Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene 'molde'.
Fant 8 resultater
-
Var ute og testet den nye gimbalen og Gopro 7 på en lokal sti her i Romsdal. Årets første tur på sti så det går ikke så fort, men solnedgangen gjør det spektakulært på sitt naturlige vis likevel.
- 4 svar
-
- 3
-
- terrengsykkel
- stisykling
-
(og 9 andre)
Merket med:
-
Proviantering på DNT hytta Reinsvassbu - med forviklinger
Fjellfilmeren publiserte et emne i Turrapporter
Jeg og 15 åringen provianterte opp Reinsvassbu i august. Isen lå ekstra lenge i år, og det tok tid før vi fikk avviklet obligatorisk ferie med familien og omsider fikk innvilget "dugnadstid" fra sjefen. Gopro ble med på turen, så kan turfolk se hvordan maten kom inn på hytta https://www.facebook.com/187949567899233/videos/1140092842684896/- 3 svar
-
- 12
-
- reinsvassbu
- video
-
(og 5 andre)
Merket med:
-
Etter uker med nedbør kom knalldagen på lørdag. Kjølig i det siste, så selv relativt kystnære fjell på Nordvestlandet har tatt vinterkåpa på. Jonas på snart 8 mangla sin siste "Stikk-UT"-post (Trimopplegg i Molde kommune) for sesongen. Selv om han stussa litt på denne tidlige sesongstarten på ski, blei vi enige om å ta en guttetur til Maifjellet. Vi starta på 100 m.o.h., skia kom på ved ca. 400 m.o.h. Vi fikk en nydelig dag i fjellet, og måtte det kjølige været holde seg
-
Hei. Eg er nokså ukjent med moglegheitane for fine vårfisketurar i nærleiken av Molde, gjerne med kort/lett anmarsj, da eg har tenkt å fiske i jobbsammenheng. Er det nokon som har innspel på kor eg kan dra sett eg pris på det
-
Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Martin Gjellestad med familie.
- 6 kommentarer
-
- 22
-
- torbudalen
- mrt
-
(og 6 andre)
Merket med:
-
Over: Første strøk viser den store kontrasten Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Over: Malermester Sebastian tar sørvest-veggen alene. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Over: Arn (1,5) imiterer de voksne. Over: Arn nyter late og frie dager på Reinsvassbu. Ekte hverdagslykke med kakao rundt munn. Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Over: Lene Strøm gjør inngangsdøren klar for maling Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer med eget filmselskap har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Over: Utsikten mot Slotthøa kan ta pusten fra enhver. Over: Varme arbeidskarer setter pris på en dukkert i brevann en lat sommerdag. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Over: Det ble selvsagt også tid til fjellturer i området rundt hytta. Ungguttens stil står det ikke tilbake på. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Fjellhilsen fra Martin Gjellestad Over: Reinsvassbu ferdig beiset sommeren 2014. Over: Utsikten mot Vikebotn. Stien fortsetter til høyre og inn i bildet, før den ender opp i smellvakre Eikesdalen. Aursjøveien krysser ned til Sunndal en 8-9 km bak fotografen. Artikkelen stod først på trykk i Molde og Romsdals Turistforening sitt medlemsblad for 2014.
-
Sesongstart Siste uka har snøgrensa krøpet nedover på Nordvestlandet, og med 20 cm nysnø i lavlandet siste døgnet var det klart for sesongstart. Det var bare å gripe sjansen, fredag kommer mildværet Kraftige byger på morgenen, men solgløtt innimellom gav håp om brukbart turvær. Turmål med snilt underlag ?? Valget falt på Maifjellet (808 m.o.h.). Et slakt fjell, hvor en kan følge ubrøyta bilvei fra 100 m.o.h. Bilveien går over i traktorvei på snaut 300 m, og hundre høydemeter seinere, ved skogrensa, var det snø nok i det myrlendte terrenget. Fint underlag gjør at forholda i dag var perfekte oppe i fjellet. Heldig med været Da jeg kjørte innover passerte ei kraftig byge, som var ganske blaut nede ved fjorden. Litt solgløtt i starten av turen, før neste byge kom rett over skogrensa. Tok en matbit med vinden i ryggen, men deretter var det bare å snøre igjen hetta, på med snøbrillene, å gå mot været den neste halvtimen. Da jeg nærma meg toppen letna det og sol og fin utsikt blei meg etterhvert til del. Da det var på tide å vende nesa nedover, fikk jeg neste byge i helene En verdig sesongstart, med litt over tre timer på tur. Novemberfjellet på sitt beste
-
Fint høstferievær på Nordvestlandet i forrige uke. Torsdag bevilga jeg meg en fridag Over 8 topper i Moldemarka Etter å ha "droppa" ungene i barnehagen, forsatte min andre halvdel og jeg på sykkel langs turvegen til Moldevatnet. Turen fortsatte til fots opp til Skolmelia (624) og deretter over til Såta (630). Litt vind i høyden ellers klarvær. Kona dro tilbake for å rekke jobb, mens jeg fortsatte noen timer til..... Veien videre gikk bratt ned i fra Såta og deretter opp på Røssholfjellet (586), med den spesiellt plasserte Lomtjønna på toppen. La veien tilbake i skaret mot Såta og deretter ned Ådalen til Storsetra. Herifra fulgte jeg delvis traktorveier og dyretråkk til jeg nådde nordøstryggen av Storfjellet. Før jeg gikk over toppen (590) tok jeg en avstikker langs god sti utom Nonshaugen (546) og Valltua (586). Fra Storfjellet gikk turen ned i Løvenskaret, opp til Løvenskaret, og deretter videre i retning Frænavarden (588). Til sist la jeg turen over Moldeheia (530) og ned til sykkelen ved demningen på Moldevatnet. Sykla tilbake til barnehagen, der påhengssykkel og sykkeltilhenger blei hekta på for "hjem-igjen"-transport.