Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene 'lom'.
Fant 3 resultater
-
Årets Påske var tidlig og dermed kan det fort bli kaldt, men vi bestemte oss for å bestille rom på Krossbu god tid i forveien. Ettersom tiden nærmet seg var værmeldingene litt usikre, men som den optimisten jeg er så jeg solgløtt der andre så snøstorm. 3 andre venner og vennersvenner hengte seg på, så vi ble Rødtopp, Langbein, Anne Lise, Tom og Nila. De 4 førstnevnte pakket seg inn i en bil og dro fra Oslo onsdag. Vi ble godt tatt i mot av Kåre med snøskuter og ble kjørt opp i gnistrende månelys. Nila er svensk og kom først på kvelden Skjærtorsdag. Når neste dag opprant var det blitt overskyet, men skyene gikk høyt og vi kunne se solskiva. Værmeldingen var tiltykning til snø utover dagen og det skulle bli max -8°C. Frokosten smakte godt og etterpå var vi mer enn turklare. Rødtopp og jeg gikk på randoski, mens Anne Lise og Tom satset på fjellski. Målet var å ta topper rundt Leirbreen. Midt ute på breen kunne vi fortsatt skimte sola, men det begynte å snø og blåse. Dermed ble det til at vi skyndte oss opp på Kalven (2034 moh). Innunder toppen var det ly og lunsjen ble inntatt i all hast i tett snøvær. Det var muligheter for flotte svinger med randoskiene i masse nysnø, men alle konturer ble hvisket ut av snødrevet og gjorde at man ikke ante opp og ned og dermed ramlet man på flatmark. Nedturen ble derfor litt nedtur. Etter å ha trøstet oss med en kjempegod middag kom Nila frem til hytta. På kvelden ble vi også kjent med Knut som viste bilder fra Alpene og Haute Route. Langfredag kom med nye muligheter og tilsynelatende bedre vær. Nå hadde lysten våknet for å prøve sørlige Smørstabbtinder, Gravdalstind og vise Nila Jotunheimen. Nila fikk teste hvilken velsignelse feller kan være i gode motbakker. Vi fulgte kvistaløypa oppover, men da vi nærmet oss breen slo været seg vrangt. Sur vind og tett snødrev gjorde livet ufyselig. Jeg holdt også på med uttesting av sokkekombinasjoner, noe som slo særdeles uheldig ut. Dette førte til at jeg måtte bytte sokker i uværet. Der og da bestemte vi oss for å snu og la tindene stå standhaftige for seg selv. Nede ved Krossbu var været mye lettere, men andre vi pratet med hadde også opplevd ufyselige forhold oppe på Smørstabbreen. Lunsjen tok vi innendørs og testet ut hvilken sofagruppe som var best. Etterpå lånte vi kjelker og lekte oss litt for å bruke litt oppspart energi. Knut viste flere fjellbilder etter middagen og stemningen økte ettersom værmeldingen viste positive tendenser. Eneste skår i gleden var at termometeret viste -20°C på morgenkvisten. Uansett skinte solen Påskeaften og vi ble klare for å prøve toppene sør for Smørstabbreen igjen. Det føltes som alt skulle klaffe, men Nila klarte å ødelegge fellen sin. Noe som ble raskt fikset av at Langbein hadde surret litt sølvtape rundt staven og det reddet dagen. Oppover langs kvistløpa bar det og ikke etter alt for lenge kom Sørvestre Smørstabbtind til syne. Nila opplevde de norske fjellene som ”härligt knepptysta”. Han hadde heller aldri vært over 1850 moh på ski og fikk satt ny høyderekord på Sørvestre Smørstabbtind (2045 moh). Rødtopp, Tom, Anne Lise og jeg gikk opp på Gravdalstind (2113 moh), mens alle ble med over Søre Smørstabbtind (2033 moh) og Sørøstre Smørstabbtind (2030 moh). Det ble en seig dag for oss to som gikk på randoski, men humøret steg ytterligere etter en øl til tørsteslukker og gløgg før middagen. Påskemiddagen var ren nytelse. Knut ga ett siste lysbildeshow fra både Jotunheimen og Alpene før natten innhentet oss. Påskedagen så ut til å bli like fin selv om det fortsatt var kaldt. Dagens mål ble plukket ut til å være Store Smørstabbtind (2208 moh). Vi gikk oppover mens vi nøt utsikten til fjellene rundt. Etter hvert rundet på oppsiden av stupene nord for Leirvannet. Og siktet oss inn på nordryggen av Store Smørstabbtind. Da vi var klar for siste oppstigningen fra ca 1900 moh kom noen sure tåkedotter og slikket seg rundt fjellene. Det føltes veldig kaldt. Nila valgte å holde seg lavt og passe skiene mens de fire andre overvant fjellet og seg selv. Langbein ble så kald på føttene at han valgte å fyke ned til Krossbu for å varme seg. Anne Lise og Tom lot seg friste til å ta med seg Storbreatinden (2018 moh) også. Tåkeskyene drev etter hvert vekk og sola fikk varme uhindret. I ett lunt vindhull i snøen ble det tid til en slumrestund før returen til hytta. Nå hadde mange fått nok av fjell og dro ned til lavlandet, mens vi og noen få andre valgte å friste en dag til. Det skulle vi ikke angre siden Påskens flotteste dag kom med skyfri himmel og høy sol. Nila måtte rekke flyet på Gardermoen, så dermed ble det bare de fantastiske 4 igjen på fjellet. Turen gikk først over Veslebreatinden (2092 moh) og så fant vi en lun plass under Hurrbreatinden (2060 moh) hvor vi spiste en god lunsj. Dagens siste mål var å gå eggen over til Bakre Skagsnebb (2093 moh). Det var spennende, utfordrende og slitsomt. Derfor føltes det som en stor seier når vi nådde toppen og hadde kommet oss tilbake til skiene ved Hurrbreatinden. Deretter ble det å renne inn i solnedgangen og komme seg ned til bilen.
-
Gammelbrua over elva Leira i Leirdalen Etter ei natt i bilen i Lom var det klart for tidlig start for tur med Vegar i Jotunheimen. Plan A var å gå oppover mot Galdhøpiggen fra Spiterstulen for så å ta oss sørover mot Tverråtinder og Bukkeholstinder. Men ett stort snøfall hadde stengt veien så vi tok sjansen å gå fra Raubergstulen, som var plan B, i stedet. Vi kom ikke langt opp i veien fra Galdesand før vi kjørte oss fast da det ikke var brøytet her heller. Endret planen, «Prøve oss mot Smørstabbtindene i stedet?» Så vi kjørte oppover Bøverdalen med håp om at veien var åpen opp til Krossbu. Det var den ikke, så Plan C gikk også i vasken. Plan D var å gå fra bommen ved Geitsætre i Leirdalen, men her var det heller ikke brøytet, så vi parkerte langs RV55 ved innkjørselen til Leirdalen. Det ble en rimelig lang innmarsj, 8 km, langs veien. Men det gikk radig opp til Sletthamn hvor vi tok av veien mot Storbrean. Prøvde å unngå de nokså store sprekkepartiene på Storbrean med å trekke under Store Smørstabbtinden og Kniven på tur opp mot målet vårt for dagen, Sauen, 2077m. Det var få sprekker å se til å være midten av november, kun noen større åpninger ganske høyt oppe i breen under Sauen. Vi gikk rett på Sauen og det ble relativt bratt de siste 20 høydemetrene, men fant oss ei fin lita renne vi kom oss opp med storsekkene og ski på ryggen. Mørket hadde kommet for lengst da vi var oppe på Sauen. Her lå det også noen utrolige mengder nysnø, mer eller mindre urørt av vind. Vi satte opp teltet 30m fra toppvarden på Sauen og der var det godt over meteren med snø på flatmark. Lodalskåpa i soloppgang Sokse, like sør for Sauen Tidlig morgen på Sauen Etter hele 7 timer med god søvn våknet vi til en strålende tirsdagsmorgen. Den var også knallblå! Målestasjonene på Sognefjellhytta og Juvass viste -20c, så det var ikke enkelt å få på seg isklossen av en randoneestøvel på morgenkvisten! Tirsdagen så ut til å bli utrolig bra med sol fra skyfri himmel gjennom hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Derimot lå det ett ekstremværvarsel inn på Yr, prognosen viste vind på rundt 20-30m/s for onsdag og torsdag samt store mengder snø. Vi endret dermed vår plan om å være her helt til torsdag, og lot derfor teltet stå på Sauen. Vi hadde opprinnelig en liten plan om å være oppe i fjellet helt til torsdag og etablere flere heftige teltplasser underveis, men med det nye varselet var det nok bare å komme seg ned igjen ved lysning onsdag morgen, seinest! Men en ting om gangen, nå var det bare å nyte tirsdagen så vi gikk fra campen vår med Storebjørn, 2222 m, som første mål for dagen. I Bjørnskaret på tur mot Storebjørn. Vegar er en trofast fjellskibruker, jeg gikk på randonee På Bjørnbrean med Veslebjørn i bakgrunnen Jeg måtte selvsagt opp på Bjørnelabben Vegar koser seg med en kopp kaffe på Storebjørn Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen sett fra Storebjørn. Campen vår på Sauen kan såvidt sees Det var mye snø overalt i terrenget, men også en del vindblåst snø på tur opp til Storebjørn. Skispor i snøen tydet på at det hadde vært flere på toppen for noen dager siden. Flere av de store sprekkene oppover her var fremdeles åpne, så det gjaldt å holde seg mot vestryggen. Det ble en liten tur på Bjørnelabben, før vi var oppe på toppen. Selv om dunjakka kom på mens vi satt på toppen, var det ikke spesielt kaldt i sola. Tidvis påskestemning faktisk! Nydelig puddersnø å stå i på nedturen, til tider på breen nedenfor Bjørnelabben. Etter nedkjøringa fra Storebjørn tok vi turen opp på Veslebjørn på 2150m. Der var snøen svært hardt mot toppen, så vi satte igjen skiene rundt 60 høydemeter under toppen og spaserte opp. Oppe på Veslebjørn Posering her med Skeie og Kalven i vest Tilbake i Bjørnskardet begynner sola å bli lav (kl 15.00). Visbreatind, Kyrkja og Hellstugutinder i bildet Returen ble lagt med en omvei via Kniven. På tur opp mot Kniven. Ser tilbake på Sauen her Tilbake i campen ble det en solid middag med noe godteri til dessert. For å holde varmen ble det iverksatt hard jobbing! Det er mye som kan gjøres med slike mengder snø, så vi satte igang med å grave ett nettverk av ganger i snøen som gikk i retning morgendagens uværsflukt, samt ganger opp til snøvardene jeg bygde for å ta nattbilder av campen. Siste værvarsel viste til ett enda mer aggresivt uvær enn da vi så ekstremværvarselet i dag tidlig. Uværet hadde også fått navnet Ylva. Vinden skulle ta godt tak fra cirka kl. 03:00 om natta, så vi bygde solide levegger og forberedte oss på å gå ned umiddelbart når dagslyset kom på onsdag morgen. Det kom garantert til å bli whiteout, så vi slo av telefoner for å spare alt av strøm slik at de heller kunne brukes hvis vi trengte GPS. Aktivitet i leiren, nordlys på gang i nord for andre natt på rad Kniven og nordlyset Sauen HighCamp Utgravinger rundt teltplassen Vi fikk lagt oss rundt midnatt. Da hadde en liten, men nokså vedvarende, sørlig vind holdt på en times tid. Jeg sovnet men våknet mellom 02:00 og 03:00 av at vinden virkelig slet i teltet. Selv med ørepropper hadde jeg ikke sjanse til å sovne. Det ble litt roligere i et par timer fra 04:00 - 06:00, men etter 06:00 var det umulig å sove. Jeg kom meg opp rundt 07:00 da teltet var i ferd med å bli begravd i fokksnø. Den solide leveggen vår hadde blåst bort og det var rimelig hardt å få pust utenfor teltet. Vi spiste en solid frokost og målet var at den skulle holde hele veien ned til bilen. Det var ikke vær til å ta matpauser i nå. Leiren ble tatt ned og vi startet nedturen. Nokså lite sikt, men akkurat nok til at vi enkelt kunne navigere oss et godt stykke ned på Storbrean mens vi holdt oss inn til Kniven og Store Smørstabbtinden som vi kunne se i snøføyken ett stykke. Så ble det navigering med GPS for å treffe på en trygg nedstigning til nedre del av breen. Det var sikt fra én til tre meter mye av tiden før vi fikk se steinene igjen lengre ned. Fra bretunga gikk det radig ned til veien i Leirdalen og videre til bilen. Vi hadde såpass til medvind i dalen at vinden dro oss omtrent hele veien ned til brua. Der møtte vi også en stakkars rødrev som lå sammenkrøllet bak en stor stein. Det ble noen frostskader etter returen. Jeg brukte skibriller siden jeg gikk ut av teltet tidlig på dagen, men fokksnøen som la seg på brillene hadde naturligvis smeltet langs kanten av brillene i kontakt med huden. Det hadde rent rundt brillene til undersiden hvor det hadde fryst til is. Når jeg skulle ta av meg brillene nede ved bilen var skibrillene frosset fast til ansiktet. Resultatet ble to 1-2cm lange, 5mm brede områder med svart hud på begge kinnene. Distanse: 37.7km | Høydemeter: 2140m | Starthøyde: 916m ved RV55 Bestigninger: Storebjørn (2222m), Bjørnelabben (2153m), Veslebjørn (2150m), Kniven (2133m), Sauen (2077m), Veslebjørn Sørøst (2075m) Rutevalget vårt. Fra veien i Leirdalen og ned til bilen, ca 9km.
- 15 kommentarer
-
- 41
-
- jotunheimen
- sognefjellet
- (og 10 andre)
-
Er flotte forhold her om dagen, med kaldt og klart vær, noe jeg liker! Har prøvd med ei mil om dagen på ski, noe jeg har greid slik ca., måtte korte ned til 5 km noen dager pga kulde, ned mot -25. En tur om dagen er godt for helse og humør! Jeg synes det er lite snø i fjellet, men det er kanskje ikke så unormalt, vet ikke jeg. Turene har gått litt diverse steder, både med og uten ski, men kamera er som oftest med. Lemonsjøen har flotte forhold, med gode oppkjørte løyper. Ellers har jeg vært i Visdalen / Visdalssætre. Litt lite bilder fra dette, men det får komme en annen gang. Er jo så kort vei til fjells Noen bilder følger under. Månen ble bare seende ut som en strålende sol, men sånn er nå det. Dessverre har jeg så tregt nett at jeg ikke får filene større.