Søk i nettsamfunnet

Anne Lise, Rødtopp og Langbein Rise på topptur. Turiver er en funksjon av diverse motivasjonsfaktorer: optimisme, utsiktspotensial, hvileperiode, dagsform, værmelding, rapportpotensial, bevegelsestid og vær, mm. Inkludert i rapportpotensialet er spektakulæriteten. Tåke har svært lav motivasjonsfaktor, men når optimisme og flere av de andre motivasjonsfakorene går mot uendelig blir det en bra tur allikevel. Det ble en slik tur til Olavsbu. Værmeldingen var lovende og håpet var at tåka skulle lette utover dagen når vi startet fra Eidsbugarden. Så når tåka så ut til å letne og sola kom fram mens vi spiste lunsj ved Lille Sjogholsvatnet var alt som det skulle være. Men været er ikke engang lenger hva det var, så da vi kom inn i Rauddalen la tåka seg klam og våt over landskapet. Vi sjekket inn på Olavsbu og skulte ut i tåka. I noen glipper i tåka skimtet vi Mjølkedalstind og optimismen var vekket igjen. Vi siktet på høyde 1807 innunder tinden og forserte høydemeterene raskt. Deretter opp på vestryggen inntil vi stanget i en bratt hammer. Problemet løste seg raskt da det var satt opp en masse småvarder og viste vei. Stien var også velbrukt, dermed gikk det lett å finne vei selv i tett tåke. Eggen ble smalere og luftigere jo nærmere toppen vi kom. Kombinert med at tåka gjorde steinene våte og sleipe ble det en svært spektakulær tur. På toppen sluddet det, men hva gjør man ikke for å slukke litt turiver. Ned igjen gikk vi i våre egne spor tilbake til Olavsbu. Turen tok 9 timer inkludert pauser fra Eidsbugarden. Det gjorde at selv pasta napoli med bogskinke smakte fortreffelig. Morgenen etter gikk skyene høyere og bare 2k m toppene skrapet oppi dem. I tillegg silregnet det. Hjemover måtte vi uansett, så etter å ha gjort unna morgenstellet trasket vi ut og tok Rauddalen østover mot Gjendebu. Da vi rundet innunder høyde 1586 stoppet regnet og skyene begynte å slå sprekker. Turen videre ble en kosetur blandt vakre tinder. Vi gikk av stien og siktet på vannet mellom Grøneberget og Høgdebrøtet. Ved sørenden av det var det flott å sette seg ned for å nyte lunsjen. Derfra gikk vi mot høyde 1415 og inn på stien langs Gravatjernet. Det gikk raskt ned og vi fant ut at tåka stanget i fjelltoppene langs nordsiden av Bygdin.

27. April Egentlig hadde vi tenkt å gå inn til Olavsbu fra Geitsetra denne mandagen, men på veg opp Leirdalen hadde jotnane det travelt med å hive bøttevis av vann fra fjelltoppene ned på oss. Så en natt på Leirvassbu fristet mer enn å fortsette i blauta. . 28. April Kyrkja-2032, Austre Rauddalstind-2086 Regnet hadde gitt seg men tåka var tett som graut. Såg et par stikker av gangen i løypa mot Olavsbu. Oppe på Høgvaglen bestemte vi oss for å krabbe opp på Kyrkja. Navigerte oppover med tette GPS punkt og på en 1900 meter kom sola frem og resten var lett klyving. Godt med en god start. Fortsatte videre til Rauddalsbandet. God lunch før vi gikk inn Simledalen, dreide til venstre og fulgte vestre brekant opp til høyde 1930. Derifra over bandet mot Midtre Rauddalseggji. Her traff vi ei nos som vi lette en stund etter en oppgang på. Løsningen ble en kløft på høyre side. Sleipe tak og en lang rutsjetur ned i steinrøysa 2-300 meter under fristet ikke Rune noe særlig på returen. Den nesten to meter lange kroppen er vel ikke helt skapt for klyving. Tauet låg selvsagt nede i pulken. Men rådløs er ikke den karen. Et par ståltrådlengder som hang og slang på trigpunktet på toppen ble demontert, skøytet sammen til en 4 meters tråd, festet rundt en stein og brukt til å rappelere ned med. Der henger den fortsatt, 4 mm tykk. Kast den ned i ura til sommeren, nestemann. Vi tørnet inn på Olavsbu etter 13 timer på tur. . 29. April Midtre Rauddalseggji-2016 Tett tåke hele dagen med flere varmegrader. Turen gikk sydøstover i Rauddalen. Tørnet til venstre etter 6-7 kilometer på slush og gjennomslag i råtten snø. Gikk opp eggen mot vannet 1700, passerte dette og videre inn til breen nordøst for toppen. Hele tiden navigering med korte intervaller mellom GPS punktene og stiv utkikk etter stup og skavler. Krabbet opp breen og videre bratt opp til toppen. Navigeringen hadde tatt mye tid og vi så at dagen ikke ville strekke til å prøve seg på Store Rauddalseggji. En tung retur tilbake i gamle spor. 11 timer etter start var vi tilbake til heimen. . 30 April Mjølkedalstinden - 2137 Kort tur fra Olavsbu. Vi drøyde den til 12-tiden og ventet på at sola skulle brenne opp tåka. Mjølkedalstinden er en flott topp, og været ble også bra. Vi koste oss på toppen. . 1 mai. Store Rauddalstinden - 2157, Vestre Raudalstinden - 2059 - Midtre Høgvagltinden - 2066 Opp til Raudalsbandet, innover Simledalen og opp på eggen mellom Alvbreen og Kristinbreen. Oppe på bandet mellom høyde 1965 og Store var det på med jerna og videre lett opp til toppen. Noen gode vindkuler her oppe så gikk fort ned i skaret til 1900 meter og så opp på Vestre Rauddalstinden. Roligere vær på denne så en god lunch med 1.Mai tale av Dag mm. Bla fikk Eli Hagen det så nå skulle hatten passe. Retur samme veg som vi kom opp og nede i Simledalen tørnet vi oppover i lia mot Høgvaletindane. I solsteik og råtten snø var det en kraftanstrengelse. Siste del fra bandet og opp gikk som en lek i hard snø. Tok også turen bortom høyde 2015. Retur samme veg ned i Simledalen og tilbake til heimen. . 2. Mai. Skardalstinden - 2100 Dagen startet med reg, så sludd og så snø. Indretjeneste. Så ble Rune lei og gikk seg en tur oppover mot Rauddalsbandet. Så lettet været og Dag gikk samme vegen for å se etter karen. Fant han ikke og tok like godt en svingom oppom Skardalstinden. Da skia måtte av på 1900 meter forsvant også godværet og sikten. Fulgte likevel snøeggen oppover på sydvestsiden og fant 3-4 varder på toppen. Utsikt lik null. . 3 Mai. Store Rauddalseggji - 2168 Gikk atter en gang oppover mot Rauddalsbandet og dreide til høyre og kom på nordøstsiden av Ruddalseggen. Fulgte høyre brekant bratt oppover og kom inn på eggen 2-300 meter under toppen. Hadde noen flotte timer på toppen i finværet. Vurderte å fortsette til Skardalseggje, men nå var motivasjonen til Dag laber. Ville heller tilbake og kose meg i hytteveggen og lade opp til morgendagens hjemreise. Vi fulgte eggen ned i bunnen av skaret og videre ned breen. På veg tilbake til heimen måtte Rune bare opp på Skardalstinden. Kunne ikke være dårligere enn meg nei. Og han fikk fint vær der oppe.......... . 4 Mai Retur til Leirvassbu og Geitsæter. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Hei. Er det noen som har noen bemerkninger i forhold til denne ruten - eventuelt et alternativ på en eller flere av strekkene som gjør turen bedre? Planlagt rute er Fondsbu - Olavsbu via Skogadalen - Skogadalsbøen via Sløtafjellet - Fondsbu. Den må gås på tre dager og er planlagt fra førstkommende lørdag. Kjøring hjemmefra (Fredrikstad) kl. 06 og start fra Fondsbu ca. kl. 13. Kjøring hjem fra Fondsbu etter retur fra Skogadalsbøen mandag ettermiddag/kveld. Den eneste av de tre hyttene jeg har vært på før er Skogadalsbøen, men da kom jeg fra Fannaråkhytta og gikk videre til Sognefjellshytta.

Er det nokon som har vore i Jotunheimen siste veka eller så? Vurderer Olavsbu frå Leirdalen neste helg, men ser det er varierande føreforhold i fjellet for tida

Ment som en liten statusrapport fra Midtre Jotunheimen. Etter en overnatting på Olavsbu, skulle standarveien herfra opp til Sjogholstinden prøves. Været var bra, men det lå tydelig en del snø i høyden. Jeg lar bildene tale denne gangen, bare legger til en ny og nyttig erfaring; å gå med staver var ubetinget positivt. Både hjalp det i motbakkene, ga balanse i ura og ved hopping over gjørmedammer og bekker, og var ikke minst kjempefine å ha når jeg vasset i snø på etterhvert noe smal egg. Kunne sondere underlaget med stavene. Til slutt: Ved returen avlaster stavene knærne enormt. Jeg brukte totalt 6,5 timer fra Olavsbu - til toppen av Sjogholstind - ned samme vei - Fondsbu, og var ikke særlig sliten i knærne, selv om leggene var kjørte. (Totalt 3x5 min pause, var ikke stort. Treningen det siste året har hjulpet enormt.)

19.-22. mars var vi på husmorferieskitur i Jotunheimen. Runda Leivassbu - Skogadalsbøen - Olavsbu - Leirvassbu. Fin runde på oval helg, og vi fekk både grått ver, solformørkelse og flott ver. Denne helga var starten på "betjent"-sesongen så vi møtte reine hytter, blide vertskap og god mat overalt vi kom. Stikkaløyper er veldig greit på heilt grå dagar, og av og til treng ein ikkje meir spenning eller navigeringsjobb enn at det er greit med etablerte ruter. Rikeleg med snø i fjellet. Eg kan verte betre til å smørje ski, det var vel lærdommen. Meir om turen på bloggen: http://www.lenesintur.blogspot.no/2015/03/skogadalsben-olavsbu-leirvassbu.html

Hermed en turraport for en tur op på Sjogholstind med start og slut på Olavsbu. Hjemmefra havde jeg forberedt at gå een eller flere tinderne omkring Olavsbu sidst i juli, men det blev kun til Sjogholstind. Forberedelsen bestod bl.a. i at kigge nogle turrapporter her. Jeg har det med at gå langsomt, nyde turen og tage en del fotos, så jeg vælger normalt ikke særligt lange topture. Der har været nogen diskussion om navnet på denne top. Sjogholstind er mest anvendt her på forum, men Sjogholstinden, Snøholtind, Snøholstind, Snøholtinden, Snøholstinden og Snøhøltinden er også set anvendt. Der var meldt godt vejr for dagen, søndag den 26. juli, men om morgenen og formiddagen var der dog overskyet, og toppene lå indhyllet i skyer det meste af tiden. Bl.a. på den baggrund valgte jeg at gå op på Sjogholstind fra sydsiden, så der gik længere tid med at komme op, og jeg håbede på bedre vejr i løbet af dagen, hvilket heldigvis også blev en realitet. Ruten taget efter hukommelsen er vist på billede 1. Resten af den detaljerede beskrivelse vil komme i tilknytning til fotos. Jeg prøver at give navne på tinder i fotos – og hjælp mig gerne. Men ellers vil jeg her knytte nogle generelle kommentarer til turen. Opgangen langs æggen mod syd er klyvning i en lidt stejl rende, men efter min opfattelse er dette sted mindre udsat end en del punkter ved æggen mod nordvest. Alt afhænger naturligvis af forholdene på dagen (tåge, regn eller sne) og forholdene på denne tur var tørt og med god sigt. Det sidste stykke af turen gik ned af nogle snefaner mod nord og ind mellem søerne 1444 og 1448, og det var ikke noget problem at komme over elven her. Generelt er turen rimeligt let gået, men jeg anbefaler at have været på omkring 5 lettere topture inden denne. Æggen mod nordvest er nogle steder lidt smal, og man skal klyve en del steder, så man skal være lidt vandt til dette og ikke lide af højdeskræk. Man omgår nogle hamre 4 steder langs æggen, hvor der samtidig er sat varter, hvor man kan gå ud til siden. Ved den største hammer er anvist ruter på begge sider – jeg gik her den sydlige rute. Turen er ganske underholdene og med flot udsigt til tinder i Jotunheimen. Til sammenligning gik jeg æggen fra Tverrbotntindane til Tverrbotnhornet nogle dage senere, og den tur synes jeg er lidt mere vanskelig på grund af løst fjeld, og at ruten ikke på den måde er anvist med varter. /Viggo