Søk i nettsamfunnet

Endelig ble det tur til Lifjell igjen! Har ventet på dette siden jeg var der sist i 2018, og har lengtet tilbake siden. Skulle vært der i fjor høst, men pga en bil som streiket ble det selvsagt ikke noe av. Men nå åpnet endelig muligheten seg igjen, og noe spontant ble sekken pakket Torsdag og Fredag, med avreise på Lørdag. Denne gang uten primus pga brannfare og forbud mot ild, med nytt lite telt og ny sekk. Det ble valgt enkel mat på denne turen, dag 1 ble det to stk grove horn med ost og skinke fra det lokale bakeriet, samt et par Cola og Red Bull. Dag 2 ble også Cola og Red bull, men også Coop Jegerbrød med smør og brunost til lunsj. En pose Laban Seigmenn og damer ble også med, samt litt annet snacks. Kjørte opp til Seljord og parkerte ved Grimås, og startet turen derifra i sterk sol og varme, så her var det viktig å drikke masse. Heldigvis var det fortsatt snøsmelting, så krystallklart vann rant det i bekkene overalt. Litt tekst, mye bilder! Dag 1: Stoppet og tok frokosten ved rasteplassen i bakkene ned mot Kvitseid. Bomvei opp til Grimås. Enkelt å betale med kort. Bare å følge skilter... Turen er i gang opp de seige første motbakkene fra Grimås. Det var varmt, mye fluer og lite vind nede i skogen... Påfyll av vann. Tok sjansen på å ikke bruke filter denne gang, og det gikk helt greit selv om Lifjell har til tider mye sau og lemmen. Endelig oppe og første kikk på første vannet man kommer til, Øvre tvitjønnan. - Det står en stor rastebenk langs stien ved det første vannet, så her ble det en lengere pause for å få igjen pusten etter motbakken opp. Her vaket fisken mye, prøvde noen kast, men ikke noe napp.... Fikk napp på 3. kast sist jeg var her i 2018, men ikke noe hell i dag altså.. Utsikt bakover mot Øvre tvitjønnan Prøvde fiskelykken ved Gråntjønn også når jeg så vak, men ingen napp eller noe tegn på at fisken var interresert i sluken... På vei oppover, med utsikt ned mot Gråntjønn, og Øvre tvitjønnan helt bakerst. Utsikt mot Tjorbufjell, med Vesle Tjorbuvatn og Store Tjorbuvatn bakerst. Tjorbufjell i bakgrunnen Endelig ved Store Holmetjønn, det var her jeg overnattet i 2018. Men denne gangen ville jeg lenger, og en rundtur. Ny liten hytte, trenger ikke så mye større enn dette. Denne sto her ikke i 2018. Tid for lunsj med utsikt utover Store Holmetjønn. Her ble det en god og lang pause i lyngen med skrått fjell som ryggstøtte, ganske perfekt når man la skumunderlaget på fjellet og lente seg tilbake.. kunne nok fort sovnet der noen timer.. Sekken er ny for i år, en Fjällräven Kajka 65. På denne turen ble totalvekten på rett under 17kg, men det var jo med et halvt brød, 5-6 bokser 0,25 Cola/Red bull, samt sekkens egenvekt på 3,5kg. Hadde ikke med så mye utstyr, så var god plass i sekken, men det var igrunn veldig greit å slippe å leke Tetris hver gang man skulle ha noe opp og legge ting tilbake. Kunne strengt tatt klart med med Fjällräven Abisko Friluft 45l-sekken jeg har, men bæresystemet på Kajka'en er MYE bedre, så kjente ikke stort til vekten. Fulgte bekken som renner fra Store Holmetjønn og ned til Einungsbutjønn. Fant flere teltplasser som kunne vært aktuelle, men som ikke føltes riktig, men denne øya fristet mye! Og jeg hadde flaks, for det var akkurat et lite flatt parti der det passet å ligge, uten stein eller gresstuster i ryggen og uten noe helling. Perfekt! Teltet er et Lanshan 1p, nyeste versjonen fra 2021. Greit finværstelt, men ikke noe jeg drar på langturer med, det er heller ikke så god plass for en på 186cm, men det gikk helt greit. Akkurat her var det litt dumt med et telt som ikke er selvstående, det var lite jord, menst lyng, mose og store stein som underlag, men det gikk. Måtte legge noen store stein over teltpluggene så de ble holdt på plass tilfelle det kom litt mer vind enn det var. Så...det blir nok Hilleberg Unna en stund til fremover! Rakk akkurat å få opp teltet og gjort ting klart før solnedgangen. I det vinden roet seg begynte helvette! For den vinden som var holdt nemmelig fluene, myggen og knotten i sjakk....... Skulle fiske litt her siden det vaket MYE (mye småfisk)... men det kunne jeg bare glemme, for jeg måtte rømme inn i teltet pga alle insektene. Knotten tok helt av! Men hyggelig stemning inne i teltet, mens knotten og myggen herjet på utsiden. Stakk hånda ut en liten åpning i glidelåsen for å ta et siste bilde av solnedgangen.. På bildet ser man mye fiskevak. Ruta for dag 1 ble Grimås via Store Holmvatn og ned til Hønsevassdalen, 1,1 mil. Fulgte ikke så mye sti her, bare visse partier. Lifjell er heldigvis ganske lettgått for sånne som meg som liker å gå rett mot målet man har! Dag 2: På vei tilbake igjen, her er bekken som renner fra Einungsbutjønn og ned til Hønsevatni, som man ser her. Hellerhovet (1206moh) i bakgrunnen. Utsikt nedover Hønsevassdalen. Liten pause med utsikt ut over Einugsbutjønn. Elva fra Store Holmevatn kan ses ca midt i bildet, dvs Store holmetjønn ligger oppe til høyre bak fjellet. Vestre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) som høyeste topp. Blomtjønn, her ble det frokost og en god pause. Her vaket det og mye fisk, men nå hadde jeg gitt opp fisket, og pakket ned stangen. Fisken ville ikke ha sluk eller spinner denne gang tydigvis... Østre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) i bakgrunnen. Mørketjønn, og Store Tjorbuvatn i bakgrunnen Siden jeg har gått om Tvitjønnan flere ganger, valgte jeg en annen rute som går litt høyere i terrenget enn stien forbi Tvitjønnan. Utsikt ned mot Tvitjønnan Kontraster... Kom over denne hytta, og det må være forløpig den fineste plassen jeg kunne hatt hytte! Flotte turmuligheter, fiskevann rett ved, og en fin liten bekk som rant et par meter fra hytteveggen. Tilbake ved bilen på Grimås. Her ble det og tatt en god hvil før man satte seg i bilen og kjørte hjem. Kjølebaggen med kjøleelement og en cola var ikke så veldig kaldt lenger, kun etter et døgn, men akkurat da var det godt med lunken Cola Ruta for dag 2 ble Hønsevassdalen, Store Tjorbuvatn og tilbake til Grimås, 1,2 mil. Tror jaggu jeg skal prøve å komme meg hit til høsten igjen, når ørreten er større og feitere, myggen og knotten er borte, og temperaturen om dagen er litt mer behagelig! Om jeg ble solbrent på turen? Ja, så absolutt!

Jeg skulle til Morgedal på skytestevne i helgen og bestemte meg for å dra tidlig fra Oslo for å slippe rushen (noe som var en god ide, andre som dro fra Oslo på tidlig ettermiddag bruke 2 timer ekstra på turen ), og for å scoute forholdene i Lifjell til en telttur neste uke. Glemte såklart å ta et bilde av Himingen fra avstand Er en veldig enkel tur opp fra parkeringsplassen ved Gavlesjå, bare å følge merket stier oppover.. og oppover... og... Urk, var det helt dit jeg skulle? Var dagen etter at det hadde regnet, så det var litt småtendenser til gjørme som kan være litt glatt når du går oppover, men med masse fine trær å holde seg i var det null problem. Var nesten snøfritt, med et par småpartier med et par meter snø man måtte over. Når man er ferdig med det bratteste partiet, og kommer over tregrensa, så begynner du å se den fine utsikten som Himingens beliggenhet gir deg. Østover mot Heddal og Notodden. Men videre oppover skal man... Nesten fremme, utsikten nordover mot Sauland. Etter snaue to timer (1:50) er man på toppen, og kan ta et velfortjent selfie: Utsikten fra toppen av Himingen er flott, Telemark er en fantastisk del av Norge (hva kan jeg si, er tross alt oppvokst i Skien ) Vest mot Slettefjell og Torbjufjell. Nord-nordvest, mot Gaustatoppen og over Sauland. Gaustatoppen strekker seg opp i skyene. Mer nedover i dalene. Vest over resten av Himingen. Sør mot Lifjell og Øysteinnatten (en topp med det navnet må bare besøkes en dag). Resten av Lifjell. Fremdeles en del snø på nordsiden av området. Turen ned igjen tok 1:15, så godt innenfor estimatet på ut.no på 3.5timer tur/retur, selv om en slabbedask som meg som trenger mannnngggeee hviler på veien oppover På tur tilbake fra Morgedal på søndag bestemte jeg meg for å sjekke forholdene på sørsiden av Lifjell, siden det så ut som det var en god del snø på nordsiden. Kom til parkeringsplassen på Jønnbu og fant ut at derifra så man ikke mye, så jeg måtte nok ta turen opp til en av småtoppene der, enten Krintofjellet eller Bøkstulnatten. Med tanke på hvor vi ønsker å gå neste helg, så var Krintofjellet et naturlig valg. Stien opp til Krintofjellet er veldig bra laget, god og bred (er vel skiløype om vinteren, men uten å være en myr på flatstrekket). Er en rask tur, en drøy kilometer fra parkeringsplassen, med en del mennesker på en søndags formiddag. utsikten nedover mot Bø og Norsjø (og deler av min finger, oops) Mot nordvest, Falkefjell og Nybufjellet Mot nord, Gleksefjell Mot nordøst. Gleder meg til å besøke selve Lifjell neste helg

Hei, jeg er ny i Telemark. Er det noen som er kjent med om det finnes noen toppturmuligheter i Telemark fylke? Sliter litt med søk på nett da, alle søk med Telemark fort referers til stilarten og ikke fylket.

Har planlagt en tur til Lifjell i uka rundt St. Hans. Tar noen dager med fiske på vei inn til Oslo til lron maiden konsert😎. Tenker å gå opp fra Grimås. Har lest litt om fiske på Lifjell, bl.a her på forumet. Det meste som er skrevet er noen år gammelt. Er det noen som har noe oppdatert info om fiske der oppe??

Hei Tenker meg en tur på Lifjell neste uke for å fiske. Satser på vestsida da det virker som det er mindre folksomt og litt mer ''urørte'' vann. Har ikke fisket der før, men har hørt at noen vann på vestsida kan holde fin ørret. Hvis noen vil tipse om bra vann hadde det vært hyggelig. Jeg kan også rapportere etter turen om fangsten hvis det er ønskelig:) fisker gjerne i mindre vann og de som ligger litt i utkanten og lengst fra stier, syns det er mest spennende, så kommer til å prøve det på denne turen også. Tips om ang (mark, sluk, flue) tas også gledelig i mot:) Er student i Bø hvis noen lurte.

Det var med en viss usikkerhet jeg så ut vinduet lørdagsmorgen. Værmeldingene for helga hadde hele uka vært fra dårlig til verre. Torsdag ble det nevnt snø og mulighet for kuldegrader. Men tidlig på morgenen lørdag var det klarvær og temperaturen var opp mot 7-8 grader. Det skyet til, og kom litt regn utover dagen, men det var etter at jeg var kommet ned til bilen. Turen går langs sjøen, det var lite vind, og med litt sol, var det en spesiell opplevelse. Det minnet mest om vårturene som normalt kommer langt senere på året. Selv på toppen (288moh) med mer vind, var det ikke nødvendig å ha jakken på. Det var selvsagt vått og sorpet, med buksa skitten til langt over kneet, men uansett en fin tur, Turen er på ca 5-6 kilometer, men den er forholdsvis tunggått, men små bakker opp og ned. Det går fort opp mot tre timer. Fra Lihalsen er det nesten to kilometer med stigning, fra sjøen og til toppen. Turen gir derfor god trening

Her følger en ganske lang dokumentasjon av en ganske kort mor-og-sønn-ekspedisjon. Det var liksom helt uaktuelt å IKKE komme seg til fjells denne vinterferien. Ønsket om å utnytte undervisningsfrie perioder til det fulle har ikke akkurat blitt mindre etter siste lønnsoppgjør og streikeutfall. Jeg vil unne meg å dra på tur når været er som best, selv om jeg eventuelt ikke er ferdig med alle rettebunkene som fulgte med inn i uka. Ja, skikkelig rebelsk har jeg blitt! Minsten er sendt med besteforeldre på hytteferie, og det slår meg at eldstemann absolutt kunne hatt godt av en aldri så liten wifi- og gaming-detox. Telting i vinterfjellet er ikke noe jeg har gjort med ungene før, men med god planlegging og tilpasning bør det jo være mulig. Det skal blåse mye i fjellet søndag og mandag, men så skal reine påskeværet slå til på tirsdag, avbrutt av en skikkelig ruskedag på onsdag, før finværet det igjen viser seg torsdag. «Lifjell fra nord til sør» (og lovnader om å få velge helt fritt både smågodt og potetgull for turen på butikken) høres akkurat passe kult ut til at niåringen er på glid. Med start på Myregvarv og «mål» på Jønnbu har vi mulighet til å ligge værfast på onsdagen i nærheten av den åpne turistseteren «Hollane». Det føles som en trygg retrettmulighet om noe skulle skje eller om niåringen får kalde føtter (pun intended). I tillegg vil det gi fin variasjon fra teltet på værfastdagen. Litt i underkant av ei mil å gå inn til Hollane på tirsdagen, og like under mila å gå ut til Jønnbu torsdagen, det bør være overkommelig. Det er stikka spor hele veien – jeg er lommekjent i området – Weasel kjører jevnlig i Hollane-Jønnbu-traseen – og det er ikke meldt særlig kaldt. Jo, dette bør funke bra. Jeg kjenner likevel på en kribling i magen og en usikkerhet knytta til at dette er nytt for meg når vi starter ut fra Myregvarv. Det er viktig for meg at han skal få en god opplevelse; at det er mest positivt og lystbetont, at han er varm nok, og at han ikke føler seg utrygg. Dette er noe ganske annet enn å loffe rundt med drevne jevnaldrende og bare ha ansvar for seg selv. Junior har sterke meninger og klare preferanser når det gjelder klesstil, og jeg prøver å minne meg selv om at folk bedriver friluftsliv uten ullundertøy i store deler av verden utenom den skandinaviske. Etter å ha blitt presentert for fjellvettregelen «Lytt til erfarne fjellfolk» går han likevel med på at tynnulla blir med i reserve – det gir ro i sjela mi å vite at vi har det med. Gubben har kjørt oss opp og følger oss innover. Han vil innom og se Turistforeningens hytte på Gavlesjå, så det blir en liten avstikker dit. Humøret på eldstemann er litt lunefullt, mulig kjenner han på samme tvil som meg – er dette egentlig en god idé? Føret er litt hardt og skarpt, og det blir noen knall og fall i bakkene. Klister etterlyses av gubben; det har jeg ikke tatt med (jeg går på kortfeller). Eldstemann knoter fælt med teknikken da vi skal ta en snarvei over en myr for å komme over i løypa fra avstikkeren vår. Han prøver seg sidelengs opp brøytekanten mange ganger, og sklir enten forover eller bakover og detter, for så å sprelle teatralsk rundt og trenge hjelp med å komme seg på beina. Her er det bare å bite i seg kommentaren om mulig Oscar-nominasjon, og heller finne fram «lirke og lure»-triksene og være tilsvarende overdrevent service-minded. Et bringebærdrops, kanskje? Vi kommer oss videre, og etter at løypemaskina passerer og vender opp kald, myk snø sitter skiene helt supert, og det er litt mindre vondt å falle. Langs sida av Gavlesjå drar jeg Trumf-kortet mitt. Jeg har pakka pulken sånn at det er mulig å sitte på (med ett bein på hver side) bakerst, og dette faller i god jord. Forskjellen er nesten umerkelig for meg på flatmark, han hjelper også til med stavtak. I motbakkene fokuserer jeg på treningseffekten dette gir – men begynner også å kjenne at hælene klager. Stemmer det, pulk og feller og skistøvler og hælene mine er jo ikke gode venner. Men hvor ille får det egentlig blitt i løpet av ei mil? Vi prøver litt til. Oppå høgda øst for Kruvla spiser vi lunsj med storslått utsikt vestover. Her tar vi også farvel med følget, som snur tilbake mot Myregvarv. Ny stigning opp rundt Saulifjellet, og så «er det bare nedover til Hollane!» lover jeg. Urutinert! «Er det dette du kaller nedover?», kommenteres det tørt flere ganger bortover lia. Når vi kommer på rette sida av elva og han kan se turisthytta får han los og drar i fra. Jeg følger heseblesende etter. Vi kjøper Solo og vaffel, det må til. Jeg snakker med vertinnen om planen vår, så hun vet at vi skal bo «borti høgget» og håper på å få komme på besøk i løpet av onsdagen. «Øy, mamma! Her står fjellvettreglene – og det er ingen regel her som sier noe om å lytte til erfarne fjellfolk!», utbryter turfølget mitt. Jeg leser gjennom plakaten. Jaggu har han rett! «Det kan likevel være lurt, altså!», sier jeg, og får siste oppdaterte værmelding fra hyttevertinnen. Vi går ca 500 m østover i løypa før vi drar til sida og tråkker til teltplass. Niåringen blir kry over å få og mestre de praktiske arbeidsoppgavene jeg gir ham; tråkke med skia, grave opp hull for snøplugger som legges vannrett, fylle igjen og pakke til snøen over de, fylle pose med snø til snøsmelting. Han spør om å få bruke spaden når vi er ferdige med den, og forsvinner inn i sin egen verden i prosjektet «finn ut hvor langt ned det er til bakken». Med en iver som et jordekorn og en barnlig glede jeg kjenner igjen fra en treåring hjemme i sandkassa i «gamle dager» nynner han seg nedover snølagene. Det gjør meg glad. Jeg er påpasselig med at kortenden av teltet står mot sør-sørøst, hvor været skal komme fra onsdagen. Etter å ha rigga til inni teltet, og oppdaga at begges kosebamser ligger gjenglemt på Gvarv (nedtur! for begge!) tar vi turen tilbake til hytta, hvor vi har observert et Monopol-spill. Jeg trodde den siste langsida i Monopol var den beste å satse på, så feil kan man ta. Junior håver inn for gatene sine på den tredje langsida, og etter et par timer (!) er nederlaget mitt et faktum. Jeg får plastra hælene mine (som rakk å få åpne sår i løpet av den korte mila). På tide å komme seg «hjem» igjen – en hustrig tur i nydelig blåtime. Vel innlosjert i soveposen med Donald-pocket blir det stille fra den kanten, og jeg kan putle med primusen i forteltet i fred. Middag og smågodt fortæres, og etter noen filosofiske betraktninger rundt favoritt-fotballspillere og -youtubere og at noen i verden faktisk MÅ bo i telt fordi de ikke har huset sitt lenger, og fryser, akkurat nå, tar vi natta rundt 7-tida. Jeg våkner i to-tida av at den meldte vinden har tatt seg opp, det røsker og river godt – og på grunn av litt slække pluggfester i forteltet gir det mye lyd. Jeg blir liggende og høre på og engste meg i hvert fall en time, man tåler gjerne mindre av sånt når det går så lang tid mellom hver gang man opplever det. Junior sover godt gjennom i Apache-posen han låner av meg. Jeg nyter komforten i min nykjøpte Rago X-Trem. De strie kamelhårene i halsen etter XXL-handelen er nesten borte nå. Det er kraftig vind, snødrev og omtrent null sikt på morgenen. Tisseflaske viser seg å være et sjakktrekk, den blir godt brukt. Vi spiser frokost, spiller vri åtter og Battleship. Midt på dagen drar vi bort til hytta, godt pakka inn – Junior får ikke dra i forveien som han gjorde i går, det er så vidt vi ser fra stikke til stikke. Peis og sofa er stas, og vi pløyer gjennom runder med Quiz-hefter, «Krig» (tap), «Kast grisene» (tap) og tvungen yatzy (tap igjen). Tida er inne for å lansere konseptet «Fri» i Yatzy, tenker jeg, og haler endelig i land en seier. Vi er de eneste gjestene her inne i dag, været er ganske ufyselig og Weaselen dropper å komme inn. Jeg kompenserer for «okkupasjonen» vår med å ta ansvar for vedfyringa og kjøpe mye forskjellig av det kiosken byr på – blant annet ertesuppe til middag. I fire-tida på ettermiddagen drar vi tilbake til teltet igjen. Godt pakka inn og med googles for sikten er det en gøy utfordring, vi kjenner vinden river i oss. Junior kommer med ros av tidligere fordømte tips om ull innerst, overlappende klær, gamasjer (ûberteite ved turens start!) og å ikke la noe hud være bar. «Jeg får jo faktisk ikke snø ned i skoene! Se, sokkene er like tørre!» Noen ganger vet faktisk de gamle best. Ettermiddags- og kveldstimene bruker vi på å pløye gjennom bildebiblioteket på telefonen min: «Kan vi se på bilder fra da jeg var liten?» En hyggelig ting å gjøre sammen, og jammen har det skjedd mye på disse åra, og jammen har tida flydd fort. Torsdag våkner vi til en sånn magisk morgen som man bare blir stående og ta inn over seg, det er så fint at det nesten gjør vondt. Helt skyfritt, helt vindstille, 10cm nydekt snøteppe overalt, utallige blånyanser og sola som sakte, men sikkert vinder terreng nedover fjellsidene. Snart er den her hos oss. Denne dagen blir bra! Junior får dra aleine til hytta og vente der mens jeg tar ned leiren, han vil innom og hilse på og tegne mer i hytteboka. Veslevoksent betrygger han meg om at han har kledd seg godt, han skal følge sporene hele veien, børste av seg snø før han går inn, og spørre om det passer. Han er tydelig stolt over å få ta disse halvkilometersturene aleine. Jeg får ned leiren omtrent akkurat i det sola har nådd den og følger etter. Junior har måttet grave fram døra som var nesten halvt nedsnødd. Jeg får varmen igjen i føttene mine, og så takker vi for oss og labber i vei østover inn Dyrdalen. Litt oppi dalen ser vi spor etter en stor leir, det må ha vært mange telt der – og den må ha vært i bruk i natt, i og med at sporene ikke er nedsnødd. Oppover i lia mot Skardtjønn tar vi dem igjen; det er en stor gruppe dansker med svære sekker og paris-akebrett på slep. De er imponerende strukturerte der de går to og to på rekke, alle går til sides og lar oss passere, og de har tidsbestemte tekniske pauser for justering av påkledning. Gode minner fra høgskoletida i Bø vekkes. Vi begynner å møte folk som kommer på vei innover også nå, det blir nok folksomt på fjellet i dag. "Går det egentlig en bekk der?" Min tålmodighet til deltakelse i (for meg) uinteressante og tilsynelatende evige debatter om hvorvidt Messi eller Ronaldo er GOAT, eller om det er verdt det å bruke ekte penger på «skins» i BrawlStars, eller om den og den youtuberen er snill, er større enn under tregrensa, og junior setter tydelig pris på det. Skravla går i ett, behovet for pauser eller å sitte på pulken er der ikke lenger. Til tross for at stigningene opp mot rutas høyeste punkt er drøye, leker vi oss oppover bakkene. Det kommer også henrykte utrop over utsikt, eller over skispor ned en bratt side, beundring over hvor høyt opp vi har kommet siden vi starta, og skrekkblanda fryd før nedfarter. Takk og pris for snøen som kom i går og i natt, den har gjort landingene myke og ufarlige – perfekt for en fersk fjellfant uten overdrevent mye skitrening fra før. Og fall blir det en del av, særlig på vei ned mot Storsteintjønna og ikke minst ned Tunglijuvet. Alt tas med et stort glis og rå latter. Interessante refleksjoner dukker opp: «Når jeg er i godt humør, så er det kjempelett å reise seg igjen hvis jeg detter. Da bare spretter jeg opp igjen liksom. Mens når jeg er i dårlig humør, så er det kjempevanskelig å reise seg igjen. Du vet, sånn som den første dagen, da jeg skulle gå sånn sidelengs opp den kanten – husker du det? Da var det skikkelig vanskelig, for da var jeg i dårlig humør.» «Ja, det husker jeg. Men i dag går det lett!» «Ja! Og jeg synes jeg har blitt flinkere til å holde balansen på denne turen også, jeg har fått øvd mye!» «Absolutt!, du er god!». Jeg sakka akterut i motbakkene Når han også svinger innom undring over snøens evne til å forvandle landskapet – til å jevne ut humpler og steiner, skjule bekker og elver og vann, gjøre det lett å finne teltplasser overalt – da kjenner en over gjennomsnittet lettrørt mor på stor takknemlighet. Jeg må klype meg i armen over hvor heldig jeg er som får oppleve dette sammen med ham. Etter hvert som vi nærmer oss Jønnbu kjenner han seg igjen fra barmarksturer, og den gjenkjennelsesgleden er så fin – «Å! Jeg husker dette stedet! Det var her vi hadde pause den gangen det hagla så mye!» Og «Ååå, mamma, husker du den bakken her – det var her den sauen hilsa på meg!» Det er nesten litt vemodig å gå de siste meterne nede på Jønnbu. Glade og stolte begge to klemmer vi hverandre og takker for turen. «Jeg har hatt det ordentlig fint sammen med deg på tur!», sier jeg, og mener det oppriktig. «Det var faktisk ganske gøy!», sier han. «Jeg tror nesten det er den beste skituren jeg har vært på!». Vi er begge lett euforiske på bilturen på vei hjem – han riktignok også dels fordi han kommer stadig nærmere Nintendoen, men beskrivelsene av nedfartene i dag og vinden fra i går og seieren i Monopol til pappaen er herlig entusiastiske. Å skvise ut en så lang turrapport av en to mil lang skitur er nesten godt gjort, og all honnør til de som har greid å pløye seg gjennom hele veien hit. Det er lett å dvele lenge ved gjenopplevelser av turminner når man egentlig skulle gjort noe annet som frister så lite, for eksempel vie oppmerksomhet til rettebunkene som jeg har prokastrinert gjennom hele vinterferieuka. Men nå får jeg nesten ta for meg dem. Junior er tilbake i sitt naturlige habitat (?) og kommer nok ikke til å forstyrre meg med det første.

Avsluttet årets ferie med nok en liten todagerstur på Lifjell, men denne gang med utgangspunkt fra Jønnbu, siden jeg gikk fra Grimås i Juni. Denne gang ble det litt tyngere sekk enn sist, ca 20kg. Hilleberg Unna som telt istedenfor Lanshan 1p. Og siden det ikke var noe brannfare denne gang, ble gassbrenneren med. Men kun for å koke vann. Ble enkel mat, et par "Rett i koppen" og nudler var det eneste som var med, samt litt div snacks. Tok med fiskestang, men ble lite fiske og heller ingen fisk, og hadde heller ikke planer om å spise noe fisk. DAG 1: Start fra Jønnbu. Endelig oppe over tregrensa! På vei oppover Oksladalen. Denne steinen kunne man faktisk ha overnattet på Ble en snartur rundt Sandtjønn, selv om jeg skulle motsatt vei. Men er man på tur for å kikke, så er det jo kjekt å ta noen små omveier når de ikke er så lange. Klokkesteintjønn: Lunch... Fra Klokkesteintjønn gikk jeg opp mot Holmen via Valgjuvet, det anbefales ikke med tung sekk. Stien på Klokkesteintjønn-siden var heller dårlig og mistet den flere ganger, så måtte ned i juvet og over på andre siden der det går en merket og bedre sti. Uten eller med lett sekk hadde det nok gått fint å gått på siden jeg kom fra, men utsikten var nok best etter jeg krysset! Endelig oppe ved Holmen Jeg skulle mot Jøronnatten, og kunne valgt å følge stien langs vannet på venstre side. Men siden jeg var for å utforske litt, gikk jeg over broen og krysset over Holmen lenger borte. Her ble det kryssing Holmen sett overnfra, med både regn og sol på en gang. Regnskuren varte ikke så lenge og var heller ikke så mye, men nok til å gi en god stemning på tur. Dobbel regnbue Oppe ved Småholman, som var målet for turen. Planen var å ta en tur opp til Jøronnatten også denne dagen, men siden det gikk litt tid å finne en bra plass å krysse nede i Valgjuvet, kom jeg litt sent opp og fant en passende plass for å sette opp teltet, så toppturen ble det utsatt til neste dag. Teltet oppe og alt på plass Liker å plassere teltet på halvøyer og utstikkere som dette, når jeg er på tur Sola forsvant fort, så ble matlaging i halvmørket. Hodelykta tok og kvelden, så den virket kun med rødt, grønt eller blått lys.. Men hjalp bra med stearinlys, og en nesten full måne som dukket opp etterhvert. DAG 2: Våknet opp til flott vær, og et meget varmt telt... men fantastisk utsikt! Småholman sett fra stien på vei opp til Jøronnatten. Telt ble tatt ned og sekk pakket og satt igjen nede ved vannet siden jeg skulle gå ned igjen for å gå baksiden av vannet ned igjen, mot Hollane. Det var halvøya til venstre teltet ble satt opp på. På toppen av Jøronnatten, 1276moh: Bildet tatt på vei ned igjen, på baksiden av Jøronnatten, med utsikt ned mot Småholman og mot Øisteinnatten som høyeste fjell i bakgrunnen. På vei mot Mjeltetjønn og Mjeltenuten får man utsikt ned mot Hollan og Hollanvatnet. Ved Skardtjønn: Langetjønn, i Oksladalen på vei ned til Jønnbu. Når jeg kom ned til stien opp til Sandtjønn igjen, vurderte jeg å gå over Gleksefjell, og ned hovedstien som går opp/ned til Øysteinnatten, men ombestemte meg da jeg var sliten. Så det får bli en annen gang. Og nede igjen... Satt ved bilen en stund før jeg kjørte, og så at det var mange som gikk oppover med større sekker, så de skulle nok overnatte. Jeg hadde planer om å bli til søndag, men da meldte Yr mer regn, så droppet det. Og rett før jeg dro, kom det mye grå skyer over hele Lifjell, så var kanskje greit å dra hjem. Men nå har jeg faktisk flere feriedager igjen, så vurderer å dra opp en tredje gang i år, da blir det nok også fra Jønnbu. Men vurderer å ha så lett sekk som mulig, så kanskje droppe teltet helt, og bare ta med en 3x3 DD Hammock UL-tarp som tak.. men vi får se. Evt blir det nok bare Lanshan 1p-teltet igjen, det funker greit oppe på Lifjell så lenge været er OK. Men må se an værmeldinger framover! Rute Dag 1 - 14km. Rute Dag 2 - 12km.

Etter scoutinga forrige uke så bestemte vi oss for å dra opp fra Jønnbu og gå inn til Sandtjønn og sette leiren der. Planen var å reise fra Oslo kl 14, men litt før da så fikk han som skulle kjøre meg (vi var to biler, den andre skulle dra kl 15) beskjed at naboen hadde funnet en av kattene hans ille fortredt, trolig påkjørt. Vi kom oss ikke fra Oslo før ca kl 19, og var på parkeringsplassen ved Jønnbu kl 21:55. Litt over kl 22 var vi klare til å gå de snaue 5km til målet. Takker seg for lys himmel så nær St Hans. Fullmåne over Nordsjø, ca kl 23. Nybunuten. Med en grei fart oppover så endte vi opp på østsiden av Sandtjønn ca halv ett (snaue 5km gange), og litt etter det så var teltene oppe også og vi kunne slappe av og vente på bålet. Ble en veldig hyggelig kveld for alle fem. Soloppgangen over Lifjell kl 0515. To staute karer som sitter i vindføyken på en liten knaust og nyter solen som stiger opp før man går og legger seg. Planen hadde vært å gå på en god tur på lørdagen, men siden vi kom så sent opp (og sent i sengs *kremt*, en av kammeratene mine gifter seg om to uker ), så gikk lørdagen med til å bare nyte det fantatiske været. Skyfritt, nesten ikke vind og 25+ grader. Utsikt vestover over Sandtjønn Utsikten nordover. Sørover med stien man tar opp til østsiden av Sandtjønn. Fremdeles noen snøflekker der oppe. Vår teltplass. Et stort telt for oss, og et lite telt for utstyret hvis det trengtes... Noe det ikke gjorde Var en fantastisk plass, selv om vi ikke fikk kommet oss på turer videre innover. Bare det å få slappe av med gode venner i en flott natur var verdt turen opp. Var også veldig greit å finne ved i nærheten, flere døde trær og busker man kan ta tak i innnefor kortish avstand - spesielt topper av grantrær som har brutt av i løpet av vinteren. Må absolutt tilbake her og utforske det skikkelig

Er det noen som vet om det er snø på Lifjell nå..? Har planer om en telttur 30/5-1/6. Vi tenkte å gå uten truger og har med to bikkjer som må kunne komme fram med kløv.