Søk i nettsamfunnet

En mandags formiddag. Moderat tur, moderat vær, egentlig ikke noe spesielt. Jeg legger i vei fra Vandrerhjemmet på Valdresflya med kurs mot Steindalen og Rasletinden. Over mot Steindalen sprekker tåka, sola titter frem. Opp til Øystre Rasletinden følger jeg en vardet sti til venstre for den østvendte breen. Har hørt om denne stien flere ganger, men dette er første gang jeg går den. En fin og direkte, relativt lettgått, rute opp til Ø. Rasletinden. Herfra er det tåke videre. Pusler med noe greier innover i fjellet som er selve symbolet på fjellidioti blant enkelte her inne. Holder på med dette ikke langt fra Austre Kalvehøgde da jeg hører noe fjern rumling. På Mugna er det ikke til å ta feil av - rumlingen har blitt tydeligere. Pausen blir litt kortere enn ønsket. Gjennom enkelte gløtt i skylaget ser jeg noen monstre av noen tordenskyer i bakgrunnen. Blåsorte i bunnen og et himmelhøyt tårn av lodne, hvite bomulssdotter øverst. Litt sørvest for Rasletinden møter jeg tre på vei sørvestover. Rumlingen har blitt enda tydeligere, og like etterpå kommer de første regndryppene. Tenker vel fortsatt at uværet skal holde seg sør om Bygdin. Passerer forbi Rasletinden et stykke under toppen for å være mindre utsatt. Det tetner kraftig til. Vil bare ned nå. Skrår ned den sørvendte breen mellom Øystre R og hovedtoppen. Hopper over ei bregleppe og fortsetter langs fjellet. Mens jeg betrakter de dyvåte skrentene på venstre side tenker jeg at dette må være en fantastisk lokasjon for lett rissklatring en finværsdag. Flere skrenter fra 10-25 meter høye. Masse fine riss. Vinden drar på. Rumlingen har blitt avløst av forsiktige skrall og drønn. Mot sørvest kommer en skyfront sigende som på ingen måte gir trivelige assosiasjoner. Jeg enser lynglimt og bruker den gamle tellemetoden for å vurdere avstanden. Skrallene har blitt tydeligere og lydbølgene forplanter seg gjennom skyene og fjellveggene - rene surroundeffekten. Et kort stykke lenger nede kommer jeg av breen og ut på ei glinsende fjellhylle. Står 5 minutter og vurderer å vente her, siden det virker nokså trygt. Men kraftig vind og økende hagl gjør det hustrig, så jeg fortsetter på skrå nedover. For første gang får jeg øye på et lyn med den krakteristiske, mangefingrede, trådliknende formen. Tidsdifferansen til skrellet er mye mindre nå, men samtidig finner jeg ei stor steinhelle hvor det er forholdsvis tørt under. Tordenskyen Lyn og tordenaktiviteten tiltar, mens jeg sitter og hutrer. Et glimt, snart et skrall eller et brak, og når lyden avtar, er det på'n igjen med et nytt. Jeg føler forsåvidt jeg sitter trygt, men føler meg ganske liten og alene der jeg sitter. Haglskuren tiltar og bakken blir straks hvit, så kommer den, selve Tordenskyen. Den kommer sigende lavt innover flya sør for Rasletinden. Lavere enn der jeg sitter. Den nærmest knitrer av elektrisitet. En horisontal lynvinge ser ut til å gnistre ut fra en enda av skyen for så å forsvinne et annet sted i skyen. Smell. Et nytt horisontalt lyn. Smell. Og enda et. Denne gangen starter det lavere enn der jeg sitter, tar en underfundig kurvet rute og smadrer inn i fjellveggen på Rasletinden. Smell. På dette tidspunktet har jeg puttet fingra i øra for å være føre var. Hele den dyvåte kroppen skjelver så den rister, noe som gir en merkelig lyd med fingrene dypt inne i øregangene. Etter en stund avtar aktiviteten, og jeg bare må bevege meg litt for ikke å fryse. Men jeg har ikke kommet langt før det blinker og smeller igjen. På ny sprinter jeg til et nytt skjulested. Totalt satt jeg vel en times tid på vent før det hele heldigvis dabbet av. Det mest fascinerende og imponerende var den horisontale banen som mange av lynene tok, og hvor tydelig man kunne se hele tråden til tross for at det var "dagslys". Spesielt de som utgitt i bunnen av skya lavere enn der jeg satt og i stedet for å slå rett i bakken under seg, tok en merkelig bane oppover, nærmest strakk seg ut etter Rasletinden. Og så lyden da. Like under bratt fjellvegg. Det er ikke mye som låter så mektig som skikkelige tordenskrall. Ikke bare volumet, men også måten lyden forplanter seg på i et gigantisk rom. PS! Noen som kan teorien om optimale steder å plassere seg ved tordenvær i fjellet?