Søk i nettsamfunnet

2019 går mot sin slutt og har av forskjellige grunner vært et turfattig år for undertegnede. Følgelig har jeg ikke noe nytt å skrive om, men jeg har noe gammelt. Har du noe fornuftig å gjøre, så gjør det. I motsatt fall skal jeg med glede ta deg 10 år tilbake i tid. Dette er året da det skal vise seg at over 900.000 mennesker her i Norge smittes av Svineinfluensa og 29 av disse dør. Det er også året Alexander Rybak vinner Melodi Grand Prix med låten Fairytale. Ellers preges nyhetene av finanskrise og arbeidsledighet og trøbbel i NAV. Men det er også året jeg skal legge ut på min første lengre sykkeltur på mange år. Fortellingen er et utdrag fra dette årets turdagbok og den lyder så her og starter nå: Det hender jeg går rundt i det daglige og tenker; «Om jeg bare hadde fri, frihet til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil» ja da kunne jeg ha dratt på fjellet, eller skauen, eller sykkeltur, ja jeg kunne reist både hit og både dit. Ja det er akkurat slik det er. Noen ganger så går det slik man "håpet" det skulle gå. Til Røros på sykkel. Fredag 29/5-09 Forberedelse. Forberedelsene til denne sykkelturen startet ved en tilfeldighet for 2 dager siden. Jeg sier tilfeldighet, for riktignok hadde jeg i lengre tid gått og syslet med tanken om en litt lengre sykkeltur, men det var altså mest i tankene.
 Men så klaffet altså alt, eller nesten alt. Kona jobbet og guttungen hadde sin skole, men jeg hadde fri, så det måtte bli en tur alene.
 Nå måtte ting skje fort for jeg hadde sjekket været og ville utnytte finværet som var varslet for Pinsen. Jeg hadde for et par uker siden foretatt full service inklusive bytte av hele drivlinja. Sykkelen var perfekt og kjentes nesten ny ut. Etter flere år med familieorientert fokus og lite tid for egne prioriteringer manglet det meste av helt elementært sykkelutstyr for langtur. Siste sykkeltur med litt lengde var for over 25 år siden og mye måtte nå oppdateres og dette måtte rett og slett på plass før avreise. Så jeg gikk til innkjøp av bagasjebrett og sykkelvesker på onsdag. Dette ble behørig montert og testet på torsdag. Maten ble kjøpt inn på fredag, altså nå i dag. Nå utover kvelden finner jeg fram alt jeg vil ha med. Formiddagen i morgen skal jeg bruke til å pakke det jeg må ha med. Jeg må tenke nøye gjennom hva som trengs på turen. For eksempel er det jo kjempevarmt i dag, men for bare 2 dager siden var det iskaldt. Været skifter fort så tidlig på sommeren og det gjelder å være forberedt samtidig som lav vekt må prioriteres. Det er ganske utrolig hvor mye du kan få med deg på en sykkel og det er helt utrolig hvor tungt det blir i bakkene. Forberedelsene går sin gang og jeg har tenkt litt på forskjellige alternativer. Det har gått på å ta tog, buss eller fly til et startsted for så og sykle hjem. Men etter litt fram og tilbake er dette forkastet og valget har falt på avreise hjemmefra. Først og fremst har det sammenheng med en litt irriterende kneplage. Skulle dette bli et problem er returen enklere om avstanden er kort. Man bør jo også ha et mål med turen og med tiden har Røros utpekt seg som et fornuftig sted å besøke. Klokka har nå passert midnatt og det er allerede blitt lørdag. Jeg burde vært i seng, men jeg er oppspilt og mange tanker surrer rundt. Legger meg likevel, natti-natti. Lørdag 30/5-09 Dag 1. Løken – Oppakermoen Km.: 63,5/ 63,5 totalt Effektiv sykkeltid: 3.52 t. Snitthastighet: 16,65 km/t. Var oppe veldig tidlig i morges etter en kort og dårlig natt.
 Jobber nå på spreng med utvelgelse av det jeg må ha med på turen. 
I all hovedsak dreier det seg om mat og klær da ting som telt, sovepose, underlag og stormkjøkken er helt nødvendige basiselementer. Jeg foretar kontrollveiing underveis og gjør nye valg ut fra det. Endelig er sykkelen pakket og jeg er drivende våt av svette. Jeg tar en rask dusj og så triller jeg ut av tunet kl.12:30. Kona og guttungen vinket jeg av sted for et par timer siden da de skulle til Nebbursvollen i Lillestrøm for å bade. Jeg dreier nordover, ut fra Løken og følger Linna som en gang var traseen til den smalsporede jernbanen Tertitten. I dag er dette gang og sykkelvei mot Bjørkelangen.
 Været er skikkelig sommer med vindstille og 25 – 27’C. Fra Bjørkelangen og videre mot Aursmoen velger jeg hovedveien rv170 og tar første stopp ved Binderssteinen på Lierfoss. Binders steinen. Binderssteinen på Lierfoss kan friste med mer enn en stein. Her er i tillegg en fin plass å ta en rast, eller kanskje som overnattingsplass om kvelden er i anmars. Det er selvfølgelig også litt historie knyttet til steinen.... Johan Vaaler søker i 1899 patent i Tyskland på ei papirklemme han hadde utviklet, og patentet blir da også godkjent 2 år senere. I 1920 årene er en norsk ingeniør på besøk i et Tysk patentarkiv og han finner tegningene til Vaaler. Han ser ikke spesielt nøye på ”Binders”-tegningene, men gledes over at det er en nordmann som står bak oppfinnelsen. Misforståelsen er dermed opprettet og lever så videre i beste velgående. Imidlertid er det engelske firmaet Gem Manufacturing Company opphavet til bindersen slik vi kjenner den idag. Deres produksjon hadde allerede vært igang noen år på den tiden da Vaaler søkte sitt patent. Binders-steinen på Lierfoss viser et innriss av den originale papirklemmen til Vaaler og prøver således ikke å utgi seg for å være noe som helst annet enn nettopp det Vaaler fikk patent på. Ved Aursmoen tar jeg til høyre og følger rv171 til Snippen. Der tar jeg til høyre igjen og i landlige omgivelser fører rv175 meg til Årnes. Neste delmål er Skarnes og helst ville jeg holdt meg på denne siden av Glomma, men mangelen på campingplasser tvinger meg over elva mot Vormsund og trafikkerte rv2.
 Jeg tar inn på rv177 og sykler over brua og ser folk bade fra noen flytebrygger og båtplasser. Det ser kaldt ut, men samtidig også deilig tenker jeg, der jeg svetter meg fram. Framfor meg, i bakkene etter brua ser jeg en syklist som går og triller sykkelen. Av oppakningen ser jeg at vedkommende er ute i samme ærend som meg selv. I det jeg nærmer meg har han stoppet og står å lener seg mot sykkelen. Jeg triller sakte opp på siden og ser at han antakelig er noen år eldre enn meg. Jeg spør om alt er vel; Jo da, alt er bra sier han og forklarer at han startet fra Ekeberg camping i Oslo i dag tidlig og at han følger kroppens tempo. Jeg sier meg enig i viktigheten av å lytte til kroppens signaler og forteller videre at min tur startet hjemmefra. Günther ankom med Kielferga i går og er fra Tyskland. Nå er han på vei nordover og har akkurat så mye tid på seg som det tar å nå målet. Vi ønsker hverandre god tur videre og så setter jeg sykkelen i bevegelse igjen. På rv2 er trafikken gjerne tett, men i dag er det ikke så ille. Det første stykket sykler jeg også på gang og sykkelvei før den tar slutt. Etter 5–6 km får jeg se skilt til Frognerstranda camping og finner ut at dette er langt nok i dag. Det er lurt å ta det litt med ro de første dagene så jeg svinger av og følger grusveien nedover mot elva og campingen. De tar vel imot meg og jeg betaler kr.110,- for en teltplass og da er dusj inkludert. Det er mye folk på plassen og det skyldes vel Pinsehelg og godt vær. Jeg finner meg en plass mot elva mellom bobiler og vogner og slår opp teltet. Litt senere i bakken ned mot campingen får jeg se det kommer en syklist og jeg gjenkjenner Günther. Vel, om han heter Günther vet jeg ikke, men jeg kaller ham det for meg selv. Tror han også synes det er hyggelig å se meg igjen og han reiser teltet sitt rett i nærheten, så da er vi i hvert fall 2 teltere her. Rundt om på plassen sitter folk i skyggen, noen soler seg og andre bader. Selv tar jeg en dusj og så er det middag. Litt senere kommer vi i prat igjen Günther og jeg, og han forteller at hans mål er Trondheim og kanskje helt til Bodø om kroppen holder. Jeg forteller om mitt mål, men passer samtidig på å tipse ham om rv17, Kystriksveien, om han velger å fortsette mot Bodø. Strekket har mange ferger som gir et koselige avbrekk, vakker natur og relativt liten trafikk , i hvertfall sammenlignet med E6. Pinseaften og klokka er blitt 21:00 og det begynner å bli mange lystige sjeler her denne varme og gode kvelden.
Jeg trekker meg tilbake i teltet og legger meg oppå soveposen. Skjenker opp en kaffe og studerer kartet og morgendagens etappe. Det er jo sånn at jeg i grove trekk har sett meg ut campingplasser og provianteringsmuligheter, mens traseene har vært mer løselig planlagt. Det gir meg mulighet til å velge veien mellom delmålene ut fra dagsform, vær og vind. I dag var jo egentlig målet å overnatte på Sognnabben camping ved Storsjøen i Odalen.
Siden jeg startet så sent på dagen viste det seg fort at det var et urealistisk mål. Så i stedet for å fortsette på rv175 fra Årnes mot Skarnes ble det i stedet rv2 og overnatting her. Jeg liker å ha et mål, men elsker fleksibiliteten i et ikke alt for stramt opplegg. Er jeg heldig med vinden i morgen håper jeg å kunne ta inn litt av dagens tapte distanse. Nei, nå får jeg ta kvelden og håper sannelig det blir stille på plassen etter hvert. Fortsettelse følger….