Hei
Marit Kasin mistet hundespannet i den kalde stormfulle natt på Finnmarksvidda - heldigvis under Finnmarksløpet, for etter en halv time kom neste konkurrent og samlet hende opp. Spannet ble også funnet pent parkert. Men på alene treningstur eller alene langtur på Hardangervidda eller annet sted, er det farlig å være helt alene og forlatt og uten utstyr, som jo ligger i sleden. Og hundene kan være sprunget alle veier. Under løp vil de normalt fortsette i sporet etter de andre hunder. Med mindre de da er gått på jakt etter en reinsdyrflokk.
Jeg kjører selv, men bare med 2 huskyer og vet, at det er lett å falle av sleden ved uoppmerksomhet mv. Kostet en brekket langfinger siste år på et islagt vann og i god fart.
For ikke å miste hundene kjører jeg med et alminnelig 5 cm bredt band om håndleddet festet i trekklinen. Når noe skjer stopper hundene umiddelbart og ser dumt på meg og viser en viss omsorg. Jeg er selvfølgelig klar over, at dette bare går med 2 hunder. Med et 12 spann vil man få rykket armen av.
Men som dumt spørsmål til forums erfarne hundekjørere. Kunne det være en mulighet å kjøre med en form for kroppsele fx svarende til de, som brukes ved off-shore kappseilaser? Disse seler er først og fremmest for IKKE å falle overbord = kort line i de. Men jeg vet, at det er en voldsom opplevelse å gå utenbords med selen i 12 knops fart, men man overlever.
Når man har ropt og skreket en kort stund, er jeg egentlig overbevist om at hundene vil stoppe, for at se hva der foregår. Helt dumme pleier de ikke å være.
Har i øvrig kjørt en nydelig sledetur i dag i skogen for det blåser fælt på fjellet.
Elgen