Søk i nettsamfunnet

Fant denne på nettet og fikk lyst til å dele den. Men takke meg til det variable Norge. Men om vi ikke tar oss selv for høytidelige er den ganske så fornøyelig skrevet. Sier jeg som heldigvis gjør turen unna på 3:30 timer fra Alicante til Torp 4 mars. ------------------------------------------------- Nordmenn må stamme fra de dummeste folka noensinne Våre forfedre, de idiotene. Publisert den 11. jan 2016, kl. 16:16 av STEINAR SOLÅS SUVATNE Hva tenkte de med, den gjengen av fåmælte pappskaller som valgte å bosette seg her, på et isfjell av snø, mørke og elendighet? Hvor dumme var de, våre forfedre, verdens første nordmenn? Vi har hakket tenner og sulta i hjel i ti tusen år, fordi én mobb av pelskledde einstøinger med IQ som knapt dobla skostørrelsen gjorde et øde frostlandskap til flokkens nye hjem. Kaldt og fælt, med fjell, snø og is i alle retninger, en kuling så stiv at Hugh Hefner ville krepert av misunnelse - «nå folkens, nå er vi hjemme». Nordmenn må stamme fra de dummeste folka som noensinne har vandra denne planeten. Jeg ser dem for meg. En gruppe bygdetullinger som går gjennom Europa. De spaserer gjennom dagens Frankrike — deilig og lunt, de kan dyrke ting som kan omgjøres til vin. «Dette er vel fint», sier en i gruppa. Ingen svarer, de liker jo ikke å snakke, så da fortsetter de, gjennom Tyskland, Benelux og Danmark, fortsatt frodig og fint, litt kjøligere bare, men stopper de? Nei, nei, det kommer ikke på tale, denne gjengen av tunglært pakk skal enda lenger nord. Til snøen. Vi bør ikke se bort fra at hele bosettinga av Norge enten var en spøk eller et selvmordsoppdrag - eller begge deler. For landet vårt hadde vært tryggere om det regnet håndvåpen, slåsshansker og springkniver framfor denne snøen. Se ut vinduet ditt: Der ute i sprengkulda brekkes lårhalser som om de var tannpirkere. Og så kommer de hit da, til et forblåst isøde. Det er bikkjekaldt, bekmørkt og knapt en levende skapning å se: Her liker de seg, her vil de bo, idiotene. Deres etterkommere finner olje, men bare dem som ikke frøs i hjel eller fikk mangelsykdommer på veien. Jeg har ikke vært varm siden første nyttårsdag, jeg har ingen tørre sokker igjen, asfalten har slått meg helseløs og jeg svei av sju tusen på ei dunjakke. Samtidig jamrer noen på radioen om global oppvarming og et ødelagt klima. Ja vel, så tok det oss ti tusen år, men snart har vi klart å varme opp landet vårt. Hurra, endelig framskritt!