Søk i nettsamfunnet

Jeg skal ha en månedstur i sogn- og fjordane som inkl. mye turgåing, særlig i fjellet. Jeg lurer på om noen har gode kostholdstips. Jeg har sett for meg et kosthold bestående av mye korn (mest havre), melk, frukt og magre proteinkilder. Er dette et tilstrekkelig kosthold å ha over en månedstid? Skal inkl. restitusjonsmåltid også. Det er for øvrig snakk om tur med telt- og enkle campinghytter, så det må således være enkelt å tilbrede, enkelt å få tak i (slik at man ikke bærer på for mye proviant), og det bør heller ikke være for kostbart (da tenker jeg mest på ting som dyrt kjøtt, supermat osv.)

Jeg ble en erfaring rikere i påsken. En litt "kjedelig" en sådan. Turen gikk fra Evenesdal, en dal litt sør-øst for Rognan traktene i Saltfjellet. Målet var å gå rundt Satertind, gjennom Rykkjedalen, et lite sveip innom Tintodalen, og videre inn Storengdalen for de som er kjent. Vi spente skiene på kl 0800 en morgen, ryggsekken var pakket med det nødvendige, inkludert 2 Imsdalflasker à 6 desiliter, og en termos med kaffe. Været og føret så ut til å bli kjempebra, skareføre og masse sol. Målet var å gå 1000 høydemeter på relativt kort avstand, gjennom et "pass" (trången i rykkjedalen) for så å komme ut på andre siden, og fortsette rundt fjellet hvor turen gikk slakt nedover tilbake til bostedet. Turen var på snaue 3.5 mil. Først et par kilometer på flat strekke, fem kilometer opp fjellheimen, deretter drøye 2 mil slakt nedover rundt fjellet før vi kunne si oss fornøyd. Allerede klokka ni på morgenen så varmet sola såpass at jeg vrengte av meg skalljakka og lua, og gikk bare i ullundertøy og en tynn fleecegenser over. Problemet var at jeg ikke var helt fysisk forberedt på alle de høydemeterne så jeg inntok masse vann på turen opp. Allerede på "passet" gikk jeg tom for vann, samt at jeg fikk i meg et par kopper md kaffe under lunsjen. Frem til passet hadde føret vært topp, litt nysnø over skaraen. Jeg regnet med at de siste 2.5 milene gikk greit, bare å stake seg hjem på det flotte føret mens sola steiket. Det gikk selvfølgelig ikke slik, allerede en kilometer etter "passet" begynte vi å stampe, og stampe, ingen glid i hele tatt, sola steika og jeg svettet som en gal. Musklene begynte å syre siden vi måtte stampe hele tiden. Tørsten var enorm, jeg spiste snø på hver tiende meter, men ingenting hjalp. Jeg spiste enda mer snø, men fortsatt skrek kroppen etter mer væske. Etter nesten åtte timer kom vi tilbake til bostedet - jeg fikk i meg ikke mindre enn to liter bekkvann på noen få minutter. Og endelig var jeg ikke tørst lenger. Jeg tenkte fælt på hvorfor kroppen ikke reagerte på all den snøen jeg hadde inntatt, det burde i grunn fungere greit. Dagen etter var jeg hos et par bekjente som driver en naturgård, og har god erfaring fra bl.a alpene med guiding i fjellet, og kan alle triksene i boka. Jeg spurte hvorfor det var slik at snøen ikke døyvet tørsten min, og svaret var så enkelt som at snø ikke har de salter(samt mineraler og andre sporstoffer) som kroppen trenger for å fungere ordentlig. Tipset er derfor å ta med seg spesielle tabletter med salt og mineraler når man skal koke snø på fjellet, for å få i nok salter, mineraler og andre sporstoffer. Konklusjon: salt er et mineral kroppen må ha. spesielt når man er i aktivitet.