Ifjor sommer gikk jeg på en ukeslang tur med 4 kammerater og vi (les "de", jeg var i mindretall) landet på å sove i et 5-mannstelt hvor vi fordelte vekten mellom oss. Etter ett ukeslangt mareritt, hva søvn og privatliv angår, har jeg sverget aldri å sove i telt med andre igjen. Én snorker, mens en annen breier seg ut med beina godt inne på mitt liggeunderlag, en annen skal pisse om natta og vekker meg utilsiktet på vei ut...
En uke føltes som ett år!
Temaet aktualiseres imidlertid på nytt fra tid til annen da jeg har en søster som gjerne vil dra på telttur sammen, men hun er redd for å sove alene, dvs igjennom ett telt jeg eventuelt låner henne for anledningen. Det holder ikke å sette opp teltene i relativ nærhet til hverandre, nei, felles telt eller turfall. Sukk!
Tror jeg er nødt til å kompromisse skal det bli tur, men det sitter langt inne må jeg innrømme. Denne problemstillingen reiser et genuint spørsmål: er jeg en raring som egentlig nekter å sove med andre i teltet mitt, eller er det vanligere enn man kan få inntrykk av?