Søk i nettsamfunnet

Asbjørn og jeg tok en femdagers extreme survival-tur i Nordmarka, og her er videobeviset:

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Hei hyggelige skoggangsmenn- og kvinner. Her har dere en film å kose dere med og som forhåpentligvis kan inspirere litt og dekke litt suget etter naturopplevelser. La ut på en to ukers vandring fra Tomter i Østfold til Tofte i Hurum. Dette skulle være en rein kosetur gjennom Oslomarkas godbiter, og for noen godbiter av naturstykker som omringer Oslofjorden! Håper dere vil like filmen Mvh Alexander H. Strand Se opplastede bilde for ruta

Kortreist lykke på Bleiksjøflaka på Krokskogen. Sol. Solnedgang. Ugle. Nordlys. Orrfugl. Turnusfri. Synkende sol over Bleiksjøflaka. Solen kryper ned bak Storflåtaflaka, en nabo som også er fin å gå på, men det er åpnere på Bleiksjøflaka. Lysene dere ser i bakgrunnen her er skisenteret ved Tryvann: Får dere åpnet videoen under her kan dere høre ugla som hukret rundt meg om kvelden. Den flyttet seg fra tre til tre, og på ett tidspunkt kom den flygende rett mot meg før den brakk av 90 grader da den fikk øye på meg. Moro! Bleiksjøflaka uglelyd.MOV

Eventyret. Hvor finner man det? Må det foregå under fjerne himmelstrøk og bortgjemte ødeland? Eller ligger eventyret mer i tilstanden, i følelsen av å tråkke utenfor vanene, hverdagen og de oppgåtte sporene? Fra 11. januar til 11. februar gikk jeg i 31 dager fra Sørkedalen utenfor Oslo til Blefjell. Turen krevde mye frysing, relativt mange kilo kroppsvekt og flere tunge tak. Men var det verdt det? Vel. Døm etter bildene. Du finner bilder med bildetekster og stedsnavn her: http://manepe.no/oslo/foto/eventyret/

Så, nu var det dax för den tur som skulle ha blivit förra söndagen, om tillräckligt många hade haft vett att boka upp sig på cykelbussen som skiföreningen har. Märkligt nog ofta tunnt med folk på hösten, som är bästa tiden, men fullt mitt i sommaren när det egentligen är på tok för varmt för långa cykel turer. Nåväl, ingen buss = tåg. Och till Grua istället för Ringkollen ger ca 25 km extra + 400 extra höjdmeter. Turen började i ett dimmigt och frostigt Grua. Lite kyligt, men så fort man kom ut i solen ca 50 meter upp så blev det varmt. Asfalt väg upp, knak och knirr i min gamla velociped. Knakande spåras till främre fästet till bakdämparen. Vilket åtgärdades på plats, snabbt och enkelt. Sjön låg om en spegel när jag kommer fram vid Mylla damm. Jag körde vidare på nordsidan för att få mer sol. Det finns en väg på sydsidan också, jag antar att den är plattare. Efter en massa uppförsbacke så stannade jag på ett ställe för att ta en bild. När jag vände mig om för att fortsätta så såg jag att ovanför vägen, liksom lite undangömt, så fanns bord och sittplats. Tydligen fler som tyckte det var bra utiskt här. Fram med köket och test av min nya Soto 4dl bränsleflaska. Man behöver inte pumpa så in i h-e med denna lilla flaskan, men luftfjädern inuti tappar snabbt trycket (liten luftvolym) så man måste ge den några tryckare då och då. Helt OK med tanke på platsen man sparar i packningen. Färden gick vidare söder ut förbi Sindersetra. Kör ut i skogen för tidigt, men hittar sedan stigen som leder mot Tversjöstallen. Fortsätter där vidare söder ut. Orkar inte köra över Ringkollen, tar det en annan gång. Gör istället en rekognosering och hamnar så småningom i Finnseter (testar ny väg till Sinnerdammen). Massor av uppförsbacke på vägen dit. Eftersom det är naturreservat mellan Finnseter och Sinnerdammen var jag tvungen att rulla ihop cykeln och stoppa ned den i ryggsäcken och gå till fots hela vägen till Sinnerdammen. Framme vid Sinnerdammen kunde jag snabbt konstatera att man huggit ned en del skog så nu lyser solen på stugan! Trevligt. Upp från Sinnerdalen mot Storflåtan. Här har jag två val. Antingen en 7-jäkla uppför från vägen söder om Hägglivattnet, eller en 7-jäkla uppför till Lövlia med option på Sörsetra + att jag får med mig den mycket fina nedkörningen från Lövlia på sydsidan. Bestämmer mig för att köra via Løvlia. Lunch i solen vid Storflåtan. Jag skulle gärna stannat här längre, men det är långt kvar hem, så jag måste fortsätta. Det är vad jag saknar på sådana här långturer: Möjligheten till långa pauser. Det går ju inte, man måste ju komma hem någon gång. Vidare till Løvlia. Stort ståhej med någon barnaktivitet. Fantastiskt fin körning ned trillestien, den bästa körningen jag gjort här någon gång. Hög fart, bra flyt. När jag svängt vänster ned till Lommedalen, så kommer jag på krönet upp till en plats där det står en karl och viftar med ett gevär (riffle) och pillar med området där man har amunitionen (kammarstycke?). Bäst att hålla sig bakom honom tänkte jag. Han hade en hund med sig, och den verkade också nervös. Handhavandet med vapnet såg inte förtroendeingivande ut och det tyckte nog inte hunden heller. Såg ut som ett vapen för älgjakt. Knasboll, det finns ju inga älgar i det där området, det vet alla som rör sig där. Det duger inte att sätta sig i bilen och åka ut i skogen en gång om året och tro att man kan skjuta älg från grusvägen. Särskilt inte i ett område som kryllar av hytter, marka-gåere, cyklister mm. Nåväl, vid korsningen Lommedalen - Kleivstua blev det Kleivstua. Jag ville få med mig stigen från Sørsetra och söder ut. Ovanligt tort där nu. Och faktiskt så är den här vägen inte dirket så mycket längre än att köra via Lommedalen, men man får en rejäl uppför till Dronningens utsikt. + några backar fram till Sørsetra. Exiten via Lommedalen är bra, men stigen söder ut från Sörsetra är bättre. Jag skippade att svänga förbi PG-landningen vid Solfjellstua, utan tog bestemor-ruta hem, dvs asfaltsvägen. Hade haft mitt av uppför den här dagen... Starten i Grua... ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Vid Mylla damm ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Kaffeplats. Tyvärr bara mobil med istället för riktig kamera. Jag kan i alla fall snobba med 4dl flaska till Soto Muka Stove, troligen den enda i Norge. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Spålen ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Lunch vid Storflåtan. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Vid Dammtjern. På plats så såg Gaustatoppen nära ut, närmare än någonsin. Ser inte riktigt så ut på denna bilden... ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- På HG-rampa vid Sundvollen/Dronningens utsikt, vy mot kongens. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sørsertra. En favorit i repris. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Profilen på själva resan från Grua och hem.

Intro Vi er inne i den mørkeste uka i løpet av året, passet bra med en tur på Krokskogen. Tok for en gangs skyld litt bilder med mobilen. Jeg har en Sonim xp7 telefon som tåler det meste til turbruk, men som har et ok minus kamera og en meget dårlig skjerm, slik at du ikke ser helt hvordan bildene blir, i tillegg til dekning som kommer å går, har jeg samlet de beste bildene i en liten tur-rapport. Syns bildene i "hvor har du vært på tur i dag" ble for få og for dårlige. (Vasket di, slik at de gikk å laste opp, selv med liten dekning "E".) Alle bilder er uredigert, har bare beskjært noen få av di, alle tatt med mobilen (innebilder hjemme med iphone X). Dere ser på kartet her hvor turen gikk, dette er full oppløsing på skjermen. Sonim xp7 er ikke den første som fryser, og tåler garantert minus 20 grader. Iphone dør i kulda, og da hjelper det lite om at den har et bra kamera. Sony Rx100 III/Speilløst kamera står høyt på ønskelista til jul. Startet fra Kleivstua lørdag kl 13.00 Turen gikk til et sted jeg har vært mange ganger før, litt bortgjemt på en lite besøkt del av Nordmarka. Hugstfeltet var tydeligvis beplantet og har vokst mye de siste to åra. Jeg skal på toppen her ca 200 meter unna, den ligger på ca 470 MOH. Normalt fine solforhold her. Måtte sette fra meg pulken for å finne en rute opp. Pariserpulk, helstivt drag og ekspedisjonsele fra Fjellpulken. Gikk opp på ski, og ned igjen på beina for å hente pulken. Første primuskaffen i 12-15 minus er alltid spesielt god. Har med Pathfinder Bush pot og svartkjele. Regner med at det blir bålfyring. Kaldt, klart og sola i ferd med å stå opp på søndag. God natts søvn på tross av kulda. Real feltrasjon til frokost, MSR XGK er en flott, og den minst skummel av brennerne jeg har til å fyre inni teltet, pga kullosfaren. Bush pot har håndtak både på topp og side, så den er lett å helle fra, den har en hellekant så du treffer termosen greit. Den tar ca 2 liter. Helsport Patagonia blir litt overkill i marka, men tar det som øvelse til seinere turer i vinter. Pleier å sette 5 literen med miljøbensin på utsiden. Planen var å lage en iglo til bruk senere i vinter, men ikke nok snø. Såvidt det var plass på en ispytt til å finne et flatt sted å få opp teltet. Klundrete med plugger i is/tæla bakke. Bare vakkert når sola står opp ved 10 tia. Lite snø, klundrete å finne en god vei ned, blir noen velt.... hugstavfall og stubber innimellom alle juletrærne. Lite snø i skiløypa. Men dette er bonus, normalt kommer skiføret i uke 1. Furutrær på myrene, for lite snø til iglobygging her også, men fint å telte. Ikke oppkjørte spor. Men fint på myrområdene for en skitur. Klart og fint vær, 15-16 minus på natta. God fiberpose og bra liggeunderlag, sov til nesten til kl 9. Pyntet til jul med en lyslenke, fra Rusta til 30kr. Nok til vanlig arbeidslys. Brukte nesten ikke hodelykta i de hele tatt på turen, bare når jeg var ute. Frokost i bare stillongsen, minus 9 grader ut, fin temp inne. Nydelig himmel, dette blir en flott dag! Helt vindstille. Instabilde - titter ut av teltet og nyter været. Klart begge veier. Flotteste mandagsmorgen på lenge. Artig fenomen når sola er lav og står opp, bare halve trærne som får sol. Helt postkort, traff den lokale løpebasen på Kleiva, Kjell Berg som var ute med ATV og pakket løyper. Han stoppet for en liten prat. Han er veldig hyggelig og veldig flink til å få til skiløyper. En sjelden fin dag på jobben sa han. Lange skygger, sola er bare så vidt oppom i disse dager. Lyngføre i skiløypa. Tok av skia i noen bakker, litt is også, så det er tryggest. Litt mere skyer i bygda, og isen ligger fin og venter. Pleier å bli et lokk over Ringerike på kalde dager. Pulken klar til tømming. Bare å bære rett inn, en kjedelig del av turen.... Rydding og tørking, ikke spesielt populært, men må gjøres og er det eneste stedet vi har og tørke på når det blir så mye. Etterarbeid/forbedringer Plastplugger på spaden må fikses, rette teltplugger, fylle gassbokser, etterfylle flaska med kosekaffe. Vil også sette på tau på lommene på Artic beddingen, de er for vanskelig å åpne med hansker/votter på. Vil også skrive på hvilke ende som skal mot teltåpningen slik at jeg alltid trer den riktig vei inn i teltet. Kjøpe inn plugger som tåler frost og is. Helsport sølvpapirplugger, tåler ikke is/tele og øks til å banke de ned med. Hilleberg Y plugg, knakk vers av i kulda. Har bestilt Hilleberg x-pegs, spent på om de holder. Hva funket bra Varmeposer fra Biltema på tær, er fint når det blir så mange minus❄️, og du helst ikke vil bli for svett på resten av kroppen. EDIT: Kokte opp en termos med varmt vann, slik at jeg kunne helle litt varmt vann på pluggene som hadde fryst fast i isen, da er de myye lettere å få opp! Det øvrige utstyret funket bra, som forventet. Kondisen kunne vært mye bedre, men det er en annen sak😂 Så for alle som lurer, det er bare å ta seg en tur ut i marka, et enkelt og trygt sted å starte vintercamping på!, og med mange gode turminner.

Dag -1 Da er ruta lagt ved hjelp av Lommekjent.no , og sett på vanlig kart. 121.3 km -3206 meter stigning - starter på 16 mai og regner med å bruke 12 dager på turen. Starter litt utenfor Hønefoss i enden av steinsletta for de som er kjent i område. Går mot klokka. Grunnen til dette er at det sikkert er tørket mere opp på Holleia, kontra Finnemarka, Vestmarka og Krokskogen. Blir litt Npl-følelse på turen med hensyn til veivalg og info. Kommer også å passere ca 2 km i luftlinje hjemmenfra, blir også litt rart. Pakket mat, kart og dopapir etc og sendt post restante til lokalbutikken i Sylling. Har også kjørt ut et depo med mat og kart som er i Vikersund. På den måten blir det maks mat for 5 dager i sekken. Satser på at været blir bra hele turen, og med slik solnedgang som her, tatt forrige kvelden fra Krokskogen over mot Finnemarka og sola er over Holleia!

En helt vanlig dag på tur. Geocaching. Øyangen, Krokskogen.

Beklager, men jeg tok altfor lite bilder denne gangen Fredag 13:40 Rute 200 - Ekspressbussen fra Oslo til Hønefoss hadde et øyeblikk av identitetskrise da den langt fra er noen ekspressbuss. Det vil si – kan hende den kjører ekspress fra Sundvollen til Hønefoss, men fra Oslo Busstermainal til Sundvollen stopper den på alle stopp som finnes og noen ganger der det ikke er holdeplasser også virket det som. Bussen ble stappfull og vi var etterhvert 10-12 minutter forsinket, men med hytte-nabo Heidi som reisefølge gikk turen ok. På Sundvollen var der bare å vente på Rakel som, uten at vi hadde spesifikt bestemt noe, jeg var rimelig sikker på skulle ankomme omtrent 15:00, som oss. Sundvollen....det er litt mer enn bare et kryss (ikke mye mer, men litt) så vi bestemte oss for å sette oss ved noen benker på bensinstasjonen så vi var lett synlige uansett hvor på Sundvollen Rakel måtte være, eller om hun skulle komme kjørende. Da vi hadde spist is og sett på kart og enda ikke hadde sett noe til henne klokka 15:45 bestemte vi oss for bare å begynne å gå. Det var en del høydemeter som skulle tas første timen, så de kunne jo være ok å ta i bedagelig tempo. Og akkurat i det vi reiser oss opp fra benken får jeg øye på Zombie Apocalypse K-9 Response Unit-bilen til Rakel på andre siden av parkeringsplassen. Rakel var, som "Response Unit" seg hør og bør klar til å gå med en gang, så vi satt avgårde oppover bakken, 3 personer og 2 hunder. Etter en runde med feilnavigering rundt på byggefeltet bestemte vi oss for å gå nedover igjen til der stien mot «Kongeutsikten» begynner. Akkurat i det vi kommer ned til stien møter vi et par nye FF fjes; Daniel og Jørgen som hadde kjørt bil fra Økern kl. 15.00 - så da var vi plutselig 5 personer og 4 hunder. Stien oppover er en 1-3 meter bred ubehagelig hardpakket sak som stort sett går spiker-rett oppover. 130 meter for sent oppdager sjefs GPS-fikler Jørgen at vi har klatret noen meter for mye i forhold til den avstikker-stien vi skulle tatt, så da bærer det ned igjen littegrann til vi finner stien som skjærer østover og oppover til den krysser asfalten, går gjennom bregner og frodig underskog, forbi en hytte og spytter oss ut på en grusvei. Er vi oppe på flata? Ja, ser nesten sånn ut. Jeg har lyst til å bade. På kartet er det noen hundre meter til et lite vann så da lar jeg meg ikke be to ganger. Årets første dypp er himmelsk og etterhvert har alle fått vasket av litt svette og myggmiddel og er klar for nye utfordringer. Det tar ikke lang tid før svetten pipler igjen. Vi er inne i årets hittil varmeste helg og det er meldt opp mot 30 grader i sør Norge. Da vi står og ser på litt kart og vurderer ferden videre over en stor setervoll hører vi folk nedenfor oss på stien og ikke lenge etter har alle hilst og vi er en svær gjeng på til sammen 9 personer og 4 hunder. Vi er ikke så langt fra dagens mål; Myromstjern, men det går ikke sti helt frem så vi må pløye gjennom et hogstfelt før vi til slutt står på feil side av vannet. Litt etter har alle hilst på en gammel kjenning; Roger, som sitter ved tjernets eneste leirplass og soler føttene mens han teller maur og ellers bare nyter. Tradisjon tro hadde Roger startet på Røa i Oslo dagen før, men mot normalt hadde han faktisk kommet frem denne gangen og ankom Myromstjernet omtrent 4 timer før oss andre. De fleste begynner å lete etter en ok plass for telt, tarper og køyer da treffets siste deltaker kommer smygende. Carl Christian var nok et nytt fjes for meg – artig at det stadig dukker opp nye fjes på disse FF treffene. Av boliger mener jeg vi hadde følgende spredd rundt mellom furuer og maurtuer Telt Thomas Jørgen Heidi Roger Køye Eirik Siri Amalie Tor Magnus Tarp Carl Christian Daniel Rakel Det var lite paprika å se rundt om middagsbordet litt senere, men diverse hjemmelagde brennere fikk kjørt seg så vannet kokte. En forbannet seg over at han ikke hadde med skje, en annen at han ikke hadde med multitool, men generelt var stemningen på topp. Verst var det for han som ikke hadde med myggnett.