Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'meløy'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

Fant 4 resultater

  1. Mørkeblå

    Tåkeheimen

    Startsted Turen startet med båt fra Holand i Holandsfjorden ca 15 km etter Svartistunnelen. Her går båten Isprins ofte i sesongen. Båten går fra en annen plass enn det den gjorde tidligere. Det er likevell godt merket med skilt hvor du parkerer. Da det er mange turister som drar for å se Engabreen kan det være rift om parkeringen der. Været var bra og båtturen er så kort at det ikke var nødvendig å kle noe på seg denne dagen. Båtturen tar 10 minutt Ved kaia på den andre siden går det en bred grusvei opp til Svartiskroa hvor det er mulighet for å kjøpe mat og overnatte. Det er også mulig å leie sykel fra kaistedet. Innmasjen mot svartisen er såpass kort og fin at det ikke er nødvendig. Det er ca 4 km til foten av Engabreen i flatt og lett terreng. På en dag som dette ble det såklart en is på Kroa. Viktig å støtte lokalmiljøet Engabreen sett fra Svartiskroa Turen Det er ikke vanskelig å merke når man kommer nær Svartisen. Området oppleves som kjøligere når det suser vind ned gjennom breesprekkene. Ruten herfra går mot breen og skrår venstre oppover før den kammen på toppen. Uten at jeg selv sitter med noen oversikt virker det som Engabreen har blitt betydligere mindre iforhold til bildene man ser fra tidlig 80-tallet. Her er det ikke mye is igjen. Disse svabergene har mange gyldne og rustne farger. Kan likevell tenke meg det må være et mareritt å komme sjangle ned her når underlaget er sleipt. Det er satt opp litt kjettinger i starten, men det hjelper kun på det lille området hvor de står. Området oppleves som dårlig merket og jeg måtte orientere flere turister som bare skulle til breen men som var påtur opp til selve Tåkeheimen i ren uvisshet. Er ikke til å nekte at stedet fremdeles trekker mye turister. Var glad jeg ikke var her tidligere i fellesferien. Vi startet turen ganske sent på ettermiddagen. Planen var egentlig å telte ved breen, men ''planer'' har en tildens til å ofte forandre seg. Vertfall på mine turer. Vi skulle heller gå halveis opp å telte hvor vegetasjonen ble grønnere. Kan ikke si det var noen steder man kunne sette opp teltet uten å ha masse skarpe stener liggende under. Hele turen er en lang motbakke med nye topper for hver du bestiger. Såkalte ''luretopper''. Det går likevell veldig fort. Her slukes det høydemeter. Skal ikke stå på dårlig humør vertfall. Kombinasjon av fantastisk omgivelser og fint turvær med litt vind gjør fort opplevelsen bedre. Når sola går under blir det fort mørkt. Uten å ha hytten i sikte viste jeg det ikke kunne være langt igjen. Bruker å ta med GPS på alle nye turer slik man får sporet turen og ha oversikt hvor mange km det er igjen. Best å være på den sikre siden. Er vel ikke uten grunn for det heter ''Tåkeheimen''? Tåkeheimen "Institutt for uhensiktsmessig vær" Vi kom fram opp til hytten 21:55. Ute satt det 2 andre gjester som var Norske. Heldigvis var ikke hytten fylt til taket med personer fra alle nasjonaliteter. Er kanskje grunnen til jeg alltid tar et telt med. Etter å ha kommet opp ble jeg overrasket over standarden og beliggenheten på hytta. Det er dekning og muligheter å ladde telefonen gjennom solcellepanelet på hytten. Det er også et rom avsperret for fotvandrere som tilhører NVE. Ute er det en liten helicopterplass som er merket med små stener i en sirkel. Sikkringsbua hvor man kan sove 4 personer og hvor hund er tilatt. Her ligger også utedoen. Det er altså 2 hytter her. Ikke lenge etter ble det seende slik ut da månen la seg over Svartisen. Forsåvidt også et vakkert syn. Det var rimelig intens vind hele oppholdet her. Syntes det er utrolig disse hyttene i det hele tatt enda klarer å stå stødig her såpass utsatt som de ligger. Inne på Tåkeheimen Utrolig fin og ivaretatt hytte med mye historie og gammelt utstyr i taket. Det er 4 sengplasser nede og hems med opptill det dobbelte på begge sidene. Det er knagger overalt og mulighet for å heise opp tørkestativet som er plassert over ovnen. Soverommene har rikelig med ventiler som det suser voldsomt i og store nye vinduer med fenomenal utsikt. På baksiden av sikringsbua kan man se breen så langt øye rekker Neste dag våknet vi til knallvær og Helgelandsbukken (1454) måtte såklart bestiges, nå som vi nesten var på toppen allerede. Ruta opp til fjellet går forbi hytten så det er mange fotvandrere som passerer forbi. Ute er det også en benk man kan sitte på i le på forsiden av hovedhytta. Like etter hytta blir det litt kløyving blant store stener et stykke. Dette er bare 10 minutt fra Tåkeheimen som ligger like nedenfor. Like ovenfor kommer man på et platå og turen forsetter i betydelig lettere terreng. Anser oss som heldige som fikk slikt vær. Store deler av turen er utsikten upåklagelig. Fra toppen kunne vi se helt til Lofoten. Det er et lite parti på turen som krysses på snø. Var problemer med å finne vann på hytta uten å måtte gå langt ned på breen for å hente breevann mange er skeptiske til. Var heller ikke notert noen steder i permene på hytta hvor man kunne hente vann i området. Tok derfor å fylte vannflaska med så mye snø jeg kunne her. Toppen av Helgelandsbukken hvor fjellet stuper ned til Holandsfjorden. 2 Like bilder hvor det ene er tatt med vidvinkel og andre med telezoom. Likte effekten man får av en oppblåst bakgrunn. Turen opp fra hytta tar ca 1 time. Terrenget er relativt lett å gå på sålenge det er tørt. Siden været var så fint kunne man likså være her en dag til. Er utrolig man kan sitte inne i en slik hytte å nyte utsiken mens man spiser frokost, lunsj og kveldsmat. Tatt like nedenfor hytta. Turen opp med passe oppakning virker lang og tung. Heldigvis har stien en ganske fast og stabil grus som gir godt grep ned som opp. Man fikk følesen hvor liten man egentlig er i det hele. Engabreen er kanskje den meste kjente med området men det er jo bare en liten brøkdel når man kommer lengre opp å ser hvor langt breen faktisk strekker seg. Utsikt fra stua på Tåkeheimen. Hytta har rikelig med vinduer, også på soverommene. Dette er absolutt en hytte jeg kommer til å besøke igjen. Tenkte det måtte vært fint å kunne dra opp hit på ski fra Fykan vinterstid. DNT opplyser at de arrangerer turer opp hit i påsken. Takk for turen Artikkelen ble oppdatert 09.09-2016 Med høyoppløselige bilder.
  2. Får dere dårlig samvittighet når dere sover lenge en søndagsmorgen og sitter inne og leser på Fjellforum og egentlig skulle vært på tur? Det gjør i hvert fall jeg! Når jeg i tillegg har utsikt mot en del fine turmål fra stuevinduet gjør det ikke saken bedre! Så, utpå dagen i dag, hadde jeg fått nok! Jeg har faktisk ikke vært på alle toppene rundt dalen her jeg bor.. Så i dag skulle den sørligste av Storskardstindene til pers. Begynnelsen av turen er det heldigvis ikke så svær stigning. Det går langs en grovbrutt skogsvei, så jeg får varmen i kroppen og leddene myknes opp til lyden av bokfinkens og rødstrupens vakre sang. Så begynner stigningen opp gjennom fjellbjørkeskogen og det går unna til tross for regnbygene som driver inn fra sørvest. Roter meg inn i en morene med svære steiner. Idiot!! Jeg er jo faktisk kjent her!! Så forlater jeg skogen og begynner den bratteste stigningen. Noen partier med snø hist og her. Egentlig lettere å gå på snøen enn i steinura.. Oppe mot toppegga møter jeg den eneste (??) levende skapning som ser ut til å trives like godt på toppene som vi usle menneskekryp, nemlig fjellrypa. Ellers er det ikke mye liv, og nå går det i tette snøbyger! Toppegga ser ikke så veldig innbydende ut i skoddehavet. Ingen vet at jeg er her, og det vil nok gå lenge før noen finner meg dersom noe skulle gå galt. Men kommet så langt kan jeg ikke snu. En gang for minst hundre år siden fikk jeg opplæring i fjellklatring i en militæravdeling som syntes det var greit at vi kunne slikt. Mener å huske at grunnregelen, som vi selvfølgelig brøt hele tiden, var at det alltid skulle være tre kontaktpunkter mot fjellet. Jeg tenkte at dersom jeg holdt meg til denne regelen burde det vel gå bra. Heldigvis var tåka nå såpass tett at jeg ikke så hvor langt det var ned. Så, etter en time og førti minutter, og ca.800 høydemeter sto jeg der, ifølge GPS`en 850 meter over havet. Bare returen sto nå igjen. Innrømmer gjerne at jeg hadde noen sommerfugler, og til tider kanskje større fugler, i magen hele tiden oppe på egga. Men, som den observante leser sikkert har forstått, det gikk bra, og nedturen gikk unna på en time.. Dessuten: jeg var ikke helt alene, hørte en (annen?!) gjøk borti fjellsia…
  3. En rapport uten 2000-metringer og helt uten beskrivelse av harde fysiske strabaser… Å gå til fots til Skjelåtind første helga i juni er ingen selvfølgelighet. Skiføret varer ofte til St.Hans her oppe. Det var derfor med en viss spenning jeg la ut på denne ekspedisjonen. Nå var det jo for så vidt ikke nøye om jeg kom meg til topps: for meg er det oftest turen som er målet selv om jeg liker å sette mål for turen.. Siden jeg er ihuga amatørfotograf er det jo også et mål å få tatt bilder av alt som måtte finne på å dukke opp på min vei. Det var derfor ikke noen god start på turen at samtidig som jeg dro sekken ut av bilen kom speilrefleksen seilende etter. Hvis noen tror at en moderne zoomlinse er veldig støtsikker så må jeg nok skuffe dem: et fall på 40-50cm og ned på grusveien var i hvertfall takk og farvel for Sigma`en.. (som jeg uansett aldri har vært HELT fornøyd med..) Jaja, normalzoomen er ikke å forakte når det gjelder turbilder.. Jeg la nå trøstig i vei, medbringende både havarert og brukbart utstyr.. Fulgte den gamle T-løypa innover langs nordsia av Storglomvatnet. Denne ruta er lagt ned p.g.a. den nye reguleringen av Storglomvatnet som ved fullt magasin nødvendiggjør en større omvei. Jeg bruker ofte den gamle ruta når jeg skal innover Glomdalen før magasinet er fullt.. Siden jeg ikke lenger er i den fysiske formen jeg (kanskje aldri) har vært i, var Glomdalen målet for fredagskvelden. Her slo jeg meg til ro for natta. Lørdag var dagen for det store framstøtet mot selve toppen. Som fredag var også denne dagen super hva været angikk: sol fra skyfri himmel og nesten ikke et vindpust. Innover Glomdalen lå det en del snø, men den var forholdsvis hard og lett å gå på.. Krysset Gråtådalen og begynte oppstigningen langs ryggen ut mot dalen. Her vet jeg at de fleste bruker å gå et godt stykke innover Lappflyttarskardet før de svinger opp mot toppen, mens jeg bruker å følge ryggen ut mot Gråtådalen til jeg når ca.1000moh før jeg svinger østover og kommer inn på samme ruta.. Siden jeg er både lat, og litt av et matvrak, fant jeg å måtte stoppe i ca. 1000 meters høyde for å innta et bedre måltid. Svett som jeg var, og 101% sikker på at jeg var helt alene i mils omkrets ble ALLE tekstilene hengt til tørk.. Så mens sol og vind kjærtegnet krittvite valker kom kaffekjelen på, og etter hvert traff den liflige duften av nystrålt kaffe en etter hvert noe solbrent nese.. (Solkrem ER for pingler…) Litt godt i steikepanna også, så begynner det å ligne noe.. Så, mett og god, iført nytørkede klær, startet jeg på siste rykk mot toppen. Greit å gå, lite snø i den sørvendte hellingen. Siste biten til topps er imidlertid litt ekkel. Tar meg i å filosofere over hvorfor Vår Herre har funnet det opportunt å anlegge en steintipp her oppe! Nokså løse steiner også.. Finner en reinskalle som forteller meg at ferdsel her oppe ikke er helt risikofritt. Men reinen hadde vel ikke mobiltelefon med nummeret til redningssentralen innprogrammert… Helt oppe mot toppen lå snøen enda, noe som gjorde at jeg måtte bevege meg med største forsiktighet, d.v.s. med en hastighet som passer meg utmerket.. Kom meg nå uansett bort til toppvarden og fikk tatt de obligatoriske bildene. Oppholdet her ble heller kortvarig, for temperaturen sank og vinden økte sånn at det ikke ble noen direkte nytelse å stå der.. Nedturen gikk rimelig greit. De før nevnte løse steinene er jo et spenningsmoment da. Når steinen du tråkker på sklir unna er det alltid spennende om den neste, som MÅ ligge i ro for at du skal berge deg, virkelig gjør det… (De gjorde det…) Skal ikke kjede noen med resten av tilbaketuren. Vil bare nevne at denne turen startet ved Navnlausvann i Meløy. Andre alternativer for å bestige Skjelåtind er å følge T-ruta opp Gråtådalen fra Beiarn, eller å gå fra veienden i Beiardalen og opp Lappflyttarskardet..
  4. Noen turtips for hovedsakelig Salten og nord Helgeland men også Rogaland. Startet denne bloggen fordi det av og til kan være vanskelig å finne bilder fra turene. Å vite hvordan terrenget ser ut forenkler jo turplanleggingen lite grann. Gjerne kom med ris og ros mtp å forbedre turbloggen 🙂 https://m.facebook.com/toppturblogg/ Http://turblogg.midnattsola.com
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.