tvers over Drivdalen og mot Brattstigen. Det er godt og varmt, vindstille og et eldorado for mygg. Marius er smart og har med seg et lite myggnett for hodet sitt mens jeg må nøye meg med masse myggstift. Solen på vei ned bak Trollheimen i det fjerne. Vi er snart fremme ved Storbukktjønna. Teltet er oppe, vi slapper av og ser på solen som setter seg. Storbukktjønna - som del av byggetilatelsen satte oldefar ut yngel her flere år på rad. Det har virkelig gitt avkastning. Det var noen som kom opp på lørdag ettermidag og fisket - de fikk napp på første kast. Uansett, ny morgen og nydelig vær - med en liten bris så myggen holdt seg unna. Teltet i all sin prakt. Marius har kjøpt et lettvektstelt fra USA - dette er andre turen vi prøver det og er fortsatt godt fornøyd med det. Et par kilometer sør for Storbukktjønna så finner du Tythøtjønna, hvor det også står en fin hytte bekledd med stein. Utsikten østover langs Tythøtjønna mot Nystugguhøa. Stølådalen med Nystugguhøa bak. Mens det ikke har grånet til bak oss når vi runder sydøstspissen av Tythøa, så ligger det er fandens vær sørover, nedover mot Snøhetta. Vi begynner å høre torden i det fjerne. Her utsikten mot Storbrean fra sørspissen av Tythøa. Vi finner oss til rette på en fjellhylle og setter igang med lunsjen når været over oss bryter ut. Regn, hagl og tordenbyger preger de to neste timene. Heldigvis så hadde vi et lokk til stekepannen så selv om det regn/haglet så fikk vi lunsjen vår med baconpannekaker... Det var meldt fare for tordenbyger på værmeldingen, men det var fra kl 18 og utover, ikke kl 13. Vi hadde planlagt å være tilbake i leiren da. Men men. Sykt å sitte og høre torden på alle kanter, og se lynet slå ned i nære(ish) topper.. (Nærmeste jeg så traff var vel mer 4-5km unna). Et par timer senere og vi har gått videre fra skjulet vårt og tusler langs dalen mellom Tjønngluptangen og Tythøa, og ser ned mot Tjønngluptjønnin og området bak. Fremdeles grått og det småregner - ganske forskjellig fra solskinnet tidligere på dagen. Jeg er veldig glad jeg tok med den store sekken og ekstra klær. Rester av haglen som kom - Tythøkollen var hvit på toppen når den kom i syne, men det forsvant raskt mens vi gikk opp forbi den. Ned igjen til vår leir (vi lå på borte siden av Storbukktjønna, inn mot fjellsiden slik at morgensolen kom senest mulig. Plassen var fin og markert med en liten steinvarde så det er tydelig at vi ikke var første som likte den plassen). Vi gikk ca 13 km rundt Tythøa, tok nesten nøyakltig 7 timer med pausen for tordenværet. Søndag morgen og det er strålende sol igjen. Hytta som oldefar bygde ved Storbukktjønna - senere påbygd av min fars onkel og fetter (som eier den i dag). Litt kort notis og at han var på ferie gjorde at vi ikke fikk lånt nøkkelen til den. Ser mye flottere ut i strålende solskinn enn med regntunge skyer over. utsikten nordover mot Gråurdfjellet og bak der Storhornet og Trollheimen. Siste rast før vi kommer ned til bilen igjen - sittende ved Kvernbekkhøa og ser utover mot Oppdal i det fjerne. Alt i alt synes jeg det ble en meget fin tur - det var nyttig å gå i terrenget (selv om vi ikke så noen dyr utenom en harepus), og se at området her er mye mer steinete i dalstrøkene enn f.eks Hardangervidda - noe som betyr at det tok lengre tid å komme seg frem enn vi var vant til. Dalene er også ganske brede - noe som vil gjøre det interessant når jakta kommer. Vi får se hvor interssant det er å gå opp den veien til jakta - vi måtte gå litt for å komme til andre dalen enn den som Storbukktjønna ligger i. Utstyrsmessig så har vi klart å komme oss ganske godt nedover fra fjorårets tur på Hardangervidda med allllltttfoooorrr mye stasj Formen er dog ikke så bra som den var i fjor merker jeg - spesielt oppover som får meg til å grynte som en stukken gris etter kun få høydemeter... Bortover går det raskt og greit, men å dra 120kg opp høydemeter tar på

Blir visst en tur til Oppdal og det må jo kombineres med en tur tror jeg, noen som har noen fine turtips i nærheten av Oppdal? Må være ok å gå med hund. Tenker i grunnen litt på å reise inn til Gjevilvasshytta og ha base der for noen dagsturer i området. Noen forslag?

Skiftende vær på tur med min far til Nonshøa i Storlidalen. Flott tur, tross elendig sikt. Henget er bratt - brattere enn rennene på Gaustatoppen...og i totalt flatt lys føltes det som fritt fall.

Hei, skal kanskje møte broder'n i helga. Ser på yr.no at det er 40 cm på Ångardsvatnet nå + at det er meldt snø. Er dette nok snø for en topptur? Er det noen toppturfjell rundt Oppdal med snø? Andre steder mellom Trondheim og Molde som har mye snø? Er takknemlig for alle svar

Randoneè-skia hadde stått ubrukt hittil i påsken. 1.påskedag var jeg på vei opp til Trondheim med tro om at det skulle forbli slik. Oppover Østerdalen oppdaget jeg tilfeldigvis en svært lovende værmelding for midt-norge 2.påskedag. Bilturen ble derfor isteden lagt til Oppdal og Storlidalen. Den kvelden la jeg meg i soveposen med en stemningsfull solnedgang i vest med håp om en strålende morgendag. Tidlig morgenen etter var jeg på vei nedover Storhaugen i silkeføre. Les mer, se bilder og kart på ifriluft.net Turhilsen

Topptur Lørdag 2. juni 2007 - Trollheimen.. Impulsturer er alltid gøye. Kort planlegging, ti minutter og en kjapp runde i boden for å finne det man trenger for en liten dagstur. Ski, klær, sko, vannflaske, litt mat og en ryggsekk var alt jeg trengte denne dagen. Mens jeg kjørte Sunniva til Gjevilvasshytta, og etter en kjapp tur på VPG og en liten rekognoseringstur etter ny ryggsekk, så parkerte jeg bilen der stien begynte, hadde sekk og ski på ryggen, og tusla oppover. Hadde ruta i hodet, så GPS'en lå som en liten backup i tilfelle jeg ikke husket godt nok. Det var fint å gå, men stien var prega av snøsmelting, hvor det rant en del vann i stien. Heldigvis var de nye skoene mine tette i sammenligning med de foregående M77 skoene mine. Trengte ikke å gå så langt på ski, hvor det var bare et lite stykke på 2 - 3 kilometer hvor ski var nødvendig. Setter igjen skiene ved foten av fjellet, og går opp. På toppen kjenner jeg at jeg er litt småkvalm, noe som skyldes at forrige måltid var klokken 07.00 og var på bare to små brødskiver. Nå var klokken derimot blitt 14.00 og magen litt tom. Må bare krysse et lite stykke på ca hundre meter med snø før jeg når toppen. Utsikten er kjempefin, men en liten trekk på toppen. Hadde en mistanke om at det var litt vind på toppen siden det hadde dannet seg skyer av typen Altocumulus Lenticularis (sigarformede skyer) i områdene rundt på andre fjell. Lufter føttene etter å kjenne at det er gnagsår på veg i de nye skoene, hvor at jeg inntar et lite måltid fra Dry Tech sine orange poser... Tar bilder av området rundt, og føler meg fornøyd med dagens innsats. Tre timer og et kvarter opp, en tyve minutter på toppen, og tilsammen seks timer og et kvarter viser stoppeklokken når jeg står ved bilen. Jeg så to reinsdyrflokker på veg opp, men de var på altfor stor avstand til at jeg fikk tatt noen gode bilder.... Alexander

Hei, Er det noen som kan dele erfaring med tidsbruk på fjellski og som kan si noe om trekanten i Trollheimen? Planlegger trekanten i Trollheimen, men har bare to overnattinger til rådighet. Så jeg er veldig usikker på tidsbruk her. Er godt trent og kan fint ta meg en 5 mils tur i marka på tynne planker, har altså mye erfaring på ski, men ikke fjellski. Planen er: Dag 1: Starte fra Gjevilvassosen, gå forbi Gjevilvasshytta og til Trollheimshytta, overnatte på Trollheimshytta. Dag 2: Gå fra Trollheimshytta til Jøldalshytta, overnatte der. Dag 3: Fra Jøldalshytta tilbake til Gjevilvassosen. Det er den første etappen jeg er litt usikker på, om det blir i overkant langt.

Hepp, jeg skal en tur til Oppdalstraktene neste helg sammen med en kompis og sjekke ut området før reinsdyrjakten til høsten og lurte på ruter å gå inn. Området som er intressant er i Oppdal kommune, og nord for Stroplsjødalen (så selve Snøhetta utgår), og på fjellet i hele platået i kommunen. Har fått tips om å parkere ved Kongsvold, og gå inn og opp Kaldvellglupen, eller inn til Reinheim og opp på en av siden av Skardknollen. Men er det noen gode tips om hvor gå inn fra enten Åmotdalen (f.eks til Tjønnglupen) eller Dindalen? Eneste mål er å gå og se an terrenget og få en følelse for avstander og slikt. Og finne et greit startpunkt for slutten av august som ikke innebærer 2 mil gange (slik som i fjor på Hardangervidda ). Tips? Råd? Øystein Pakkesel ved reinsjakta til høsten

Familietur med mine foreldre til Stor Hornet i Oppdal. Desverre gikk speilrefleksen tidlig tom for strøm, så kjøringen er kun dokumentert med GoPro. Det var veldig bra føreforhold: farten i den første nedkjøringen var 65 km/t. http://www.youtube.com/watch?v=OHjAVFMBNZg

Det som så ut til å bli en vanlig, regntung og kjedelig tirsdag i byen ble til slutt en perfekt turdag med heftig skikjøring. Etter et kort planleggingsmøte over MSN ble målet satt til midtrenna på Allmannberget på Oppdal, og takket være velvillige arbeidsgivere fikk vi kjørt renna i flott kveldssol. Les mer og se bilder på ifriluft.net Marius

En årlig event på skolen er en tur til Oppdal med aktiv bruk av minibankkort og dansing på bordene på afterskien. For min del ville jeg prøve en annen vri enn hva jeg hadde erfart på tidligere turer til Oppdal. Når jeg pakka for denne helgen så var ikke hovedlasten drikkevarer, men fjellski, feller, ryggsekk, turmat, jervenduk, primus og kokekar. Avreisen var torsdagskveld etter skoletid, mens den første toppen skulle bestiges fredag. Jeg avsluttet kvelden betydelig tidligere enn mine romkamerater, og våkna til et par trøtte ansikter som ikke helt forstod hva jeg skulle på fredagsmorgenen. Fredag 08 feb Etter en lang natt med fest på nabohyttene, tror jeg faktisk at jeg klarte å karre meg til rundt 7 timer søvn denne natten. Første stopp var Statoil på Oppdal der jeg fylte opp kaffikruset og kjøpte en pose med hveteboller som inneholdt rosiner. Dagens mål var Storhornet, en enkel topp i følge noen bekjente som jeg parkerte hos på Festa ved foten av Storhornet. Etter å ha gått på en smell helgen i forvegen, måtte jeg gå noen turer som kunne hjelpe til å bygge opp igjen selvtilliten. Med en solid pakka ryggekk, innsmørt med nyinnkjøpt kuldekrem, startet jeg å gå oppover hyttefeltet i retning Storhornet på den vintermerka ruten til toppen. Noe seig var jeg i kroppen, men slitet lønte seg da jeg måket vekk snøen foran døren på hytten på toppen og intok en god "real" turlunsj. Uten noen god kjøreteknikk på fjellskiene lurer jeg egentlig hva de tre ungdommene jeg møtte på veg ned tenkte da de så meg kjøre i mitt tradisjonelle plog-z-mønster. Vell hjemme i hytten på Oppdal hadde det kommet flere personer denne dagen, og de hadde egentlig litt andre intensjoner for kvelden enn hva jeg hadde. På nabohytten som hadde fest kom jeg tilfeldigvis i prat med en som hadde andre planer enn "nor og ned" denne kvelden, og som kunne tenke seg en tur på en topp. Mitt forslag var da Okla dagen som fulgte og han var keen på å bli med på tur. Da maxi-taxien rulla ut fra Vangsliatunet hoppa jeg samtidig i senga. I halv firetida da maxi-taxien rulla inn på tunet igjen var det som om det var et jordskjelv som løsna, men det var heldigvis kortvarig. Klokken 09.00 da jeg stod opp kunne jeg se hva jordskjelvet hadde ført til.. Det var tomgods på gulvet med diverse typer snacks overalt. Lørdag 09 feb Spiste ikke frokost alene på Statoil i dag da jeg hadde fått med en ny turkompis som heter Terje. Noen boller på Statoil og ett par pakker med kjeks, var vi på veg til Storlidalen. Parkerte ved et lite grustak rett etter Bårdsgården som er en ubetjent DNT hytte (tror jeg). Været var helt storslagent denne dagen. Hadde en følelse av påske da vi gikk opp ved Hammarbekken. Hadde en følelse av påske helt til det kom et lite vindpust som minnet på hvilken måned vi var i. Etter paseringen av Bårdskampen begynner Terje å kjenne noen små problemer med skoene. Jeg bruker fjellski som er meget god å gå på, mens han gikk med et mer tradisjonelt alpinannleggskitype som var noe værre å gå lengre distanser med. Han ber meg gå til toppen i det at han ser at det kan ta noe tid. På toppen tar jeg flere bilder, og blir nesten lamslått av den fine utsikten toppen gir meg. Jeg kjører nedover, og blir tatt igjen av Terje litt nedenfor Bårdskampen. Han hadde gått til toppen, men jeg hadde vært der hele 40 minutter før han. Dette igjen gir en liten indikasjon på at jeg ikke er noe rask i nedoverbakke med fjellski. Vi kommer ned til bilen og er egentlig veldig fornøyd med dagens arbeid. Hvordan helgen fortsetter skal jeg ikke gå noe dypere inn på, men konklusjonen er at det var to kjempefine turer. NB: Jeg kommer ikke til å skrive noen utfyllende informasjon på bildene fordi jeg vil la dem tale for seg selv askogvoll