Søk i nettsamfunnet

En flott sommer og høst her på nordvestlandet har gitt mange fine turer i år, og når snøen fremdeles lar vente på seg og solen skinner uforskammet fra en blå himmel, så må en benytte muligheten Skålatårnet er en flott utsiktstopp og med gode værvarsel, så var det sjanse for utsikt både mot sunnmørsalper og mot jotunheimen. Blå himmel og varmt var det lørdag når vi startet å gå det som reklameres som Norges lengste motbakke, med sine over 1800 høgdemeter. Bra med folk på stien med ulike ambisjoner på hvor langt de skulle gå. Noen også med joggesko og lett påkledning. Rundt 2 timer hørdes ut som den vanlige tiden for de... 4-5 timer er det som er gitt opp som normaltid. Turisthytten på toppen minner om slottet i Kardemomme by, eller slottet til mummitrollet, for de som er kjent med barnelitteraturen... Et flott byggverk fra 1891, med sin runde form og over meteren tykke stenmurer. Kun etasje skille og taket er i treverk. Sengene i 2. etasje er også et kapittel for seg, 3 etasjes fellesseng der hver etasje har form som en halvsirkel. Denne helgen var det ingen som sloss om sengeplass, siden de andre besøkende skulle ned att til hotellet for vin og boblebad... Vi fikk nøye oss med en jeger og et fantastisk lys da solen gikk ned i vest... En anelse vinter på toppen med snø og lav temperatur. Innetemperaturen i hytta var 1 grad da vi begynte å fyre i 17:30 tiden. Kl 23 hadde vi klart å få den opp i 7,5.... Mye sten som skal varmes opp. Toppen såg ut som å danne værskille, der skyene kom sigende i vest. I øst mot Jostedalsbreen var det fremdeles blå himmel. Likedan var det dagen etter, blå himmel i øst og skyer i vest og nordvest. En spesiell følelse å stå over skydekke og se mot sunnmørsalper Legger ved noen bilder

Når jeg har fartet gjennom Valldal, har jeg ofte tenkt at Mulldalsegga måtte være en nydelig utsiktstopp med sine 1766 meter. I sommer fikk jeg endelig en anledning. I "Nordvestlandets Fjellverden" er turen godt beskrevet. For å unngå å miste høyde fra Blåfjellet, valgte jeg et alternativ. Etter å ha passert Nysetra tok jeg stien mot Heggursetra og fra høyeste punktet på stien, tok jeg innover sydvestsiden av Blåfjellet rett mot skaret mellom innerste toppen av Blåfjellet (1602 m) og topp 1599. Dette viste seg å være et uheldig valg. Kilometervis med sidebratt ur som vekslet mellom løs storsteinet ur og enda løsere småsteinet ur som raste ut under føttene. Dessuten felter med løs og tung snø. Man kan da velge mellom å banne inderlig inni seg for feilvurderingen, eller å ta det positivt som trening i god balanse og hurtig reaksjonsevne. Da jeg endelig nådde skaret, fikk jeg første synet av Muldalsegga og dessuten nabotoppen Trollkyrkja (1764 m). Her var det fin utsikt og tid for matpause. Det var fristende å labbe rett over Trollkyrkjebreen til neste skar mellom topp 1599 og Muldalsegga, men med de kjempesprekkene som åpenbarte seg, ville dette ha vært galmannsverk. Bratt snøbakke opp mot topp 1599 og med hengeskavl på toppen, var jeg spent på om jeg kom opp uten isøks. Men der oppe løste det seg ved å gå ut mot stupet til venstre hvor skavlen var mindre bratt og bare et par meter høy. Nå var det bare ned hundre høydemeter til neste skar og opp de siste 250 høydemeter til dagens mål. Nydelig utsikt, men regnbyger som gikk innover fjellene, gjorde at jeg ble snytt for utsikten mot Jotunheimen. I finvær ville jeg ha sittet her en time og studert synsranden, men med disse regnbygene ble det bare ti minutters opphold. Klok av skade la jeg tilbaketuren over Blåfjellryggen. Raskeste retur er nok glissade ned snøfeltene fra skaret mellom innerste Blåfjelltoppen og topp 1599 og ned i Heggurbotnen for etterhvert å komme inn på stien fra Heggursetra. Men ettersom været letnet, valgte jeg å gå ut Blåfjellryggen av hensyn til utsikten. Vel nede i Valldal skinte sola fra skyfri himmel og fristet med et bad på den lille badestranda.

Etter kraftig mildvær og et lite snødryss, åpenbarte det seg et aldri så lite værvindu på torsdag. Svein og jeg var snare med og komme oss til fjells. Turen gikk til Skarven (1142) og Klauva (1512) i Isfjorden, med en fin nedtur gjennom den fotogene Hestebotn. Sørausten tok enkelte steder, men alt i alt en solrik og behagelig tur. Kommer vel noen flere ord og bilder på www.fjellinordvest.net etterhvert

Det flotte høstskiføret holder stand på nordvestlandet. Lørdag blei det en kjapp formiddagstur til distriktets "cred"-topp nummer 1 , Kyrkjetaket. Et skikkelig mildvær rett før helga endra forutsetningene noe, i alle fall i lavere strøk, men det er fortsatt rikelig med snø over skoggrensa. Fortsatt skiføre fra enden av veien mot Kavlisetra, men mye åpne bekker nede på flatene. Tåke og tidvis yr fulgte oss på veien opp. Men på toppen var vi over skyene, samtidig som de løste seg delvis opp. Matpakka blei nytt med fascinerende utsikt og varmende sol ved toppvarden. Returen bøy på kompakt, og etterhvert fuktig nysnø, som blei tyngre jo lengre ned en kom. "Donald"-føre (rullende snøballer) i topphenget. Masse folk fulgte i våre spor utover dagen.... for oss bar det hjem til underholdene "sølv"-kamp i Tippeligaen på Aker stadion. En fin dag Edit 22.10.09: Fiksa bildenavning slik at Thumnails vises riktig

Kombinasjonen fint skiføre og flotte høstfarger frister fortsatt på Nordvestlandet. Tirsdag tok jeg turen til Innfjorden i Rauma for å avlegge Skjervan (1545) et besøk. Vinterstid starter en ofte fra fjorden på denne turen. Nå kunne jeg kjøre Gammelseterveien (bomveg) opp til ca. 400 moh. Derifra bar jeg skia i et snaut kvarter, før jeg møtte greit skareføre på omlag 550 moh, rett ved skoggrensa. Ved omlag 750 moh lå det litt nysnø, som snart gikk over til et nærmest perfekt styrelag av tørrsnø. Slik var det videre helt til topps. Etter å ha starta i finvær, skya det fort over. Heldigvis kom sola fram igjen rett før jeg nådde toppen, slik at nedturen gav gode lysforhold. Nok en glimrende høstskitur