Søk i nettsamfunnet

Etter at fjorårets store sommertur havarerte, er jeg nå i gang med å legge nye planer for denne sommeren. Jeg velger å skrive litt om den her inne, først og fremst for innspill. For det andre i tilfelle noen andre befinner seg i området på samme tid, eller rett og slett ønsker å henge seg på hele eller deler av turen. På en eller annen dato i begynnelsen av juni starter turen fra Finsehytta. Derifra følger jeg stinettet forbi Krækkja, Tuva eller Heinseter, Åan, Solheimstulen, Imingfjell, Lufsjå og Daggrø til familiehytta - Knatten - på Veggli. Der settes ski og øvrig vinterutstyr igjen sammen med teltet, som byttes ut med tarp. Fra Knatten bærer turen ned til bygda ved Lågen som blir utgangspunktet for kanoturen ned til Larvik. Ettersom jeg går alene og ikke har noe jeg skal rekke lar jeg vær, føre, humør og terreng styre tidsbruken. Regner med at jeg kommer til å bruke mellom 12 og 14 dager fra Finse til Larvik. Utstyr pakkes i henhold til føre og vær; både fjellstøvler og -ski tas med om nødvendig.

I dag er det mandag, dette skulle vert Dag 4 av turen min fra Finse til Haukeliseter. Men når jeg ser på værmeldingen, tenker jeg det er like greit at jeg er kommet hjem. Det er meldt mye dårlig vær, og derfor ble turen kortere enn planlagt. ————————————————————— Dag 1, Fredag: Gikk sørover fra Finse. Mye vind og lav snøfokk, men sol og eventyrlig skiføre med veldig god glid! Fant en lun teltplass ved Midtnutevannet, her lå også ett turfølge på 7 personer. Stille og rolig natt, litt vind i perioder, men helt magisk stemning! Dag 2, Lørdag: Våkner vind, men sol og god sikt, og etter frokost gir vinden seg. Det skal begynne å blåse i kveld, så jeg står tidlig opp for å sette teltet nær Krækkja-turisthytte før vinden kommer, jeg tenker at jeg vil ha god tid til å sette opp en skikkelig festning som jeg kan ligge i til uværet er over. Skiføret er fabelaktig og jeg sluker kilometer! Rett før Krækkja kommer voldsomt kraftig vind. Mye sterkere og tidligere enn meldt. Eneste som er åpent på korona-stengte Krækkja er utedassen. Der er ett gulv man kan sove på i nøden, men da frister teltet mer. FullSizeRender.mov Jeg bruker lang tid på å grave en grop til teltet og få slått det opp i vind og snøfokk. Jeg må stå på duken mens jeg graver ned snøanker langs teltet for at det ikke skal fly avgårde. Alt man slipper blåser bort på ett blunk. Jeg graver også opp en levegg som delvis pulveriseres av vinden. Der og da visste jeg ingenting om at turfølget på 7, som jeg traff dagen før, ble hentet ut av snøscooterpatruljer bare 100 meter fra der jeg lå. Det samme ble ett mindre turfølge rett ved, og personer nær Sandhaug. Men teltet mitt stod, så jeg var trygg og varm, og hadde gluvet på utedassen å evakuere til i verste fall. Det ble 16 timer i teltet... Dag 3, Søndag: Værmeldingen sier at hvis jeg er glad i motvind kan jeg fortsette til Dyranut, en av få hytter som ikke er corona-stengt, og legge meg inn der til tirsdag. Ett lite værvindu gjør det mulig å klare i dag selv om RV7 over vidda er stengt pga. vind, men det frister ikke så mye med hele mandagen å bare se ut hyttevinduet. Onsdag er det meldt takstein i kastene deler av dagen og jeg vil få sterk motvind og tett snøvær i fleisen på Fredag/Lørdag på siste etappen til Haukeliseter. Den delen er også ukvistet og bratt så da må jeg gå nærmest i blinde nedover. Blir jef værfast igjen i det området er alle hyttene corona-steng og det kan bli flere dager i teltet før jeg kan gå videre. For små marginer, synes jeg. Jeg utsetter resten av turen til en annen gang når været er bedre, og får i stedet en fin etappe ned til Haugastøl-togstasjon med vinden mest i ryggen. Der treffer jeg det ene turfølget som ble reddet ned fra rett der jeg sov i telt i natt. Pulkene deres hadde blitt tatt av vinden og rullet sidelengs mens de gikk (jeg har selfølgelig sørget for at det ikke kan skje med min ). Vindmåler i nærheten viste vindkast på opptil 27 m/s i kastene! Det er full storm det! 😎😎😎

Turen med 2 kompiser gikk fra Finse til Ustaoset over 3 dager i månedsskiftet August/September '12. Væregudene var med oss mesteparten av tiden, noe som viste seg å være kjekt da det ble noen lange etapper. Mtp gåforhold tror jeg vi valgte et omtrent perfekt tidspunkt å utføre turen på - Midt mellom da snøen var ferdigsmeltet og til det kom ny snø. Ruta, delt inn i dag 1 - 3 Vi gikk fra Finse via Hardangerjøkulen til Krækkjahytta første etappe på dag 1. Vi benyttet oss av 1:50 000 kart, og ca oppmålt distanse på 2,5 mil viste seg i realiteten å være ca 3,5mil inkludert besøket ved Hardangerjøkulen isbre. Grunnen for dette er at kartets målestokk gjør at en strak sti på kartet i realiteten er ganske svingete og ujevn til tross for det flate terrenget på Hardangervidda. Selv om vi ikke akkurat gikk på klokka, tok denne etappen en del lengre tid enn anslått pga det nevnte. Vi startet turen fra Finse klokken 11. Hardangerjøkulen i bakgrunnen Elver måtte krysses for å komme til Hardangerjøkulen Vær og utsikt var upåklagelig Pause er lov Lite folkesky sauer i liker kveldssol de og 12 timer senere ankom vi Krækkja i bekkmørket. De 12 timene ble lange spesielt siden ene karen i gruppa på død og liv skulle ha med 13-14 vedkubber innkjøpt(!) på Finse til bålkos på kvelden. Disse ble fordelt jevnt på gruppa i de allerede tunge sekkene. Strevet med vedkubene var absolutt verdt det da teltet var oppe å gikk, og bålet var på stell. Grilling av tørket kjøtt (korv) på bålet, og whiskey i lommelerka er ikke å forakte etter en dagslang etappe. Måneskinnet lyste godt opp for oss Vi slo opp teltet rett ved Krækkjahytta, og da vi sto opp dagen etter, kunne vi dra innom hytta å kjøpe livsviktige ting som solo og kvikklunsj før vi startet etappe 2 til Tuva på rundt 2 mil. En kortere og flatere etappe dette, noe beina og kroppen så ut til å sette pris på hos samtlige 3. Krækkjahytta forlates Noen timer og mil senere ankom vi Tuva. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å bruke telt og ikke innlosjere oss i hytter, så teltet ble også her, satt i nærheten av turisthytta. Inne på hytta var det et trivelig og sosialt folkeliv, og et par halvlitere ble selvsagt innkjøpt og konsumert. De 2 hardeste etappene var nå fullført, og været hadde nå snudd - Helt greit. med sluddbyger inn fra siden i anslagsvis 10-12m/s ble teltet satt opp, og en ny natt med velfortjent søvn ble igangsatt. Tuvahytta, og etappe 2 fullført. Siste etappe på rundt mila, gikk fra Tuva til Ustaoset. Dårlig vær i starten, og dermed mye vann i stitråkket, men dette bedra seg etterhvert som det ble litt stigning. Denne etappen gikk unna, og etter litt var vi fremme i Ustaoset der vi kjøpte burger som seg hør og bør før vi tok Toget tilbake til henholdsvis Bergen og Oslo.