Søk i nettsamfunnet

Hei, Noen som vet ( @Blaser kanskje?) hvordan er stien mellom Kongsdamhytta til Jonsknuten? (som vist under på kart) Er det en tydelig sti? Steinete? Må man 'klatre' litt? Eller er det lett å gå? Takk for detaljer!

Sparktur til Kolsjø - Lille Nyttårsaften 2016 Audun ringte meg i går og spør: Har du spark... Jeg må dra litt på det... tja, kanskje? Jeg må sjekke. -Om du ikke har fortsetter han, så kan du låne av meg, for jeg vil ha deg med på sparktur på Kolsjø i morgen! Slik ble det. Når jeg fikk sjekket min egen spark viste deg seg at den hadde frosset fast i isen bak uthuset. Jeg forsøkte selvsagt å få den løs, men det endte i katastrofe. Den knakk i det ene trestaget som går frem til meia... vel, da ble det å låne! Bildet over er ved veis ende rett ved "Kolsjø-hytta" til Sølverket. (Statskog) - ei hytte som forøvrig er til utleie for almenheten. Vi var selvsagt ikke hundre prosent sikre på isforholdene så vi utstyrte oss med ispigger rundt halsen, med kasteline i sekken og med is-bor for sikker verifisering. Vi startet med å borre ca 15 meter fra land, her var det 30 cm... så litt lenger ut, rundt 50 meter fra land kanskje, her målte vi 40 cm. Vi så også en del sorte flekker så vi boret like så godt opp en av disse også og også der målte vi 40 cm is. Da følte vi oss klare for den store is-ekspedisjonen i 2016. Når det nå engang er slike merkelige vær og føreforhold så må man finne nye varianter av det enkle friluftslivet. Det er spennende å finne på nye måter å nyte naturen på og det er viktig å finne de små gledene ved det å være ute i den frie natur. Jeg har alltid vært tilhenger av det enkle. Man trenger ikke det dyreste utstyret eller de lengste turene, ofte er det gode løsninger rett i nærområdene. - Som her på Kolsjø om du bor i Kongsberg eller Notodden området. Litt glatt for hundene var det, men de klarte seg overraskende bra. Vi gutta hadde tatt på oss brodder og det var nok aldeles nødvendig. Det gjorde i alle fall at du slapp å ramle, noe som ikke hadde vært like kult med tanke på at det lå en fin hinne med overvann stort sett over hele vannet. Det var tross alt + 7.5 grader i lufta, så da er litt overvann uunngåelig. Med hensyn på hundene så dro vi ikke så forferdelig langt avgårde. Vi krysset vannet og siktet oss inn på en plass der vi så det var noen gamle stubber og noe nedfall i vannkanten, da med tanke på å finne litt ved til en liten flamme. Vi hadde jo tatt med noen solide pølser til bålkosen. Tross alt så handler friluftslivet om å nyte dagen ute i det fri... Her er rasteplassen avmerket og koordinatene til høyre... Her blei det bålkos med nydelig lukt av tyri-ved og pølser med lompe. Termosen var full av varm solbærtoddy, Audun hadde kaffe og en melkesjokoladebit ble også funnet fra forrige tur lengst ned i sekken. Kan man ha det bedre? I dagens verden er man jo også tilgjengelig over alt, så vi sendte et par direktesendinger på facebook til venner og kjente underveis og fra rasten. Audun hadde tatt med reinsdyr-skinn så vi breiet oss noe aldeles der vi nøt stillheten. Her inne var det helt stille, bare brutt av svisjelydene fra en og annen skøyteløper som for att og fram på andre siden av vannet. Audun ligger rett ut mens han røyker og sjekker siste meldinger fra omverdenen... ikke burde han røyke og mobilen burde kunne få fred når man er på tur, men hvordan er ikke verden blitt? Så slik er det med den saken!!! Tyri både lukter og brenner godt... Audun og fuglebikkja nyter livet. Bildet taler vel for seg... Nå er vi på hjemveien etter andre runde... da jeg hadde glemt igjen is-piggene jeg hadde lånt av Audun, så satte vi bikkjene i bilen sammen med sekkene våre og så tok vi en rask tur tilbake over isen for å hente piggene. Det ble litt høyere puls på den siste etappen og det ga oss muligheten til en ekstra runde rundt noen øyer før vi rundet tilbake til bilen. Nå hadde det mørknet betraktelig og vi fikk med oss solnedgangen over Kolsjø denne nest siste dagen av 2016. Takk for et flott initiativ Audun og for nok en strålende dag ute i friluft.

Heisann! Etter å ha lest en del rapporter her inne tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på å få ned noen ord jeg også Turen gikk til Skrimfjella litt sør for Kongsberg. Planen var å gå et stykke mot Styggmann (871moh) og telte for videre å gå opp på toppen og ned til bilen igjen neste dag. Jeg skulle bruke pulk frem til teltplassen men gå lettest mulig til og opp Styggmann. Dette er ikke akkurat noe svære greier av en tur, men jeg har vært skadet i en fot og gått med gips og krykker i 5 måneder. Er derfor ikke i all verdens form eller i stand til noe lengre tur. Dette er også en av grunnene til at jeg brukte pulk. Menmen, tur er tur! Yr.no hadde meldt en nattemperatur på 12 minus. Dette ville være et passende og greit steg fra rundt 3 minus på forrige telttur. Soveposen er en Alta med helsportkomf på minus 10, men ingen vinterpose. Liggeunderlaget var et Nanok skumplast. Da jeg kjørte mot Ivarsbu ble jeg mer og mer skeptisk på om dette var gjennomførbart. Virket som gradestokken i bilen aldri sluttet å synke. Den var nede på 26 minus før jeg begynte på stigningen opp til Skrim. Vel fremme ved parkeringen ved Ivarsbu bestemte jeg meg for å gi det en sjanse og slå opp teltet ikke så alt for langt fra bilen i tilfellet det ble for kaldt. Første som møtte meg var et skilt om at løypa var sperret pga. rasfare. Måtte derfor gå rundt lille og store stølevann. Gikk ikke så veldig langt før jeg slo leir. Utvalgt plassering ble på Dulpeknatten (662) som er en liten ås ikke langt fra Omholt. Litt utpå kvelden, etter teltoppsettet, ble jeg helt satt ut av månen som plutselig poppet opp av skogen. Der og da var jeg helt overbevisst om at dette var det fineste synet jeg noen gang har hatt; helt vindstille, stjerneklart, ikke en lyd, månen er diger og lyser opp hele skogsområdet under åsen, et helt nydelig vinterlandskap! Fotostativet lå hjemme, så stappa pulken på høykant som kamerastøtte. Tror ikke jeg overdriver om jeg fløy rundt i et par timer å prøvde å få fine bilder. Batteriet fungerte så vidt i kulda, så mange av bildene ble ødelagte (halve bilder er bare groms. Tror det er fordi batterikapasiteten er så dårlig at det ikke makter å overføre bildet skikkelig til minnekortet eller noe i den dur..). Maten måtte dermed vente =) Siden jeg fløy rundt i dunjakke og tok bilder både med og uten selvutløser la jeg ikke merke til kulden i det hele tatt. Da jeg fikk revet meg fra de naturskjønne omgivelsene og skulle legge meg i teltet for å lage mat ble ting mer "komplisert". Hva skulle av, hva skulle på? Det gikk veldig kjapt for ikke begynne å fryse. Jeg gikk for superundertøy i ull, to fleecegensere, ullgenser, innerskoen av scarpa4-støvlene, joggebukse (av alle ting), balaclava og lue. Etter maten var inntatt var jeg trøtt og sliten og sovna omtrent med en gang. Våkna ganske jevnt de første timene og kjente at liggeunderlaget var litt kaldt. Etterhvert sov jeg godt og våkna ikke før halv 10 dagen etter Utrolig hvor godt man berger om man snurper igjen posen godt. Scarpainnerskoene fungerte også utmerket. I likhet med når jeg gikk inn i teltet ble jeg møtt av et fantastisk syn også da jeg kom ut. Ikke en sky på himmelen; nydelig dag!! Lagde bål og kosa meg fælt før jeg pakket sammen alt utstyr og la det i pulken, som jeg satte igjen. Gå lett tenkte jeg, så jeg tok med et par kvikk lunsj og en liter vann. Dette skulle vise seg å være for lite. Med oppkjørte løyper og med Ingstad med kortfeller og scarpastøvler gikk det ikke fort, og jeg brukte veldig mye energi i forhold til fart (Jeg hadde faktisk litt gli også). Det var en del lengre enn hva jeg trodde. Jeg brukte dermed hele dagen på å gå til Styggmann og tilbake. Vannet jeg hadde med gikk med på alt for kort tid. Jeg skulle drukket det fire-dobbelte. Jeg prøvde å stappe snø i en flaske å ha den på innerlomma, men det smelta så å si aldri. Jeg endte opp med å spise en del snø. Da jeg kom ned til pulken igjen fikk jeg kokeapparatet opp ganske kjapt og smeltet en god porsjon snø. Tror jeg drakk over en liter på kort tid. Sola var gått ned for lengst før jeg kom meg ned til bilen igjen. Jeg var fullstendig utmattet, tørst og sulten. Kjøpte en burgermeny på det første gatekjøkkenet og sovna i bilen etterpå Men alt i alt var turen og opplevelsene lett verdt alt det negative, det glemmes, mens alt det nydelige vil jeg huske til jeg blir gammel og grå Ettertanker: Ta med dagstursekk med termos med vann! Stormbergvotter til 150,- på tilbud på xxl var helt fantastiske, om jeg frøs så følelsen var borte i fingrene etter minutter med kameraet var de helt fine igjen etter et minutt med vottene på. Ta ut batteriet av mobil og kamera å oppbevar dette i innerlomma. Kjøp et multifuel kokeapparat. Jeg brukte gass. Det gikk men ikke effektivt, måtte riste på boksen for å få god effekt.. Kjøp et ekstra liggeunderlag og muligens en varmere sovepose. Ser nå at dette ble veldig mye tekst i forhold til turlengde..men ser også at ved å skrive dette ned blir jeg mer bevisst selv på hvordan ting gikk og hva jeg gjør anderledes på neste tur. Om noen har giddet å lese hele er jo det også vel og bra Legger ved noen bilder også.