Søk i nettsamfunnet

Etter uker med bare dårlig vær eller alt for mye å gjøre på kontoret til å ta seg fri, dukket det endelig opp en dag som kombinerte: God værmelding og mulighet for å ta seg fri. Denne dagen var atpåtil årets korteste dag, men for en flott dag til tross for dugelig med vind. Jeg kjørte inn til enden av veien som fortsetter opp mot Mugnestølen (er brøytet til der bommen står), betalte mine 40 kr. i parkeringsgebyr og tuslet i et scooterspor på sprø, klumpete og isglasert snø oppover. Skiene var utstyr med kortfeller, noe som viste seg å være en tabbe siden nesten all tørssnø var smeltet eller blåst bort. Stort sett var det isglaserte, vindpolerte flater. Feste var stusselig og i de verste motvindkulene holdt det ikke en gang på flatmark. Men turen er ikke allverden lang og toppen ble nådd. Etter å ha gått i fjellskyggen hele tiden var det deilig å hilse sola den siste biten til topps. Utsynet er vant, men slutter aldri å imponere. Litt fotografering, en halvtimes gymnastikkøvelser for å holde varmen, en hanske som blåste utfor stupet, litt mer fotografering og så var det klart for nedturen. Her var mottoet å overleve og få den stive "gamle" kroppen ned uten skader. Det var alt annet enn moro, men det gikk bra og selv årets mørkeste dag gir nok lys til at man holde det gående til et stykke etter kl. 16 uten hodelykt, selv uten månen. ---------------------------------------------------------- Skiføret var overraskende dårlig og på Beitostølen var snøen søkt godt sammen. Skriver de 80cm på Skiinfo så trekk fra dugelig for kjente. Uten mer snø blir det litt stusselig vinterstemning også i det østafjellske synes jeg.