Søk i nettsamfunnet

Rondane 2k-maraton består i å bestige alle topper i Rondane over 2000m på en tur. Det er et begrep som meg bekjent har oppstått i løpet av de siste 10år og utfordringen ble første gang utført i 1986. Jeg hadde lest om noen som hadde gjort dette og var overveldet av opplevelsen og bestemte at det var gjennomførbart i høyeste grad. I planleggingen av et Rondane 2k-maraton er det noen få ting man trenger tenke på. I sekken pakker man tilnærmet det samme som for en vanlig dagstur, men i og med at man skal tilbakelegge mange høydemeter blir man nødt til å gjøre noen prioriteringer og ta med kun det høyst nødvendige. For eksempel var jeg usikker på om jeg skulle ta med både fjellstøvler og joggesko for avveksling mellom klatring og nedstigning. Vi endte opp med å ha på oss fjellstøvler og i sekken hadde vi en vindjakke, lue, vanter og en hodelykt. Maten besto i brødskiver, bananer, nøtter og sjokolade. Her hadde vi med litt for mye, men det var ingen nedtur. Den viktigste faktoren for en behagelig tur er likevel været. YR.no meldte strålende sol den 14.august 2010 så da jeg ringte min venn Anders fra jobb kl15 fredag ettermiddag var det et impulsivt «Ja, vi møtes om 1,5time ferdig pakket!». Det hadde regnet i noen dager opp mot fredag 13.august og da vi rundt klokken 2230 ankom Spranget var det vått og en tykk tåke lå over landskapet. Vi hadde likevel full tiltro til at været neste dag kom til å være upåklagelig. Vi slapp av noen polske haikere som på broket engelsk fortalte oss at de gjennomførte en ambisiøs Norge-på-kryss-og-tvers på et veldig smalt budsjett og gjorde oss klar for å sove i bilen noen timer før avreise fra Spranget. Alarmen hadde vi satt på kl 0330 og for å komme oss inn til Rondvassbu hadde vi med oss sykler i bilen. Det var fortsatt mørkt og vi begynte turen fra Rondvassbu litt over kl04. På forhånd hadde vi bestemt oss for først å bestige Trolltinden via Steet og returnere for å gå over Storsmeden og Veslesmeden. Vi fikk i oss noen raske karbohydrater ved eggen mellom Trolltinden og Storsmeden før vi la fra oss sekkene og fulgte eggen bort mot Trolltinden. At det fortsatt var vått og sleipt på steinene hadde vi ikke tatt inn i beregningen og det ble noen glatte opplevelser her i soloppgangen. Vi valgte å ikke friste skjebnen unødig og tok ikke sjansen på en direkte klatring av Trolltinden men gikk ned noen høydemeter på vestsiden før vi klatret opp ura fra denne siden. Storsmeden og Veslesmeden forløp uten problemer og solen hadde nå et godt tak, underlaget var tørket og det var ikke en eneste sky på himmelen. Dette kom til å bli en perfekt dag. På Veslesmeden var forøvrig eneste stedet på turen hvor vi manglet vann og måtte vente til vi kom ned i Rondvassdalen før vi fikk rehydrert oss. En kort pause tok vi i dalen der vi spiste frokost og fylte flasker før vi tok fatt på Digerronden før vi krysset over til Midtrondene og deretter over til Høgronden. Med unntak av noen bilder og noen karbohydrater på toppene så var det ikke før Høgronden vi tok en pause og hilste på en av de tre turfølgene vi møtte denne dagen. Solen var sterk og vi konstaterte allerede her at vi kom til å få en farge mellom rosa og brun et sted. Herfra fulgte vi stien ned på østsiden av fjellet og skar av nedover mot Langglupdalen ved en tilfluktshytte i stein nede i fjellsiden. Etter å ha fylt vannflaskene og spist dagens siste brødskiver satte vi igang med oppstigningen mot det siste massivet. Tempoet opp Rondslottet er dessverre ikke det samme som tidligere på dagen, men utsikten fra dette fjellet er uovertruffen og vi innser begge på toppen av Rondslottet at brorparten av jobben er gjort og at vi kommer til å klare utfordringen. Likevel, her var jeg særdeles sliten og innså at det fortsatt var mye jobb igjen. Vinjeronden går veldig greit og så kommer nedstigningen og den påfølgende stigningen på mellom 4 og 500m opp til Storronden. Solen er iferd med å gå ned og det samme gjelder for hastigheten. Vi snakker ikke lenger med hverandre og turen har nå vart i rundt 16 timer. Det er utelukkende viljen det kommer an på nå. Seiersfølelsen på toppen av Storronden i solnedgang var monumental og vi tar oss hurtig ned til Rondvassbu med hodelykter etter 18 timer på tur. Først nå kommer første uhell på turen. Vi hadde glemt penger for å kjøpe en øl på Rondvassbu! På tross av dette var det en herlig avveksling å sette seg på sykkelen og rulle ned til Spranget igjen og legge seg i bilen noen timer. I ettertid er vi meget fornøyde med turen og det eneste vi ville gjort annerledes en neste gang var å endre litt på ruten for å spare tid i den ugjestmilde ura under Trolltinden. Vi ville gått på Veslesmeden, deretter Storsmeden og Trolltinden før vi gikk ned nordsiden og over til Digerronden. Ved å velge denne ruten ville vi spart noe tid og krefter og unngått å utsette oss for noen glatte opplevelser i grålysningen opp mot Trolltinden.

Hei lettvektguruer! Jeg har lyst å smelle to interesser sammen, løping og fjellvandring, og løpe noen turer fra hytte til hytte i sommer/høst. Og jeg trenger egentlig tips til det meste av utstyr, bortsett fra sko, tøy, og sekk (jeg er åpen for forslag til sekk også, alt fra 8L til 20L), som jeg har kontroll på. Det er mest småtingene: håndkle (jeg må nesten få vasket meg på fjellet, gjerne hver dag, så da trenger jeg et håndkle som veier lite og tørker fort), lakentrekk, "stæsj" som ikke er tilgjengelig på DNT-hytter, men som kan være greit å ha, osv. Jeg har ingen erfaring med lettpakking (pakker normalt altfor mye når jeg skal gå i fjellet, og har ikke noe utstyr som kan defineres som lettvekt). Hva er det absolutt minimum en lettpakker har med i sekken sin på 3-5 dagers tur i fjellet? Hva med sikkerhet? Finnes det lettvektførstehjelpsutstyr? (Jeg har ikke peiling.) Jeg tenkte noen "testturer" i Norefjell- og Vikerfjellområdet først, før jeg begir meg ut på det store, åpne fjellandskapet.