Hei!
Fjellet kaller, og jeg bruker stadig mer tid på å drømme meg bort i kartruter og planlegge høstens tur til Dovre. Men siden sist jeg var på solo-tur der, eller lengre solo-tur i det hele tatt, er kroppen blitt mindre samarbeidsvillig med et par typer revmatisme og ymse diverse som gjør at jeg finner megselv sengeliggende i relativt fubar form på jevnlig basis. Som folk flest har jeg en god stund tenkt "jammen når jeg blir frisk.. da! da skal jeg på tur!" -men virkeligheten melder seg og vil jeg på tur så får jeg rett og slett dra på tur som jeg er. Men hvordan skal en tenke når en skal ut på tur og vet en fort kan bli dårlig? På en god da vet jeg jo at jeg kan være sekk i timesvis uten problemer, men på en dårlig dag med mye leddsmerter er det ikke så enkelt. Er det noen her som har erfaring med dette og har noen tips de kunne tenke seg å dele?
Jeg planlegger denne turen med "slack" og rom for utforsigbarhet hvis jeg blir dårlig underveis, så jeg satser på eget telt for da trenger jeg ikke tenke på hvor lang etappen til neste hytte er. Ambisjonsnivået er "ha det fint på tur" - og noe av det fine med å gå alene er at man kan være så treig man bare vil I en idell verden ville sekken vært lett, men temperaturreguleringen min er ikke helt superknallbra så med ekstra klær, sesongmessig overdimensjonert sovepose(Isbjørn - Jan Mayen <3), skikkelig liggeunderlag(exped synmat mega 12 er i posten!) og varmehjelpemidler(sokker/votter), gåstaver, ++ blir det litt å drasse på. Jeg prøver å være kreativ og komme på måter å tilrettelegge på, og tar innmari gjerne imot andres ideer og tanker